Løvetann – en flott nytteplante

Tenkte jeg ville skrive litt mer om hva løvetann kan brukes til: Her på Østlandet er det akkurat riktig tid for å nyttigjøre seg denne flotte planten nå.  Hvis løvetann hadde vært en sjelden plante, hadde vi garantert betalt i dyre dommer for å kunne ha den i bedene våre: Den er jo aldeles nydelig!

Men selvfølgelig: Den sprer seg som…… ugress. 🙂 Derfor er det faktisk ganske lurt å plukke så mye som mulig av den nå, før den rekker å sette frø.

Løvetann er en av disse vidunderplantene hvor hele planten kan brukes til nesten alt: Mat, medisin, skjønnhet og velvære.

Her er noe av det jeg bruker den til:

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker – gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel – det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Ansiktsvann mot uren hud
Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for “kvisete” tenåringer!

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje – olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Plantesaften mot stikk og forbrenninger
Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger – for eksempel fra brennmanet eller nesle. “Skjær” stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. Kjekt å vite, ikke sant?

Noen oppskrifter med løvetann:

Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter – prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

Urte-ost av løvetannblader:
Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!
Dip av løvetannblomster:
Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!
Løvetannsuppe:
Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).
La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.
Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.
Saft av løvetann:
Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre.
Og til slutt, alle barns favoritt:
Løvetannsirup
Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!
Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass.

Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

Et tips:
Det kan være litt av en jobb å plukke nok løvetannblomster hvis man skal lage mange liter saft og/eller sirup. Jeg pleier å bestikke nabolagets unger: Det startet med at jeg betalte 10 øre per blomst, men da tok det jo litt tid å telle opp.  Nå betaler jeg 10 kroner per liter – og ryktet sprer seg hvert eneste år som ild i tørt gress: Plutselig har jeg en hel liten kø av barn med poser fulle av løvetannblomster i oppkjørselen! Jeg er ganske streng: Ikke noe av stilken får være med, og de må “rense fangsten” selv før jeg måler opp og høytidelig betaler ut blanke ti-kroninger. En vinn-vinn situasjon: Jeg får tilgang på masse råmateriale uten å få vond rygg eller verkende knær; nabolaget fylles av glade unger som i tillegg til ekstra ukepenger også har fått en liten innføring i bruk av naturens gaver – og familien kan drikke deilig løvetannsaft av hjertens lyst, helt uten rasjonering.  🙂

 
 
 

 

 

Løvetannsaft med variasjoner

Nå er løvetannblomstene på sitt flotteste – og daglig springer det ut mange hundre “strålende soler” rundt om i hagen. Alt for mange til at det går an å fly rundt og luke dem vekk! Lite hadde det nyttet, dessuten – så lenge ikke alle naboene i noen kilometers omkrets gjør det samme.  Isteden fråtser jeg i disse deilige, sunne blomstene. I mange dager nå har jeg laget løvetannsaft hver eneste dag – den er så god at den forsvinner fra kjøleskapet i samme tempo som jeg rekker å lage. Ren løvetannsaft kan være litt emmen på smaken, så jeg pleier å friske den opp ved å tilsette litt sitron og ofte en annen urt.  I mange dager har jeg laget saft av en 50/50 blanding av løvetannblomster og granskudd. Tilsatt sitron og litt honning er det en nydelig leskedrikk!

vakkert råstoff til nydelig saft!

Men nå begynner granskuddene å bli så store at de ikke smaker friskt lenger. Så idag dyttet jeg isteden noen never med mynte opp i kjelen. Både grønnmynte og peppermynte har akkurat rukket å stikke hodene opp av jorden, og de unge plantene er utrolig smaksrike. Litt av smaken forsvinner når planten kokes – men langt fra alt.

Jeg er dårlig på oppskrifter fordi jeg så sjelden tar meg tid til å måle og veie. Men dette er en omtrentelig fremgangsmåte: 2/3 løvetannblomster og 1/3 mynte puttes i en kjele som fylles opp med vann så det dekker plantene, kokes opp og småkoker en halvtimes tid, brygget trekkes i minst en halv time til, siles av og smakes til med honning og sitronsaft før det helles i mugger og flasker og settes i kjøleskap eller fryses ned.

Velbekomme!

Løvetannknopper – oppskrifter

Flere har sendt epost og spurt om oppskrift for bruk av løvetannknopper. Her kommer to jeg selv har brukt mye:

Sursyltede løvetannknopper:
 La nyplukkede løvetannknopper trekke i kokende vann i etpar minutter, bare så de er såvidt møre. Kok opp to deler vann og en del 7% edikk (2 dl. vann + 1 dl. eddik pleier å være omtrent passe til et litermål fylt med løvetannknopper – har du flere knopper må væskemengden økes), ha i halvparten så mye sukker som du har knopper (1/2 liter sukker til 1 liter knopper), kok laken inn til den blir tykk og hell over knoppene. De må dekkes helt.

Løvetannknopper i olje:
La løvetannknoppene trekke (like under kokepunktet) i ca. 10 minutter i en 50/50 blanding av hvitvinseddik og hvitvin, tilsatt etpar-tre spiseskjeer havsalt.  Ta knoppene opp og spre dem utover et brett med tørkepapir e.l. for å luftørke. Eller legg dem på bakepapir i stekovnen, sett på svak varmluftvarme med ovnsdøren på gløtt – da tørker de raskt.
Ha de tørkede knoppene over på et glass, gjerne med litt flaksalt mellom lagene, og hell over olivenolje (økologisk!) slik at knoppene er helt dekket.

