kjøkkenhagen

av

Skadeinsekter i kjøkkenhagen? Sjekk Vips!

Neida: Vips har ingenting med pengeoverføringer å gjøre. Bokstavene står for Varsling Innen PlanteSkadegjørere – og tjenesten er aldeles gratis!

Her sør i landet har mange av oss startet grønnsaksdyrking nå, og både frukt og bær er i blomstring. Det er få ting som gjør meg så mismodig som å oppdage at kål- og gulrotfluer har hatt gode dager i kjøkkenhagen. Joda, jeg vet at insekter bidrar til mye bra og at vi skal ivareta artsmangfoldet, men…………….

…..når gulrøttene plutselig ser sånn ut…….

Det finnes mange råd om hvordan man unngår skadedyr. Fiberduk er effektivt, når den er riktig lagt. Men duk er no’ herk når det skal lukes – det kan bli ganske styrete å trekke den av og på.

Heldigvis finnes det gode hjelper: Sjekk ut Vips-landbruk.no. Der finner man varsler om alle de vanlige skadedyrene i grønnsaks-, bær- og fruktkulturer. Bare klikk på kartet for ditt område, så får du vite om det er fare på ferde, og kan få fiberduken på plass.

Hvis vi bruker gulrotflue som eksempel, kan det være nyttig å vite at den vanligvis svermer i månedsskiftet mai/juni – og så dør de voksne fluene ut. Det betyr at i juli er det praktisk talt ingen aktivitet, og fiberduken kan trygt tas av. Så kommer det en ny generasjon en måneds tid etterpå, så da er det på med duken igjen.

Jeg ser på Vips at her i Larvik er svermingen i startfasen nå. Så i morgen blir det fiberduk over gulrøttene!

av

Hvordan «breisår» vi?

Alle profesjoner har sin egen fagsjargong, og gartneryrket er intet unntak. I dag oppdaget jeg at på posene med purre- og sellerifrø står det «bør helst breisås i kasser». Og da slo det meg: Kanskje «breiså» er et sånt uttrykk som mange stusser over? Og kanskje noen til og med lar være å så purre fordi de blir usikre på hvordan man «breisår»?

Egentlig betyr ikke å «breiså» noe annet enn å strø ut frø i en kasse, for å tynne ut og prikle om etter spiring.

I dag har jeg sådd purre, stangselleri og sellerirot. På alle frøposene står det at de bør breisås i kasse. Jeg har brukt en vanlig plastkasse, lagt papp i bunnen, brukt to søppelposer oppå pappen og litt opp langs sidene, og lagt avispapir på bunnen og opp langs sidene, og så jord oppå det. Papp, plast, avispapir etc. er bare for å holde jorden på plass og unngå altfor mye søl – det har ingenting med selve dyrkingen å gjøre.

Når såkassen var ferdig, fuktet jeg jorden godt med en sprayflaske, og streket opp så-furer som om kassen var en miniatyråker. Og så drysset jeg ut frø i disse furene, sprayet litt mer vann på, strødde litt jord over og dekket til slutt såfuren med et tynt lag vermikulitt. (Det er ikke nødvendig, men bidrar til å holde på fuktigheten. Alternativt kan du bruke perlite eller sand – eller ingenting). Og så merket jeg såradene godt: Jeg liker å merke med både sortsnavn og frøleverandør og dato.

Sånn så det ut da jeg var ferdig:

Dette har ingenting med «breisåing» å gjøre. Men jeg er helt sikker på at mange av frøene kommer til å spire, og at avlingen blir bra.

Hvis du ikke har en stor plastkasse kan du like gjerne «breiså» i helt vanlige plastpotter, i plantebrett, i miniveksthus eller f.eks. eggkartong. Så lenge frøene dine får riktig temperatur og fuktighet spiller det absolutt ingen rolle hvor du sår dem! Moralen er: Ikke la uttrykk som «breiså» påvirke dyrkingsgleden. Det viktigste er å få frøene i jorda – det er der de trives og spirer!

av

Har du begynt å så?

