Her på i lavlandet på Østlandet er det sen og kald vår. Men bjørka har fått museører, både hestehov og hvitveis blomstrer villig vekk, og jammen finnes det også en og annen løvetann blant brennesle- og skvallerkålspirene i hagen. Det betyr at tiden er akkurat riktig for å ta stiklinger av busker og trær. Spar penger og ha det gøy med å gjøre en enslig busk om til en hel hekk!
Denne pilhekken er tre år gammel, og plantet med stiklinger som var ca. 20 cm. høye da de ble satt i jorda.
Det er mange gode grunner til å lage sine egne busker og trær: Det er gøy, det er enkelt og det er gratis! Man kan på en enkel måte få mange planter, som kan brukes til mye: I egen hage, som gaver til familie og venner, som bidrag til det lokale hagelaget – eller man kan lage seg et lite planteutsalg og tjene en slant.
Min begrunnelse for å stiklingsformere i år, er at vi skal flytte. Og selv om jeg gjerne skulle tatt med meg alle plantene fra hagen her til vår nye bolig, er det selvfølgelig ikke praktisk mulig. Men noen planter betyr så mye for meg at jeg absolutt vil ha dem med. Så da tar jeg stiklinger.
Det finnes mange «oppskrifter» på stiklingsformering av busker og trær. Som alltid er det ikke noe som er helt riktig og noe annet som er helt galt. Men her er i hvert fall «min måte»» som har fungert for meg i mange år.
Her er pilhekken ett år etter planting
Jeg starter med å klippe av kvister og grener fra den/de plantene jeg vil ha flere av. Jeg forsøker å finne kvister og grener som er ulike: Noen gamle, noen unge. Noen med utsprungne blader, noen med bare små knopper. Noen med mange vekstpunkter, noen med få. Tanken bak er: Jeg greier ikke å gi stiklingene mine «ideelle forhold», slik profesjonelle dyrkere kan. Derfor må jeg prøve å satse på at i et mangfoldig utvalg plantemateriale vil noe lykkes.
Lengden på stiklingene må tilpasses de pottene jeg har. En tommelfingerregel er at minst halvparten av kvisten/stammen skal være i jord. Det betyr at hvis jeg har 15 cm jorddybde i potten, kan stiklingen være maks 30 cm. Men dette er ingen eksakt vitenskap. Min erfaring er at man lykkes minst like godt hvis så mye som 2/3 av stiklingen er nede i jorda. Det betyr at en stikling på 30 cm gjerne kan stå 20 cm dypt.
For å øke sjansen for at stiklingen utvikler røtter, skråskjærer jeg snittet i enden – akkurat som man gjør med snittroser. Så skjærer jeg bort de aller fleste greiner og skudd og torner, men lar toppskudd og av og til noen få sideskudd stå. Og så bruker jeg en skarp kniv og flenger av litt bark og sørger for å kutte litt ekstra i vekstpunktene (der det vokser knopper, greiner eller torner). Det kunne jo være at stiklingen bestemte seg for å lage røtter istedenfor blader eller kvister eller torner?
Her er to stiklinger av Aronia, svartsurbær, før » behandling»
…og her er de samme stiklingene klare til å settes i jorda
Det finnes mange meninger om hva slags jord som er best for stiklinger. Jeg bruker det jeg har. I noen firedoble pallekarmer har jeg «gjenbruksjord»: Der tømmer jeg pottene fra terrassen og drivhuset om høsten. Det blir en salig blanding av jord og lecakuler og røtter og rotklumper. Perfekt jord, med andre ord! Den trenger tilskudd av næring, men det ordner jeg med gjødselvanning.
Hvis du ikke har «gjenbruksjord» kan du selvfølgelig bruke kjøpejord – eller jord du spar opp fra hagen.
Dette er perlite: Et vulkansk materiale som gjør jorda mer luftig. Et nyttig hjelpemiddel – men absolutt ikke nødvendig for å få et godt resultat!
Jeg blander ganske mye perlite i jorda, både når jeg planter, tar stillinger og sår. Perlite er et vulkansk mineral som gjør jorda mindre kompakt. Man kan godt klare seg uten, og man kan bruke sand og grus som alternativer. Men jeg har altså veldig god erfaring med perlite, og kjøper det ganske billig i store sekker.
Jeg er også storforbruker av lecakuler, både i potter og i plantekasser. Lecakuler er jordforbedrende, de gjør jorda mer luftig, og de sørger for drenering. Men: De er ikke nødvendige! Småstein og grus gjør akkurat samme nytten i plantepottene. Poenget er drenering: At vann må kunne renne ut av potten.
