Det er ikke for sent å plante Amaryllis – men det må gjøres raskt!
For meg er Amaryllis Juleblomsten over alle. Joda, jeg er glad i både julestjerner og julegleder og juletulipaner, men Amaryllis er i en klasse for seg. Det finnes mange varianter, og det kommer nye hvert eneste år. Og har du først en amaryllisløk, er det ingen sak å få den til å blomstre igjen og igjen…..
Du kan fortsatt rekke å få løken i blomst til jul, men da er det et par triks du kanskje bør kunne:
Legg løken i lunkent vann i en times tid før du planter den, så røttene blir godt gjennomfuktet. Det bør ikke komme vann i toppen av løken.
Løken liker å stå litt trangt i potten: Det holder med 1-1,5 cm. mellom løk og pottekant.
La ca. halvparten av løken stå over jorden.
Sett løken varmt og lunt med det samme du har plantet den. Det er slett ikke nødvendig å sette den kaldt på forhånd – jo varmere jo bedre, hvis den skal rekke å blomstre til jul.
Snu på potten flere ganger i uken etter at løken har begynt å spire, så den får jevnt lys på alle kanter.
Sett ned støtter for stilken samtidig med planting.
Drømte du om vårblomstring og kjøpte inn masse løk? Som fortsatt ligger i uteboden eller garasjen, fordi du aldri riktig rakk å få dem i jorda? Du er ikke alene! Her kommer litt trøst: Det er ikke for sent!
Løk tåler frost
Litt avhengig av hvor du bor i landet, selvfølgelig. Men husk: De aller fleste blomsterløk tåler godt frost. Det er faktisk sånn at mange av dem trenger en kuldeperiode for å komme i gang med blomstringen til våren.
Hvis jorda bare er delvis frossen, er det bare å bruke spade og/eller spett. Grav et hull som er litt dypere enn det vanlige “tre-ganger-løkens-høyde”, legge litt kjøpejord under og fylle opp med kjøpejord eller kompost over.
Vent på mildvær
Hvis du ikke har tid nå, kan du godt ta sjansen på å vente til “kakelinna” nærmere jul: Det pleier å gå helt greit å plante løk i desember. Jeg har satt ned løk i mildværsperioder i januar, og fått blomstring om våren.
Plant i kjøpejord
Et annet triks du kan bruke er rett og slett å tømme ut en sekk med kjøpejord i et bed eller på plenen. Legg løkene du skal sette oppå jordlaget, og tøm to-tre jordsekker over. Hvis du i tillegg har litt løv eller granbar å legge på toppen, har løkene dine det aldeles utmerket!
Plant i potter
Og så kan du selvfølgelig putte løk i jord i potter og kasser og pallekarmer når som helst. Det kan være lurt å sette potter/kasser inn i en bod e.l: Ikke så mye på grunn av kulda, men for å unngå at de blir stående fuktig når temperaturen varierer. Uansett må du ha god drenering.
Vent til våren (risikosport)
Det går også an å oppbevare løkene mørkt og tørt og kjølig, f.eks. i en kasse med avispapir i bunnen og på toppen i en garasje eller en utebod. Antakelig kan de klare seg godt gjennom vinteren. Problemet oppstår til sommeren: Det er vanskelig å få det kjølig nok til at de ikke begynner å spire, og vanskelig å holde det akkurat passe tørt uten at de tørker ut. Men når snøen går kan de godt settes i jorda – da vil de antakelig ikke blomstre før våren etter. Gamle, robuste sorter som f.eks. Apeldoorn-tulipaner vil greie denne behandlingen helt fint. Andre, f.eks. papegøyetulipaner, vil nok ikke overleve.
I dag snublet jeg over en stor skråning med viltvoksende roser, Rosa rugosa, som bugnet av nyper. Hvilken skatt!
Jeg har ikke tålmodighet til å rense store mengder nyper, så det blir verken syltetøy eller gelé. Derimot blir det kjempegod forkjølelsesmedisin! Et par håndfull nyper, et par hvitløk og litt honning på et glass kurerer både sår hals og rennende nese, og virker forebyggende hvis man tar en spiseskje eller to daglig utover høsten og vinteren.
Å rense nyper er no’ skikkelig herk!
Istedenfor å plundre med mykt fruktkjøtt fullt av frø og “kløpulver”, deler jeg rett og slett nypene i to og putter dem inn i stekovnen på 50 grader med litt “gløtt” på stekovnsdøren for å slippe ut fuktighet. De er mye lettere å rense når de er tørre!
