Hagegleder i november og desember

Det er neimen ikke hvert år vi kan ha «hagegleder» nesten til jul!

I år føler jeg at jeg har fått minst en ekstra måned til å gjøre meg ferdig i hagen. I november har jeg ryddet og lempet og dekket kompostsekker og vedstabler med presenning og hengt opp fuglekasser og fuglematere og kledd drivhuset med bobleplast og dessuten fått litt system i min kaotiske utebod og i tillegg rukket å rydde opp på min deilige utendørs arbeidsplass. Så nå går jeg inn i desember med god samvittighet!

Det har vært en luksus å kunne tusle rundt i hagen og observere hvordan plantene går i vinterdvale – uten å «måtte» gjøre noe som helst. Mange ganger har jeg blitt slått av hvordan vissning, forfall og død har en egen skjønnhet, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Denne løpstikken ble sådd den første våren vi bodde her, i 1999. Siden har den vært flyttet og delt flere ganger men den er fortsatt både livskraftig og ikke minst velsmakende! Fra tidlig vår gir den smak og medisin og krydder og mat – og jeg synes at den utstråler kraft og styrke selv i november, etter at den har «gitt alt»…….

Jeg har tidligere blogget om den delen av hagen hvor jeg har store dreneringsproblemer. I år fikk jeg gravd noen store (plante)hull, for å sjekke dreneringen på ulike steder. Ett sted, like inntil nordgrensen er det bortimot null drenering: Vannet blir stående i det utgravde hullet uten tegn til å renne vekk. Jeg tenker «If you can’t beat them, join them», og planlegger å anlegge en dam her til sommeren: Da kan jeg plante vannplanter og legge til rette for frosk og padder og kanskje kan dette problematiske området bli en berikelse for hagen? Denne høsten ble det oppgravde plantehullet absolutt en berikelse: Se på dette nydelige is-bildet:

I dag har jeg (kanskje) hatt min siste hageøkt i 2013. Jeg har lagt grunnlaget for et eksperiment: Hvordan hindre at rådyrene spiser opp nyplantede busker og trær?
Synet av rådyr gir oss mange gleder gjennom vinteren. De er flotte dyr, og det er fantastisk å få oppleve dem på nært hold. Jeg blir litt mindre begeistret for dem om våren, når jeg oppdager at de har tatt knekken på opptil flere av mine nyplantede busker og trær.

Så i dag har jeg hengt ut «baller» av hundehår i alle nyplantede nåletrær som står i nordgrensen, der rådyrene alltid kommer. Dette er et gammelt råd, som det er spennende å prøve ut. Vår gamle golden retriever Baltus gir nesten ubegrenset tilgang til hundehår – en strigle-seanse gir lett en bærepose full. Spennende å se om det virker!

Ikke adventspynt, men hundehår mot rådyrgnag…..

En viktig hageglede disse høstmånedene har vært å observere fuglene. Jeg kan veldig lite om fugler, men synes det er fasinerende å observere dem. I høst har jeg laget store mengder fuglemat – det har falt i smak! Det er et yrende liv på «matstasjonen» jeg har laget like ved inngangen. Veldig gøy å følge med!

Og så byr det jo på fantstiske skjønnhetsinntrykk bare å rusle rundt. Det er for eksempel vanskelig å få lavendel til å bli skikkelig frodig i vårt klima – men du verden så vakker den er i barfrost!

 

Roseblader gir en annen skjønnhetsopplevelse: 

 

….og mens jeg tusler rundt kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til å sette meg ned i gyngesofaen og nyte synet av kjøkkenhagen – til neste år………

Joda, det våres………

Det spirer og gror – men fortsatt ligger det snø rundt om i hagen her på Lørenskog. Det betyr at det er altfor tidlig å begynne å «gjøre noe» – selvom det klør i fingrene!

De tidligste tulipanene lar seg ikke skremme av litt snø!
(Klikk på bildene for å få dem i større format)
 

I går natt var det fem minusgrader. Da er det lurt å vente med å rake og rydde: Planterester fra i fjor gir de nye spirene ly og vern mot både kulde, vind og sterk vårsol. Så får det heller se litt rotete ut i noen uker til…..

Her spirer Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) villig opp.
Visne planterester fra i fjor gir viktig vern til spirene, og skal få ligge i bedet i noen uker til. 
Kanskje er 17. mai en riktig «deadline» for å rydde opp?

Så foreløpig utøver jeg (stor!) selvkontroll, og begrenser meg til noen «inspeksjonsrunder» rundt i hagen. Først og fremst for å glede meg over at det omsider er vår!  Men også for å se om vinteren har medført skader. Og for å planlegge nye prosjekter, og revurdere gamle……..

Vi er så heldige å ha mye rådyr i nærheten. De er et flott syn når de bykser gjennom snøen på rekke og rad i skumringen!  Prisen vi må betale er at hageplantene våre utgjør vinterdietten deres. En  februarnatt med fullmåne talte vi 7 dyr som trakk over tomten vår. Og følte oss priviligerte som fikk oppleve ville dyr så nært.  På «inspeksjonsrunde» i går oppdaget jeg store skader på et prydepletre – og ble øyeblikelig litt mindre vennlig innstilt til rådyrene…….

Rådyrskader på prydepletreet. 
Til høsten skal jeg forsøke å legge ut feromoner – duftstoffer som avskrekker dyr eller fugler. 
På denne tiden er jeg nesegrust, overstadig takknemlig for hver eneste plante som vokser opp av hagejorden min.  Hver høst planter jeg mye løk, nettopp fordi den aller første blomstringen er så spesiell. Akkurat nå gleder jeg meg over krokusene  – og snøklokkene, som er noe av det vakreste jeg vet:
Jeg leser i hageblader og på nettet at løkplanter er krevende og som oftest ikke «varer». Tull og tøys! Jeg har fortsatt glede av tulipanløk som ble satt da vi flyttet inn her for 13 år siden! Det er ordentlig trist hvis det brer seg en myte om at løkplanter er vanskelig og dyrt…….
I en senere blogg skal jeg skrive om hvordan jeg steller løkplantene mine, og får dem til å vare og blomstre i år etter år.

Akkurat nå, klokken 3 om natten, skal jeg gå ut i drivhuset og sjekke at termostaten på den lille vifteovnen min er satt høyt nok til at alle småplantene overlever også denne aprilnatten.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d0966456e58f7c764f68c03af09d341ef9d1deb