Så: Potten fylles med lecakuler i bunnen, gjenbruksjord blandet med lecakuler og perlite fylles helt opp, og så «stikkes» stiklingene ned. De kan gjerne stå tett – det er flere uker til rotsystemet blir så stort at de må plantes om.
Neste skritt er vanning. Og nå er det ikke nok med en liten skvett fra en kanne: pottene må bli gjennomvåte! Skikkelig rotbløyte!
Her har jeg stiklinger av bl.a. aronia (svartsurbær), svarthyll, hagtorn, prydeple og edelgran. Med ulik høyde og tykkelse er min erfaring at i alle fall over halvparten av stiklingene slår rot og blir til nye planter.
Og så er det bare å vente på resultatet……. 😀
Hei!
For en kjekk og i formativ hageblogg!!
Jeg ser du bruker perlite fra storsekker – hvor får man tak i slike store kvantia? Føler jeg betaler i dyre dommer for 6 liter på Felleskjøpet..
M
Tusen takk for hyggelige ord! Jeg har et lite enkeltpersonforetak (gratis å registrere på Altinn). Det gjør at jeg kan handle direkte fra store grossister/leverandører som f.eks. L.O.G. Så da bestiller jeg f.eks. storsekker med perlite og vermulicit, paller med kugjødselkompost og kartonger med potter og oppbindingsutstyr. Har ofte tenkt at flere burde gjøre det. 😀
Hei! Vi har en stor og godt etablert pilhekk i hagen. Denne kommer det lange skudd på hvert år, flere på et par meter. Nå har vi lyst til å prøve oss på å lage en levegg med pil, så vi har plantet en del pilskudd (vidjer) for å se hva som skjer. Det har kommet en del grønne blader på de, men ser at de krever mye vanning, da de henger litt med bladene. Det jeg lurer på, er om vi kan forvente å få en tett levegg etterhvert, eller om vi skulle ha satt ned stiklinger i stedet? For har skjønt det slik at stiklinger og pilskudd er to forskjellige ting? Hvor tar jeg i såfall stiklinger fra, og er det evt for sent nå?
Maria
Hei! Hmmmmm – jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener: Skudd og stiklinger er vel hovedsaklig det samme? Hvor tett leveggen blir avhenger selvfølgelig av hvor tett du har plantet. Du får en tett, fin vegg hvis du fletter vidjene inn i hverandre. Lykke til 😀
Heisann! For ein fin blogg du har! Du skriver på ein måte som gjer at ein fersking som meg også får mot til å gå i gang med hageprosjekt😁.
Eg har et pilspørsmål.. Vi har flytta til et hus med hager på forskjellige plan, der den nederste har ein tujahekk som forrige eier ikkje har tatt vare på. Dvs at den er veldig høg, 1.5m bred… og brunflekkete. Eg vil ha den vekk, men alle seier eg må ha maskiner for å få bukt på røttene. Det går ikkje grunna ingen veg/tilgang. Om vi sager den ned så godt vi kan, vil det være mulig å plante pil mellom røttene dens? Sia tuja har «horisontale» røtter, og om eg har forstått det riktig, pil har nesten ingen røtter? Fukt er ikkje et problem der.. tvert i mot.. Vi bur på østlandet om det betyr noko.. Såg berre eit bilde fra deg der du hadde planta pilgjerdet rett ved naboens tuja.😉
Hei! Så hyggelig at du liker bloggen min! Vi er i samme situasjon: Vi har også flyttet inn i et hus med tujahekker på alle bauger og kanter………. Tuja har pælerot. Det betyr at det må være mulig å sage ned planten og grave opp mesteparten av roten for hånd. Hardt arbeid, selvfølgelig – men i utgangspunktet burde det være mulig å gjøre uten maskiner. Pil har grunne røtter. Det betyr at disse rotsystemene i utgangspunktet ikke «kolliderer». Så det bør absolutt være mulig å plante pil innimellom «restene» av en nedsagd tujahekk. Det kan medføre at du i noen år får en litt kronglete beskjæring, når/hvis tujaen vokser til før pilen har etablert seg ordentlig. Selv tenker jeg å gjøre det omtrent sånn: Jeg vil forsøke å grave opp så mange tujaplanter med rot som mulig, evnt etter at de er skåret ned til håndterbar høyde. Så tenker jeg å gå i fraktfart mellom kjøkkenet og hekken, og tømme masse kokende vann ned i plantehullet. Så vil jeg pøse på med kompost for å gjenopprette jordlivet, og aller helst ikke gjøre noe som helst på en to-tre uker. Og så vil jeg vanne godt, evnt fjerne litt ugress, og plante pil. Lykke til!!