Det er spennende å så frø om høsten! Det lykkes ikke alltid – men det gjør jo ikke noe?
Jeg synes det er en viktig del av hagegleden å prøve – og risikere å feile. Da kan man både glede seg når man lykkes, og glede seg over alt man lærer når noe ikke funker.
Og så er jeg opptatt av å gjøre ting så enkelt som mulig. Det er nesten ingen grenser for hvor komplisert “haging” kan fremstilles. Jeg er helt overbevist om at ganske mye hagelitteratur og hage-teori rett og slett er “oversatt” fra lærebøker i landbruk. Det er f.eks. ikke en eneste fornuftig begrunnelse for at grønnsaker skal dyrkes i rette rader – hvis man ikke skal bruke maskiner i dyrkingen. Det er heller ingen fornuftig grunn til å rydde bort all stein fra grønnsaksbedet: Stein virker temperaturegulende og jordforbedrende! Men i åkre som dyrkes ved hjelp av maskiner må man selvfølgelig fjerne stein: Det kan ødelegge maskinene. Det er faktisk heller ikke nødvendig å luke særlig mye eller grundig: Ugressplanter bør klippes av og brukes som jorddekke. Etc. etc.
Mye hagelittertur forteller oss at vi må spa opp bed i faste bredder før vi starter grønnsaksdyrking. Hvorfor? Faste bed-bredder tilhører landbruket, ikke hagebruket!
Derfor sår jeg om høsten, selv om konvensjonell kunnskap tilsier at det er våren som er så-tid. På gartnerskolen lærte vi om stratifisering – kuldebehandling – av frø, og leste omfattende skjemaer om ulike plantesorter og stratifiseringstid. I egen hage tenker jeg: Når jeg sår frø om høsten blir de jo “stratifisert” helt uten at jeg trenger å gjøre noe?
Det sier seg selv at vi ikke kan så frø som ikke tåler kulde nå om høsten. Det utelukker de fleste sommerblomster og en god del grønnsaker. Men ikke alle! Når sommerblomster “selvsår seg”, så betyr jo det at frøene overvintrer i jorda og danner nye planter. Jeg tenker at f.eks. ringblomster godt kan sås nå. Som et eksperiment vil jeg også forsøke å så stokkroser: De er jo toårige, og det må jo bety at de tåler vinteren? Og de aller fleste stauder kan vi jo absolutt så ute nå, så kommer de tidlig “i gang” til våren. Jeg strør ut frø fra anisisop, fioler og stemorsblomster!
Ringblomster får vi aldri nok av, verken i blomsterbed eller i kjøkkenhagen. Og de kan vi så nå!
Faren ved å så nå, er vårt uforutsigbare nordiske vær. Hvis det kommer en varmeperiode like etter at vi har sådd, risikerer vi at noen av frøene spirer raskt. Da tar antakelig kulda knekken på plantene senere, særlig hvis det blir tidlig frost. Hvis høsten blir mild og snøen kommer tidlig, er sjansen for overlevelse stor. Hvis kulda kommer før frøene har rukket å spire, kan vi glede oss til tidlig vekst til våren. Hvis det blir mye regn kan frøene rett og slett drukne. Det er en grunn til at bønder er opptatt av været!
Jeg har ikke lenger stor hage med egen kjøkkenhagedel. Men jeg har vært superheldig og fått leid en “helårsparsell” på en gård i nærheten! Så til uken starter høst-såingen, og jeg gleder meg veldig!
Her er parsellen min: 30m2 med Muligheter og Potensiale!

Jeg har god erfaring fra tidligere med å så beter, salat, gulrøtter og reddiker i september. Etter å ha lest og googlet og tenkt, vil jeg i år også forsøke å så løk (som blir til setteløk neste år), og spinat. Og så vil jeg rett og slett ta ca. halvparten av alle de staudefrøene som fortsatt ligger i kjøleskapet og drysse ut – og huske å merke godt! Jordbærplanter (på salg) skal plantes ut, hvitløk og jordskokk skal også i jorda nå. Så får vi se! Fortsettelse følger 🙂