På det nederste brettet tørker jeg en bunt med ryllikblader. Det blir også forkjølelsesmedisin (og mye annet), men i en annen form: Tørket ryllik legger jeg på sprit og lager tinktur. Mer om ryllik her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/498
Nå begynner glasset å fylles: Jeg legger nyper og hvitløksfedd lagvis og fyller på med honning underveis. Når glasset er fullt setter jeg det i vinduskarmen i noen uker (minst 3-4), før jeg regner med at “brygget” er klart.
Det er ingen grunn til å sile bort nyper og hvitløk: Honningen kan brukes akkurat som den er.
Forleden dumpet jeg også over en bugnende hekk av svartsurbær på torvet i Stavern. Jeg fylte en stor kurv uten at det syntes – det var mer enn nok igjen både til pryd og til fugler 🙂
Av svartsurbær lager jeg råsaft, altså ren saft uten noen tilsetning, tapper på plastflasker, og putter i fryseren. Det går fint å ta frem og tine, koke/varme opp med sukker eller honning, og få “ordentlig” saft av råsaften. Men her i huset vi bruker den mest som den er, som “helsedrikk”: Et fullt drammeglass “shottes” ned hver morgen hele høst- og vinterhalvåret. Mer om aronia her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/1261
Så da blir det en spiseskje tran og en spiseskje nype-/hvitløkshonning sammen med et “shot” med råsaft av svartsurbær før frokost hver dag, fra sånn ca. 1. oktober. Så kan høstforkjølelsen bare prøve seg! Og hvis den prøver seg allikevel, har jeg ryllik- og svarthylltinktur i bakhånd! 🙂
De fleste av oss litt “hagegale” har vel bokstavlig talt hendene fulle nå, med høsting og plukking og sylting og tørking. For en overflod selv bittesmå hager kan gi oss!
Selv driver jeg for tiden og sanker noen planter som ikke så mange andre bryr seg om: Burot (Artemisia vulgare) og Reinfann (Tanacetum vulgare). Det burde flere gjøre, for dette er nyttige planter for oss som liker å dyrke! De er nemlig effektive mot skadeinsekter, virker forebyggende mot en lang rekke plantesykdommer, og gir lubne småplanter med et stort rotsystem. Rene Kinderegget! 🙂
Burot (til venstre) og Reinfann
Virker mot skadeinsekter
Begge disse plantene er fantastiske hjelpere både i drivhuset, på planterommet, i vinduskarmen og i hagen. Både lus, midd og sopp forsvinner (nesten) på et blunk, når jeg sprøyter med burot og reinfann. Siden jeg begynte å sprøyte med burot og reinfann har jeg f.eks. aldri hatt lus på paprikaplantene – det var et tilbakevendende problem hvert eneste år! I tillegg virker de forebyggende mot en lang rekke plantesykdommer. Men, forsiktig: Dette er sterke saker!
Sterke greier
Jeg tørker plantene nå (alle plantedelene), knuser dem til “te”, og legger på glass eller i poser. Når jeg skal bruke dem, fyller jeg en beholder (f.eks. en kopp med lokk) med de tørkede urtene, heller over kokende vann til det dekker, lar trekke i noen timer, og bruker ca 1/2 dl av dette “brygget” utblandet i 4-5 liter vann til å dusje/sprøyte med. Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. bladlus, dobler jeg styrken. Men obs. obs: Begge plantene inneholder veksthemmende plantehormoner. Det betyr at du risikerer å hemme (midlertidig) veksten til de plantene du sprøyter hvis du bruker for sterk oppløsning. Det er forøvrig ikke bare negativt: Hvis en plante er hardt angrepet av skadedyr kan det være bra at den bruker energien på å “bli frisk”, ikke på å vokse.
Gir sterke røtter
Veksthemmende plantehormoner er jo i tillegg supernyttige når vi sår inne. Hvem har ikke opplevd at spirene fra frøene vi sår i februar/mars blir lange, lysegrønne og “strantne”? Bla.a. mangel på lys kan føre til for mye såkalt strekningsvekst. For å motvirke dette, og for å sikre at mest mulig av plantens energi de første ukene brukes til rotvekst, sprøyter jeg de bittesmå spirene regelmessig med veldig fortynnet burotvann. Da legger jeg et papirark el.l. over jorda i potten, for at ikke røttene skal hemmes i veksten, og dusjer de grønne plantedelene lett med en veldig tynn oppløsning. Kanskje ca 1/10 av styrken jeg bruker som innsektsmiddel. Det gir tette og lubne småplanter med et solid rotsystem – akkurat det vi ønsker oss!
