Fortsatt litt løk igjen :-)

Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte salget av blomsterløk i dag. Men siden det bare er varslet regn og skikkelig møkkavær de neste dagene, tenkte jeg å “holde åpent” i noen dager til: Utvalget er litt redusert, men det er fortsatt mulig å gjøre noen kjempegode, spennende kjøp som gir blomstring hele våren! Send meg en SMS på 97625116, så finner vi et tidspunkt som passer!  Sorts- og prisliste finner du her: Høstløk 2019

En tulipan jeg har igjen overraskende (!) mye av er ‘Gander’s Rhapsody’: Den er både spesiell og fantastisk vakker – og veldig anvendelig: Det er ikke så mange tulipaner i denne varme, rosa-røde fargen.

IMG_2173-kopi

I en annen fargeskala: En samplanting mellom tulipanene ‘Elegant Lady’ og ‘Purple Dream’.  Berre lækkert! 🙂

tulipelegantladypurpledream

Litt mer beskjeden, men overjordisk vakker er tulipanen ‘Ollioules’.  Den har jeg også en god del igjen av.

tulipollioules

Neste uke ser det ut til å bli noen dager med oppholdsvær her på Østlandet: Perfekt for den siste løkplantingen! Velkommen til en hyggelig løk-prat, sånn helt på tampen av hagesesongen!

 

Snart er det vår!

Selvfølgelig skal vi leve i nuet – men innimellom må vi jo planlegge litt…… Og akkurat nå kan vi planlegge vårblomstringen i hager og krukker, ved å fråtse i høstløk. Det handler ikke bare om tulipaner: Planteløk kan gi kontinuerlig blomstring fra februar  til juli! Stor hageglede på en enkel måte! 😀

I år har jeg importert et lite parti løk fra grossist i Nederland. Det gir priser som i snitt ligger under 50% av prisen i hagesentre og nettbutikker. Jeg har ikke kapasitet til å pakke og sende, så løkene må hentes hos meg på Lørenskog.

Jeg inviterer til løkhandel og hageprat i Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog torsdag 5. og fredag 6. oktober kl 17-19 og lørdag 7. oktober kl. 13-17. Listen over løk og priser finner du her: Høstløk 2017 .  Hvis du ønsker å reservere løk kan du sende meg en e-post på nina@online.no eller skrive i kommentarfeltet her på bloggen. Velkommen til en hyggelig løk-prat!

 

Løk: Mangfold og hageglede!

Jeg er forelsket i løkplanter! Krokus, narcisser, tulipaner, iris, scilla, fritillaria, anemoner, prærieliljer, hundetann…… Og mange, mange fler. De er vakre og lettvinte, de gir masse glede – og med bare litt stell kommer de fleste igjen år etter år. Med en liten innsats nå i høst, sikrer jeg fargeprakt og overflod i hagen fra februar til ut juni neste år. I juni overtar stauder og roser. Løkplanter er min måte å få til en blomstrende hage: De utgjør faktisk over halvparten av blomstrings-sesongen!

Jeg tror ikke alle er klar over hvilken enorm variasjon som finnes av løkplanter. Visste du for eksempel at det finnes over 40 sorter perleblomst (muscari)? De finnes i hvitt, gult, lyseblått, mørkeblått, lys lilla, mørk lilla, rosa – og mange tofargete. Av tulipaner finnes det nok mange tusen sorter…… Scilla, den lille, blå som blomstret og spredte seg villig under mormors syrin, finnes i mer enn 90 sorter: Ikke bare blå, men hvit og rosa og lyseblå og lilla.

Se på denne vidunderlige tulipanen: ‘Fringed Elegance”. Den blomstrer sent i sesongen – her hos meg er den flottest i juni. Stilken er sterk, og høyden nærmer seg 50 cm med god gjødsling. Gulfargen kommer liksom innenfra og utover, og “frynsene” på kronbladene ser ut som om de “siler” gulfargen ut. Et kunstverk!

fringed elgance.JPG

En av sensommerens store gleder er å bla i løk-kataloger. Jeg er så heldig at jeg kan importere løk direkte fra Nederland, og velge mellom arter og sorter som ellers ikke er så lett å få tak i. Ganske snart håper jeg å få på plass en nett-løsning, hvor jeg kan legge ut løk for salg til en pris som ligger langt under vanlig markedspris – og med et utvalg vi i Norge ellers ikke har tilgang til.

