gartnertips

av

Ny hage og nye prosjekter

Fra tre mål til 80 m2…….

En litt krevende omstilling, å gå fra tre mål til to bittesmå, separate “hageflekker”: En på sørsiden av husets, og en på nordsiden. Til nå har begge stort sett bestått av gressplen. Men nå har jeg lagt en plan, og tatt det første skrittet til å få planen realisert: Gode hjelpere har jobbet knallhardt med å grave opp begge gressplenene og snu gresstorven.

Sørsiden før:

….og nå

Jeg skal gjødsle godt med hønsegjødsel og dekke til bedene med aviser og papp: Forhåpentlig greier jeg å få i gang en god komposteringsprosess med karbon og nitrogen i riktig blandingsforhold. Da blir gresstorven brutt ned til skikkelig god jord i løpet av høsten og neste vår.

Her skal det bli rosehekk langs gjerdet; hasselnøtter og svarthyll og kanskje espalierte frukttrær langs oppkjørselen; og både frukttrær, stauder, sommerblomster, urter og bærbusker i bed mellom gangstier. I tillegg til kant-beplantning har jeg fått plass til ikke mindre enn seks ganske store, opphøyde bed på denne lille hageflekken. Foreløpig dekker jeg gangstiene med aviser, duk og bark. Drømmen er å legge skiferheller – etterhvert. Mye arbeid gjenstår, men jeg tror det kan bli bra! Drømmen er en minihage hvor (nesten) alle planter har en funksjon/nytteverdi utover prydverdien, som er spennende store deler av året, og byr på dufter og smaker og sanseopplevelser. Fortsettelse følger! 🙂

av

Mais: Mat og medisin og gjødsel

Jeg dyrker ikke lenger mais selv, men er hyppig gjest hos alle som inviterer til selvplukk. Her i familien blir alle henrykt når vi finner frem maiskolber fra fryseren, meierismør fra kjøleskapet, kvernsalt fra krydderhyllen – og tørkerull. Da “slafser” og “gnufser” alle, fra 5 til 80 år, og storkoser seg!

Men jeg har aldri, før nå, tenkt på at mais kan brukes til annet enn mat. Etter selvplukk-runde nummer tre var simpelthen fryseren stappfull. Så jeg satte meg ned og googlet “mais” og “corn” og “bruk” og “uses”, og ble kjempeoverrasket da jeg fikk opp en haug med treff som viste helsekostprodukter basert på “mais-silke”! Jeg ante ikke at disse gule “hårene” som jeg hittil bare har kastet i komposten, simpelthen er stappfulle av virksomme stoffer!

Så da måtte jeg ta en selvplukk-runde til, mest for å ta vare på maissilken. Den kan brukes til både medisin – og til gjødsel: Den er nemlig stappfull av kalium! Og hvilke planter er det vi dyrker som har et (nesten) ubegrenset behov for litt mer kalium? Roser! Siden jeg nettopp har plantet en rosehekk, kom denne informasjonen som en gave! Jeg gjør det (som vanlig) veldig enkelt, og graver simpelthen mais-silken ned rundt rosene.

Denne maiskoblen er åpenbart “over the top”. Men hårene kan fortsatt brukes som kaliumrik gjødsel, halvparten av kolben kan fryses og bli velsmakende mat, og resten – både kolben, dekkbladene og hårene – kan graves ned eller komposteres.

Jeg liker det så godt når noe som ikke er “perfekt” kan brukes og komme til nytte!

Og, bare for moro skyld, har jeg beholdt litt av denne mais-silken. Tørket, klippet opp, og lagt på sprit. Det blir i løpet av noen uker til tinktur, som skal være veldig virksom bl.a. mot urinveisinfeksjoner. Det kan være nyttig å ha i husapoteket! Se mer om medisinsk bruk av mais-silke her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/zea_mays.htm

Her i Stavern er mais-sesongen slutt nå. Men lenger nord kan man sikkert høste i et par uker til.