Reinfann skal vi forøvrig behandle med respekt: Den kan bl.a. gi utslett og eksem. Hvis du begynner å klø i huden når du høster den er det lurt å ta på hansker.
Gratis magemedisin
Burot er også en god medisinplante: Både mot mageplager og mot betennelser. Jeg lager tinktur: Fyller en beholder med tørkede plantedeler, heller over ren vodka, lukker og lar trekke i 3-4 uker før jeg siler fra plantedelene og heller “brygget” i en flaske med dråpeteller. 3-5 dråper i et glass vann sammen med mat et par ganger daglig i en ukes tid pleier å være nok til å berolige og “normalisere” tarm- og magefunksjon. Enkelt, gratis og virksomt! 🙂
Tenk at så vanlige og tildels forhatte planter kan være så nyttige!
Etter en laang pause blåser jeg nytt liv i “Hageflekken”. Både som blogg (www.hageflekken.wordpress.com), og som mitt bittelille gartnerfirma som tilbyr kurs, foredrag, rådgivning og litt salg av utvalgte planter og produkter. Først ut etter “oppstandelsen” er salg av høstløk: Jeg har importert en del løk direkte fra velrennomerte produsenter i Nederland, og ønsker å tilby disse til gunstige priser. Foreløpig tar jeg ikke imot bestilling. Hvis alt går etter planen vil løkene ankomme senest siste uke av september. Da vil jeg ha utsalg fra Bestemorhuset på Solstad (Skaubakken 21), og muligens også kunne tilby kurs/foredrag om høstløk, planting og skjøtsel. Følg med – ny informasjon kommer etterhvert. I mellomtiden håper jeg listen over løk jeg har bestilt kan være til glede og nytelse og bidra til drømmer om en ny, blomstrende vår 🙂
I 23 år har jeg hatt nesten tre mål hage å “boltre meg” på. Det har vært mye prøving og feiling. Mange planer som aldri ble satt ut i livet – og mange prosjekter som oppsto ut fra et øyeblikks innskytelse. Jeg har hatt drivhus og kjøkkenhage, urtespiral, bålplass, surjordsbed, pilhekk og pilgjerde, skyggebed, oppmurte bed, vegger dekket med klatreplanter, og masse mer. Mye gøy, mye arbeid, mye frustrasjon, og ikke minst mye læring!
Men kan få til mye på stor plass!
Det er flere grunner til at det var riktig å flytte: Det er meningsløst at to godt voksne mennesker skal bo på 300 m2, og ha nesten 3 mål hage! Vi hadde ikke lenger krefter til å holde verken hus eller hage ordentlig vedlike – eller, sagt på en annen måte: Vi ønsker å bruke krefter og tid på mer enn hus og hage! I tillegg har jeg både leddgikt og artoseknær, og greide ikke lenger å holde hagen i stand. Tanken på at alt skulle gro igjen var mye verre enn tanken på å forlate hagen 🙂
Så da ble det salg. For meg er vemodet først og fremst knyttet til jorda: Jeg har vel stort sett spadd og pleid og stelt med hver eneste kvadratmeter av denne stive leirjorda, og gradvis forvandlet den til levende, næringsrik plantejord. Men, du verden, så mye glede jeg har hatt av å bidra til denne prosessen!
Nå er det slutt: Hus (og hage) er solgt, og vi har flyttet til et mindre hus og 3/4 mål tomt.
Tomt, ikke hage…….. En gjengrodd, bratt skråning; en stygg aldeles malplassert garasje midt på det området som kunne ha vært noe vakkert; noen kvadratmeter mosegrodd gress; to vanskjøttede hekker av sibirertebusk, et falleferdig gjerde og to gamle plommetrær……..
To gamle plommetrær, litt ustelt plen, en bratt skråning….. her er nok å ta fatt på!
Det ble litt paradoksalt: Vi flyttet blant annet for at jeg skulle kunne bruke mindre tid på hagen. Her er det så mange utfordringer at det vil være en heldagsjobb i hvert fall i et par år å skape noe spennende, morsomt og harmonisk ut av dette fullstendig kjedelige….. 🙂
En 24 meter lang skråning med knusktørr, steinhard, jord stappfull av røtter fra trær og busker som har fått vokse vilt i minst 7–8 år…….
