Mais: Mat og medisin og gjødsel

Jeg dyrker ikke lenger mais selv, men er hyppig gjest hos alle som inviterer til selvplukk. Her i familien blir alle henrykt når vi finner frem maiskolber fra fryseren, meierismør fra kjøleskapet, kvernsalt fra krydderhyllen – og tørkerull. Da “slafser” og “gnufser” alle, fra 5 til 80 år, og storkoser seg!

Men jeg har aldri, før nå, tenkt på at mais kan brukes til annet enn mat. Etter selvplukk-runde nummer tre var simpelthen fryseren stappfull. Så jeg satte meg ned og googlet “mais” og “corn” og “bruk” og “uses”, og ble kjempeoverrasket da jeg fikk opp en haug med treff som viste helsekostprodukter basert på “mais-silke”! Jeg ante ikke at disse gule “hårene” som jeg hittil bare har kastet i komposten, simpelthen er stappfulle av virksomme stoffer!

Så da måtte jeg ta en selvplukk-runde til, mest for å ta vare på maissilken. Den kan brukes til både medisin – og til gjødsel: Den er nemlig stappfull av kalium! Og hvilke planter er det vi dyrker som har et (nesten) ubegrenset behov for litt mer kalium? Roser! Siden jeg nettopp har plantet en rosehekk, kom denne informasjonen som en gave! Jeg gjør det (som vanlig) veldig enkelt, og graver simpelthen mais-silken ned rundt rosene.

Denne maiskoblen er åpenbart “over the top”. Men hårene kan fortsatt brukes som kaliumrik gjødsel, halvparten av kolben kan fryses og bli velsmakende mat, og resten – både kolben, dekkbladene og hårene – kan graves ned eller komposteres.

Jeg liker det så godt når noe som ikke er “perfekt” kan brukes og komme til nytte!

Og, bare for moro skyld, har jeg beholdt litt av denne mais-silken. Tørket, klippet opp, og lagt på sprit. Det blir i løpet av noen uker til tinktur, som skal være veldig virksom bl.a. mot urinveisinfeksjoner. Det kan være nyttig å ha i husapoteket! Se mer om medisinsk bruk av mais-silke her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/zea_mays.htm

Her i Stavern er mais-sesongen slutt nå. Men lenger nord kan man sikkert høste i et par uker til.

Maisåkeren på “vår” selvplukk-gård er nesten ferdig høstet. Men her er det mye kalium-rik gjødsel! Jeg er så heldig at bonden som eier vinterparsellen min har gitt meg tilgang på “mais-avfall”. Gjødsel og jordekke – for en rikdom!

Svarthyll: Beskytter mot virus – og er magisk!

Svarthyll, Sambucus Nigra, er en av de aller viktigste anti-virale plantene vi kjenner til. I disse tider burde vi alle få i oss en dose svarthyll hver eneste dag!

Svarthyllens anti-virale egenskaper er godt dokumentert. Svarthyll hindrer virus fra å trenge inn i cellene. Noen hevder til og med at en liten slurk svarthyll-medisin daglig gir bedre forsvar mot virussykdommer enn alskens vaksiner. (Men dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten! Selv tar jeg både influensavaksine, og drikker svarthyllekstrakt hver dag) 😀

Alle burde ha et (eller flere) svarthylltre i hagen –
det er vakkert, lettstelt, og et veritabelt medisinskap!

Svarthyll-ekstrakt selges både på apotek og i helsekostbutikker, under merkenavnet Sambucol. Løp og kjøp – hvis du ikke gjør som meg: Lager din egen svarthyllmedisin. Det er veldig enkelt: Jeg fyller en beholder med svarthyllbær, fyller helt opp med 40-45% sprit (vodka eller brandy), topper ofte opp med andre godsaker som litt hvitløk, ingefær, hel pepper, gurkemeie og honning, og lar brygget trekke i to-tre uker før jeg siler av og heller over på mindre glass/flasker.

Dobbel avling!

To “avlinger” pr sesong er ikke dagligdags i vårt klima. Det er bare en av mange, mange gode egenskaper ved svarthyllen. I vår høstet jeg blomstene, og laget deilig saft og nydelig syltetøy. Nå har jeg høstet bærene, og laget saft og medisin.