Maisåkeren på “vår” selvplukk-gård er nesten ferdig høstet. Men her er det mye kalium-rik gjødsel! Jeg er så heldig at bonden som eier vinterparsellen min har gitt meg tilgang på “mais-avfall”. Gjødsel og jordekke – for en rikdom!

av

Epsomsalt: Hagens “supernøtt”

Epsomsalt gir plantene “superkrefter” – litt som Langbeins supernøtter.  Bruk det! 🙂

Epsomsalt??? De færreste kjenner til det, og enda færre tar det i bruk. Det er dumt, for Epsomsalt er et allsidig og nyttig hjelpemiddel i hagen – som er helt uten skadevirkninger, nesten ikke kan overdoséres, er fullstendig nedbrytbart og godkjent i økologisk drift. Bedre blir det vel ikke?

Epsomsalt er egentlig ikke “salt” i det hele tatt: Salt har kjemisk formel NaCl – natriumklorid, mens Epsomsalt har formelen MgSO4 og heter magnesiumsulfat. 

“Epsomsalt”: Ser ut som salt. Kommer i mange oppmalingsgrader: Finmalt, medium, grovmalt, flaket, kornet – akkurat som salt. Men er ikke salt i det hele tatt……..

15370108

Folk som er glad i britisk litteratur vil ha kommet over rådet om å “take some Epsom Salt” i ulike sammenhenger: Mot treg mage, mot kvalme, mot “nerver”, mot uren hud og kviser, mot svimmelhet……. Men her i Norge har liksom ikke Epsomsalt “slått gjennom” som en del av husapoteket. Noen bruker det kanskje som et badesalt som lindrer muskelverk og stølhet?

Selv bruker jeg ganske store mengder Epsomsalt både i husholdning og i hage, og blir stadig imponert over hvor effektivt det er! Det geniale med Epsomsalt i hagen er at det også tas effektivt opp gjennom stilk og blad, i tillegg til gjennom jorden.

Akkurat nå er det supert å gjødsle både planter i drivhus (tomater, agurker, chili, paprika) og alle frukttrær og bærbusker med Epsomsalt: Planter trenger ekstra magnesium for å sette frukt!

Tomatene trives godt med både gjødsling og dusjing med Epsomsalttomateridrivhus (1)

Til drivhusplantene bruker jeg ca. 1 spiseskje som jeg dytter litt ned i jorden en gang i uken. I tillegg blander jeg 2-3 teskjeer i en 1,5 liters spruteflaske og dusjer over plantene 1-2 ganger i uken.  Ute drysser jeg 3-4 spiseskjeer Epsomsalt rundt frukttrær og bærbusker tidlig om våren; omtrent nå når fruktsettingen starter – og om 3-4 uker før frukt og bær er ordentlig modne.  I grønnsakshagen bruker jeg 1-2 spiseskjeer Epsomsalt i en pallekarm eller pr. m2 på samme tidspunkter: Tidlig om våren, omtrent nå, og et par uker før høsting.

Som om ikke dette er nok: Epsomsalt gir god spiring og rotutvikling ved frøsåing. Dryss litt Epsomsalt rundt i jorden når du sår – også når du sår stauder nå utover høsten. Det gir bedre spiring og sterkere småplanter.

Jeg kjøper Epsonsalt på nettet: Det er mange tilbydere og store prisforskjeller. Jo mer du kjøper jo billigere er det, selvfølgelig. Men du får også kjøpt mindre kvanta i helsekostbutikker – og kjempestore sekker på Felleskjøpet 🙂 Prøv, da vel!

 

 

av

Mykji lys og mykji varme……

Bare en ørlite “reminder” til alle som lengter etter vår og sommer og ny dyrkingsesong, og som allerede har begynt å så frø inne: Det er en sammenheng mellom lys og varme!

De aller fleste frø trenger varme for å spire – og det er lett å få til: Vi drysser ut frø i potter og såbrett og pluggbrett og doruller og yoghurtbegre, og setter det varmt: I en vinduskarm over en varmovn, under sofaen, oppå peisen, på badet med varmekablene på – og fryder oss og føler oss som riktig vellykkede gartnere når såjorden etter bare noen dager er dekket med ørsmå, lysegrønne spirer.

