solbær

av

Gratis hekk? Eller flere solbærbusker? Stiklingsformering er enkelt og gøy!

Her på i lavlandet på Østlandet er det sen og kald vår. Men bjørka har fått museører, både hestehov og hvitveis blomstrer villig vekk, og jammen finnes det også en og annen løvetann blant brennesle- og skvallerkålspirene i hagen. Det betyr at tiden er akkurat riktig for å ta stiklinger av busker og trær. Spar penger og ha det gøy med å gjøre en enslig busk om til en hel hekk!

Denne pilhekken er tre år gammel, og plantet med stiklinger som var ca. 20 cm. høye da de ble satt i jorda.

Det er mange gode grunner til å lage sine egne busker og trær: Det er gøy, det er enkelt og det er gratis! Man kan på en enkel måte få mange planter, som kan brukes til mye: I egen hage, som gaver til familie og venner, som bidrag til det lokale hagelaget – eller man kan lage seg et lite planteutsalg og tjene en slant.

Min begrunnelse for å stiklingsformere i år, er at vi skal flytte. Og selv om jeg gjerne skulle tatt med meg alle plantene fra hagen her til vår nye bolig, er det selvfølgelig ikke praktisk mulig. Men noen planter betyr så mye for meg at jeg absolutt vil ha dem med. Så da tar jeg stiklinger.

Det finnes mange “oppskrifter” på stiklingsformering av busker og trær. Som alltid er det ikke noe som er helt riktig og noe annet som er helt galt. Men her er i hvert fall “min måte”” som har fungert for meg i mange år.

Her er pilhekken ett år etter planting

Jeg starter med å klippe av kvister og grener fra den/de plantene jeg vil ha flere av. Jeg forsøker å finne kvister og grener som er ulike: Noen gamle, noen unge. Noen med utsprungne blader, noen med bare små knopper. Noen med mange vekstpunkter, noen med få. Tanken bak er: Jeg greier ikke å gi stiklingene mine “ideelle forhold”, slik profesjonelle dyrkere kan. Derfor må jeg prøve å satse på at i et mangfoldig utvalg plantemateriale vil noe lykkes.

Lengden på stiklingene må tilpasses de pottene jeg har. En tommelfingerregel er at minst halvparten av kvisten/stammen skal være i jord. Det betyr at hvis jeg har 15 cm jorddybde i potten, kan stiklingen være maks 30 cm. Men dette er ingen eksakt vitenskap. Min erfaring er at man lykkes minst like godt hvis så mye som 2/3 av stiklingen er nede i jorda. Det betyr at en stikling på 30 cm gjerne kan stå 20 cm dypt.

For å øke sjansen for at stiklingen utvikler røtter, skråskjærer jeg snittet i enden – akkurat som man gjør med snittroser. Så skjærer jeg bort de aller fleste greiner og skudd og torner, men lar toppskudd og av og til noen få sideskudd stå. Og så bruker jeg en skarp kniv og flenger av litt bark og sørger for å kutte litt ekstra i vekstpunktene (der det vokser knopper, greiner eller torner). Det kunne jo være at stiklingen bestemte seg for å lage røtter istedenfor blader eller kvister eller torner?

Her er to stiklinger av Aronia, svartsurbær, før ” behandling”
…og her er de samme stiklingene klare til å settes i jorda

Det finnes mange meninger om hva slags jord som er best for stiklinger. Jeg bruker det jeg har. I noen firedoble pallekarmer har jeg “gjenbruksjord”: Der tømmer jeg pottene fra terrassen og drivhuset om høsten. Det blir en salig blanding av jord og lecakuler og røtter og rotklumper. Perfekt jord, med andre ord! Den trenger tilskudd av næring, men det ordner jeg med gjødselvanning.

Hvis du ikke har “gjenbruksjord” kan du selvfølgelig bruke kjøpejord – eller jord du spar opp fra hagen.

Dette er perlite: Et vulkansk materiale som gjør jorda mer luftig. Et nyttig hjelpemiddel – men absolutt ikke nødvendig for å få et godt resultat!

Jeg blander ganske mye perlite i jorda, både når jeg planter, tar stillinger og sår. Perlite er et vulkansk mineral som gjør jorda mindre kompakt. Man kan godt klare seg uten, og man kan bruke sand og grus som alternativer. Men jeg har altså veldig god erfaring med perlite, og kjøper det ganske billig i store sekker.

Jeg er også storforbruker av lecakuler, både i potter og i plantekasser. Lecakuler er jordforbedrende, de gjør jorda mer luftig, og de sørger for drenering. Men: De er ikke nødvendige! Småstein og grus gjør akkurat samme nytten i plantepottene. Poenget er drenering: At vann må kunne renne ut av potten.

Så: Potten fylles med lecakuler i bunnen, gjenbruksjord blandet med lecakuler og perlite fylles helt opp, og så “stikkes” stiklingene ned. De kan gjerne stå tett – det er flere uker til rotsystemet blir så stort at de må plantes om.

Neste skritt er vanning. Og nå er det ikke nok med en liten skvett fra en kanne: pottene må bli gjennomvåte! Skikkelig rotbløyte!

Her har jeg stiklinger av bl.a. aronia (svartsurbær), svarthyll, hagtorn, prydeple og edelgran. Med ulik høyde og tykkelse er min erfaring at i alle fall over halvparten av stiklingene slår rot og blir til nye planter.

Og så er det bare å vente på resultatet……. 😀

av

Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute – de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen – og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren – og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt – der får vi aldri nok til å fryse eller sylte…. de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt “moll-stemt”: Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren – hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk – og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til “høstakkefest” og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper…..

av

Vårduft i stuen

Nå kan vi godt begynne å ta inn alskens kvister og skape skikkelig vårstemning i stuen. Bjørkeløv fikk vi kanskje til fastelavensdag? Mine yndlingskvister er solbær. De dufter herlig, og utvikler raskt store blader – ikke bare museører, men “ordentlige” blader som dufter og kan klippes opp til nydelig te og som liksom er det endelige beviset på at joda, det blir nok både vår og sommer i år også…….
av

Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!

Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise….). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.

Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet – det gir ca. 70 grader i “hovedkjelen”. Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp – væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken. 

Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk – det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.
(Beklager reflekser i bildet – mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)

Men så kommer det virkelig smarte: “Avfallet” fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.

Ikke noe går til spille – alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se http://www.norsopp.no.  Det finnes også andre produsenter.

Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker:  Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.

Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver – i en tid hvor “alle har alt” setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!