«Samplanting» fremstår som en slags mystisk kunst. Hvis du «googler» ordet får du opp mange velmente (og kunnskapsrike) råd – som er mildt sagt forvirrende!

Er det greit å plante selleri ved siden av poteter? Blir det krise hvis jeg sår erter sammen med hvitløk? Kan jeg dyrke gulrøtter sammen med bønner?

Jeg sitter i hagestuen og ser ut på snøen som laver ned (!), og forsøker å planlegge årets grønnsaksdyrking. Og blir litt frustrert over alle velmente råd om hvilke planter som trives sammen, og hvilke som slett ikke liker hverandre: Alle disse rådene gir inntrykk av at grønnsaksdyrking og kjøkkenhage er MYE vanskeligere enn det faktisk er! Så her er mitt bidrag til å prøve å «rydde opp» og forenkle:

1) Det finnes veldig lite forskning på dette feltet (samplanting). Den som finnes, har hovedsaklig utgangspunkt i profesjonell dyrking. Eksempelvis: Det er gjort forsøk som tyder på at du ikke bør dyrke bønner og løk på samme jorde, fordi avlingen ser ut til å bli dårligere da. Hva betyr det for våre kjøkkenhager? Veldig lite. Vi skal jo ikke «produsere» en viss mengde løk til et fastsatt tidspunkt! Men vi kan jo selvfølgelig la vær’ å så bønner i løkbedet (hvis vi har et løkbed) 😀

2) Det finnes masse erfaringer! Dyktige hobbygartnere som har gjort gode observasjoner gjennom mange år. Men: Når én flink hagedyrker har erfart at potetene hennes blir mindre hvis de settes sammen med kålplanter, er det selvsagt en interessant observasjon – men den trenger ikke å være almengyldig. Kanskje har det med sortsvalg å gjøre, kanskje med jordas beskaffenhet, kanskje med gjødsling, vanning eller temperatur – variablene er mange!

3) Det er alltid lurt å lytte til folk som har erfaring, men det er også lurt både å tenke selv, og å gjøre egne erfaringer. Og noe av det morsomste med dyrking og hagebruk er jo nettopp dette: Det finnes nesten ingen regler man er nødt til å følge! Noen frø, litt vann og lys er ofte alt som skal til……

Når jeg planlegger årets matdyrking, tar jeg først og fremst utgangspunkt i hva vi liker å spise, hva som kan tørkes/fryses/konserveres, og hvor stor oppbevaringsplass jeg har.

Noen eksempler:

1) Vi er veldig glad i mais. Men maiskolber kan ikke tørkes, og tar stor plass i fryseren. Så på mine ca 50m2 dyrkingsareal gir jeg bare plass til ca 25 maisplanter. Jeg dyrker bondebønner som får klatre i maisplantene, og bruker squash som bunndekke, og får ganske stort utbytte fra nokså få kvadratmeter. Denne «samplantingen» har matdyrkere drevet med i uminnelige tider. Det er simpelthen en effektiv utnyttelse av dyrkingsarealet, og av plantenes behov.

2) Vi bruker mye løk, hele året. Kepaløk, salatløk, sjalottløk, gressløk, hvitløk, pipeløk….. Dette er planter jeg vil ha store avlinger av: De kan tørkes og fryses og fermenteres og legges i salt og eddik. Men ifølge «samplantingsråd» trives verken erter eller bønner trives særlig godt i nærheten av løkplanter.

Hva betyr det for min kjøkkenhage? Ikke noe annet enn at jeg holder litt avstand mellom løkplantene og erter/bønner. Hvis det er praktisk mulig. Hvis det ikke er mulig, kompenserer jeg ved å strø ut et mangfold av urte- og blomsterfrø mellom løk- og erteplantene: Mynter, kløver, isop, sar, agurkurt, ringblomst, honningurt, blomkarse er bare noen eksempler på planter som er «gode naboer» uansett: De tiltrekker pollinerende innsekter, de avskrekker skadeinnsekter, noen av dem utsondrer rotsekrét som stimulerer til vekst hos nærstående planter.

3) Mangfold! Jeg tror mangfold er mye viktigere enn litt tilfeldige erfaringer om hvilke planter som trives sammen. Rett og slett fordi et mangfold av planter stimulerer til økt «jordliv», og det er «levende jord» som gir det beste grunnlaget for sunne og helsebringende matplanter.

Konklusjon:

I år skal jeg dyrke mat på to «parseller».

På den ene parsellen vil jeg dyrke kålplanter, selleri, løkplanter, poteter, beter og purre.

På den andre parsellen vil jeg dyrke mais, squash, bønner, agurk, tomat, erter og gulrøtter.

På begge parsellene vil jeg så alskens salat, reddiker, krydderurter og grønngjødlingsplanter.

Jeg tenker denne «parsell-tankegangen» kan overføres til all grønnsaksdyrking, uansett om du har to pallekarmer eller to dekar til disposisjon.

Det er ikke vanskeligere enn vi gjør det til 🥰

En rask påminnelse: Akkurat nå er rådyr og andre ville dyr fryktelig sultne, og det er lite mat å finne i skogen. Snøen ligger fortsatt ganske dyp mange steder og begynner dessuten å bli råtten så det er vanskelig å bevege seg rundt. Da trekker dyrene ut i åpent landskap hvor det er lettere å bevege seg, på sin jakt etter mat.

Og hvor finner de skikkelig god og næringsrik mat nå? Nettopp: I hagene våre! Lubne spirer fra løkplanter, som vi omhyggelig fikk i jorda i høst er skikkelig snadder for sultne rådyrmager.

Mange av oss har opplevd å glede oss fra dag til dag over løkplantene som begynner å titte frem, for så å komme ut en morgen til fullstendig rasérte bed hvor det bare står noen grønne tuster tilbake. Da blir ofte gleden over å beundre disse vakre dyrene på nært hold erstattet av et akutt behov for rådyrsteik til middag!

Det finnes mange gode råd for å avskrekke rådyr. Blodmel og menneskehår er blant de vanligste. Selv har jeg veldig god erfaring med hundehår, lagt i baller rundt omkring i bed og busker. Fordelen med hundehår er at det ikke mister lukten i regnvær – alle (også rådyr!) kjenner den stramme lukten av våt hund.

I alle år med Golden Retriever var tilgangen på hundehår rikelig og konstant. Nå har vi ikke lenger hund, så vi må finne på andre ting. Jeg strør blodmel rundt i bedene – det fungerer også fint som litt ekstra gjødsel. Men jeg tar ingen sjanser: Jeg dekker simpelthen til bedene med fiberduk, og legger ofte litt hønsenetting oppå. Det ser jo ikke så vakkert ut – men det gjør ikke avspiste løkspirer heller!

Jeg lar fiberduken ligge til snøen er nesten borte i de nærmeste skogholtene, og trærne har begynt å få skikkelige skudd og knopper. Da tenker jeg at dyrene foretrekker den maten de finner der de foretrekker å oppholde seg. Her i Stavern betyr antakelig det like over påske.

Joda, rådyr er flotte dyr, og jeg unner dem alt godt. Bortsett fra mine løkplanter! 🙂