Skadeinsekter i kjøkkenhagen? Sjekk Vips!

Neida: Vips har ingenting med pengeoverføringer å gjøre. Bokstavene står for Varsling Innen PlanteSkadegjørere – og tjenesten er aldeles gratis!

Her sør i landet har mange av oss startet grønnsaksdyrking nå, og både frukt og bær er i blomstring. Det er få ting som gjør meg så mismodig som å oppdage at kål- og gulrotfluer har hatt gode dager i kjøkkenhagen. Joda, jeg vet at insekter bidrar til mye bra og at vi skal ivareta artsmangfoldet, men…………….

…..når gulrøttene plutselig ser sånn ut…….

Det finnes mange råd om hvordan man unngår skadedyr. Fiberduk er effektivt, når den er riktig lagt. Men duk er no’ herk når det skal lukes – det kan bli ganske styrete å trekke den av og på.

Heldigvis finnes det gode hjelper: Sjekk ut Vips-landbruk.no. Der finner man varsler om alle de vanlige skadedyrene i grønnsaks-, bær- og fruktkulturer. Bare klikk på kartet for ditt område, så får du vite om det er fare på ferde, og kan få fiberduken på plass.

Hvis vi bruker gulrotflue som eksempel, kan det være nyttig å vite at den vanligvis svermer i månedsskiftet mai/juni – og så dør de voksne fluene ut. Det betyr at i juli er det praktisk talt ingen aktivitet, og fiberduken kan trygt tas av. Så kommer det en ny generasjon en måneds tid etterpå, så da er det på med duken igjen.

Jeg ser på Vips at her i Larvik er svermingen i startfasen nå. Så i morgen blir det fiberduk over gulrøttene!

Hvordan «breisår» vi?

Alle profesjoner har sin egen fagsjargong, og gartneryrket er intet unntak. I dag oppdaget jeg at på posene med purre- og sellerifrø står det «bør helst breisås i kasser». Og da slo det meg: Kanskje «breiså» er et sånt uttrykk som mange stusser over? Og kanskje noen til og med lar være å så purre fordi de blir usikre på hvordan man «breisår»?

Egentlig betyr ikke å «breiså» noe annet enn å strø ut frø i en kasse, for å tynne ut og prikle om etter spiring.

I dag har jeg sådd purre, stangselleri og sellerirot. På alle frøposene står det at de bør breisås i kasse. Jeg har brukt en vanlig plastkasse, lagt papp i bunnen, brukt to søppelposer oppå pappen og litt opp langs sidene, og lagt avispapir på bunnen og opp langs sidene, og så jord oppå det. Papp, plast, avispapir etc. er bare for å holde jorden på plass og unngå altfor mye søl – det har ingenting med selve dyrkingen å gjøre.

Når såkassen var ferdig, fuktet jeg jorden godt med en sprayflaske, og streket opp så-furer som om kassen var en miniatyråker. Og så drysset jeg ut frø i disse furene, sprayet litt mer vann på, strødde litt jord over og dekket til slutt såfuren med et tynt lag vermikulitt. (Det er ikke nødvendig, men bidrar til å holde på fuktigheten. Alternativt kan du bruke perlite eller sand – eller ingenting). Og så merket jeg såradene godt: Jeg liker å merke med både sortsnavn og frøleverandør og dato.

Sånn så det ut da jeg var ferdig:

Dette har ingenting med «breisåing» å gjøre. Men jeg er helt sikker på at mange av frøene kommer til å spire, og at avlingen blir bra.

Hvis du ikke har en stor plastkasse kan du like gjerne «breiså» i helt vanlige plastpotter, i plantebrett, i miniveksthus eller f.eks. eggkartong. Så lenge frøene dine får riktig temperatur og fuktighet spiller det absolutt ingen rolle hvor du sår dem! Moralen er: Ikke la uttrykk som «breiså» påvirke dyrkingsgleden. Det viktigste er å få frøene i jorda – det er der de trives og spirer!