Og det finnes vel ikke særlig vakrere vårdrømmer enn de som handler om overdådig blomstring i hagen fra februar til juni?
I dag kom en diger trailer med 10.000 høstløk direkte fra en nederlandsk leverandør. Nå står alt trygt i garasjen, og jeg er opptatt med å lage navnelapper og beskrivelser.
Til helgen åpner vi for salg, og håper at riktig mange kommer og får påfyll til vårdrømmene, for her er det potensiale for mye vakkert! Se for eksempel på denne tulipanen:
Jeg dyrker ikke lenger mais selv, men er hyppig gjest hos alle som inviterer til selvplukk. Her i familien blir alle henrykt når vi finner frem maiskolber fra fryseren, meierismør fra kjøleskapet, kvernsalt fra krydderhyllen – og tørkerull. Da “slafser” og “gnufser” alle, fra 5 til 80 år, og storkoser seg!
Men jeg har aldri, før nå, tenkt på at mais kan brukes til annet enn mat. Etter selvplukk-runde nummer tre var simpelthen fryseren stappfull. Så jeg satte meg ned og googlet “mais” og “corn” og “bruk” og “uses”, og ble kjempeoverrasket da jeg fikk opp en haug med treff som viste helsekostprodukter basert på “mais-silke”! Jeg ante ikke at disse gule “hårene” som jeg hittil bare har kastet i komposten, simpelthen er stappfulle av virksomme stoffer!
Så da måtte jeg ta en selvplukk-runde til, mest for å ta vare på maissilken. Den kan brukes til både medisin – og til gjødsel: Den er nemlig stappfull av kalium! Og hvilke planter er det vi dyrker som har et (nesten) ubegrenset behov for litt mer kalium? Roser! Siden jeg nettopp har plantet en rosehekk, kom denne informasjonen som en gave! Jeg gjør det (som vanlig) veldig enkelt, og graver simpelthen mais-silken ned rundt rosene.
Denne maiskoblen er åpenbart “over the top”. Men hårene kan fortsatt brukes som kaliumrik gjødsel, halvparten av kolben kan fryses og bli velsmakende mat, og resten – både kolben, dekkbladene og hårene – kan graves nedeller komposteres.
Jeg liker det så godt når noe som ikke er “perfekt” kan brukes og komme til nytte!
Og, bare for moro skyld, har jeg beholdt litt av denne mais-silken. Tørket, klippet opp, og lagt på sprit. Det blir i løpet av noen uker til tinktur, som skal være veldig virksom bl.a. mot urinveisinfeksjoner. Det kan være nyttig å ha i husapoteket! Se mer om medisinsk bruk av mais-silke her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/zea_mays.htm
Her i Stavern er mais-sesongen slutt nå. Men lenger nord kan man sikkert høste i et par uker til.
Maisåkeren på “vår” selvplukk-gård er nesten ferdig høstet. Men her er det mye kalium-rik gjødsel! Jeg er så heldig at bonden som eier vinterparsellen min har gitt meg tilgang på “mais-avfall”. Gjødsel og jordekke – for en rikdom!
Det er spennende å så frø om høsten! Det lykkes ikke alltid – men det gjør jo ikke noe?
Jeg synes det er en viktig del av hagegleden å prøve – og risikere å feile. Da kan man både glede seg når man lykkes, og glede seg over alt man lærer når noe ikke funker.
Og så er jeg opptatt av å gjøre ting så enkelt som mulig. Det er nesten ingen grenser for hvor komplisert “haging” kan fremstilles. Jeg er helt overbevist om at ganske mye hagelitteratur og hage-teori rett og slett er “oversatt” fra lærebøker i landbruk. Det er f.eks. ikke en eneste fornuftig begrunnelse for at grønnsaker skal dyrkes i rette rader – hvis man ikke skal bruke maskiner i dyrkingen. Det er heller ingen fornuftig grunn til å rydde bort all stein fra grønnsaksbedet: Stein virker temperaturegulende og jordforbedrende! Men i åkre som dyrkes ved hjelp av maskiner må man selvfølgelig fjerne stein: Det kan ødelegge maskinene. Det er faktisk heller ikke nødvendig å luke særlig mye eller grundig: Ugressplanter bør klippes av og brukes som jorddekke. Etc. etc.
