13. september 2020 av Nina

Nå flytter vi inn!

De fleste av oss har vel ganske travle dager i hagen nå: Det er så mye som skal gjøres før sesongen avsluttes! Vi som driver økologisk er travle med jordekking og kompostering i haug; mange av oss høster frø og tørker og merker og putter i kaffefiltre og papirposer; de siste avlingene skal høstes, og forsøksvis tas vare på for å gi høst- og vintergleder…..

Og så har mange av oss noen prydplanter som vi ønsker skal overleve vinteren, og som trenger litt hjelp. Hvordan gjør vi det? Jeg registrerer at mange har spørsmål: Skal fuchsia klippes ned eller ikke? Hvordan skal temperaturen være? Skal det være lys??

Det finnes et enkelt svar på de fleste av disse spørsmålene: Det bestemmer du!

Kortversjonen er:
Hvis du vil/har anledning til å oppbevare planten i dvale skal den klippes ned og oppbevares kjølig og mørkt. Et gammelt kjøleskap er helt ideelt! Da trengs det nesten ikke jord – planten skal jo ikke ta opp næring, den skal “sove”.

Hvis du ikke kan “tilby” lav nok temperatur til at planten går i dvale, må du rett og slett sørge for litt mere stell og omsorg. Husk at det er en sammenheng mellom lys og temperatur og plantevekst (og -trivsel): Jo kjøligere planten står, jo mindre lys trenger den. Og omvendt: Jo høyere temperatur, desto mere lys (og vann).

Dette er noen av de plantene jeg gjerne vil ta vare på. Men klok av skade flytter jeg dem ikke rett inn: Jeg klipper ned og fjerner jord og spyler og setter i ny jord – så slipper jeg forhåpentlig at skadedyr blir med inn…….

Det betyr i klartekst at hvis det kjøligste stedet du kan tilby overvintringsplantene dine f.eks. er et soverom som holder ca. 15 grader, bør du kanskje ha tilleggslys (avhengig av hvor mye dagslys det er), og du må vanne innimellom.

Men hvis du har en frostfri utebod, hvor temperaturen går ned mot null, kan plantene utmerket godt klare seg uten lys.

Uansett må du følge med på plantene dine: Hvis de viser tegn til ny vekst må de ha lys, uansett hvor de står! Hvis ikke får du lange, strantne planter som bruker masse energi på å produsere vekst du ikke ønsker.

Ett alternativ, som mange glemmer, er å flytte plantene inn i vinduskarmen og behandle dem som vanlige stueplanter. Mange f.eks. pelargonier og fuchsiaer vil gi ny blomstring og mye glede gjennom vinteren!

Jeg har to regler for planter som skal flyttes inn, uansett hvordan jeg skal oppbevare dem:

1. Jeg skifter ut jorden de står i og spyler planten nøye!

Jeg tar plantene ut av utepottene, og fjerner all jord og spyler grundig med hageslangen. Så klipper jeg bort nesten alle grønne plantedeler, og tar planten inn. Så spyler jeg enda en gang: Grundig, i alle kriker og kroker og på undersiden av alle blad, for å forsikre meg om at det ikke følger med skadedyr.

2. Jeg planter røttene i såjord fra “kjøpesekk”

“Mager” jord uten særlig mye gjødsel. Da får planten mer enn nok næring til å overleve, men ikke så mye at den stimuleres til ny vekst og blomstring.

Jeg lærte masse nytt og nyttig da jeg tok gartnerutdannelse i godt voksen alder. Men noe av det aller nyttigste sto ikke i lærebøker, eller hørte ikke til i pensum. Blant annet dette: Min klasseforstander, Per Spangen på VEA, sa: “Husk at du er sjefen over planta!”

Det er SÅ riktig, og så viktig å huske på: Det er ikke så mange “regler” som gjelder – du må gjøre ting sånn som det passer for deg: Du er nemlig sjefen over planta! 🙂

Det gjelder også for overvintring!

8. januar 2017 av Nina

Godt Nytt Hageår!

I dag har jeg tuslet årets første hagerunde. Jeg har vært bortreist i nesten tre måneder, så dagens tuslerunde var nesten som en (gjen)oppdagelsesferd: Jeg hadde glemt at vi beskar de to epletrærne på vestsiden i høst. Og at jeg startet å legge opp et kompostbed utenfor drivhuset. Og ble minnet på at den svære, gamle granen ikke har lenge igjen – og at vi klippet pilhekken helt ned: Det blir spennende å se hvordan den tar seg opp.