Beskyttende livskraft

I folketro og folkemedisin er svarthyll et tre fullt av motsetninger: Det representerer både liv og død. Det har beskyttende krefter, men kan også være farlig. Det er assosiert med heksekunst og helbredelse. Alt dette forteller oss uansett at treet har kraftfulle egenskaper! Det faktum at treet er så livskraftig, er lett å formere og trives nær sagt overalt (men liker mye nitrogen!), bidrar nok også til både myter og respekt.

Insekts- og myggmiddel

En lite kjent egenskap ved svarthyll er at bladene er fine å bruke i sprøytemiddel mot lus og andre skadedyr. Enkelte hevder at både jordrotter og mus forsvinner hvis man dytter svarthyllblader ned i ganger og inn i hull. Verdt å prøve!

Helt sikkert er det at et uttrekk av bladene kan være effektivt mot bladlus og andre skadeinnsekter: Fyll en beholder med hylleblader (og gjerne noen kvister og litt bark), hell kokende vann over og la trekke i minst ett døgn. Fortynn med vann 50/50 og sprøyt direkte på angrepne plantedeler.

Og bruk uttrekket direkte på huden istedenfor myggolje: Det virker – også mot fluer!

HYLDEMOER

I mange tradisjoner er svarthyll en portal til underverdenen. Portalen voktes av en klok, gammel dame-ånd: The Elder Tree Mother. På dansk (i Dannmark har de lange tradisjoner med å bruke hyll – blant annet til leplanting) heter hun Hyldemoer. Se H.C. Andersens eventyr om henne her.

En av hennes oppgaver er å beskytte treet fra å bli hugget ned. Noen mener at hvis man hugger ned en svarthyll, slipper man løs onde krefter. Andre mener at treet er så verdifullt som mat, drikke og medisin, og at det er derfor det må beskyttes mot hugging.

Uansett er det helt sikkert at et møbel laget av hyll er hjemsøkt av ulykke og ondskap. Aller verst er det hvis man skulle finne på å lage en vugge av hyll: Da sørger Hyldemoer for at babyen aldri finner ro eller får sove, og dessuten blir klypt og plaget så den blir både gul og blå!

Og du må selvfølgelig aldri bruke hyll som ved: Da slipper du løs allverdens onde ånder!

Begynnelse og slutt – liv og død

I den keltiske “tre-kalenderen” Ogham, representerer Svarthyll slutten på ett år og begynnelsen på det neste. Eller, som det står i kalenderen: “It represents the end in the beginning and the beginning in the end and so teaches us the cycle of death & rebirth.”

Og i The Herbal Tarot, er Svarthyll tilegnet Døden – og dermed også begynnelsen på noe nytt. En legende sier at apostelen Judas begikk selvmord ved å henge seg fra en svarthyll, og at Jesu kors også var laget av svarthyll.

Da er det vel helt klart for alle at vi må ha minst en svarthyll i hagen? 🙂

Smart å plukke ugress :-)

Akkurat nå, midt på høsten, er det særlig tre ugressplanter det er lurt å sanke inn: Burot, Reinfann og Ryllik. Alle disse tre er nesten uunnværlige når det gjelder å fjerne skadeinsekter og beskytte småplanter mot sykdommer utover våren neste år. Gratis plantevern, med andre ord! Og hel-økologisk!

Jeg tørker plantene nå (se om tørking nedenfor), og oppbevarer i glass eller plastbokser. Til våren bruker jeg en enkel oppskrift:  For burot og reinfann: Kokende vann helles over tørkede plantedeler til de er helt dekket. Dette får stå og trekke i noen timer. Vannet oppbevares i kjøleskapet. Som forebyggende sprøytemiddel mot skadedyr og sykdommer bruker jeg ca 1/2 dl uttrekk til 5 liter vann – dette er sterke saker!

Burot – Artemisia vulgaris

burot

En av de mest utskjelte villplantene vi har. Superallergen, super livskraftig, motstandsdyktig mot nesten alt. Håpløs å få bort hvis den først har slått seg til – og produserer tusenvis av frø som blir til tusenvis av nye planter……..  Men jammen er den en storartet nytteplante også: Den inneholder nemlig veksthemmende plantehormoner, og det kan vi benytte oss av når vi sår eller kjøper småplanter.  Visste du at nesten alle blomster som dyrkes i veksthus blir sprøytet med et veksthemmende middel? Det er for å få lubne, tette planter, ikke sånne lange og strantne som vi ofte får når vi sår inne om vinteren/våren.