Mye hagelittertur forteller oss at vi må spa opp bed i faste bredder før vi starter grønnsaksdyrking. Hvorfor? Faste bed-bredder tilhører landbruket, ikke hagebruket!
Derfor sår jeg om høsten, selv om konvensjonell kunnskap tilsier at det er våren som er så-tid. På gartnerskolen lærte vi om stratifisering – kuldebehandling – av frø, og leste omfattende skjemaer om ulike plantesorter og stratifiseringstid. I egen hage tenker jeg: Når jeg sår frø om høsten blir de jo “stratifisert” helt uten at jeg trenger å gjøre noe?
Det sier seg selv at vi ikke kan så frø som ikke tåler kulde nå om høsten. Det utelukker de fleste sommerblomster og en god del grønnsaker. Men ikke alle! Når sommerblomster “selvsår seg”, så betyr jo det at frøene overvintrer i jorda og danner nye planter. Jeg tenker at f.eks. ringblomster godt kan sås nå. Som et eksperiment vil jeg også forsøke å så stokkroser: De er jo toårige, og det må jo bety at de tåler vinteren? Og de aller fleste stauder kan vi jo absolutt så ute nå, så kommer de tidlig “i gang” til våren. Jeg strør ut frø fra anisisop, fioler og stemorsblomster!
Ringblomster får vi aldri nok av, verken i blomsterbed eller i kjøkkenhagen. Og de kan vi så nå!
Faren ved å så nå, er vårt uforutsigbare nordiske vær. Hvis det kommer en varmeperiode like etter at vi har sådd, risikerer vi at noen av frøene spirer raskt. Da tar antakelig kulda knekken på plantene senere, særlig hvis det blir tidlig frost. Hvis høsten blir mild og snøen kommer tidlig, er sjansen for overlevelse stor. Hvis kulda kommer før frøene har rukket å spire, kan vi glede oss til tidlig vekst til våren. Hvis det blir mye regn kan frøene rett og slett drukne. Det er en grunn til at bønder er opptatt av været!
Jeg har ikke lenger stor hage med egen kjøkkenhagedel. Men jeg har vært superheldig og fått leid en “helårsparsell” på en gård i nærheten! Så til uken starter høst-såingen, og jeg gleder meg veldig!
Her er parsellen min: 30m2 med Muligheter og Potensiale!
Jeg har god erfaring fra tidligere med å så beter, salat, gulrøtter og reddiker i september. Etter å ha lest og googlet og tenkt, vil jeg i år også forsøke å så løk (som blir til setteløk neste år), og spinat. Og så vil jeg rett og slett ta ca. halvparten av alle de staudefrøene som fortsatt ligger i kjøleskapet og drysse ut – og huske å merke godt! Jordbærplanter (på salg) skal plantes ut, hvitløk og jordskokk skal også i jorda nå. Så får vi se! Fortsettelse følger 🙂
Svarthyll, Sambucus Nigra, er en av de aller viktigste anti-virale plantene vi kjenner til. I disse tider burde vi alle få i oss en dose svarthyll hver eneste dag!
Svarthyllens anti-virale egenskaper er godt dokumentert. Svarthyll hindrer virus fra å trenge inn i cellene. Noen hevder til og med at en liten slurk svarthyll-medisin daglig gir bedre forsvar mot virussykdommer enn alskens vaksiner. (Men dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten! Selv tar jeg både influensavaksine, og drikker svarthyllekstrakt hver dag) 😀
Alle burde ha et (eller flere) svarthylltre i hagen – det er vakkert, lettstelt, og et veritabelt medisinskap!
