høst

av

“Sår du frø i november???”

Den som stilte dette spørsmålet trodde visst jeg var gått helt fra forstanden der jeg drev og bar ut såbrett og potter og plasserte dem i nysnøen utenfor drivhuset 🙂

Joda, jeg sår frø i november! Og i desember og i januar og…….. når jeg tenker etter, sår jeg frø nesten hele året!

Hvis vi sår lavendel nå, kan vi ha småplanter i blomst allerede i juni neste år – hvis vi er riktig heldige……

IMG_0657

Tidligere “overvintret” jeg frøposer i kjøleskapet, og begynte aldri å så før tidligst i slutten av januar. Nå har jeg stor glede av å fylle brett og potter med jord og frø og sette dem ut til overvintring: Det gir tidlig spiring og flotte planter!

En tilleggsglede er at jeg får brukt opp det meste jeg har liggende av frø, og med god samvittighet kan gå litt berserk igjen når frøkatalogene dukker opp om en måned eller to………

Selvfølgelig kan vi ikke så alle typer planter nå: Sommerblomster og ettårige grønnsaksvekster (som er de fleste) vil ikke spire til våren hvis frøene blir utsatt for frost. Men alt annet: Trær, busker og ikke minst stauder, kommer til å spire flott til våren hvis frøene kommer i jorden nå!

En sak er alle pengene jeg sparer: I år plantet jeg nok ut bortimot 50 lavendelplanter blant rosene. Hva ville det kostet i et hagesenter, tro? I tillegg kommer den store tilfredstillelsen av å dyrke frem sine egne planter. Og når det kan gjøres så enkelt som dette: Putte noen frø i en potte nå, sette den ut – og se hva som spirer frem til våren, ja, da er det jo ingen grunn til å la være!

Helt vanlige plastpotter klare til overvintring ute. Halve potten er fyllt opp med småstein og lecakuler for drenering. Jorden er enten vanlig hagejord, kompost eller såjord.

Frøene dekkes med et lag jord eller vermiculite (fås i hagesentre)

002

To ting er jeg nøye med i “vinterpottene” mine: God drenering og god merking! God drenering er ekstra viktig når pottene blir stående ute: Jorden synker lett sammen og blir kompakt, og hvis vi får en våt vinter og vår kan frøene lett rett og slett drukne. Jeg fyller såpottene halvveis opp med lecakuler og småstein/singel – ofte halvparten av hver. Stein er fint å bruke, for det gjør pottene mer stabile: De velter ikke, og blåser ikke så lett bort.

Skikkelig merking er viktig: Vi husker aldri hva vi har sådd hvor om noen måneder! Trepinner med skrift i vannfast tusj duger ikke, etter min erfaring. Jeg har kjøpt meg en liten lamineringsmaskin (200 kroner hos Claes Ohlsson), og putter simpelthen frøposene inn i en plastlomme som kjøres gjennom lamineringsmaskinen. Da har jeg alle opplysningene jeg trenger om plantene  – og plastlommene er gode som nye etter en vinter ute. Vannfast tusj på flate steiner fungerer også bra.

Noen frø i potter nå gir overflod og planteglede til våren!

Bergenia, gul valmuesøster, lammeøre, hosta, løytnantshjerte og akeleier er bare noen få eksempler på planter jeg har i hagen som ble sådd som høsten, spirte neste vår, og ble plantet rett ut i bedet. 

bergenia 23062010768 lammeøre 02072010813 løytnantshjerte1 akeleie

av

Hagegleder i november og desember

Det er neimen ikke hvert år vi kan ha “hagegleder” nesten til jul!

I år føler jeg at jeg har fått minst en ekstra måned til å gjøre meg ferdig i hagen. I november har jeg ryddet og lempet og dekket kompostsekker og vedstabler med presenning og hengt opp fuglekasser og fuglematere og kledd drivhuset med bobleplast og dessuten fått litt system i min kaotiske utebod og i tillegg rukket å rydde opp på min deilige utendørs arbeidsplass. Så nå går jeg inn i desember med god samvittighet!

Det har vært en luksus å kunne tusle rundt i hagen og observere hvordan plantene går i vinterdvale – uten å “måtte” gjøre noe som helst. Mange ganger har jeg blitt slått av hvordan vissning, forfall og død har en egen skjønnhet, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Denne løpstikken ble sådd den første våren vi bodde her, i 1999. Siden har den vært flyttet og delt flere ganger men den er fortsatt både livskraftig og ikke minst velsmakende! Fra tidlig vår gir den smak og medisin og krydder og mat – og jeg synes at den utstråler kraft og styrke selv i november, etter at den har “gitt alt”…….