Det aller beste med «haging» er at det er faktisk ingenting vi verken MÅ eller BØR. Akkurat nå renner blogger og Facebook-grupper over av råd om hva som bør/MÅ sås når. Er det lov å si at jeg er lei av sånne «absolutte» påstander? Jeg synes det er både bortkastet og tullete å påstå at f.eks. chili MÅ sås i januar. For det er jo ikke riktig!

Neida, du MÅ ikke så chili i januar. Du kan godt vente til juni, hvis det passer bedre!

Det viktigste vi bør vite om frøene vi sår, er det som på «gartnersk» heter «kulturtiden». Det er som oftest tiden fra frøene spirer, til planten er klar for høsting. Og denne kulturtiden varierer aldeles vilt, avhengig av hvilken sort vi har valgt. Hvis vi fortsetter chili-eksemplet, kan du lett finne sorter med en kulturtid på 3 måneder. Men de fleste chilisortene bruker 4-5 måneder på å produsere moden frukt, og noen trenger enda lenger tid. Så, regel nummer 1: Ikke heng deg opp i «såtid», sjekk kulturtiden! Du kan fint så en chili-sort med tre måneders kulturtid i juni – den blir bare ikke høsteklar før i oktober.

Og så er det viktig å huske på at den kulturtiden som opplyses på frøpakningene, forutsetter «ideelle forhold». Det er de forholdene profesjonelle dyrkere med profesjonelt utstyr kan gi plantene. Vi hobbydyrkere kommer ikke i nærheten av dette, selv om vi har investert i plantelys på kjøkkenbenken eller vifteovn i drivhuset! Basert på ganske mange års erfaring, pleier jeg å legge til ca. 20% på den opplyste kulturtiden. Hvis frøposen sier at det tar 18 uker fra spiring til høsting, regner jeg med at det tar ca. 22 uker i drivhus hos meg.

Hvis vi snakker om frø som skal sås ute, blir marginene og usikkerheten enda større: Da kommer vær og vann og temperatur og jordas beskaffenhet og gjødslingstidspunkter og -mengder og mye annet inn i bildet. Konklusjon: Det er bare profesjonelle dyrkere som kan greie å planlegge høstetidspunktet med ganske stor nøyaktighet. Vi andre må rett og slett dytte noen frø eller småplanter i jorda, og glede oss til resultatet!

Men én ting har jeg lært, gjennom mange år med grønnsaksdyrking og prøving og feiling: Det viktigste er faktisk å ta utgangspunkt i hva og hvor mye familien faktisk spiser og hvor stor oppbevaringskapasitet som finnes, og begrense såingen til et fornuftig omfang i forhold til dette. Det er en gedigen nedtur å være nødt til å kaste grønnsaker man møysommelig har sådd og stelt i komposten! For det vi ofte glemmer når vi sår, er at nesten alle frøene faktisk blir til planter!

Hvor mange squash spiser du/familien pr. uke? Hvis svaret er ca. tre/, er det dumt å ha 35 høsteklare squash på samme tid i august!

Ta f.eks. squash: En deilig plante – ingenting går galt med squash! Den vokser og trives og produserer nesten uansett. Men: Hvor mye squash spiser dere egentlig, sånn til daglig? Squash kan jo heller ikke fryses, så mesteparten av avlingen må spises ganske fersk. For meg er konsekvensen av dette helt klar: Jeg sår 4 – fire! – squash-frø i uken fra ca. påske og utover våren. Tankegangen er: Ikke alle frø spirer. Men med en spireprosent på 50, vil jeg ha moden squash fra to nye planter hver uke – og det er fortsatt mer enn vi greier å spise! Det føles litt pinglete å så fire frø, men jeg blir veldig glad for denne selvbeherskelsen til høsten!

Eller ta kål: Det finnes tidlig, middels tidlig og sen kål av mange varianter. Hvor mye kål bruker dere i husholdningen ukentlig? Jeg må med skam bekjenne at vi bruker ganske lite. Da er det dumt å så tredve frø av en tidlig sort. Tre frø i uken i 4-5 uker holder i massevis til vårt bruk!