DSCN0159

Den gode gartnerfølelsen får fort en knekk når de ørsmå spirene etter få dager er blitt lange, myke, blekgrønne stengler med to slaskete småblader øverst. Plutselig sitter vi der med et helt (eller flere) såbrett med spirer som bare blir lengre og mer “strantne”for hver dag -og hva gjør vi da?

Vi plasserer dem kjølig. Vi ønsker å begrense det som på “gartnersk” heter strekningsveksten og fremme rotvekst. Stikk i strid med det vi egentlig ønsker (grønn overflod), bør vi altså satse på at de grønne plantedelene – stengler og blader – utvikler seg så lite som mulig de første ukene etter spiring. Da trenger vi en kombinasjon av lav temperatur og mye lys. Masse lys! Og (nesten) så lav temperatur vi kan greie å få til inne.

Når jeg holder foredrag om dette, pleier alltid noen å protestere: “Jammen, i gartnerier er det alltid varmt!” Ja, det er det (som regel). Men det er også mye mer lys enn vi hobbydyrkere noen gang kan greie å gi plantene våre, uansett hvor mye “proff” plantebelysning vi investerer i.

På samme måte som det er stor forskjell på dyrking i kjøkkenhage og profesjonell grønnsaksdyrking, er det et hav av forskjell på planteoppal i et gartneri og på hobbybasis. I et gartneri skaper man så ideelle forhold som mulig for en plantekultur som skal være leveringsklar på et gitt tidspunkt. (Hvis du satser på dyrking av julestjerner, har du et problem hvis plantene først er ferdige i januar….) Man beregner kulturlengden ut fra lysmengde, ideell temperatur, optimal næringstilgang osv. osv. For oss hobbydyrkere spiller det mindre rolle om paprikaen er moden i juli eller september, så lenge planten er frisk og sunn og bærer frukt. Og vi har ingen muligheter til å gi plantene noe i nærheten av “optimale forhold”: Ikke får de nok lys, temperaturen er langt fra ideell – og ikke bruker vi spesiallagede næringsløsninger.

Da må vi jenke til forholdene så godt vi kan. Og da kan det være ganske avgjørende at temperaturen holdes mye lavere enn det vi tror er riktig. Selv er jeg så heldig at jeg har et eget planterom, med rikelig plantebelysning. Allikevel får jeg best resultater om jeg holder temperaturen så lav som 13-15 grader i flere uker etterat småplantene har spirt. Det gir langsom strekningsvekst, god rotvekst, og robuste planter som skyter i været i helt normalt tempo når våren gjør sitt inntog og temperaturen stiger på naturlig vis.

IMG_3236

 

 

av

Hjelp! Jeg har fått hage!

Jeg har fått flere “nødrop” denne sommeren fra folk som har overtatt en hage som er mer eller mindre opparbeidet og velstelt. Noen har arvet hus og hage, og er opptatt av å ta vare på. Andre “tenkte ikke hage” da de kjøpte hus, og sitter med en hage de ikke har noe forhold til og ikke helt vet hvordan de skal bruke. Andre igjen har omsider fått mulighet til å realisere drømmen om en hage, men føler at de ikke kan nok, og vet ikke hva de skal begynne med.

Gamle hager er flotte – men krevende!

Mitt aller første råd til alle er: Vent ett år med å gjøre store endringer i en eksisterende hage! Du vil ha stor glede og nytte av å oppleve alle årstider i hagen, slik den er nå. Ikke hugg trær eller sag ned en hekk du synes er stygg. Ikke grav opp store, nye bed. Ikke fjern busker som er overgrodde. Vent!