Jeg har tidligere blogget om den delen av hagen hvor jeg har store dreneringsproblemer. I år fikk jeg gravd noen store (plante)hull, for å sjekke dreneringen på ulike steder. Ett sted, like inntil nordgrensen er det bortimot null drenering: Vannet blir stående i det utgravde hullet uten tegn til å renne vekk. Jeg tenker “If you can’t beat them, join them”, og planlegger å anlegge en dam her til sommeren: Da kan jeg plante vannplanter og legge til rette for frosk og padder og kanskje kan dette problematiske området bli en berikelse for hagen? Denne høsten ble det oppgravde plantehullet absolutt en berikelse: Se på dette nydelige is-bildet:

I dag har jeg (kanskje) hatt min siste hageøkt i 2013. Jeg har lagt grunnlaget for et eksperiment: Hvordan hindre at rådyrene spiser opp nyplantede busker og trær?
Synet av rådyr gir oss mange gleder gjennom vinteren. De er flotte dyr, og det er fantastisk å få oppleve dem på nært hold. Jeg blir litt mindre begeistret for dem om våren, når jeg oppdager at de har tatt knekken på opptil flere av mine nyplantede busker og trær.

Så i dag har jeg hengt ut “baller” av hundehår i alle nyplantede nåletrær som står i nordgrensen, der rådyrene alltid kommer. Dette er et gammelt råd, som det er spennende å prøve ut. Vår gamle golden retriever Baltus gir nesten ubegrenset tilgang til hundehår – en strigle-seanse gir lett en bærepose full. Spennende å se om det virker!

Ikke adventspynt, men hundehår mot rådyrgnag…..

En viktig hageglede disse høstmånedene har vært å observere fuglene. Jeg kan veldig lite om fugler, men synes det er fasinerende å observere dem. I høst har jeg laget store mengder fuglemat – det har falt i smak! Det er et yrende liv på “matstasjonen” jeg har laget like ved inngangen. Veldig gøy å følge med!

Og så byr det jo på fantstiske skjønnhetsinntrykk bare å rusle rundt. Det er for eksempel vanskelig å få lavendel til å bli skikkelig frodig i vårt klima – men du verden så vakker den er i barfrost!

 

Roseblader gir en annen skjønnhetsopplevelse: 

 

….og mens jeg tusler rundt kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til å sette meg ned i gyngesofaen og nyte synet av kjøkkenhagen – til neste år………

av

Om årstider og "mot normalt"……

Vi har hatt en fantastisk høst her på Østlandet. Og nå går høsten gradvis men ubønnhørlig over i vinter.

Mange flinke hage-eiere er ferdige i hagen nå – de har ryddet inn og kuttet ned og satt til vinteroppbevaring og plantet løk og dekket til og kanskje til og med sådd såbrett med staudefrø som skal stå ute over vinteren.

Jeg har fortsatt mye igjen – som vanlig…… I år er jeg kanskje enda senere enn jeg pleier, på grunn av et kne som fungerer dårlig. Da tar alt mye lenger tid!

Men selv om jeg skulle ønske at jeg hadde to-tre uker mer til å “vinterstenge” hagen, kjenner jeg en slags ro og en glede over at det nok en gang går mot vinter. Når vi er født og oppvokst her nord tror jeg kanskje at denne vekslingen mellom årstider ligger i genene våre, og er blitt en del av oss! Det er en rytme og en ro og en “nødvendighet” rundt disse skiftningene i natur og klima, som føles riktig og harmonisk.

De gangene jeg har tilbragt noen måneder sammenhengende under andre himmelstrøk, har jeg lengtet etter disse vekslingene: Det er deilig med sammenhengede sol og et fullstendig forutsigbart vær i noen uker – men litt etter litt kjenner jeg et behov for forandring: Et regnskyll eller en overskyet dag eller forandringer i temperaturen………

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive noe om at denne vekstsesongen har vært et “unntak”: Fordi knærne sviktet ble alt helt annerledes, og jeg fikk slett ikke gjort alt jeg hadde planlagt. Derfor fikk jeg heller ikke sanket sopp eller plukket rognebær i år – det pleier jeg alltid å gjøre.

Men da jeg tok et tilbakeblikk på tidligere år, fant jeg fort ut at alle år er “unntaksår”: Det skjer alltid noe som gjør at akkurat dette året blir litt “mot normalt”!

Varmen kommer tidligere eller senere enn “vanlig”, frøene vi har sådd spirer senere enn vi trodde. Noe skjer i familien, så vi må reise bort istedenfor å så tomater. Vi flytter ut planter fordi været er usedvanlig varmt – og så kommer kulda, og hele avlingen stryker med……

Jeg har tatt en rask sjekk i mappen “løkblomstring”, og ser at det tidligste Eranthus har blomstret her i hagen i de 16 årene vi har bodd her, er 17. februar. Det seneste er 18. april…….  To hele måneders forskjell! Da blir det vanskelig å si hva som er “normalt”!