Skråningen bak huset blir en stor utfordring. Den er 24 meter lang og 2-3 meter høy. Foreløpig har vi kuttet ned alt: Det var et eneste, viltvoksende buskas. Men jorda er håpløs, og røttene står igjen…….. Jeg, som er motstander av å bruke maskiner i hagebruket, er sterkt fristet til å erklære: Bring them in!
Det stygge gjerdet øverst i skråningen er en kommunal støyskjerm. Enda en utfordring………
Plen????
Tomten har også noen merkelige høydeforskjeller………..
Grensen til naboen er helt åpen og gir fritt innsyn akkurat ved inngangspartiet – en aldeles merkelig løsning!Her er en annen del av grensen mot den samme naboen……… det fremstår som ganske krevende å få til en fornuftig grensebeplantning!
Så: Dette er min nye utfordring. På gode dager, når knærne oppfører seg skikkelig og verden rundt meg er lite krevende, tenker jeg at dette blir skikkelig spennende. Men når knærne svikter og er vonde og barn og/eller barnebarn gir grunn til bekymring og livet generelt byr på litt oppoverbakke, tenker jeg at dette er helt håpløst og jeg gidder ikke engang prøve………..
Det er bra det går mot vinter – den kan uansett brukes til å planlegge 🙂
Her på i lavlandet på Østlandet er det sen og kald vår. Men bjørka har fått museører, både hestehov og hvitveis blomstrer villig vekk, og jammen finnes det også en og annen løvetann blant brennesle- og skvallerkålspirene i hagen. Det betyr at tiden er akkurat riktig for å ta stiklinger av busker og trær. Spar penger og ha det gøy med å gjøre en enslig busk om til en hel hekk!
Denne pilhekken er tre år gammel, og plantet med stiklingersom var ca. 20 cm. høye da de ble satt i jorda.
Det er mange gode grunner til å lage sine egne busker og trær: Det er gøy, det er enkelt og det er gratis! Man kan på en enkel måte få mange planter, som kan brukes til mye: I egen hage, som gaver til familie og venner, som bidrag til det lokale hagelaget – eller man kan lage seg et lite planteutsalg og tjene en slant.
Min begrunnelse for å stiklingsformere i år, er at vi skal flytte. Og selv om jeg gjerne skulle tatt med meg alle plantene fra hagen her til vår nye bolig, er det selvfølgelig ikke praktisk mulig. Men noen planter betyr så mye for meg at jeg absolutt vil ha dem med. Så da tar jeg stiklinger.
Det finnes mange “oppskrifter” på stiklingsformering av busker og trær. Som alltid er det ikke noe som er helt riktig og noe annet som er helt galt. Men her er i hvert fall “min måte”” som har fungert for meg i mange år.
Her er pilhekken ett år etter planting
Jeg starter med å klippe av kvister og grener fra den/de plantene jeg vil ha flere av. Jeg forsøker å finne kvister og grener som er ulike: Noen gamle, noen unge. Noen med utsprungne blader, noen med bare små knopper. Noen med mange vekstpunkter, noen med få. Tanken bak er: Jeg greier ikke å gi stiklingene mine “ideelle forhold”, slik profesjonelle dyrkere kan. Derfor må jeg prøve å satse på at i et mangfoldig utvalg plantemateriale vil noe lykkes.
Lengden på stiklingene må tilpasses de pottene jeg har. En tommelfingerregel er at minst halvparten av kvisten/stammen skal være i jord. Det betyr at hvis jeg har 15 cm jorddybde i potten, kan stiklingen være maks 30 cm. Men dette er ingen eksakt vitenskap. Min erfaring er at man lykkes minst like godt hvis så mye som 2/3 av stiklingen er nede i jorda. Det betyr at en stikling på 30 cm gjerne kan stå 20 cm dypt.
For å øke sjansen for at stiklingen utvikler røtter, skråskjærer jeg snittet i enden – akkurat som man gjør med snittroser. Så skjærer jeg bort de aller fleste greiner og skudd og torner, men lar toppskudd og av og til noen få sideskudd stå. Og så bruker jeg en skarp kniv og flenger av litt bark og sørger for å kutte litt ekstra i vekstpunktene (der det vokser knopper, greiner eller torner). Det kunne jo være at stiklingen bestemte seg for å lage røtter istedenfor blader eller kvister eller torner?
