En rask påminnelse: Akkurat nå er rådyr og andre ville dyr fryktelig sultne, og det er lite mat å finne i skogen. Snøen ligger fortsatt ganske dyp mange steder og begynner dessuten å bli råtten så det er vanskelig å bevege seg rundt. Da trekker dyrene ut i åpent landskap hvor det er lettere å bevege seg, på sin jakt etter mat.

Og hvor finner de skikkelig god og næringsrik mat nå? Nettopp: I hagene våre! Lubne spirer fra løkplanter, som vi omhyggelig fikk i jorda i høst er skikkelig snadder for sultne rådyrmager.

Mange av oss har opplevd å glede oss fra dag til dag over løkplantene som begynner å titte frem, for så å komme ut en morgen til fullstendig rasérte bed hvor det bare står noen grønne tuster tilbake. Da blir ofte gleden over å beundre disse vakre dyrene på nært hold erstattet av et akutt behov for rådyrsteik til middag!

Det finnes mange gode råd for å avskrekke rådyr. Blodmel og menneskehår er blant de vanligste. Selv har jeg veldig god erfaring med hundehår, lagt i baller rundt omkring i bed og busker. Fordelen med hundehår er at det ikke mister lukten i regnvær – alle (også rådyr!) kjenner den stramme lukten av våt hund.

I alle år med Golden Retriever var tilgangen på hundehår rikelig og konstant. Nå har vi ikke lenger hund, så vi må finne på andre ting. Jeg strør blodmel rundt i bedene – det fungerer også fint som litt ekstra gjødsel. Men jeg tar ingen sjanser: Jeg dekker simpelthen til bedene med fiberduk, og legger ofte litt hønsenetting oppå. Det ser jo ikke så vakkert ut – men det gjør ikke avspiste løkspirer heller!

Jeg lar fiberduken ligge til snøen er nesten borte i de nærmeste skogholtene, og trærne har begynt å få skikkelige skudd og knopper. Da tenker jeg at dyrene foretrekker den maten de finner der de foretrekker å oppholde seg. Her i Stavern betyr antakelig det like over påske.

Joda, rådyr er flotte dyr, og jeg unner dem alt godt. Bortsett fra mine løkplanter! 🙂