ryllik

av

Nå fylles husapoteket

I dag snublet jeg over en stor skråning med viltvoksende roser, Rosa rugosa, som bugnet av nyper. Hvilken skatt!

Jeg har ikke tålmodighet til å rense store mengder nyper, så det blir verken syltetøy eller gelé. Derimot blir det kjempegod forkjølelsesmedisin! Et par håndfull nyper, et par hvitløk og litt honning på et glass kurerer både sår hals og rennende nese, og virker forebyggende hvis man tar en spiseskje eller to daglig utover høsten og vinteren.

Å rense nyper er no’ skikkelig herk!

Istedenfor å plundre med mykt fruktkjøtt fullt av frø og “kløpulver”, deler jeg rett og slett nypene i to og putter dem inn i stekovnen på 50 grader med litt “gløtt” på stekovnsdøren for å slippe ut fuktighet. De er mye lettere å rense når de er tørre!

På det nederste brettet tørker jeg en bunt med ryllikblader. Det blir også forkjølelsesmedisin (og mye annet), men i en annen form: Tørket ryllik legger jeg på sprit og lager tinktur. Mer om ryllik her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/498

Nå begynner glasset å fylles: Jeg legger nyper og hvitløksfedd lagvis og fyller på med honning underveis. Når glasset er fullt setter jeg det i vinduskarmen i noen uker (minst 3-4), før jeg regner med at “brygget” er klart.

Det er ingen grunn til å sile bort nyper og hvitløk: Honningen kan brukes akkurat som den er.

Forleden dumpet jeg også over en bugnende hekk av svartsurbær på torvet i Stavern. Jeg fylte en stor kurv uten at det syntes – det var mer enn nok igjen både til pryd og til fugler 🙂

Av svartsurbær lager jeg råsaft, altså ren saft uten noen tilsetning, tapper på plastflasker, og putter i fryseren. Det går fint å ta frem og tine, koke/varme opp med sukker eller honning, og få “ordentlig” saft av råsaften. Men her i huset vi bruker den mest som den er, som “helsedrikk”: Et fullt drammeglass “shottes” ned hver morgen hele høst- og vinterhalvåret. Mer om aronia her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/1261

Så da blir det en spiseskje tran og en spiseskje nype-/hvitløkshonning sammen med et “shot” med råsaft av svartsurbær før frokost hver dag, fra sånn ca. 1. oktober. Så kan høstforkjølelsen bare prøve seg! Og hvis den prøver seg allikevel, har jeg ryllik- og svarthylltinktur i bakhånd! 🙂

av

Smart å plukke ugress :-)

Akkurat nå, midt på høsten, er det særlig tre ugressplanter det er lurt å sanke inn: Burot, Reinfann og Ryllik. Alle disse tre er nesten uunnværlige når det gjelder å fjerne skadeinsekter og beskytte småplanter mot sykdommer utover våren neste år. Gratis plantevern, med andre ord! Og hel-økologisk!

Jeg tørker plantene nå (se om tørking nedenfor), og oppbevarer i glass eller plastbokser. Til våren bruker jeg en enkel oppskrift:  For burot og reinfann: Kokende vann helles over tørkede plantedeler til de er helt dekket. Dette får stå og trekke i noen timer. Vannet oppbevares i kjøleskapet. Som forebyggende sprøytemiddel mot skadedyr og sykdommer bruker jeg ca 1/2 dl uttrekk til 5 liter vann – dette er sterke saker!

Burot – Artemisia vulgaris

burot

En av de mest utskjelte villplantene vi har. Superallergen, super livskraftig, motstandsdyktig mot nesten alt. Håpløs å få bort hvis den først har slått seg til – og produserer tusenvis av frø som blir til tusenvis av nye planter……..  Men jammen er den en storartet nytteplante også: Den inneholder nemlig veksthemmende plantehormoner, og det kan vi benytte oss av når vi sår eller kjøper småplanter.  Visste du at nesten alle blomster som dyrkes i veksthus blir sprøytet med et veksthemmende middel? Det er for å få lubne, tette planter, ikke sånne lange og strantne som vi ofte får når vi sår inne om vinteren/våren.

Hvis vi dusjer småplantene med uttrekk av burot oppnår vi akkurat det samme: Strekningsveksten, som det heter på fagspråket, blir mindre – mens rotveksten fortsetter uhindret hvis vi passer på at ikke noe drypper ned på jorda. Resultat: Tette, fine planter med kraftig og godt rotsystem – akkurat det vi ønsker oss! Jeg bruker dette sprøytevannet (oppskrift over) et par ganger i uken fra plantene mine er bittesmå til de kan plantes ut.

