nyper

av

Nå fylles husapoteket

I dag snublet jeg over en stor skråning med viltvoksende roser, Rosa rugosa, som bugnet av nyper. Hvilken skatt!

Jeg har ikke tålmodighet til å rense store mengder nyper, så det blir verken syltetøy eller gelé. Derimot blir det kjempegod forkjølelsesmedisin! Et par håndfull nyper, et par hvitløk og litt honning på et glass kurerer både sår hals og rennende nese, og virker forebyggende hvis man tar en spiseskje eller to daglig utover høsten og vinteren.

Å rense nyper er no’ skikkelig herk!

Istedenfor å plundre med mykt fruktkjøtt fullt av frø og “kløpulver”, deler jeg rett og slett nypene i to og putter dem inn i stekovnen på 50 grader med litt “gløtt” på stekovnsdøren for å slippe ut fuktighet. De er mye lettere å rense når de er tørre!

På det nederste brettet tørker jeg en bunt med ryllikblader. Det blir også forkjølelsesmedisin (og mye annet), men i en annen form: Tørket ryllik legger jeg på sprit og lager tinktur. Mer om ryllik her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/498

Nå begynner glasset å fylles: Jeg legger nyper og hvitløksfedd lagvis og fyller på med honning underveis. Når glasset er fullt setter jeg det i vinduskarmen i noen uker (minst 3-4), før jeg regner med at “brygget” er klart.

Det er ingen grunn til å sile bort nyper og hvitløk: Honningen kan brukes akkurat som den er.

Forleden dumpet jeg også over en bugnende hekk av svartsurbær på torvet i Stavern. Jeg fylte en stor kurv uten at det syntes – det var mer enn nok igjen både til pryd og til fugler 🙂

Av svartsurbær lager jeg råsaft, altså ren saft uten noen tilsetning, tapper på plastflasker, og putter i fryseren. Det går fint å ta frem og tine, koke/varme opp med sukker eller honning, og få “ordentlig” saft av råsaften. Men her i huset vi bruker den mest som den er, som “helsedrikk”: Et fullt drammeglass “shottes” ned hver morgen hele høst- og vinterhalvåret. Mer om aronia her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/1261

Så da blir det en spiseskje tran og en spiseskje nype-/hvitløkshonning sammen med et “shot” med råsaft av svartsurbær før frokost hver dag, fra sånn ca. 1. oktober. Så kan høstforkjølelsen bare prøve seg! Og hvis den prøver seg allikevel, har jeg ryllik- og svarthylltinktur i bakhånd! 🙂

av

Høst allerede? Planlegg mat til småfuglene!

I dag fikk jeg skikkelig høststemning: Plutselig brøt det løs et forferdelig tordenvær: Det blinket og buldret fra alle kanter, og så åpnet himmelen seg – og ga oss en haglskur jeg aldri har sett maken til. Digre haglkorn slo ned i hagen med stor kraft. Jeg er spent på om noen planter rett og slett er ødelagt, eller om de greier å reise seg igjen. Heldigvis er de fleste rosene bundet opp, så de overlever nok.

Litt uvant, men ganske vakkert med blomstrende roseblader på hvit “bunn”
 
 
 
 
 
Dette voldsomme været fikk meg til å tenke på at tiden er kommet for å sanke mat til fuglene. De fleste av oss “hagegale” bedriver vel ganske mye sanking og høsting og matauk om dagen – da krever det lite ekstra å ha småfuglene i bakhodet, og ta med litt ekstra vinterfór til dem.
Jeg pleier å raske med meg det jeg finner, og rett og slett legge til tørk på brett dekket med matpapir. Brettene setter jeg ute under tak, og legger et stykke fiberduk løst over for at ikke skjærene skal plyndre vinterforrådet til småfuglene. Når frø, frukter og andre plantedeler er tørre heller jeg dem over i en papirpose eller en krukke. Det blir en herlig miks, hvor alle finner noe de liker!
Fuglemat jeg sanker her hos meg akkurat nå er bl.a.:
 
Kongler fra gran og furu
Frø fra groblad (Plantago)
Frø fra lønn (Acer)
Frø fra geitrams (Chamerion angustifolium)
Vassarve (Stellaria media)
Frø fra meldestokk (Chenopodium album)
Frø fra høymoler (Rumex)
Frø fra brennesle (Urtica dioica)
Frø fra burot (Artemisia officinalis)
Blomsterhoder fra hvitkløver (Trifolium repens)
Frø fra løpstikke (Levisticum officinalis)
Bær fra rødhyll (Sambucus racemosa)
Senere kommer nypene og rognebærene, som fuglene vet å sette stor pris på utover vinteren.
Bærmasse – “avfallsprodukt” fra safting
I fjor startet jeg et nytt “prosjekt”: Jeg lager ganske mye saft av både solbær, rips og stikkelsbær. Det gir store mengder rester i form av bærmasse. Deler av denne bærmassen blander jeg med honning, smører utover tørkebrett i mattørka, deler opp med en pizzaskjærer i små firkanter – og får nydelige og sunne “drops” etter noen timers tørking. Noen år har jeg til og med stoppet tørkingen omtrent halveis, og “trillet” firkantene til runde, nydelige sukkertøy. Alle som viser tegn til sår hals utover høsten og vinteren blir tvangsforet med mine bærdrops – og kombinert med hestehovhonning og rylliktinktur blir de fleste fort friske. (“Ungene” har ofte påstått at heksebryggene mine smaker så vondt at de er nødt til å bli friske for å slippe å ta mer, men bærdropsene har alltid vært populære!)
Men det er jo allikevel sånn at behovet for bærdrops er litt begrenset – vi spiser ikke mange kilo i løpet av vinteren! Så da fikk jeg ideen om å bruke deler av denne bærmassen til fuglemat. Da blander jeg ikke inn honning, men bruker massen som den er. Smører den utover tørkebrettene, skjærer opp i “håndterlige” stykker når massen er halvtørket, tørker så lenge at det kan oppbevares uten å mugne eller råtne – og brekker opp og blander inn i krukker og papirposer sammen med frø og kongler og tørkede plantedeler.
I år har jeg tenkt at jeg kan blande inn litt frø i bærmassen: Avsaftede solbær ispedd nesle- og høymolfrø og kanskje med litt oppklipt vassarve må jo bli “superfood” for småfuglene til vinteren!
Veldig næringsrikt, helt gratis, lite arbeidskrevende – og laget av avfall som ellers ville gått i komposten. Er litt stolt over dette konseptet,  jeg! 🙂