Og så var det dette med oppbevaring og evnt. videreforedling, da. Hvor stor kapasitet har du i fryseren? Jeg pleier å så ganske mye blomkål, rosenkål, brokkoli, sukkererter, bønner, og rotvekster. Rett og slett fordi dette er grønnsaker det er enkelt å fryse. Da gjør det jo ikke noe om 20 kålrot er høstemoden på samme tid (bortsett fra at jeg må ha tid til å forvelle og fryse!). Men: Mitt fryseskap skal også ha plass til opptil mange flasker råsaft av aronia og svarthyll og ganske mye bær. Da er det lurt å ta en lynrask vurdering på hvor mye grønnsaker jeg har plass til FØR jeg begynner å så!

I år er jeg bortreist i hele februar, til midten av mars. Så her blir det ikke sådd et eneste frø før det. Så får vi se om jeg greier å beherske meg og følge mine egne råd om å så noen få frø av hver sort i uken når vi kommer til påske – eller om jeg får så-abstinens og går fullstendig berserk og plutselig står der med åtte løpemeter ferdigsådd spisskål…….. 🙂

Uansett: Lykke til med såingen din!

av

Mais: Mat og medisin og gjødsel

Jeg dyrker ikke lenger mais selv, men er hyppig gjest hos alle som inviterer til selvplukk. Her i familien blir alle henrykt når vi finner frem maiskolber fra fryseren, meierismør fra kjøleskapet, kvernsalt fra krydderhyllen – og tørkerull. Da «slafser» og «gnufser» alle, fra 5 til 80 år, og storkoser seg!

Men jeg har aldri, før nå, tenkt på at mais kan brukes til annet enn mat. Etter selvplukk-runde nummer tre var simpelthen fryseren stappfull. Så jeg satte meg ned og googlet «mais» og «corn» og «bruk» og «uses», og ble kjempeoverrasket da jeg fikk opp en haug med treff som viste helsekostprodukter basert på «mais-silke»! Jeg ante ikke at disse gule «hårene» som jeg hittil bare har kastet i komposten, simpelthen er stappfulle av virksomme stoffer!

Så da måtte jeg ta en selvplukk-runde til, mest for å ta vare på maissilken. Den kan brukes til både medisin – og til gjødsel: Den er nemlig stappfull av kalium! Og hvilke planter er det vi dyrker som har et (nesten) ubegrenset behov for litt mer kalium? Roser! Siden jeg nettopp har plantet en rosehekk, kom denne informasjonen som en gave! Jeg gjør det (som vanlig) veldig enkelt, og graver simpelthen mais-silken ned rundt rosene.

Denne maiskoblen er åpenbart «over the top». Men hårene kan fortsatt brukes som kaliumrik gjødsel, halvparten av kolben kan fryses og bli velsmakende mat, og resten – både kolben, dekkbladene og hårene – kan graves ned eller komposteres.

Jeg liker det så godt når noe som ikke er «perfekt» kan brukes og komme til nytte!

Og, bare for moro skyld, har jeg beholdt litt av denne mais-silken. Tørket, klippet opp, og lagt på sprit. Det blir i løpet av noen uker til tinktur, som skal være veldig virksom bl.a. mot urinveisinfeksjoner. Det kan være nyttig å ha i husapoteket! Se mer om medisinsk bruk av mais-silke her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/zea_mays.htm

Her i Stavern er mais-sesongen slutt nå. Men lenger nord kan man sikkert høste i et par uker til.

Maisåkeren på «vår» selvplukk-gård er nesten ferdig høstet. Men her er det mye kalium-rik gjødsel! Jeg er så heldig at bonden som eier vinterparsellen min har gitt meg tilgang på «mais-avfall». Gjødsel og jordekke – for en rikdom!

av

Nå sår vi!

Det er spennende å så frø om høsten! Det lykkes ikke alltid – men det gjør jo ikke noe?