Hvis du har katt bør du absolutt tørke masse burot: Det er verdens beste forebyggende ormekur! Da jeg hadde katter fikk de burotvann med honning over maten sin en gang i uken. De levde i 19 år, og hadde aldri orm 🙂

 

Reinfann – Tanacetum vulgare

Reinfann virker også veksthemmende, men er først og fremst en nyttig plante mot skadeinnsekter og plantesykdommer. Sprøytevann av reinfann kan brukes både forebyggende, og når ulykken er ute. De fleste som dyrker paprika eller chili har vel opplevd at det lett kommer lus på disse plantene: Sprøyt med reinfann, så er problemet løst!  Jeg lager vannet som beskrevet over, og bruker ca.1/2- 1 dl uttrekk pr. 5 liter vann noen ganger i uken. Jeg har tidligere blogget både om burot og reinfann her.

 

Ryllik – Achillea millefolium

 

En av mine absolutte yndlingsplanter, både til plantevern og som medisin. Du finner et tidligere blogginnlegg om ryllik, med mange oppskrifter,  her.

Dette er en fin tid å plukke ryllikblader på, for nå har de fått vokse seg store. Til medisin er plantene best om våren, men til plantevern kan vi gjerne bruke høstbladene. Ryllik virker generelt styrkende på alle planter – også potteplantene i vinduskarmen. Et par spiseskjeer ryllikvann gjør underverker både på grønne og blomstrende planter. Jeg bruker det til orkideene også – og til alle juleblomstene.  Og til småplantene om våren er ryllik i vannet forebyggende vidundermedisin. Jeg lager ryllikvann som beskrevet over, og bruker ca. 1-2 dl til 5 liter vann hver gang jeg vanner.

Tørking av plantene

Hvis du ikke har tørkemaskin (sopptørke) er det enkelt å tørke disse plantene i stekovnen: Legg dem på matpapir på rist, still ovnen på varmluft og 40 grader, og legg en dobbel gryteklut eller noe annet i ovnsdøråpningen, så fukten kommer ut. La det stå i noen timer, eller over natten, til alt er helt knusktørt – hvis det er noe fukt igjen risikerer du mugg. La de tørkede plantedelene ligge på platen eller på et kjøkkenhåndkle i noen timer etter at de er ferdige, for å være helt sikker på at det ikke er fuktighet igjen. Jeg pleier å legge et kaffefilter i bunnen av oppbevaringsglasset som en ekstra sikkerhet mot fukt.

Lykke til med ugressplukking i høst!

 

 

av

Ryllik: En super nytteplante!

Ryllik er en super “hagehjelper”. Fra gammelt av ble den kalt “plantelegen”, og i mange urtebøker står det at det betyr “planten som læger” – med andre ord en medisinplante. Og det er den absolutt! Den er uunnværlig i husapoteket!  Men jeg lurer allikevel litt på om ikke dette gamle navnet “plantelegen” like gjerne kan bety “den som læger planter”?  For det gjør den!

For noen år siden plantet jeg inn noen ryllikplanter under en solbærbusk som var over 20 år gammel, og bare produserte en håndfull solbær i året – til tross for skikkelig beskjæring og gjødsling. Neste sommer hadde busken fått ungdommen tilbake, og var tung av svære bærklaser……

Så ble jeg stadig mer plaget av meldugg på jordbærene – og det inntraff stadig tidligere. Jeg stakk ganske mange hvitløksbåter ned i jordbærsengene, og plantet inn ryllik langs sidene. Har aldri hatt meldugg siden………..

Et ungt (fire år gammelt) kirsebærtre sto for fall: Det kom ikke et eneste bær på to år. Jeg plantet kamille og ryllik på et ganske stort område rundt stammen. Året etter bungnet det av nydelige, søte kirsebær…….

Ryllik i sprøytevann
Forskere har funnet ut at ryllik utsondrer et rotsekret som virker positivt på nærstående planter. En teori er at dette sekretet gjør det lettere for plantene å ta opp næring. En annen teori er at sekretet avskrekker jordboende, skadelige nematoder. Uansett hva som er forklaringen: Ryllik er en mirakelplante for hagevekstene våre! Jeg bruker den stadig i sprøytevann mot skadeinnsekter. Akkurat nå er det kommet mye lus på rosene. Da er sprøytevann laget av ryllik, brennesle, kjerringrokk og burot godt å ha!