Hvis vi dusjer småplantene med uttrekk av burot oppnår vi akkurat det samme: Strekningsveksten, som det heter på fagspråket, blir mindre – mens rotveksten fortsetter uhindret hvis vi passer på at ikke noe drypper ned på jorda. Resultat: Tette, fine planter med kraftig og godt rotsystem – akkurat det vi ønsker oss! Jeg bruker dette sprøytevannet (oppskrift over) et par ganger i uken fra plantene mine er bittesmå til de kan plantes ut.

Hvis du har katt bør du absolutt tørke masse burot: Det er verdens beste forebyggende ormekur! Da jeg hadde katter fikk de burotvann med honning over maten sin en gang i uken. De levde i 19 år, og hadde aldri orm 🙂

 

Reinfann – Tanacetum vulgare

Reinfann virker også veksthemmende, men er først og fremst en nyttig plante mot skadeinnsekter og plantesykdommer. Sprøytevann av reinfann kan brukes både forebyggende, og når ulykken er ute. De fleste som dyrker paprika eller chili har vel opplevd at det lett kommer lus på disse plantene: Sprøyt med reinfann, så er problemet løst!  Jeg lager vannet som beskrevet over, og bruker ca.1/2- 1 dl uttrekk pr. 5 liter vann noen ganger i uken. Jeg har tidligere blogget både om burot og reinfann her.

 

Ryllik – Achillea millefolium

 

En av mine absolutte yndlingsplanter, både til plantevern og som medisin. Du finner et tidligere blogginnlegg om ryllik, med mange oppskrifter,  her.

Dette er en fin tid å plukke ryllikblader på, for nå har de fått vokse seg store. Til medisin er plantene best om våren, men til plantevern kan vi gjerne bruke høstbladene. Ryllik virker generelt styrkende på alle planter – også potteplantene i vinduskarmen. Et par spiseskjeer ryllikvann gjør underverker både på grønne og blomstrende planter. Jeg bruker det til orkideene også – og til alle juleblomstene.  Og til småplantene om våren er ryllik i vannet forebyggende vidundermedisin. Jeg lager ryllikvann som beskrevet over, og bruker ca. 1-2 dl til 5 liter vann hver gang jeg vanner.

Tørking av plantene

Hvis du ikke har tørkemaskin (sopptørke) er det enkelt å tørke disse plantene i stekovnen: Legg dem på matpapir på rist, still ovnen på varmluft og 40 grader, og legg en dobbel gryteklut eller noe annet i ovnsdøråpningen, så fukten kommer ut. La det stå i noen timer, eller over natten, til alt er helt knusktørt – hvis det er noe fukt igjen risikerer du mugg. La de tørkede plantedelene ligge på platen eller på et kjøkkenhåndkle i noen timer etter at de er ferdige, for å være helt sikker på at det ikke er fuktighet igjen. Jeg pleier å legge et kaffefilter i bunnen av oppbevaringsglasset som en ekstra sikkerhet mot fukt.

Lykke til med ugressplukking i høst!

 

 

Vinterforsyning av peppermynte

For to år siden plantet jeg ut noen strantne avleggere av en peppermynteplante på en plass der “ingen skulle tru at nokon kunne bu”: I et “bed” under et gammelt grantre, tett inntil stammen, strengt avgrenset av to stier med skiferheller og en treplatting. I full skygge! De fleste vet jo at mynter kan spre seg voldsomt, så jeg tenkte det var et poeng å plante den på et sted helt uten spredningsmuligheter. I fjor var plantene fortsatt litt pjuskete. Men i år har de virkelig funnet seg til rette på denne vokseplassen! Se, for en frodighet!