Jeg starter i det små, og utvider utvalget etterhvert. En av de løkene jeg definitivt vil tilby er den sorte papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Hos norske postordrefirmaer koster den ca. 13 kroner pr. stk. Jeg håper å kunne tilby den til under 5 kroner pr. løk.

Papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Den blomstrer veldig sent: Siste halvdel av juni her hos meg på Lørenskog. Høyden er 45-50 cm. Den er nydelig i seg selv, og vidunderlig plantet inntil f.eks. Løytnantshjerte (Dicentra Spectabilis) som kontrast. Den passer også godt sammen med forskjellige Allium og tidligblomstrende roser.

blackparrot.JPG

 

Fortsatt mange hagegleder!

I går slo jeg av varmen i drivhuset, og koplet fra vannslangen. Det er alltid litt vemodig: Nok en sesong er over.

Tid for ettertanke. Tid for læring: Hva fungerte? Hva gikk galt?

Tid for takknemlighet. Tid for å akseptere naturens syklus, og se skjønnheten også i forråtnelse, forfall og død. Hagen er en fantastisk læremester.

Nå er de siste tomatene lagt i tørkeapparatet: De vil gi smak og duft av sommer i hele vinter!

I år har jeg ikke hatt noen skadedyr eller sykdommer på plantene i drivhuset. Det er første gang på mange år. Selv chiliplantene har vært fri for skadedyr hele sesongen – det har jeg aldri opplevd før!
Nå skal jeg bære ut plantene og legge dem i komposten – og så gidder jeg ikke vaske ned drivhuset før til våren. I mellomtiden håper jeg kulden dreper riktig mange soppsporer og bakterier og egg……

Hittil er det blitt over 20 glass med tørkede tomater i olje fra årets avling. Noen blir julegaver, men de fleste beholder vi selv. Det er knallgodt følge til fisk, kjøtt, ost, pasta, pizza, pølser, gryteretter……… Smaken kan varieres i det uendelige: Jeg foretrekker å legge de tørkede tomatene ned i god olivenolje bare tilsatt noen hele pepperkorn. Senere dytter jeg etter behov og lyst ingefærskiver, hvitløksbåter, løkringer, og all verdens urter ned i glassene. Det smaker sommer!

Det går ubønnhørlig mot slutten av innhøsting og matauk. Men helt slutt er det ikke. Jeg graver fortsatt opp løvetannrøtter: Tinktur av løvetannrot virker avgiftende og betennelseshemmende – og har ingen bivirkninger. Som revmatiker er jeg helt avhengig av det! Jeg putter opphakket, tørket løvetannrot i glass, fyller opp med rent brennevin (vodka eller brandy), lar stå og trekke i noen uker før jeg siler fra – og heller “brygget” over på flasker med dråpeteller. 5-6 dråper i et glass vann etpar-tre ganger daglig gir god virkning når det tas over tid. Det går også an å la etpar spiseskjeer tørket rot trekke i kokende vann, men da må man innta langt større mengder: Jeg har sett anbefalinger opp mot 6-8 kopper pr. dag.

Og fortsatt sanker jeg mynte, timian, solbærblader, valurtblader, salvie og oregano. Det blir te og tinkturer til glede og nytte gjennom hele vinteren. Fortsatt finnes det også frø som kan sankes inn og sås – enten nå og settes rett ut i potter, eller inne utpå vinteren.  Staudefrø som har blitt liggende i kjøleskap eller fryser kan også sås nå: Dryss dem ut i potter og brett og kar (pass på drenering), og sett dem ute på et litt beskyttet sted – gjerne med en fiberduk over, så ikke grådige fugler forsyner seg av sådden. 

