Alle profesjoner har sin egen fagsjargong, og gartneryrket er intet unntak. I dag oppdaget jeg at på posene med purre- og sellerifrø står det «bør helst breisås i kasser». Og da slo det meg: Kanskje «breiså» er et sånt uttrykk som mange stusser over? Og kanskje noen til og med lar være å så purre fordi de blir usikre på hvordan man «breisår»?

Egentlig betyr ikke å «breiså» noe annet enn å strø ut frø i en kasse, for å tynne ut og prikle om etter spiring.

I dag har jeg sådd purre, stangselleri og sellerirot. På alle frøposene står det at de bør breisås i kasse. Jeg har brukt en vanlig plastkasse, lagt papp i bunnen, brukt to søppelposer oppå pappen og litt opp langs sidene, og lagt avispapir på bunnen og opp langs sidene, og så jord oppå det. Papp, plast, avispapir etc. er bare for å holde jorden på plass og unngå altfor mye søl – det har ingenting med selve dyrkingen å gjøre.

Når såkassen var ferdig, fuktet jeg jorden godt med en sprayflaske, og streket opp så-furer som om kassen var en miniatyråker. Og så drysset jeg ut frø i disse furene, sprayet litt mer vann på, strødde litt jord over og dekket til slutt såfuren med et tynt lag vermikulitt. (Det er ikke nødvendig, men bidrar til å holde på fuktigheten. Alternativt kan du bruke perlite eller sand – eller ingenting). Og så merket jeg såradene godt: Jeg liker å merke med både sortsnavn og frøleverandør og dato.

Sånn så det ut da jeg var ferdig:

Dette har ingenting med «breisåing» å gjøre. Men jeg er helt sikker på at mange av frøene kommer til å spire, og at avlingen blir bra.

Hvis du ikke har en stor plastkasse kan du like gjerne «breiså» i helt vanlige plastpotter, i plantebrett, i miniveksthus eller f.eks. eggkartong. Så lenge frøene dine får riktig temperatur og fuktighet spiller det absolutt ingen rolle hvor du sår dem! Moralen er: Ikke la uttrykk som «breiså» påvirke dyrkingsgleden. Det viktigste er å få frøene i jorda – det er der de trives og spirer!