Her er to stiklinger av Aronia, svartsurbær, før ” behandling”
…og her er de samme stiklingene klare til å settes i jorda
Det finnes mange meninger om hva slags jord som er best for stiklinger. Jeg bruker det jeg har. I noen firedoble pallekarmer har jeg “gjenbruksjord”: Der tømmer jeg pottene fra terrassen og drivhuset om høsten. Det blir en salig blanding av jord og lecakuler og røtter og rotklumper. Perfekt jord, med andre ord! Den trenger tilskudd av næring, men det ordner jeg med gjødselvanning.
Hvis du ikke har “gjenbruksjord” kan du selvfølgelig bruke kjøpejord – eller jord du spar opp fra hagen.
Dette er perlite: Et vulkansk materiale som gjør jorda mer luftig. Et nyttig hjelpemiddel – men absolutt ikke nødvendig for å få et godt resultat!
Jeg blander ganske mye perlite i jorda, både når jeg planter, tar stillinger og sår. Perlite er et vulkansk mineral som gjør jorda mindre kompakt. Man kan godt klare seg uten, og man kan bruke sand og grus som alternativer. Men jeg har altså veldig god erfaring med perlite, og kjøper det ganske billig i store sekker.
Jeg er også storforbruker av lecakuler, både i potter og i plantekasser. Lecakuler er jordforbedrende, de gjør jorda mer luftig, og de sørger for drenering. Men: De er ikke nødvendige! Småstein og grus gjør akkurat samme nytten i plantepottene. Poenget er drenering: At vann må kunne renne ut av potten.
Så: Potten fylles med lecakuler i bunnen, gjenbruksjord blandet med lecakuler og perlite fylles helt opp, og så “stikkes” stiklingene ned. De kan gjerne stå tett – det er flere uker til rotsystemet blir så stort at de må plantes om.
Neste skritt er vanning. Og nå er det ikke nok med en liten skvett fra en kanne: pottene må bli gjennomvåte! Skikkelig rotbløyte!
Her har jeg stiklinger av bl.a. aronia (svartsurbær), svarthyll, hagtorn, prydeple og edelgran. Med ulik høyde og tykkelse er min erfaring at i alle fall over halvparten av stiklingene slår rot og blir til nye planter.
Svarthyll (Sambucus nigra) er et av disse trærne som “har alt”: Det er vakkert å se på, det dekker godt mot innsyn, det trives nesten over alt og krever lite stell – og det gir to gode “avlinger” i året med både mat og medisin: Blomstene nå på sommeren, og bærene til høsten. Det er aldeles merkelig at det ikke er plantet flere svarthyll i norske hager!
Dette blogginnlegget handler bare om hvordan vi kan lage saft av blomstene. Senere vil jeg skrive om medisinen, magien og mystikken…..
I år rakk jeg akkurat å lage noen liter “brygg” av blomstene før det var for sent. Her på Lørenskog (H5) er hyllen avblomstret nå. Lenger nord og i høyden kan blomstene sikkert fortsatt høstes.
Min fantasi er såpass begrenset at jeg bare bruker blomstene til verdens beste leskedrikk. Men de kan brukes til mye annet: Dekorasjoner i bakst, kaker og pannekaker, isbiter, desserter – bare fantasien setter grenser. De er aldeles nydelige – som små snøstjerner!
Litt sent i sesongen, som nå, har bladlusa slått seg ned i svarthyllen. Noen synes det er kjempeekkelt, og da må lusa rett og slett plukkes bort. Jeg registrerer at lusa stort sett sitter på stilkene, og de klipper jeg jo bort uansett. Og så tenker jeg at en bladlus eller fem i det ferdige brygget øker protein-innholdet – i fremtiden skal vi jo alle antakelig spise innsekter 🤣
Her er krukken jeg lager svarthylldrikk i: Enblå steingodskrukke, nesten maken til den min mormor brygget saft i 🙂
Jeg bruker en krukke som tar 4 liter, bare fordi jeg synes den er så fin og synes det er en glede å bruke den! Men du kan bruke hvilken som helst beholder, alt fra et 1 liters Norgesglass til en 10-liters bøtte. Hvis din beholder bare tar 1 liter, deler du oppskriften på 4. Osv.