Kjøkkenhagen har lært meg en viktig lekse i år: Pass på å sprøyte/vanne for å forebygge sykdommer og skadedyr – det er så mye lettere å forebygge enn å hindre skadevirkninger når sykdommen/skadedyrene har fått etablere seg. Rosenkålen min var så uvanlig fin i år. Jeg plantet tagetes tett rundt plantene – og så ikke en eneste kålflue eller andre ufyseligheter i mange uker. Det gjorde at jeg slappet av og trodde at “jobben var gjordt”: Jeg droppet all forebyggende sprøyting, og glemte helt å legge fiberduk over kålplantene da vi reiste bort i august. Resultatet er oppspiste planter – har jeg flaks får jeg nok rosenkål til nyttårskalkunen….. huff!

Disse rosenkålhodene hadde knapt gitt ståkarakter til eksamen i grønnsaksdyrking!

Grønne og umodne tomater legger jeg ned i sur-søt lake, gjerne med litt urter. Det blir godt “følge” til julens pinnekjøtt – og kan brukes som en spennende erstatning for tradisjonell agurksalat til  laks og ørret.

Umodne og halvmone tomater i sur-søt lake: Om etpar uker dytter jeg noen laubærblader oppi krukken. Så kan den stå og godgjøre seg helt til årets første pinnekjøttmiddag på “Juleverkstedet” vårt i begynnelsen av adventstiden.

Noen lavendelplanter blomstrer fortsatt. Og hvert eneste år er det vanskelig å bestemme seg for enten å ta sjansen og la lavendelplantene overvintre ute – eller å spa dem opp, klippe dem ned, og la pottene stå i uteboden eller garasjen over vinteren. I år tror jeg at jeg klipper opp litt granbar og legger rundt og over som beskyttelse, og lar dem stå ute. 
Det er viktig å drysse litt skjellsand rundt plantene før man legger på granbar, for å motvirke at barnålene gjør jorden sur (dvs. lav pH). Mange planter greier ikke å ta opp de næringstoffene de trenger hvis jorden er for sur – og da hjelper det altså ikke å gjødsle!  Hvis det er vanskelig å få tak i skjellsand, kan man bruke vanlig hagekalk – men da bør man nok kalke litt nå og litt mer til våren. Skjellsand har en langsiktig kalkvirkning: Strø på et tynt lag under granbaret nå – og jobben er gjordt. 

Sukkerertene vokser stadig iherdig – det ser ikke ut til at temperaturer ned mot frysepunktet enkelte netter affiserer dem det minste! Hver eneste dag produseres det nye blomster og belger. Jeg vurderer å legge fiberduk over klatrestativene, for å se om det er mulig å forlenge vekstsesongen til disse fabelaktige plantene enda mer.

Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å så mye mer sukkererter til neste år. I år har jeg sådd omtrent 12 løpemeter: Tre “klatrestativer” på to meter hver, og med erteplanter på begge sider. Allikevel får jeg aldri nok til å lage et vinter-forråd: Sukkerertene er simpelthen så utrolig gode at de spises opp på veien fra hagen til kjøkkenet. Hver gang! 

Jeg er litt forelsket i hjertetreet – Cercidiphyllum japonicum.  Det er så nydelig! Med høstfarger i motlys er det en åpenbaring! Se denne lenken for mer informasjon om dette vakre, lille treet: http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hjertetre-cercidiphyllum-japonicum/
Ett år laget jeg bokmerker av høstbladene til hjertetreet: Jeg presset bladene og la dem inn i plastlommer som jeg laminerte. Det ble kjempelekkert! 
Tidligere i sommer plantet jeg om litt peppermynte, og var spent på plasseringen: I skyggen under et gammelt grantre, omgitt av heller og en treplatting. Men mynten stortrives der, og jeg høster og tørker og fryder meg over overfloden fra hagen.
Man får aldri nok mynte. Men disse vekstkraftige plantene sørger greit for at mynte heller aldri blir mangelvare: Det kan være en utfordring å holde plantene i sjakk: De sprer seg særdeles villig.