Jeg ble minnet på hvor vakker hagen er om vinteren: Manglende fargeprakt oppveies av former; Hele hagen formidler potensiale og muligher og løfter og håp!

Vi hagefolk er forskjellige. Noen synes det er godt med hage-frie vintermåneder. Noen kan ikke vente med å gå igang med et nytt hageår. Selv veksler jeg mellom ytterlighetene: Noen år er jeg “fed up” og lei – andre år bobler jeg over av hageplaner og hagelyst.

I år “bobler jeg over”. Dagens hagerunde resulterte i en liste over hva jeg vil/skal/må gjøre i hagen i januar. Den ser omtrent sånn ut: Ta stiklinger av sibirkornell, svartsurbær, solbær. Så ute: Diverse salatplanter, alle frø som skal kaldstratifiseres, mange stauder. Så inne: Diverse sommerblomster. Bestille frø fra kataloger. Bestille nytt vanningssystem til drivhuset. Beskjære bærbusker og frukttrær.

Et nyttårsforsett er å blogge om “boblingen”. 😄

2. desember 2013 av Nina

Hagegleder i november og desember

Det er neimen ikke hvert år vi kan ha “hagegleder” nesten til jul!

I år føler jeg at jeg har fått minst en ekstra måned til å gjøre meg ferdig i hagen. I november har jeg ryddet og lempet og dekket kompostsekker og vedstabler med presenning og hengt opp fuglekasser og fuglematere og kledd drivhuset med bobleplast og dessuten fått litt system i min kaotiske utebod og i tillegg rukket å rydde opp på min deilige utendørs arbeidsplass. Så nå går jeg inn i desember med god samvittighet!

Det har vært en luksus å kunne tusle rundt i hagen og observere hvordan plantene går i vinterdvale – uten å “måtte” gjøre noe som helst. Mange ganger har jeg blitt slått av hvordan vissning, forfall og død har en egen skjønnhet, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Denne løpstikken ble sådd den første våren vi bodde her, i 1999. Siden har den vært flyttet og delt flere ganger men den er fortsatt både livskraftig og ikke minst velsmakende! Fra tidlig vår gir den smak og medisin og krydder og mat – og jeg synes at den utstråler kraft og styrke selv i november, etter at den har “gitt alt”…….

Jeg har tidligere blogget om den delen av hagen hvor jeg har store dreneringsproblemer. I år fikk jeg gravd noen store (plante)hull, for å sjekke dreneringen på ulike steder. Ett sted, like inntil nordgrensen er det bortimot null drenering: Vannet blir stående i det utgravde hullet uten tegn til å renne vekk. Jeg tenker “If you can’t beat them, join them”, og planlegger å anlegge en dam her til sommeren: Da kan jeg plante vannplanter og legge til rette for frosk og padder og kanskje kan dette problematiske området bli en berikelse for hagen? Denne høsten ble det oppgravde plantehullet absolutt en berikelse: Se på dette nydelige is-bildet:

I dag har jeg (kanskje) hatt min siste hageøkt i 2013. Jeg har lagt grunnlaget for et eksperiment: Hvordan hindre at rådyrene spiser opp nyplantede busker og trær?
Synet av rådyr gir oss mange gleder gjennom vinteren. De er flotte dyr, og det er fantastisk å få oppleve dem på nært hold. Jeg blir litt mindre begeistret for dem om våren, når jeg oppdager at de har tatt knekken på opptil flere av mine nyplantede busker og trær.

Så i dag har jeg hengt ut “baller” av hundehår i alle nyplantede nåletrær som står i nordgrensen, der rådyrene alltid kommer. Dette er et gammelt råd, som det er spennende å prøve ut. Vår gamle golden retriever Baltus gir nesten ubegrenset tilgang til hundehår – en strigle-seanse gir lett en bærepose full. Spennende å se om det virker!

Ikke adventspynt, men hundehår mot rådyrgnag…..

En viktig hageglede disse høstmånedene har vært å observere fuglene. Jeg kan veldig lite om fugler, men synes det er fasinerende å observere dem. I høst har jeg laget store mengder fuglemat – det har falt i smak! Det er et yrende liv på “matstasjonen” jeg har laget like ved inngangen. Veldig gøy å følge med!

Og så byr det jo på fantstiske skjønnhetsinntrykk bare å rusle rundt. Det er for eksempel vanskelig å få lavendel til å bli skikkelig frodig i vårt klima – men du verden så vakker den er i barfrost!