IMG_3329.jpg Så nå har jeg for første gang et helt problemfritt myntebed, med tilgang på all den mynten jeg kan ønske meg, uten at den blir plagsom. Jeg tørker og tørker…… Noe blir til te, og noe “videreforedles” til tinktur. Den gjør godt når forkjølelses-sesongen virkelig setter inn – gjerne sammen med ryllik og rosmarin. Og så har lært meg å tørke blomstene for seg: De blir nydelig krydder til lammekoteletter og lammelår. og dekorativ og smakfull pynt på desserter og kaker utover vinteren. De er jo utrolig lekre – og smaker minst like godt som de ser ut, og er atpåtil supersunne 🙂

IMG_0316.JPG

Geitramsfnokk: Perfekt fyll til dukkedyner, tøydukker og strikkebamser

IMG_3446

Geitrams er en gammel nytteplante – en av disse som de fleste hage-eiere ser på som ugress. Hele planten er spiselig og har mange medisinske nytte-effekter. Tørkede blader gir knallgod te (litt søtlig), og tørkede blomster holder godt på fargen er er flott som kake- og dessertpynt. Bare for å nevne noe.

Det er for sent å tørke blomster og blader i år. Men vi kan fortsatt høste fnokken! Det bør vi gjøre sammen med barn: Den kan nemlig brukes som fyll i tøydukker, strikkebamser, dukkedyner og dukkemadrasser – for å nevne noe.

De færreste er klar over at i “gamle dager” (jeg tror sent 1700-tall) ble det etablert en hel industri, særlig i Sverige, rundt geitramsfnokk. Fnokken ble høstet (og kanskje bearbeidet på et vis) og bruke til fyll i den europeiske adelens dyner og puter. Geitramsfnokken har nemlig en spesiell egenskap: Den trekker lett til seg fuktighet – men når den tørker blir den like “dunlett” som før!

Derfor: De som har planer om å strikke nisser eller sy tøydukker eller lage dukkesengetøy til barn eller barnebarn til jul: Ut og sanke geitramsfnokk!

Bildet over er tatt på Blefjell. Jeg har innvilget meg noen dager i ro og fred, på jakt etter tyttebær og sopp. I morgen skal jeg jammen sanke en bærepose med geitramsfnokk også – så kan opptil flere barnebarn vente seg dukkesengetøy i julepresang. 🙂

Valurt: Sort gull fra hagen!

Valurt (Symphytum officinale) er en omstridt plante i urtemedisinen. Men i hagebruket er den gull verdt! Den kommer opp med stor bladmasse tidlig om våren, og kan brukes til jorddekke lenge før vi har annet grønt materiale tilgjengelig. Nå om høsten kan det fort bli for mye av den: Den dukker opp overalt!  Og er ikke lett å få opp: Roten er kjempestor og sitter godt fast. symphytum officinale, comfrey, valurt_1024

Men hele planten er utrolig næringsrik, og en selvfølgelig ingrediens i ugressvann/gjødselvann gjennom hele sesongen. Og nå, når det lakker mot høst, får denne utrolig livskraftige planten enda en anvendelse: Jeg lager flytende plantenæring ved å presse plantedelene sammen. Da dannes det om litt en mørk, gylden væske som er gull verdt for stueplantene våre gjennom hele vinteren, for småplantene som vokser opp når vi sår grønnsaker og sommerblomster inne til vinteren – og for terrasse-, potte-, og drivhusplanter gjennom hele neste sesong.

Prosessen er enkel: Jeg brekker og trykker og “knørver” sammen blader, blomster, stilker og røtter og trykker dem sammen så tett jeg kan i en beholder. Når beholderen er stappfull legger jeg enda et stort lass på toppen. Så legger jeg en tung plate oppå – jeg bruker gjerne en skiferhelle el.l. Oppå den setter jeg enda en bøtte, fyllt med “tunge greier”: Stein og/eller vann.

Huff, så dårlige disse bildene ble! Til venstre er bøtten fyllt helt opp med valurt. I midten har jeg lagt en skiferhelle oppå valurten, og satt en tung bøtte med stein oppå. Til høyre har jeg fylt den ferdige valurtgjødselen fra i fjor over på en kanne og en karaffel. Karaffelen har jeg stående mellom potteplantene: Den er helt luktfri, og er den tilgjengelig når jeg ser at en plante trenger “litt ekstra”. Kannen setter jeg på planterommet: Den blir god å ha når spirene (forhåpentlig) dukker opp i potter og brett utpå senvinteren.

IMG_3303