Mens du venter må du bruke øynene, og helst notere ned det du observerer. Legg spesielt merke til sol og skygge, og om det er områder med dårlig drenering. Legg også merke til hva som fungerer: En enslig, litt kjedelig sibirkornell borti et hjørne kan se ut som en åpenbar kandidat for fjerning. Men en gnistrende vintermorgen kan du kanskje se den fra kjøkkenvinduet, med rim på knallrøde greiner? Et vakkert syn. Kanskje den skulle få stå allikevel? Legg merke til hvor store trær kaster skygge – der blir ofte plenen litt dårlig. Det går an å anlegge et bed og fylle det med skyggetålende planter. Og det går an å lage en sitteplass for ettermiddagskaffen.

Mens du/dere venter, kan det være smart å bruke tiden til å tenke og snakke – i tillegg til å se. Jeg har fått mange fascinerende opplevelser fra rett og slett å spørre hvert enkelt familiemedlem “Hvordan har du lyst til å bruke hagen din”? Altså ikke “Hvordan vil du at hagen din skal se ut” – men: Hvordan vil du være i hagen?

Det er morsomt å erfare at unger gjerne har minimalt bruk for hagen til ballspill og andre “aktiviteter”, når de blir spurt.  Barn fokuserer oftest på opplevelser: Se på sommerfugler. Ha meitemark. Mate fugler. Gjemme seg.

Ektefeller/partnere og barn lar seg som oftest mobilisere, når spørsmålet er: Hvordan har du lyst til å bruke hagen? Hva har du lyst til å gjøre i hagen din? Da komme gjerne svarene på løpende bånd: Grille, lese styredokumenter, slappe av, spise frokost, lese avisen…… Det er utrolig mye man få plass til i en hage, når man legger til rette for det i utgangspunktet.

Konklusjon: Ta familien med på råd! Det handler jo om hvordan dere, alle sammen, skal få glede av den hagen dere har kjøpt/fått! Hvis det skal være noe hensikt i å bruke penger og krefter på planter og hagemøbler og hekk og frukttrær og verandakasser, må det jo være fordi alle har glede av det – ikke sant?

 

 

 

 

 

 

 

av

Putt frø i jorden – når som helst

Man kan lett få prestasjonsangst av å lese hageblader og hagebøker: Alt vi ikke vet! Kaldstratifisering og varmstrafisering av frø, for eksempel: Det var pensum på gartnerskolen – men bruker jeg kunnskapen? Nei, hovedsaklig ikke. Fordi slik spesialisert kunnskap er beregnet på å hjelpe profesjonelle dyrkere til å få mest mulig lønnsom produksjon. Den er ikke myntet på oss hagebrukere! Vi kan – og bør- eksperimentere i vilden sky, og tilpasse “hagingen” til det som passer akkurat oss.

Selv sår jeg frø hele året. Det blir ikke alltid like vellykket. Men noe lykkes, og gir resultater over all forventning. Som for eksempel dette: Høsten 2015 strødde jeg en frøpose med Campanula punctata ‘Silver Bells’ ut i noen potter med jord. I fjor, sommeren 2016, hadde frøene dannet bladrosetter. Jeg plantet rosettene over i større potter, en i hver, og vannet og gjødslet . I år blomstrer én plante. De andre har utviklet blad og stengel, og kommer til å blomstre neste år.


Jeg synes det er en utrolig vakker plante! Og føler meg litt som en Skaper: Denne vakre planten er mitt verk – den hadde ikke eksistert hvis jeg ikke hadde sådd disse frøene…… Nå skal den –  og søsknene, som ikke blomstrer i år- plantes ut i bedet ved inngangen. Der skal den blomstre etter tulipanene, sammen med roser, løytnantshjerte og peoner. Det blir vakkert!

av

Inntrengere i kjøkkenhagen? Prøv Vips!

Har du opplevd at kjøkkenhage-avlingen plutselig blir ødelagt? Det kan være både trist og dessuten riktig ekkelt hvis skadeinnsektene har fått boltre seg fritt…..

Dette er eksempler på gulrot- og kålfluer som har hatt gode dager:


Det finnes råd. Som alltid er det mye bedre å forebygge enn å behandle.