Hortensia kommer i mange ulike farger og med forskjellige blomsterformer. Bildet gjengir ikke riktige rødfarger: I virkeligheten går de mer over mot rustrødt enn lilla. Jeg må tilstå at jeg avogtil synes disse plantene grenser mot det vulgære, der de liksom står og spjåker seg til i bedet. Men samtidig utgjør de kjærkomne fargeklatter i hagen nå når så mye er avblomstret. Og ser man nærmere på blomsterklasene, er de jo som små kunstverk!

Hortensia: Vakkert eller spjåkete? Eller kanskje litt av begge deler?
Fortsatt finnes det en og annen forvokst squash i kjøkkenhagen. Det er jo faktisk grenser for hvor mye squash man greier å sette til livs i løpet av noen korte høstuker,  så det blir som regel noen til overs til komposten.
Husk å skrape ut frøene fra en av de (mange) squashene som blir til overs – legg dem til tørk i et kaffefilter. Så har du frø til nye planter til våren.

Eiketreet som jeg plantet i fjor så lenge ut til å mistrives – men jammen har det kommet seg igjen. Nå har det fått en rødfarge som er prikk lik husfargen!

Det er alltid høytidstemt å plante trær: De skal stå på samme sted i mange, mange år. Denne eika skal (forhåpentlig) stå akkurat her lenge etter at jeg er borte. Trær gjør meg ydmyk……..

Ett skarve glass gelé av prydepler har jeg laget i år. Det får holde. Resten av avlingen blir til verdifull fuglemat utover vinteren.

Bær og frukt som henger igjen på trærne blir verdifull mat for fuglene til vinteren.

Reddikker kan vi fortsatt høste av hver dag – og de smaker fremdeles friskt og godt. Men nå må jeg nok snart høste resten. Jeg pleier å bestemme meg for en siste innhøstingsdag fra kjøkkenhagen. Da høster jeg alt som er igjen, skjærer og kutter opp – og tørker.  Hvis jeg er misfornøyd med utvalget i “restavlingen” hender det jeg jukser litt, og kjøper inn noen økologiske kålrot, blomkål, persillerot og sellerirot som jeg tørker sammen med kjøkkenhage-avlingen. Det blir som regel noen norgesglass med blandede tørkete grønnsaker. Som gir en utrolig velsmakende og sunn basis for grønnsaksupper gjennom hele vinteren.

Tørkede reddiker er en utmerket ingrediens i grønnsaksuppe

Det er mange grunner til å ha noen busker med svartsurbær (Aronia) i hagen: Bærene er utrolig rike på vitaminer. Vi sverger til et “shot” med ren juice hver morgen vinteren gjennom. Jeg fyller saftkjelen med bær, og tapper saften over på isbitposer som puttes i fryseren. To “biter” er nok til en supersunn frokostdram.
Men selvom man ikke nyttigjør seg bærene, er buskene verd å ha for sin prydverdi om høsten: Fargene er nydelige!

Aroniabusk i høstskrud – en pryd for hagen!

Solhatten står fortsatt og lyser opp – men er absolutt over sin glansperiode.

Høstanemonene kommer trofast igjen hvert år. Disse måtte plantes om da vi bygget ny terrasse, men ser ut til å ha klart omplasseringen godt: Masse blomster – og enda flere knopper! Til våren tror jeg de kan deles.

Høstanemoner er en av disse plantene som liksom forsikrer oss om at “livet lever” selvom det går mot høst og vinter. Jeg blir glad hvert eneste år over den overdådige blomstringen fra anemonene på en tid hvor det meste visner og enten dør eller går i dvale. 

En av mange grunner til å plante roser er den høstgleden de gir. Selv etter denne regnfulle sommeren, står flere av både busk- og stilkrosene i nydelig flor fortsatt.

