saft

av

Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute – de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen – og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren – og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt – der får vi aldri nok til å fryse eller sylte…. de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt “moll-stemt”: Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren – hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk – og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til “høstakkefest” og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper…..

av

Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!

Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise….). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.

Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet – det gir ca. 70 grader i “hovedkjelen”. Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp – væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken. 

Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk – det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.
(Beklager reflekser i bildet – mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)

Men så kommer det virkelig smarte: “Avfallet” fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.

Ikke noe går til spille – alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se http://www.norsopp.no.  Det finnes også andre produsenter.

Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker:  Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.

Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver – i en tid hvor “alle har alt” setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!

av

Løvetannsaft med variasjoner

Nå er løvetannblomstene på sitt flotteste – og daglig springer det ut mange hundre “strålende soler” rundt om i hagen. Alt for mange til at det går an å fly rundt og luke dem vekk! Lite hadde det nyttet, dessuten – så lenge ikke alle naboene i noen kilometers omkrets gjør det samme.  Isteden fråtser jeg i disse deilige, sunne blomstene. I mange dager nå har jeg laget løvetannsaft hver eneste dag – den er så god at den forsvinner fra kjøleskapet i samme tempo som jeg rekker å lage. Ren løvetannsaft kan være litt emmen på smaken, så jeg pleier å friske den opp ved å tilsette litt sitron og ofte en annen urt.  I mange dager har jeg laget saft av en 50/50 blanding av løvetannblomster og granskudd. Tilsatt sitron og litt honning er det en nydelig leskedrikk!

vakkert råstoff til nydelig saft!

Men nå begynner granskuddene å bli så store at de ikke smaker friskt lenger. Så idag dyttet jeg isteden noen never med mynte opp i kjelen. Både grønnmynte og peppermynte har akkurat rukket å stikke hodene opp av jorden, og de unge plantene er utrolig smaksrike. Litt av smaken forsvinner når planten kokes – men langt fra alt.

Jeg er dårlig på oppskrifter fordi jeg så sjelden tar meg tid til å måle og veie. Men dette er en omtrentelig fremgangsmåte: 2/3 løvetannblomster og 1/3 mynte puttes i en kjele som fylles opp med vann så det dekker plantene, kokes opp og småkoker en halvtimes tid, brygget trekkes i minst en halv time til, siles av og smakes til med honning og sitronsaft før det helles i mugger og flasker og settes i kjøleskap eller fryses ned.

Velbekomme!

av

Granskudd: Velsmakende, vitamin- og mineralrikt, spennende…..

Det begynner å haste med å plukke granskudd nå: Helst skulle det vært gjort for etpar uker siden. Men fortsatt kan jeg høste av disse velsmakende og nyttige skuddene her på Lørenskog. I sydligere strøk av landet er det antakelig for sent: Granskudd bør høstes så tidlig som mulig, mens de er lysegrønne og helt myke.

Jeg bruker granskudd til gelé, sirup og saft. Det finnes sikkert mange andre anvendelsesområder! Geléen bruker jeg som tilbehør til vilt og hvit fisk. Sirupen er nyttig å ha i kjøleskapet som søtningsmiddel til sauser, bakst og desserter. Saften smaker himmelsk! Jeg pleier å koke den godt inn (har begrenset plass i fryseren….), og fryse halvliters plastflasker. Utover vinteren eksperimenterer jeg med å blande granskuddsaft med saft av svartsurbær (Aronia), løvetannblomster, hylleblomster og -bær, epler……. bare fantasien setter grenser.

Når jeg rekker det, legger jeg også ned etpar glass granskudd i god olje eller en oljeblanding. Det gir stimulerende og lindrende massasjeolje for vinter-verkende ledd!

Denne lille, selvsådde granen like utenfor legjerdet rundt terrassen byr på massevis av smak, vitaminer, mineraler og eteriske oljer

Det kan være godt å vite at både gelé, sirup, saft og oljer kan lages av tørkede skudd. Det betyr at hvis du ikke har tid til å “kokkelere” med granskuddene dine akkurat nå, kan du plukke dem, legge dem på bakepapir i langpanne eller stekeplate i stekovnen, og tørke dem på lav temperatur så lenge som mulig: Gjerne over natten. Stekovnstermostaten på 60 grader og ovnen på gløtt med en sammenbrettet gryteklut i åpningen gir en grei tørketemperatur. Denne prosessen gjør at du mister mye av vitamininnholdet, men både mineralinnholdet og mesteparten av de eteriske oljene er intakt. Jeg smaker ikke forskjell på om geléen eller saften er laget av friske eller tørkede granskudd.