Så da stresser jeg ned med tanken på at alt jeg ikke rekker nå i høst, ikke løper sin vei. Minner meg selv om alt jeg faktisk har fått gjort, og alle de gledene hagen har gitt meg gjennom den sommeren som nå er over.

Gleder meg til noen måneder med fokus andre steder enn i hagen: Da skal jeg rydde i boden og i klesskap, få orden på kontoret, systematisere hagenotater og lage skikkelige musikklister på Spotify.

Trur eg………

av

Nå pakker vi ned hagene våre…….

Senhøsten i hagen er for meg en merkelig blanding av lettelse og melankoli. Jeg har stort behov for ettertanke og ro: Tenke over hva som ble utført – og hva som ikke ble gjort, evaluere valg som ble tatt, tenke videre, legge planer…. Og lettelse over at nå kan jeg konsentrere meg om andre ting enn planter i noen uker!

Paradoksalt nok føler jeg også lettelse over mange av de tingene som ikke ble realisert i år:  En bekreftelse på at livet går videre selv om jeg ikke greier å sette alle planer ut i livet…..

Samtidig er det hektisk: Så mye må gjøres før frosten setter inn, og den kan komme i morgen eller om to-tre uker…..

Og så er det selvfølgelig viktig å nyte det som fortsatt blomstrer: 

Jeg sår mye stauder om høsten. Det er enkelt og lettvint. Men det skal allikevel gjøres……. Hittil har jeg gjort klar noen såbrett – lenger er jeg ikke kommet. Da er det godt å vite at jeg kan fortsette å så utover høsten og vinteren: Staudefrø tåler jo (selvfølgelig!) frost! Jeg kan være “vitenskapelig” og så frø inne, oppbevare sådden i romtemperatur i 1-2 uker, og så flytte den ut – og så inn igjen på senvinteren.

Eller jeg kan dytte frø ned i et brett eller en potte, sette det ut nå – og de neste månedene – og la naturen gå sin gang. Som oftest kommer det masse spirer om våren i potter som ble satt ut i løpet av høsten og vinteren! (Viktig å ha merkepinner med navn……) Et godt råd er å dekke disse pottene/brettene med fiberduk: Da hindrer vi mose, sopp og frø å slå seg ned blant staudespirene våre.

Stauder bør deles og/eller plantes om senhøstes (eller tidlig vår). Jeg har spadd noen plantehull og forsøker å rekke så mye som mulig – men det tar tid! Et helt “barnebed” med bergenia som jeg sådde for to år siden er nå overmodent for omplanting. Jeg vet hvor de skal, men får jeg tid til å flytte dem….? Mange titalls frøsådde hostaer venter også på å bli plantet på sitt “endelige” sted – huff……

I år har jeg for første gang “vinterisolert” det lille hagedrivhuset mitt. Jeg har trukket bobleplast fra gulv til tak, og funnet smarte måter å tilpasse og henge opp bobleplasten på kortveggene.

Innenfor all plasten har jeg laget et slags podium av isopor, og satt alle overvintrings-plantene mine på isopor-trappetrinn. Så har jeg laget et “vinterhus” rundt plantene ved å “tape” sammen isoporplater på alle sider, sånn at plantene blir stående inne i en kasse av isopor.

Over isoporkassen henger en veksthuslampe, av den typen som avgir mye varme. Oppi kassen vil jeg dytte tørket løv og muligens halm, hvis jeg får tak i det. Jeg raker løv, setter til tørk under tak i luftige kasser eller kurver – og tenker at det tørkede løvet vil gi ytterligere isolasjon til de plantene jeg vil overvintre.

Foreløpig står vifteovnen i drivhuset på om natten, og sikrer en grei temperatur for planter som skal gå i hvile. Om dagen lar jeg lampen stå på noen timer. Så håper jeg at jeg greier å tilpasse lys og temperatur til plantenes behov: Nå vil jeg jo at de skal hvile – gå i vinterdvale. Om etpar uker kommer jeg nok til å klippe ned fuchsiaene, og geraniene, og fjerne resten av bladene fra fikentreet. Når alle grønne plantedeler er visnet eller fjernet, kutter jeg ut lyset og legger “lokk på” isoporkassen min. Da kopler jeg også fra varmovnen.

Da står de nedklipte plantene mine tett i tett, med tørket løv og kanskje halm dyttet innimellom kvister og grener, mellom vegger av isopor – og med et lokk av isopor eller bobleplast over. Der kan de stå til februar/mars – tror jeg. Da starter vekstsesongen igjen – så da bør jeg nok slå på lyset og finne frem vannslangen.

Spennende å se om det funker!