Oppskriften er enkel: Oppklipte plantedeler fylles i en beholder, kokende vann helles over, “brygget” får stå og trekke i noen timer før plantedelene siles fra – og så sprøytes det direkte på de angrepne plantene.

En annen anvendelse i hagen er som koppertilskudd: Ryllik inneholder mye kopper. Hvis du har sandjord, siltjord eller myrjord –  eller områder i hagen med lav pH – er det lurt å vanne med ryllikvann et par ganger i sesongen, så forebygger du koppermangel. Jeg vanner surjordsbedene med ryllikvann vår og høst – sånn for sikkerhets skyld. Enkelt og gratis plantevern!

Ryllik – Achillea millefolium – finnes nesten over alt. Har du plen, har du garantert ryllik!

I tillegg til å være en super “plantelege” er ryllik en utrolig anvendelig nytteplante både i mat, i husholdningen, for husdyr, i hudpleie – og selvfølgelig til husapoteket.

Hele planten kan brukes – men i matlaging bruker jeg bare blad og blomst. Den smaker bittert og litt pepperaktig, og må brukes sparsomt. Det er nok riktigere å kalle den en krydderplante enn en salatplante. Smaker nydelig i eggeretter (omelett og eggerøre) og supper.

Jeg bruker ryllik i noen egenkomponerte dressinger som jeg får mye ros for – her er et par oppskrifter:

Ryllikdressing til svinekjøtt
1 lite beger yoghurt naturell blandes med en halv pakke majones. 3-5 ryllikblomster og en liten håndfull ryllikblader hakkes og has i, tilsett litt salt og sukker (eller stevia) og sett i kjøleskapet minst en halvtime før servering.
Smaker nydelig til f.eks. kokt skinke, sommerkoteletter og kokte grønnsaker!

Ryllikdressing til kokt og stekt makrell, spekesild og røkt ål
1,5 dl. yoghurt naturell, 1,5 dl rømme og 1,5 dl stivpisket kremfløte blandes med like deler hakket gressløk og hakkede ryllikblader (ca en håndfull av hver). Tilsett saften av en sitron og en spiseskje revet sitronskall, og la stå kjølig før servering.

Hvis gressløken erstattes med koriander, blir denne dressingen perfekt både til svinekjøtt og kylling.
Til kylling er det dessuten lekkert å erstatte sitron med lime, og tilsette ørlite honning.

Ryllik i husapoteket
Friske ryllikblader lindrer effektivt svie og kløe fra innsektstikk og brennesle-kontakt. Greit å vite hvor de vokser i hagen, så man kan ta dem i bruk når man trenger det!

Hudvann av ryllik er flott mot både kviser og bleieutslett – og har vært redningen for mange fortvilte tenåringer og småbarnsforeldre. Og siden ryllik er blodstillende og sårhælende er det lurt å ha en flaske ryllikvann stående på badet – så har husets herrer et hjelpemiddel hvis barberingen plutselig “skjærer seg”.

Som om ikke dette er nok: Nå er tiden kommet for å sanke og tørke ryllik til vinterforsyningen. Den er svettedrivende, betennelseshemmende, desinfiserende, sårhælende og krampeløsende – blant annet. Som revmatiker inntar jeg jevnlig ganske store doser ryllik-te, søtet med honning – og synes det lindrer betente ledd og muskler.

Hvis man har små barn med magevondt er rylliktinktur noe av det beste man kan ty til: Fyll ryllikblader og -blomster på et glass, hell vin (rød eller hvit) over så det dekker, og la “brygget” trekke i 6-8 uker. Sil fra plantedelene og hell tinkturen over på mindre flasker, helst med dråpeteller. 5-10 dråper i et glass lunkent vann tilsatt litt sitron og søtet med honning 4-6 ganger daglig er en god “gjennomsnittsdose” for barn – som oftest er “magevondtet” over på under et døgn med denne behandlingen.

Når vi i tillegg vet at ryllik beskytter mot hekser, ondskap og trolldom og dessuten kan brukes i spådomskunst – ja, da er det bare en ting som gjelder: Ut og plukke ryllik! 🙂

av

Første innhøsting!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første “høste-dag”. Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt – har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel – og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) – og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett.  Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor – og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller “luking”, men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!

Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten – og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek – og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter.  Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!