Klematisen blomstrer også fortsatt

Denne stauden kaller jeg “soløye”, men det er muligens helt galt? I hvert fall blomstrer den trofast år etter år, og sprer seg forholdsvis mye. Den lyser godt opp!
Storkenebb er en plante jeg blir mer og mer glad i. Foreløpig har jeg fire sorter – og denne rosa/lilla varianten blomstrer helt til frosten kommer. Nydelig kantplante!

Og nå kommer høstastersen. Jeg synes vel egentlig ikke den er så vakker, men den gjør seg godt som kantplante i et bed med avblomstrede stauder og sommerblomster.

Gullris – Solidago – er en typisk mormor-plante, eller “cottage garden plant”, hvis vi vil ha det på engelsk. Den fyller godt i bedet, og kommer trofast igjen. Denne plantet jeg da vi flyttet hit i 1998. Gullris er en gammel medisinplante, som absolutt forsvarer sin plass i husapoteket: Tørkede blomster og blader kan brukes mot magekatarr – særlig hos barn; mot hoste og som munnvann mot munnskold eller blemmer i munnhulen. Blandet med litt mynte eller timian gir gullris en smaksrik og god te – anbefales sterkt til alle som ikke har forsøkt den!

Når vi i tillegg vet at hvis du putter en bit av planten i lommen, vil du få møte din hjertens utkårede i morgen; når du holder planten hånden vil blomsten “nikke” i den retningen hvor du har mistet noe eller hvor en skatt er begravet; og at hvis gullris selvsår seg nær huset vil husstanden snart få uventet rikdom – ja, da bør selvsagt ingen hage være uten gullris!

Gullris trives overalt, fyller godt i bedet, sprer seg moderat, lar seg lett dele og flytte, blomstrer lenge utover høsten med en litt neddempet gulfarge – og er et nyttig tilskudd til husapoteket. Kan man egentlig forvente mer av en staude? 

Lammeøre (Stachys byzantina) regnes oftest som toårig. I fjor plantet jeg ut småplanter, og barnebarna var ganske fasinert av å klappe på de myke, vakre bladene. I år blomstret plantene, og fikk et mer uryddig utseende. Antakelig har plantene avsluttet sitt livsløp med denne blomstringen. Men se om ikke det dukker opp en haug med nye småplanter som har selvsådd seg! Her blir det absolutt masse lammeører til neste år også!

Fortsatt er det mulig å høste frø fra Lammeøre: Noen av frøene sitter fremdeles fast inne i “hamsen”. Jeg tror jeg vil strø noen av dem rett ut i bedet – og putte noen i potter.  Lammeøre er en flott “utfyllingsplante” i staude- og sommerblomstbed, og gir nydelig kontrast til f.eks. buskroser.

Kitaibela vitifolia heter denne skjønnheten. Jeg kjøpte frø hos Impecta for mange år siden, fordi blomsten så så nydelig ut på bildet. I katalogen står det at den kan bli 125 cm. høy, og kalles “Balkanmalva” på svensk. Plantene mine er delt og plantet om mange ganger. Blomstene er praktfulle! Men: De nøyer seg slett ikke med å stoppe veksten på 125 cm. Mine planter er nå over tre meter høye……. De visner helt ned om høsten, og skyter i været med rekordfart fra tidlig sommer.

Kitaibela vitifolie – lettdyrket, tåler alt, blir så stor at den kan brukes som “skjerming” f.eks. mot innsyn, sprer seg bare moderat – og er nydelig. Impecta (http://eline.impecta.se) har frø!

Nå er det tid for løkplanting! Det er en av høstens store gleder: Å ligge på knærne og sette løk, og drømme om vårblomstringen………

Løkplanting nå?

Jada, du leste riktig: Det går helt greit å plante løk nå! Alle de løkene som vi egentlig skulle ha satt i jorden i høst – men så ble det for travelt og så måtte vi reise bort og så ble ungene syke og så kom vinteren så altfor tidlig….. 🙂 Hvis løkene er oppbevart nogenlunde kjølig er det fortsatt håp. Ikke er det vanskelig heller!

