sprøytevann

av

Mynter: Overflod av duft og smak!

Jeg er forelsket i mynter!  På denne tiden blir forelskelsen intens: Jeg klipper og høster og nyder, og plantene kvitterer med å vokse og vokse – langt raskere enn jeg klarer å bruke den. Dvs: Det er ikke lenger helt riktig, for jeg har oppdaget at mynte er en flott plante å bruke mot skadedyr og sykdommer, både i kjøkkenhagen og på rosene!

Dette er helt vanlig peppermynte. Den trives overalt. Jeg har en liten “koloni” like ved drivhuset, så er den lett tilgjengelig når jeg trenger å ta den i bruk i sprøytevann.
Sprøytevann med mynte ser ut til å avskrekke både kål- og gulrotfluer, fjerner skadedyr i bringebær og solbær, og  tar knekken på lus på en lang rekke planter. Bare prøv! Mynter virker også avskrekkende på flere skadedyr ved sitt blotte nærvær, så et par potter med mynter i kjøkkenhagen er en riktig god ide!

Etter min erfaring får myntene bedre smak når de blir klippet ned ofte. Store mynteblader kan bli ganske grove, og smaken nesten litt påtrengende. Men små, nye blader er en ren nytelse av duft og smak!

Eplemynte er litt mildere i smaken enn de andre myntene. Og har litt mindre blader. Men det er fortsatt de minste, nyeste bladene som har den fineste smaken!
Det finnes mange sorter, og de krysser seg gjerne med hverandre. Hvis du vil eksperimentere kan du plante to-tre forskjellige mynter sammen i et bed eller en potte, så får du etterhvert din helt egne myntevariant.

Nå om dagen bruker jeg ganske store mengder mynte til iste. Jeg klipper opp friske blader og stilker til jeg har en full beholder (kjele, mugge, kopp, bøtte….), og heller kokende vann over til det dekker. Lar det trekke i opptil en halv time, og siler fra. Så tilsetter jeg ca 3 gode spiseskjeer honning og saften av 1/4 sitron pr. liter væske, og setter i kjøleskapet. Som regel blir dette brygget så sterkt at det kan tynnes med ca halvparten isvann før det skal drikkes.  Smaker nydelig og er en god tørsteslukker  varme dager – både for store og små!

Her er grønnmynte i to varianter: Den vanlige, og en med brokete blad. Jeg smaker ikke særlig forskjell, men dekorasjonsverdien blir mye større med litt variasjon.

 

I år har jeg to nye myntesorter: Vassmynte og gråmynte. Vassmynten smaker markant mindre søtt enn de andre myntene. Gråmynten minner litt om eplemynten, både i fasong og smak. Synes jeg. Men jeg har erfart at myntene kan smake vidt forskjellig, avhengig av hvor de vokser. Jeg synes de får “finest” smak når de står i halvskygge, i sol blir de ofte litt skarpe.

Gråmynten til venstre sådde jeg fra frø i mars. Vassmynten kommer fra en liten stikling som ble puttet i jorden i februar. Ingenting å si  på vekstkraften!
Myntene mine vokser i store potter, for å unngå spredning. Der holder de seg flott, bare de får generøst med gjødsel og vann.  Jeg vanner med plantevann som inneholder mye brennesle hele sommeren, og det trives de godt med. Til vinteren flytter jeg nok de fleste pottene inn i drivhuset – peppermynte og grønnmynte overvintrer ute i potter uten problemer.

Men før det har jeg flere måneder igjen, fylt med duft og smak fra disse villige, vekstkraftige plantene!

Visste du forresten at mynten opprinnelig var en gudinne? Hun het Mintha, og guden Hades (han i underverdenen) ble aldeles betatt av henne. Hades’ kone, Persephone, var mektig lei av ektemannens mange sidesprang og tok saken i egne hender: Hun forvandlet rett og slett den vakre Mintha til en plante. Til glede for oss alle – kanskje unntatt Hades………

av

Ryllik: En super nytteplante!

Ryllik er en super “hagehjelper”. Fra gammelt av ble den kalt “plantelegen”, og i mange urtebøker står det at det betyr “planten som læger” – med andre ord en medisinplante. Og det er den absolutt! Den er uunnværlig i husapoteket!  Men jeg lurer allikevel litt på om ikke dette gamle navnet “plantelegen” like gjerne kan bety “den som læger planter”?  For det gjør den!

For noen år siden plantet jeg inn noen ryllikplanter under en solbærbusk som var over 20 år gammel, og bare produserte en håndfull solbær i året – til tross for skikkelig beskjæring og gjødsling. Neste sommer hadde busken fått ungdommen tilbake, og var tung av svære bærklaser……

Så ble jeg stadig mer plaget av meldugg på jordbærene – og det inntraff stadig tidligere. Jeg stakk ganske mange hvitløksbåter ned i jordbærsengene, og plantet inn ryllik langs sidene. Har aldri hatt meldugg siden………..