Svarthyll-ekstrakt selges både på apotek og i helsekostbutikker, under merkenavnet Sambucol. Løp og kjøp – hvis du ikke gjør som meg: Lager din egen svarthyllmedisin. Det er veldig enkelt: Jeg fyller en beholder med svarthyllbær, fyller helt opp med 40-45% sprit (vodka eller brandy), topper ofte opp med andre godsaker som litt hvitløk, ingefær, hel pepper, gurkemeie og honning, og lar brygget trekke i to-tre uker før jeg siler av og heller over på mindre glass/flasker.
Dobbel avling!
To “avlinger” pr sesong er ikke dagligdags i vårt klima. Det er bare en av mange, mange gode egenskaper ved svarthyllen. I vår høstet jeg blomstene, og laget deilig saft og nydelig syltetøy. Nå har jeg høstet bærene, og laget saft og medisin.
Beskyttende livskraft
I folketro og folkemedisin er svarthyll et tre fullt av motsetninger: Det representerer både liv og død. Det har beskyttende krefter, men kan også være farlig. Det er assosiert med heksekunst og helbredelse. Alt dette forteller oss uansett at treet har kraftfulle egenskaper! Det faktum at treet er så livskraftig, er lett å formere og trives nær sagt overalt (men liker mye nitrogen!), bidrar nok også til både myter og respekt.
Insekts- og myggmiddel
En lite kjent egenskap ved svarthyll er at bladene er fine å bruke i sprøytemiddel mot lus og andre skadedyr. Enkelte hevder at både jordrotter og mus forsvinner hvis man dytter svarthyllblader ned i ganger og inn i hull. Verdt å prøve!
Helt sikkert er det at et uttrekk av bladene kan være effektivt mot bladlus og andre skadeinnsekter: Fyll en beholder med hylleblader (og gjerne noen kvister og litt bark), hell kokende vann over og la trekke i minst ett døgn. Fortynn med vann 50/50 og sprøyt direkte på angrepne plantedeler.
Og bruk uttrekket direkte på huden istedenfor myggolje: Det virker – også mot fluer!
HYLDEMOER
I mange tradisjoner er svarthyll en portal til underverdenen. Portalen voktes av en klok, gammel dame-ånd: The Elder Tree Mother. På dansk (i Dannmark har de lange tradisjoner med å bruke hyll – blant annet til leplanting) heter hun Hyldemoer. Se H.C. Andersens eventyr om henne her.
En av hennes oppgaver er å beskytte treet fra å bli hugget ned. Noen mener at hvis man hugger ned en svarthyll, slipper man løs onde krefter. Andre mener at treet er så verdifullt som mat, drikke og medisin, og at det er derfor det må beskyttes mot hugging.
Uansett er det helt sikkert at et møbel laget av hyll er hjemsøkt av ulykke og ondskap. Aller verst er det hvis man skulle finne på å lage en vugge av hyll: Da sørger Hyldemoer for at babyen aldri finner ro eller får sove, og dessuten blir klypt og plaget så den blir både gul og blå!
Og du må selvfølgelig aldri bruke hyll som ved: Da slipper du løs allverdens onde ånder!
Begynnelse og slutt – liv og død
I den keltiske “tre-kalenderen” Ogham, representerer Svarthyll slutten på ett år og begynnelsen på det neste. Eller, som det står i kalenderen: “It represents the end in the beginning and the beginning in the end and so teaches us the cycle of death & rebirth.”
Og i The Herbal Tarot, er Svarthyll tilegnet Døden – og dermed også begynnelsen på noe nytt. En legende sier at apostelen Judas begikk selvmord ved å henge seg fra en svarthyll, og at Jesu kors også var laget av svarthyll.