De løkene vi planter om høsten er “programmert” til å trenge en kuldeperiode før de spirer. Men det er ingen grunn til at den kuldeperioden skal være like lang som en lang norsk vinter! Mange løkleverandører anbefaler at løkene settes minst 4-5 uker før frost (hvordan man nå kan beregne det…..): Det er bl.a. fordi løken skal få tid til å utvikle røtter før frosten kommer. Men alle som har vært for sent ute med løkplantingen vet at de aller fleste løkene blomstrer flott selvom de er plantet dagen før den første snøen kom. Jeg har til og med plantet løk i “kakelinna” i desember, med godt resultat.

Vi kan lett oppfylle både behovet for å sette røtter og behovet for en kuldeperiode ved å plante løkene nå. Da lar vi dem stå inne en stund (avhengig av temperatur), og så setter vi rett og slett plantebeholderne ut på et litt beskyttet sted, og gjerne med litt snø over. I romtemperatur bør ikke løkene stå mer enn en snau uke – ellers risikerer vi at de spirer. I en kjølig kjellerbod eller frostfri garasje kan de godt stå etpar-tre uker før de settes ut.

Det vanskeligste spørsmålet er faktisk: Hva planter vi løkene i?

En mulighet er frostsikre potter – alt fra lekre designpotter i keramikk til kjedelige sorte plastpotter.  Da må løkene få spire og vokse og sette blomst i den samme potten. Så kan vi selvfølgelig flytte dem ut i et bed i hagen når blomstringen er over.

Men dette er lite praktisk hvis vi har mange løk – eller få potter. I tillegg kommer at skulle det nå bli sprengfrost i mars så risikerer vi at løkene blir frostskadet: De står mye mer ubeskyttet i en potte enn 15 centimeter under jorden, beskyttet av et snølag.

Mange hagebøker har lekre plansjer om hvordan man planter løk i “etasjer”. Det ser flott ut i teorien, men er vanskelig å få til – særlig i potter eller beholdere.  I hvert fall hvis man vil ha gjenblomstring neste år. Delvis fordi de nederste løkene lett får en “kronglete” strekningsvekst og blir misdannet – de skal navigere opp mellom andre løk.  Men først og fremst fordi løk som blomstrer til ulike tidspunkt vil ha forskjellig næringsbehov. Krokus og snøklokker vil visne tidlig – og trenge rikelig med næring etter blomstringen hvis de skal komme igjen neste år. Hvis vi dytter mye næring opp i potten når de er avblomstret, risikerer vi at narciss- og tulipanløkene, som står dypere og enda ikke har blomstret, får altfor mye nitrogen og utvikler masse blader og lite blomster…….

Mitt råd er: Plant løk som blomstrer omtrent samtidig i samme potte -og glem “etasjeplanting”.  Fyll heller på med sommerblomster og stauder i pottene!

Jeg har flere ganger satt løk tett-i-tett i sånne sammenleggbare plastkasser med perforerte sider som vi får kjøpt for en billig penge på Nille og Claes Ohlsson og mange andre steder. Da kan kassene flyttes ut, og så kan løkene flyttes over i potter eller bed eller urner eller verandakasser etterhvert som vårsolen begynner å varme.

Første gang jeg gjorde det, fikk jeg et stort problem: Løkene var begynt å spire, og de små spirene brakk og ble skadet under flytting og omplanting. Mange røtter ble også skadet. Jeg tror nesten halvparten av løkplantene ble ødelagt i denne prosessen. Selvfølgelig blomstret de igjen året etter – men det var en mager trøst akkurat da.

Da fant jeg ut at hvis jeg skal plante i kasser og senere plante om, må hver enkelt løk settes ned i sin egen lille “beholder”, sånn at planten kan flyttes uten at røttene blir forstyrret. Samme teknikk som når vi sår i torvbriketter, og planter ut hele torvklumpen med nett rundt.  Og små løk (f.eks. snøklokker, perleblomster og scilla) kan faktisk godt settes i torvbriketter! Da er det lett å plante dem ut: De små “nettene” med torv kan settes tett i tett i bedet, litt jord skuffes over – og vips, så har vi et lekkert tidlig løkbed…..