Et ungt (fire år gammelt) kirsebærtre sto for fall: Det kom ikke et eneste bær på to år. Jeg plantet kamille og ryllik på et ganske stort område rundt stammen. Året etter bungnet det av nydelige, søte kirsebær…….

Ryllik i sprøytevann
Forskere har funnet ut at ryllik utsondrer et rotsekret som virker positivt på nærstående planter. En teori er at dette sekretet gjør det lettere for plantene å ta opp næring. En annen teori er at sekretet avskrekker jordboende, skadelige nematoder. Uansett hva som er forklaringen: Ryllik er en mirakelplante for hagevekstene våre! Jeg bruker den stadig i sprøytevann mot skadeinnsekter. Akkurat nå er det kommet mye lus på rosene. Da er sprøytevann laget av ryllik, brennesle, kjerringrokk og burot godt å ha!

Oppskriften er enkel: Oppklipte plantedeler fylles i en beholder, kokende vann helles over, “brygget” får stå og trekke i noen timer før plantedelene siles fra – og så sprøytes det direkte på de angrepne plantene.

En annen anvendelse i hagen er som koppertilskudd: Ryllik inneholder mye kopper. Hvis du har sandjord, siltjord eller myrjord –  eller områder i hagen med lav pH – er det lurt å vanne med ryllikvann et par ganger i sesongen, så forebygger du koppermangel. Jeg vanner surjordsbedene med ryllikvann vår og høst – sånn for sikkerhets skyld. Enkelt og gratis plantevern!

Ryllik – Achillea millefolium – finnes nesten over alt. Har du plen, har du garantert ryllik!

I tillegg til å være en super “plantelege” er ryllik en utrolig anvendelig nytteplante både i mat, i husholdningen, for husdyr, i hudpleie – og selvfølgelig til husapoteket.

Hele planten kan brukes – men i matlaging bruker jeg bare blad og blomst. Den smaker bittert og litt pepperaktig, og må brukes sparsomt. Det er nok riktigere å kalle den en krydderplante enn en salatplante. Smaker nydelig i eggeretter (omelett og eggerøre) og supper.

Jeg bruker ryllik i noen egenkomponerte dressinger som jeg får mye ros for – her er et par oppskrifter:

Ryllikdressing til svinekjøtt
1 lite beger yoghurt naturell blandes med en halv pakke majones. 3-5 ryllikblomster og en liten håndfull ryllikblader hakkes og has i, tilsett litt salt og sukker (eller stevia) og sett i kjøleskapet minst en halvtime før servering.
Smaker nydelig til f.eks. kokt skinke, sommerkoteletter og kokte grønnsaker!

Ryllikdressing til kokt og stekt makrell, spekesild og røkt ål
1,5 dl. yoghurt naturell, 1,5 dl rømme og 1,5 dl stivpisket kremfløte blandes med like deler hakket gressløk og hakkede ryllikblader (ca en håndfull av hver). Tilsett saften av en sitron og en spiseskje revet sitronskall, og la stå kjølig før servering.

Hvis gressløken erstattes med koriander, blir denne dressingen perfekt både til svinekjøtt og kylling.
Til kylling er det dessuten lekkert å erstatte sitron med lime, og tilsette ørlite honning.

Ryllik i husapoteket
Friske ryllikblader lindrer effektivt svie og kløe fra innsektstikk og brennesle-kontakt. Greit å vite hvor de vokser i hagen, så man kan ta dem i bruk når man trenger det!

Hudvann av ryllik er flott mot både kviser og bleieutslett – og har vært redningen for mange fortvilte tenåringer og småbarnsforeldre. Og siden ryllik er blodstillende og sårhælende er det lurt å ha en flaske ryllikvann stående på badet – så har husets herrer et hjelpemiddel hvis barberingen plutselig “skjærer seg”.

Som om ikke dette er nok: Nå er tiden kommet for å sanke og tørke ryllik til vinterforsyningen. Den er svettedrivende, betennelseshemmende, desinfiserende, sårhælende og krampeløsende – blant annet. Som revmatiker inntar jeg jevnlig ganske store doser ryllik-te, søtet med honning – og synes det lindrer betente ledd og muskler.

Hvis man har små barn med magevondt er rylliktinktur noe av det beste man kan ty til: Fyll ryllikblader og -blomster på et glass, hell vin (rød eller hvit) over så det dekker, og la “brygget” trekke i 6-8 uker. Sil fra plantedelene og hell tinkturen over på mindre flasker, helst med dråpeteller. 5-10 dråper i et glass lunkent vann tilsatt litt sitron og søtet med honning 4-6 ganger daglig er en god “gjennomsnittsdose” for barn – som oftest er “magevondtet” over på under et døgn med denne behandlingen.

Når vi i tillegg vet at ryllik beskytter mot hekser, ondskap og trolldom og dessuten kan brukes i spådomskunst – ja, da er det bare en ting som gjelder: Ut og plukke ryllik! 🙂