Da er det vel helt klart for alle at vi må ha minst en svarthyll i hagen? 🙂
De fleste av oss har vel ganske travle dager i hagen nå: Det er så mye som skal gjøres før sesongen avsluttes! Vi som driver økologisk er travle med jordekking og kompostering i haug; mange av oss høster frø og tørker og merker og putter i kaffefiltre og papirposer; de siste avlingene skal høstes, og forsøksvis tas vare på for å gi høst- og vintergleder…..
Og så har mange av oss noen prydplanter som vi ønsker skal overleve vinteren, og som trenger litt hjelp. Hvordan gjør vi det? Jeg registrerer at mange har spørsmål: Skal fuchsia klippes ned eller ikke? Hvordan skal temperaturen være? Skal det være lys??
Det finnes et enkelt svar på de fleste av disse spørsmålene: Det bestemmer du!
Kortversjonen er: Hvis du vil/har anledning til å oppbevare planten i dvale skal den klippes ned og oppbevares kjølig og mørkt. Et gammelt kjøleskap er helt ideelt! Da trengs det nesten ikke jord – planten skal jo ikke ta opp næring, den skal “sove”.
Hvis du ikke kan “tilby” lav nok temperatur til at planten går i dvale, må du rett og slett sørge for litt mere stell og omsorg. Husk at det er en sammenheng mellom lys og temperatur og plantevekst (og -trivsel): Jo kjøligere planten står, jo mindre lys trenger den. Og omvendt: Jo høyere temperatur, desto mere lys (og vann).
Dette er noen av de plantene jeg gjerne vil ta vare på. Men klok av skade flytter jeg dem ikke rett inn: Jeg klipper ned og fjerner jord og spyler og setter i ny jord – så slipper jeg forhåpentlig at skadedyr blir med inn…….
Det betyr i klartekst at hvis det kjøligste stedet du kan tilby overvintringsplantene dine f.eks. er et soverom som holder ca. 15 grader, bør du kanskje ha tilleggslys (avhengig av hvor mye dagslys det er), og du må vanne innimellom.
Men hvis du har en frostfri utebod, hvor temperaturen går ned mot null, kan plantene utmerket godt klare seg uten lys.
Uansett må du følge med på plantene dine: Hvis de viser tegn til ny vekst må de ha lys, uansett hvor de står! Hvis ikke får du lange, strantne planter som bruker masse energi på å produsere vekst du ikke ønsker.
Ett alternativ, som mange glemmer, er å flytte plantene inn i vinduskarmen og behandle dem som vanlige stueplanter. Mange f.eks. pelargonier og fuchsiaer vil gi ny blomstring og mye glede gjennom vinteren!
Jeg har to regler for planter som skal flyttes inn, uansett hvordan jeg skal oppbevare dem:
1. Jeg skifter ut jorden de står i og spyler planten nøye!
Jeg tar plantene ut av utepottene, og fjerner all jord og spyler grundig med hageslangen. Så klipper jeg bort nesten alle grønne plantedeler, og tar planten inn. Så spyler jeg enda en gang: Grundig, i alle kriker og kroker og på undersiden av alle blad, for å forsikre meg om at det ikke følger med skadedyr.
2. Jeg planter røttene i såjord fra “kjøpesekk”
“Mager” jord uten særlig mye gjødsel. Da får planten mer enn nok næring til å overleve, men ikke så mye at den stimuleres til ny vekst og blomstring.
Jeg lærte masse nytt og nyttig da jeg tok gartnerutdannelse i godt voksen alder. Men noe av det aller nyttigste sto ikke i lærebøker, eller hørte ikke til i pensum. Blant annet dette: Min klasseforstander, Per Spangen på VEA, sa: “Husk at du er sjefen over planta!”
Det er SÅ riktig, og så viktig å huske på: Det er ikke så mange “regler” som gjelder – du må gjøre ting sånn som det passer for deg: Du er nemlig sjefen over planta! 🙂