Deler av “høsten” går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er “stinnest” (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar “ugresset” i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?

av

Nytteplanter akkurat nå: Oppskrifter og tips

Nå er det like før hagene våre “eksploderer” – i alle fall her på Østlandet. Derfor vil jeg gjerne dele noen av mine yndlingsoppskrifter, basert på råvarer fra hagen akkurat nå. Her hos meg spirer vassarve såvidt, brennesla er godt i gang og den første skvallerkålen er blitt opp mot 10 centimeter høy.

Men først et tilbakeblikk: Har dere forsøkt å tappe sevje? Det er kjempegøy! De fleste har vel lest om å tappe bjørkesevje, men lønn (lønnesirup!) og gran har også sevje som er næringsrik og kjempegod. Jeg bruker sevja delvis som saft og styrkedrikk (den er rik på vitaminer og mineraler) – men først og fremst koker jeg den inn til sirup og bruker den som søtningsmiddel til den saften jeg lager senere i sesongen av løvetannblomster, hylleblomster, mjødurt – og senere eple, solbær osv. osv.  Mye bedre og sunnere enn raffinert sukker! Den beste tiden å tappe sevje på er mens vi fortsatt har frostnetter, men varmegrader om dagen. Så nordover og i høyden her sørpå er det fortsatt muligheter.

Og så kommer hestehoven. Som ikke er giftig! (Joda, den inneholder noen virkestoffer som kan ha “giftvirkning” i leveren hvis planten blir inntatt i store mengder over lang tid. Litt som den gamle vitsen om at vann er livsfarlig: Noen forskere sprøytet fem liter vann inn i en mus, og den døde umiddelbart….Vi bør antakelig ikke spise mer enn 1/2 kilo hestehov hver dag i mer enn tre måneder……..)

Kronbladene til hestehov ser utrolig lekre ut i f.eks. risretter – men de smaker ikke noe særlig. Jeg bruker hestehov først og fremst som hostemedisin:  Blomster og stilker dyttes nokså fast opp i et glass, honning (helst ikke varmebehandlet) helles over til det er fullt, og “brygget” får trekke i 5-8 uker. Snu på glasset innimellom: Plantedelene flyter gjerne opp på overflaten. Det kan være nødvendig å helle på mer honning underveis. Når tiden er omme siles plantedelene fra (bruk et dørslag og la det stå og dryppe fra seg en hel dag), og honningen helles over på et mindre glass. Ved akutt hoste eller halskatarr er 1 ss (1 ts til barn) hver 3. time en vanlig dosering. Forebyggende – når man kjenner at det begynner å krible i halsen – 2-3 ss (ts) hver 3. time det første døgnet, deretter 3 ganger om dagen i noen dager.  Dette hekse-hoste-brygget er effektivt, smaker godt, og har ingen bivirkninger – rene Kinderegget! (Honningmedisinen kan godt røres ut i yoghurt, te eller f.eks. solbærsaft).

Og etter hestehoven begynner “det grønne” å spire: Brennesle, skvallerkål, vassarve, veikarse, marikåpe – og ganske snart løvetann, meldestokk, geitrams og ryllik – for å nevne noen få. Da er det tid for litt “nyskapning” på kjøkkenet! Og så er det kjempegøy å eksperimentere og være kreativ – oppskriftene nedenfor er ment til inspirasjon, ikke til å følge slavisk.

“Grøntstuing”:
Stuing brukes mye mindre nå enn tidligere. Men dette er nydelig tilbehør til kjøttkaker, vilt og fisk av alle slag – og kan dessuten brukes som deilig pastasaus hvis vi tilsetter litt mer væske.

Utgangspunktet er en vanlig tykk hvit saus av mel, smør og melk. Men hvis man vil unngå mel, er det fullt mulig (og aldeles nydelig) å isteden la kremfløte tykne under stadig omrøring mens den småkoker, og vispe inn smørterninger litt etter litt. (Lavkarbo!)
Til 1/4 liter saus/væske passer det å røre inn ca. 1/2 liter hakkede blader og stilker fra de plantene vi ønsker å bruke: Skvallerkål, meldestokk, brennesle, marikåpe, karseplanter, løvetannblader, ryllik, geitrams….. bare fantasien setter grenser.  NB: Det er lurt å smake på hver enkelt ingrediens før man bruker den: Smaken på f.eks. skvallerkål, løvetann og ryllik varierer veldig bl.a. med voksested og solforhold.

Når “det grønne” er blandet i sausen varmes den opp nesten til kokepunktet, og tilsettes litt salt eller buljong – eller hakkede løpstikkeblader, hvis det er tilgjengelig. Kanskje pepper og hvitløk også?