Jeg synes det er en viktig del av hagegleden å prøve – og risikere å feile. Da kan man både glede seg når man lykkes, og glede seg over alt man lærer når noe ikke funker.

Og så er jeg opptatt av å gjøre ting så enkelt som mulig. Det er nesten ingen grenser for hvor komplisert «haging» kan fremstilles. Jeg er helt overbevist om at ganske mye hagelitteratur og hage-teori rett og slett er «oversatt» fra lærebøker i landbruk. Det er f.eks. ikke en eneste fornuftig begrunnelse for at grønnsaker skal dyrkes i rette rader – hvis man ikke skal bruke maskiner i dyrkingen. Det er heller ingen fornuftig grunn til å rydde bort all stein fra grønnsaksbedet: Stein virker temperaturegulende og jordforbedrende! Men i åkre som dyrkes ved hjelp av maskiner må man selvfølgelig fjerne stein: Det kan ødelegge maskinene. Det er faktisk heller ikke nødvendig å luke særlig mye eller grundig: Ugressplanter bør klippes av og brukes som jorddekke. Etc. etc.

Mye hagelittertur forteller oss at vi må spa opp bed i faste bredder før vi starter grønnsaksdyrking. Hvorfor? Faste bed-bredder tilhører landbruket, ikke hagebruket!

Derfor sår jeg om høsten, selv om konvensjonell kunnskap tilsier at det er våren som er så-tid. På gartnerskolen lærte vi om stratifisering – kuldebehandling – av frø, og leste omfattende skjemaer om ulike plantesorter og stratifiseringstid. I egen hage tenker jeg: Når jeg sår frø om høsten blir de jo «stratifisert» helt uten at jeg trenger å gjøre noe?

Det sier seg selv at vi ikke kan så frø som ikke tåler kulde nå om høsten. Det utelukker de fleste sommerblomster og en god del grønnsaker. Men ikke alle! Når sommerblomster «selvsår seg», så betyr jo det at frøene overvintrer i jorda og danner nye planter. Jeg tenker at f.eks. ringblomster godt kan sås nå. Som et eksperiment vil jeg også forsøke å så stokkroser: De er jo toårige, og det må jo bety at de tåler vinteren? Og de aller fleste stauder kan vi jo absolutt så ute nå, så kommer de tidlig «i gang» til våren. Jeg strør ut frø fra anisisop, fioler og stemorsblomster!

Ringblomster får vi aldri nok av, verken i blomsterbed eller i kjøkkenhagen. Og de kan vi så nå!

Faren ved å så nå, er vårt uforutsigbare nordiske vær. Hvis det kommer en varmeperiode like etter at vi har sådd, risikerer vi at noen av frøene spirer raskt. Da tar antakelig kulda knekken på plantene senere, særlig hvis det blir tidlig frost. Hvis høsten blir mild og snøen kommer tidlig, er sjansen for overlevelse stor. Hvis kulda kommer før frøene har rukket å spire, kan vi glede oss til tidlig vekst til våren. Hvis det blir mye regn kan frøene rett og slett drukne. Det er en grunn til at bønder er opptatt av været!

Jeg har ikke lenger stor hage med egen kjøkkenhagedel. Men jeg har vært superheldig og fått leid en «helårsparsell» på en gård i nærheten! Så til uken starter høst-såingen, og jeg gleder meg veldig!

Her er parsellen min: 30m2 med Muligheter og Potensiale!

Jeg har god erfaring fra tidligere med å så beter, salat, gulrøtter og reddiker i september. Etter å ha lest og googlet og tenkt, vil jeg i år også forsøke å så løk (som blir til setteløk neste år), og spinat. Og så vil jeg rett og slett ta ca. halvparten av alle de staudefrøene som fortsatt ligger i kjøleskapet og drysse ut – og huske å merke godt! Jordbærplanter (på salg) skal plantes ut, hvitløk og jordskokk skal også i jorda nå. Så får vi se! Fortsettelse følger 🙂