Men verken tulipaner eller narcisser passer i torvbriketter. Da tar vi fantasien til hjelp: Avklipte melkekartonger, oppklipte strømpebukser m. knute nederst, bomulls-eller ullsokker, avispapirpotter, tynnslitte frottehåndklær som knyttes til en pose m. vanlig hyssing…….  Alle typer beholdere som gradvis forsvinner (komposteres) når de settes i jord, og som tillater at hver enkelt plante kan “transplanteres” med hele rotsystemet i behold, er brukelig!

Avlagte sokker blir flotte løkbeholdere! Jeg setter dem tett i tett i en kasse, og fyller på med jord over. Og får flott blomstring allerede i mai!
 

Man fyller altså en sokk eller melkekartong eller avispapirpotte med jord, dytter løken oppi, plasserer sokken eller kartongen i en kasse – fyller neste sokk, etc. etc.  Tett i tett, med jord rundt og over.  Jeg får plass til  i hvert fall 60 tulipanløk i en kasse. Noen dager i matboden (mørkt, ca. 15 grader) – og så rett ut på terrassen eller litt beskyttet under et tre i hagen.

Så blir det spennende når snøen går:  Som regel trengs det jo i hvert fall noen dager med “opptørking” etter at snøen har forsvunnet før jorden er “lagelig” – i hvert fall i leirjorden her på Østlandet. Men løkplantene kan godt plantes ut i bedene om selvom det er nattefrost. Så lenge hele beholderen som beskytter røttene er intakt, kan løkene omhyggelig flyttes over i bedene bare noen dager etter at snøen er forsvunnet. Og så er det bare å glede seg til vårblomstringen!

Alltid på etterskudd

Det er selvfølgelig ingen grense for hva vi kan ha dårlig samvittighet for. Og hagen står høyt på listen over “dårlige samvittigheter” for de fleste av oss! Nå begynner det å bli for sent for det meste – men vi kan fortsatt plante løk og flytte/dele stauder og beskjære bærbusker og frukttrær. Hvis vi har tid…….

Hvis vi ikke har tid akkurat nå kan vi utsette det – med god samvittighet. Bærbusker og stauder og bed og frukttrær overlever og utvikler seg aldeles bra uten vår”inngripen” akkurat nå!

Hagen skal være en glede og en arena for overskudd og overflod.Noen av mine lesere er muligens gamle nok til å kjenne begrepet “modale hjelpeverb”? Det er “burde, skulle, kunne, måtte” – og noen til. Alle disse ordene som ofte tar kontroll over dagene våre: “Jeg skulle har gjordt”, “Jeg burde ha”, etc. etc.

La oss gjøre hagene våre til modale hjelpeverb-frie soner! 

Hvis vi rekker å plante noen løk i høst er det  kjempefint! Hvis vi ikke rekker det er det helt greit!
Hvis vi rekker å dele store stauder får vi litt bedre blomstring neste år. Hvis vi ikke rekker det nå, så rekker vi det kanskje neste år?
Hvis vi rekker å beskjære bringebær og rips og solbær nå er det fint. Hvis vi ikke rekker det får vi fortsatt masse bær neste år. Og noen villskudd som vi må fjerne, og litt villniss,….. Men det går greit!

La oss nyde høsten, og bestemme oss for å overse alle modale hjelpeverb!

Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?

Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok…..

‘Artist’ heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper – det kommer stadig flere – hører til i viridiflora-gruppen. 
 

Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet……

Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging……

Vi har mye å glede oss til……!
Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.
 

Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille “sløret” av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.

Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring.  Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende – og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring.  Små løk pleier ikke å få egne “voksehull” her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde,  legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over.  Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.

Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år. 
Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!

Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel – og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned