Tulipanblomstring neste år?

Nå er vel mesteparten av løkblomstene våre på hell. Da er tiden inne for å sikre blomstring til neste år. Det gjør vi først og fremst ved å gi løkene noen skikkelige doser med opplagsnæring! 

Neida, dette er ikke et av mine tulipanbed, dessverre. Bildet er tatt i botanisk hage i Beijing. Jeg synes det illustrerer poenget godt: Selvfølgelig er en så overdådig blomster- og fargeprakt næringskrevende!  

Det finnes mange teorier og påstander om hvordan man best sikrer gjenblomstring. Noen sverger til å grave opp løkene, oppbevare dem “riktig” (mørkt, kjølig og passe fuktig) frem til høsten, og så plante dem ut igjen. Jeg har aldri lykkes særlig godt med det – og skjønner heller ikke riktig vitsen. Dessuten medfører det masse arbeid!
“Alle” vet at løkplanter aller helst skal få stå og visne helt ned. Da “går næringen tilbake til løken”, sies det. Hmmm…. Jeg har ærlig talt litt vondt for å se hvilke kjemiske og/eller botaniske prosesser dette skulle innebære. Sikkert er det at blader som får visne ned i bedet gir næring tilbake til jorden – og det kommer selvfølgelig løkene til gode. Men det ser jo ikke alltid like vakkert ut med prydbed halvfulle av visne blader – og vi greier ikke alltid å planlegge bedene så godt at andre stauder vokser opp og dekker til. Hva gjør vi da?
Min erfaring er at det er viktig å la løkplanten få fullføre “livssyklusen”. Det innebærer å la planten få stå i fred til veksten er avsluttet. Jeg pleier å klippe bort blomstene når de er visne. Da bruker ikke planten energi på å sette frø. Når blomsten er borte og bladene begynner å gulne eller viser andre tegn til at veksten er slutt, ser jeg ingen grunn til ikke å klippe dem bort. Når det er gjort, må løkene få så mye næring som mulig for å sikre gjenblomstring.
Jeg har god erfaring med en kombinasjon av benmel og kugjødselkompost. I rikelige mengder, og gjerne i flere omganger. En runde nå, en ny dose i august, og så enda en omgang i september. Mengder? Benmel omtrent som når unger strør sukker på risgrøten når foreldrene ikke ser på. Kugjødselkompost i så store mengder som vi har råd og tilgang til. 😄
De fleste løkplantene i dette bedet ble plantet høsten 2005. Jeg klipper av bladene når veksten har stoppet opp, og gir store mengder næring.  

Dette “regimet” gir god gjenblomstring for mange sorter i mange år. Noen av mine tulipanløk har stått på samme sted i 12 år. Men det er også viktig å vite at ikke alle sorter er like villige eller hardføre. Papegøyetulipaner, f.eks., har jeg aldri greid å få til i mer enn tre år på rad. Og det er jo også sånn at noen sorter vil tåle en regnfull høst eller tidlig barfrost dårligere enn andre.

Men med generøs næringstilførsel har vi i alle fall lagt forholdene til rette for en ny vår for de aller fleste løkplantene våre.

Joda, det våres………

Det spirer og gror – men fortsatt ligger det snø rundt om i hagen her på Lørenskog. Det betyr at det er altfor tidlig å begynne å “gjøre noe” – selvom det klør i fingrene!

De tidligste tulipanene lar seg ikke skremme av litt snø!
(Klikk på bildene for å få dem i større format)
 

I går natt var det fem minusgrader. Da er det lurt å vente med å rake og rydde: Planterester fra i fjor gir de nye spirene ly og vern mot både kulde, vind og sterk vårsol. Så får det heller se litt rotete ut i noen uker til…..

Her spirer Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) villig opp.
Visne planterester fra i fjor gir viktig vern til spirene, og skal få ligge i bedet i noen uker til. 
Kanskje er 17. mai en riktig “deadline” for å rydde opp?

Så foreløpig utøver jeg (stor!) selvkontroll, og begrenser meg til noen “inspeksjonsrunder” rundt i hagen. Først og fremst for å glede meg over at det omsider er vår!  Men også for å se om vinteren har medført skader. Og for å planlegge nye prosjekter, og revurdere gamle……..

Vi er så heldige å ha mye rådyr i nærheten. De er et flott syn når de bykser gjennom snøen på rekke og rad i skumringen!  Prisen vi må betale er at hageplantene våre utgjør vinterdietten deres. En  februarnatt med fullmåne talte vi 7 dyr som trakk over tomten vår. Og følte oss priviligerte som fikk oppleve ville dyr så nært.  På “inspeksjonsrunde” i går oppdaget jeg store skader på et prydepletre – og ble øyeblikelig litt mindre vennlig innstilt til rådyrene…….

Rådyrskader på prydepletreet. 
Til høsten skal jeg forsøke å legge ut feromoner – duftstoffer som avskrekker dyr eller fugler. 
På denne tiden er jeg nesegrust, overstadig takknemlig for hver eneste plante som vokser opp av hagejorden min.  Hver høst planter jeg mye løk, nettopp fordi den aller første blomstringen er så spesiell. Akkurat nå gleder jeg meg over krokusene  – og snøklokkene, som er noe av det vakreste jeg vet:
Jeg leser i hageblader og på nettet at løkplanter er krevende og som oftest ikke “varer”. Tull og tøys! Jeg har fortsatt glede av tulipanløk som ble satt da vi flyttet inn her for 13 år siden! Det er ordentlig trist hvis det brer seg en myte om at løkplanter er vanskelig og dyrt…….
I en senere blogg skal jeg skrive om hvordan jeg steller løkplantene mine, og får dem til å vare og blomstre i år etter år.

Akkurat nå, klokken 3 om natten, skal jeg gå ut i drivhuset og sjekke at termostaten på den lille vifteovnen min er satt høyt nok til at alle småplantene overlever også denne aprilnatten.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d0966456e58f7c764f68c03af09d341ef9d1deb