En effektiv måte å hindre skadeinnsekter på, er å legge fiberduk over grønnsaksbedene før innsektene svermer. Det finnes en genial varslingstjeneste: Vips! Der finnes oppdaterte opplysninger om alle de vanlige skadeinnsektene: Både varslinger og observasjoner. I dag ser jeg at gulrotflua er observert i Lier. Det betyr fiberduk over gulrøttene mine på Lørenskog i løpet av neste uke.

Vips er utviklet for landbruket, men er til stor nytte for oss hage-eiere også! Anbefales!

av

Plantenæring fra kjøkkenskapet

Planter trenger også variert og god næring. Vi har det meste som trengs i kjøkkenskapet!
For et par uker siden ryddet jeg i hyllene der jeg har te og kaffe. Bakerst sto det noen gamle glass med planter jeg har tørket selv, men ikke brukt opp: Kjerringrokk, nesle, skvallerkål, groblad, svarthyll, lind, bjørk, oregano…… Et pakke jule-te fra 2015 og et glass ubrukt julekaffe fra i fjor. En pose viltkrydder utgått på dato.

img_4892-2

Alt ble tømt opp i en bøtte, tilsatt lunkent vann fra springen, og plassert på planterommet. Etter en  ukes tid tok jeg gourmet-brygget i bruk, og for å teste det ble det i første omgang bare halvparten av småplantene som fikk nyte godt av det.

Den ene av disse tomatplantene fikk to spiseskjeer “gjødsel-te” forrige uke. Det er ingen premie for å gjette hvilken 🙂

img_4890

Legg spesielt merke til at både stengelen og sideskuddene er tykkere på planten til høyre. Vi ønsker jo ikke så mye strekningsvekst at plantene blir tynne og “strantne”. Men her ser det ut til at næringstilskuddet har gitt akkurat passe vekst.

Jeg vil fortsette å bruke disse to plantene som referanseplanter, m.a.o. gi ekstranæring til den ene. Så blir det spennende å se på rotveksten når de skal pottes om – god rotvekst på dette stadiet er jo egentlig mye viktigere enn veksten over jorden.

En ørliten advarende pekefinger: Når man ikke vet hva næringstilskuddet inneholder, er det lurt å gå forsiktig frem. Det kan godt være at noen av ingrediensene jeg har puttet oppi bøtten slett ikke er spesielt bra for plantene.  Et par spiseskjeer 1-2 ganger i uken er en dosering jeg tenker er passe, så kan den heller økes etterhvert. Og så er det viktig å følge med på utviklingen, og sjekke plantene for symptomer på mulig næringsmangel.

“Brygget” lar jeg stå å godgjøre seg en stund til, rører i det av og til, tilsetter litt mer vann etterhvert. Hvis det begynner å lukte vondt, strør jeg noen spiseskjeer natron over: Det pleier å hjelpe. Eller benmel, hvis det er tilgjengelig.

 

 

av

Nytt år – og nytt liv

Undringen, forventningen og fryden over at jeg kan skape helt nytt liv bare ved å putte et frø fra en pose ned i litt jord, er like stor hvert år.

Innimellom trengs det allikevel et dytt for å komme i gang. I år ble jeg “dyttet” av rosmarinpotten som jeg blogget om i forrige innlegg: Jeg vet enda ikke om det lykkes å redde planten. Den står varmt og lyst under lampe på planterommet, så det er fortsatt håp. Men se hva som plutselig dukket opp blant nedklipte rosmarinstengler: Tomatplantespirer!

 

img_4888

Forklaringen er selvfølgelig at rosmarinpotten ble satt inn i drivhuset tidlig i høst, og så har en (eller flere) tomater falt ned i den; tomatkjøttet har råtnet, frøene har fått jordkontakt etterhvert – og nå spirer de. Naturen går sin gang 🙂

Nå er de omsorgsfullt gravd opp og fått hver sin egen potte. Jeg liker godt å merke småplantene mine med riktig botanisk navn: Det er nyttig å minne seg selv på hvor plantene hører hjemme i hierarkiet. Tomat tilhører søtvier-slekten (Solanum – samme som potet), og har sin egen familie: Lycopersicum.  Disse spirene har fått merkelappen Solanum lycopersicum ‘Anonymous’. 🙂

img_0018

Og når jeg først var i gang, kom det flere frø i jorden: Forleden ryddet jeg i uteboden, og under noen gamle plantekasser lå det plutselig en plastpose med flere frøposer i. Ganske gamle – jeg tipper de eldste er fra 2009. Rett og slett gjenglemt. Og halvveis oppspist av fugler og mus. Men noen av frøposene inneholdt fortsatt frø, og hva hadde jeg å tape?