I år har jeg brukt denne oppskriften, til en 4-liters krukke:
En kurv full av blomsterstander (kanskje omtrent 100) ble lagt lagvis i en beholder (glass/bøtte/krukke/bolle) med skiver fra kanskje ca 6 sitroner og et par clementiner eller appelsiner. Det ble fire lag med blomster og seks lag med sitrusfrukter. Kok opp ca 4 liter vann og sukker/sukkererstatning til søtstoffet er helt oppløst, og la det avkjøles. Smak deg frem til hvor søt du ønsker drikken skal være. Jeg brukte ca 100 gram “Sukkr” til ca 3,5 liter vann. Kanskje kunne jeg spedd på med litt Sukrin? Tidligere har jeg brukt nesten 1 kg vanlig raffinert sukker til samme vannmengde, men nå må det jeg lager tilpasses diabetes-behov. Smak deg frem med det søtningsstoffet du foretrekker: Det varme vannet skal smake nesten så søtt som du ønsker den ferdige drikken skal smake. Men ikke helt, fordi pollenet i svarthyllblomstene også tilfører sødme. Hell den avkjølte laken over lagene med sitroner og blomster til beholderen er helt full.
Jeg passer på at siste lag i krukken er litt tykke sitronskiver, for å holde svarthyllblomstene på plass nede i laken.
Så setter jeg krukken i kjøleskapet, og lar den stå der i minst 4-5 dager. Da er brygget ferdig, og det er ganske konsentrert. Jeg siler av blomstene og sitronskivene, heller det over på flasker, og putter flaskene i fryseren. (Pass på at flaskene ikke er fulle, væsken utvider seg når den fryses).
Servering: Ca 1/3 svarthyllbrygg blandes med vann eller hvitvin eller prosecco, og serveres med isbiter og/eller mynteblader og/eller hva man måtte føle for. Og så er det bare å nyte…… 🙂
Nå er det rett og slett stappfullt av småplanter og spirer og nysådde potter inne – og helt overfylt i drivhuset. Og ute hagler det, og værmeldingen spår nattefrost. Hva gjør man da?
Jeg har gjort om en kjellerbod til planterom. I skrivende stund er nesten hver eneste kvadratcentimeter fylt av planter i ulike vekstfaser.
Det enkle svaret er: Vi behandler plantene litt ulikt. Vi “følger oppskriften” for noen – og så holder vi noen litt tilbake, ved å vente med ompotting/omplanting, gi mindre næring, litt lavere temperatur og mindre lys.
Jeg blir aldri lei av å understreke: Hagebruk er IKKE “Landbruk Light”! Men fortsatt produseres det frø og småplanter og det skrives om grønnsaksdyrking og kjøkkenhage som om målet er å få flest mulig planter til å modnes på samme tid – akkurat som i produksjonslandbruket! I hagene våre ønsker vi jo nesten det stikk motstte: Jeg vil gjerne høste litt om litt, over lang tid!
Et eksempel: Her er mitt plantebrett med maisplanter i år. Alle frøene har spirt, og jeg har 40 småplanter. Regner med at det vil gi meg minst 200 maiskolber – helt i overkant av hva vi kan spise og fryse ned 😀 Mais trenger en lang vekstsesong, akkurat som kålplanter og f.eks. sellerirot. Så egentlig burde plantene ut nå, men det tør jeg ikke så lenge det fortsatt er fare for nattefrost.
Min løsning er å plante ut ca 1/3 av småplantene på voksestedet nå – i år blir det ca 12 maisplanter. På et varmt og lunt sted, og med god beskyttelse: Jeg legger over både fleeceteppe og fiberduk når meterologene varsler frost. Så potter jeg ca 1/3 om i romslige potter med rikelig gjødsel, og plasserer pottene utendørs der jeg har plass: På terrassen eller en platting eller langs oppkjørselen eller utenfor drivhuset: Så lunt som mulig og obs obs: Med fiberduk eller annen beskyttelse over både dag og natt. Disse planter jeg antakelig ut på voksestedet om 2-3 uker. Den siste tredjedelen av planter lar jeg stå i små, trange potter på planterommet eller i drivhuset, gjødsler minimalt, og satser på å “sultefore” litt i et par uker til. Da planter jeg dem enten ut på det endelige voksestedet, eller over i større potter – helt avhengig av vær og temperatur.
Med litt flaks vil denne forskjellsbehandlingen gjøre at jeg kan høste mais i 3-5 uker, fremfor å måtte forholde meg til 40 høsteklare planter på samme tid.
For planter med kortere modningstid (salat, reddik, bladbete, stangselleri etc. etc.) er selvfølgelig løsningen på “plassproblemene” å så i flere omganger, med noen dagers eller ukers mellomrom. Men for planter som krever hele vår korte, norske vekstsesong for å bli modne, er “forskjellsbehandling” en god strategi 😀.