Begge disse oppskriftene kan også lages med løvetannblomster, og med en blanding av knopper og blomster.

🙂

Det spirer og gror!

Nå spirer vassarven – Stellaria media. Finnes det noen som ikke har vassarve i hagen, tro? Dette ugresset er utbredt i hele verden unntatt i tropene. Vanskelig å fjerne er det jo ikke, for røttene stikker ikke dypt. Men det sprer seg fort, og kan lett få bed til å se ganske overgrodde ut.

Her truer vassarven med å gro helt over mine sådde grantrær fra i fjor
 

Vassarve inneholder nesten ikke mineraler, og er derfor ikke særlig verdifull til bruk i gjødselvann. Men planten smaker kjempegodt! Som en blanding av spinat og vanlig bladsalat. Her på Lørenskog er løvetannbladene blitt beske nå, og jeg har enda ikke rukket å slå ned “første avling” av skvallerkål – så der er det ingen unge spirer nå. Da blir det vassarve i salaten – og her er ikke mangel på råvaren!

En håndfull salat…….

Det er en annen grunn til å sette pris på vassarven: Den er utrolig effektiv mot kløe. Mange planter kan lindre kløe fra f.eks. insektsstikk, men vassarven er antakelig den mest effektive. Ta en håndfull planter, knus dem så plantesaften pipler frem, og gni godt inn over vepse- eller myggestikket (eller brennesle-blemmene) – og vips er plagene borte! Mye bedre enn å måtte løpe inn etter dyre apotekvarer – som slett ikke alltid virker særlig godt.

Løvetannsaft og syltede knopper
Selv om  løvetannbladene begynner å bli litt for beske til salaten, er løvetannknopper en delikatesse langt flere burde bli oppmerksom på. Jeg bruker dem på to måter: Sursøte/syltede nedlagt på glass, og ferske i omeletter og wok-blandinger med andre grønnsaker.  Jo mindre knoppene er, jo bedre er de. Derfor er det lurt å titte oppi løvetannrosetten: Der finner man de minste og nyeste knoppene. De syltede bruker jeg som tilbehør til både fisk og kjøtt – de smaker himmelsk sammen med rødbeter og dill!

Plukk løvetannknopper – og nyt dem!

Og så er jo blomstene nydelige til saft.  Jeg fyller en kjele med blomster (pass på at ikke en millimeter av stilken kommer med – den er veldig besk og ødelegger smaken!), fyller helt opp med vann, dytter etpar sitroner skåret i båter oppi kjelen, setter den på komfyren og koker opp, skrur ned varmen og lar saften trekke sånn like under kokepunktet i flere timer. Gjerne over natten. Så siler jeg “brygget” og tilsetter søtningsmiddel. Hvis du bruker sukker må det hele kokes opp igjen for at sukkeret skal løse seg opp. Selv foretrekker jeg honning – da må kjelen bare såvidt varmes mens honningen røres inn. Eller planten Stevia – den er mange ganger søtere enn sukker.  Noen spiseskjeer friske, hakkede Stevia-blader gir kjempegod søtsmak!

Løvetannblomster blir nydelig saft – og den er lettvint å lage!
 

Som oftest kan denne saften tynnes med vann før den drikkes. Da har jeg “rå-saften” i en mugge i kjøleskapet. Hvis jeg har laget mye heller jeg den over på flasker som jeg setter i fryseren. Da har vi løvetannsaft i mange måneder. En god variant er å tilsette noen spiseskjeer hakket mynte – det kan gjøres i ettertid: Det er enda etpar uker til myntene dukker opp her.

Hosta: God plante på skyggefulle steder
Til tross for ganske kaldt vær de siste dagene spirer og gror det på alle kanter. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp av planter jeg sådde eller plantet ut i fjor – eller året før.

Jeg trenger en haug med planter langs veggen på nordsiden. Der er det knapt et solgløtt! For to år siden sådde jeg mange forskjellige typer Hosta, og i fjor sommer plantet jeg småplantene ut i et “baby-bed” hvor de skal få stå og vokse seg store før jeg plasserer dem på “bestemmelsesstedet”. Og jammen dukker de opp i år også – alle sammen! Men de skyver seg litt opp av jorden, så jeg får fylle på med litt kompost og jord. Veldig spennende med alle de forskjellige bladfargene og -mønstrene!

Småplanter av Hosta, sådd høsten 2008
Hjertebergblomst: Nøysom og dekorativ
Høsten 2008 sådde jeg også Hjertebergblomst (Bergenia cordifolia), og i år blomstrer noen av dem for første gang! Jeg blir visst aldri helt vant til at planter jeg har sådd fra frø faktisk vokser opp og trives: Synes det er et like stort under – og blir kjempestolt – hver gang! I høst kan de plantes ut på vokseplassen sin, som er en “steinrøys” som har blitt til nokså tilfeldig etterhvert som jeg har gravet meg rundt på tomten og stadig støter på stein i alle varianter og størrelser.
Hjertebergblomst – ikke akkurat diskret, men på denne tiden er det deilig med alt som blomstrer! Senere er bladene dekorative og markdekkende – en robust og flott plante!
Det er mye å gjøre i hagen for tiden. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med alt….. Da er det godt å se at enkelte ting bare går sin gang.
Årets aller første tomater er kommet til syne!
Og under overskriften “Det spirer og gror” hører vel også dette bildet hjemme: Natt-og-dag fiol midt i jordbærbedet. Den er så vakker at den får stå!