Så da ble det sådd frø jeg ikke lenger husket hva var, eller hvorfor de ble bestilt. For eksempel Betula pendula ‘Tristis’: Hengebjørk eller sørgebjørk. Hva gjør jeg hvis mange av de frøene spirer, tro? Planter en sørgeskog? (bilder hentet fra nettet). Jeg har lært at bjørk ikke skal beskjæres, men jeg synes jo at bjørka til høyre er blitt et fint tre.

En annen frøpose het “Spaeralcea ambigua ‘Apricot Delight’ “. Jeg har ingen peiling på selve planten. Men i flere år har jeg forsøkt å lage et oransje, flammende, knall staudebed midt i innkjørselen vår. Ingen tvil om hvorfor jeg bestilte Spaeralcea ambigua!!

spaeralcea_ambigua_apricot_delight

Chilifrø bør i jorden nå. Jeg føler meg flink og behersket siden jeg bare har sådd to sorter hittil i år: ‘Pot Black’ og ‘Elisabeth’. Sterk og ganske mild. Det er gøy å dyrke chili, men det er grenser for hvor mye vi bruker…..

Frø som skal stratifiseres (kuldebehandles) er det også greit å få sådd nå. Storkonvall, Såpeurt, Rosenrot og Rotkjørvel var blant frøene i den gjenglemte posen. Jeg har puttet dem i potter og satt dem under lys. Hvis de ikke spirer i løpet av 3-4 uker blir de satt ut i kulden, gjerne under snø (hvis den finnes) i noen uker, før de blir tatt inn i varmen igjen.

“Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror”, skrev Elias Blix. Og jeg tenker: For en gave, å få lov til å skape nytt liv!

 

 

 

 

 

av

Nå beskjærer vi frukttrærne – eller kanskje ikke?

Nå er tiden inne til å beskjære frukttrærne i hagen. Nå, mens det fortsatt er frost, tåler trærne godt de hardhendte inngrepene vi utsetter dem for når vi klipper og kutter og sager.

Men det kan kanskje være interessant å spørre seg  hvorfor der er så viktig å beskjære frukttrærne. Svaret er: Det er ikke viktig i det hele tatt! Trærne trives aldeles utmerket uten å bli beskåret!

Grunnen til at vi beskjærer frukttrær er at vi ønsker så stor avling som mulig. Grunnen til at beskjæringsråd og -“regler” avogtil virker både kompliserte og motstridende, er at ulike profesjonelle fruktdyrkere har forskjellige erfaringer – og også etterhvert kanskje har noen kjepphester……

For oss hagebrukere betyr dette at vi egentlig ikke trenger å bry oss om beskjæring overhodet. Hvis trærne våre bærer nok frukt til vårt behov, kan vi simpelthen la dem greie seg selv. Da vil størrelsen på avlingen etterhvert minske. Men det kan kanskje være greit? Særlig når vi ser hvilke store mengder nedfallsfrukt som går til spille hver eneste høst…….

Så hvis vi ikke har noe ønske om å “øke produktiviteten” fra hagetrærne våre, kan vi rett og slett la dem være i fred. Hvis vi synes det er hyggelig å “pusle litt”, kan vi ta med beskjæringsaksen og fjerne gamle kvister/greiner, tynne litt i kronen, kutte inn på de lengste greinene og generelt forme treet slik vi ønsker.

Og den “puslingen” er det fint å gjøre nå, mens treet fortsatt er i vinterdvale.