Skvallerkål – plagsomt ugress og næringsrik, allsidig nytteplante……….

Grateng:
5 egg, 4 dl. melk/fløte, ca. 125 g. revet ost.
Piskes og helles over ca. 1/2 liter “grønt”: Hakkede blader av f.eks. meldestokk groblad, skvallerkål, vassarve, geitrams, løvetann……
Stek gratengen i ovnen ved ca. 200 grader i rundt en halv time.
Nydelig sammen med ferskt brød og godt smør; veldig godt til skinke og annen salt/røkt mat.

“Ryllikrømme”
Min absolutte favoritt!
Ta utgangspunkt i:
1 dl. rømme, 1 dl. fløte, 1 dl. yoghurt naturell, 1 revet eple (grønt, syrlig), en bunt gressløk (finklippet), en stor neve ryllikblader (finhakket).
Stivpisk fløten, rør alle ingrediensene inn i rømmen, og bland alt sammen. La det hele “hvile” noen timer i kjøleskapet, slik at smaken får “satt seg”.
Kjempegodt til alle typer sild og skinkeretter – men også fantastisk til vafler, ostekake og friske bær. En sikker vinner på 17. mai-bordet!

Til slutt, til mine faste blogglesere og bloggvenner: Unnskyld, unnskyld, unnskyld for manglende regularitet her på bloggen! Opphold på flere uker og måneder mellom hvert blogginnlegg er mildt sagt beklagelig. Det har skjedd før – og det kommer antakelig til å skje igjen, men jeg håper det blir lenge til neste gang det går så lang tid mellom innleggene. Lysten til å blogge og ambisjonene om å gjøre det er i hvertfall tilstede. Så håper jeg at vrange ledd og motvillige muskler snart blir med “på laget”…….! Uansett: Takk for at dere er trofast tilstede! 🙂

av

Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute – de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen – og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren – og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt – der får vi aldri nok til å fryse eller sylte…. de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt “moll-stemt”: Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren – hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk – og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til “høstakkefest” og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper…..

av

Toåringer: vanskelige å bli klok på!

“Jeg blir ikke riktig klok på disse toårige plantene”, skriver Helga Sofia i en kommentar til forrige blogginnlegg. Nei, det er neimen ikke rart!  Forvirringen vår blir ikke mindre av at frøkatalogene ofte bruker begrepene litt forskjellig. For våre praktiske formål er det nok å vite at toårige planter normalt ikke vil blomstre før i sin andre vekstsesong.

Den enkle definisjonen av en toårig plante er en plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livsløpet sitt. De aller fleste av dem bruker den første vekstsesongen på å lage en rot eller et rotsystem med opplagsnæring, og en bladrosett eller lavt bladverk over bakken. Neste sesong utvikler planten stilk, blomst, frukt og frø. Så blir botanikken litt vanskelig: I teorien dør de toårige plantene etter frøsettingen det andre året. I praksis vil mange toåringer utvikle seg som stauder, hvis vi hindrer den i å sette frø f.eks. ved å klippe av blomstene når de er avblomstret. Stokkroser (Alcea rosea) er et godt eksempel på dette. Samtidig vet alle som har stokkroser at hvis de virkelig trives kommer det stadig nye planter: Dette er såkalt selvsådde planter som vokser frem fra frøene til de opprinnelige plantene. Og innimellom hender det også at enkeltplanter fortsetter inn i et nytt livsløp også etter frøsetting, og altså helt på egen hånd bestemmer seg for å være flerårig istedenfor toårig……

Ryllik er et godt eksempel på en viltvoksende plante som er toårig i den forstand at den ikke blomstrer før i sin andre vekstsesong – men så fortsetter den jo å blomstre hvert eneste år i mange år. 

Disse stokkrosene bestemte seg for å bli stauder for mange år siden……

Det kan være morsomt å vite at mange av rotgrønnsakene våre er toårige: Hvis vi lar persillerot, gulrot eller kålrot bli i jorden, vil de utvikle blomster og frø neste år.

For noen planter er det daglengde som avgjør når planten setter igang en ny vekstsesong – for andre er det temperatur. Og for mange er det en kombinasjon. Plantefysiologi er innviklet – og vi trenger ikke kunne så mye om det for å lykkes med plantene våre. Men tipset om å fjerne døde blomsterhoder før plantene setter frø kan være vel verd å ta med seg – og kanskje lettere å huske på når vi skjønner hvorfor vi gjør det!