løvetann

av

Fullgjødsel  – helt gratis

NPK-gjødsel, kalles det. Fullgjødsel. Alt plantene våre trenger av næring. Vi kan kjøpe det i sekker. Eller lage det selv, helt gratis!

Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium. Det er plantenes viktigste næringsstoffer. Vi kaller dem Makronæringstoffer. Hvis en av disse stoffene mangler, kan plantene ikke leve.

Vi trenger ikke kjøpe NKP-gjødsel i sekker. Vi har rikelig tilgang på disse plantenæringstoffene i hagen. Alle planter inneholder store mengder natrium, fosfor og kalium – det er selve byggestenene i planten. Det betyr at ugressplantene vi luker bort fra bedene våre inneholder masse plantenæring!

I dag har jeg startet årets første runde med ugressvann: Fullgjødsel for både kjøkkenhagen og prydbed. Oppskriften er enkel: Ugressplanter som er fjernet fra bedene legges i en tønne eller bøtte med vann, som får stå og “godgjøre seg” i etpar uker før det vannes ut i bedene. Dagens “fangst” består av masse brennesle og løvetann og en god del valurt. Bedre fullgjødsel finns ikke!

av

Løvetann – en flott nytteplante

Tenkte jeg ville skrive litt mer om hva løvetann kan brukes til: Her på Østlandet er det akkurat riktig tid for å nyttigjøre seg denne flotte planten nå.  Hvis løvetann hadde vært en sjelden plante, hadde vi garantert betalt i dyre dommer for å kunne ha den i bedene våre: Den er jo aldeles nydelig!

Men selvfølgelig: Den sprer seg som…… ugress. 🙂 Derfor er det faktisk ganske lurt å plukke så mye som mulig av den nå, før den rekker å sette frø.

Løvetann er en av disse vidunderplantene hvor hele planten kan brukes til nesten alt: Mat, medisin, skjønnhet og velvære.

Her er noe av det jeg bruker den til:

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker – gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel – det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Ansiktsvann mot uren hud
Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for “kvisete” tenåringer!

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje – olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Plantesaften mot stikk og forbrenninger
Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger – for eksempel fra brennmanet eller nesle. “Skjær” stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. Kjekt å vite, ikke sant?

Noen oppskrifter med løvetann:

Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter – prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

Urte-ost av løvetannblader:
Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!
Dip av løvetannblomster:
Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!
Løvetannsuppe:
Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).
La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.
Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.
Saft av løvetann:
Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre.
Og til slutt, alle barns favoritt:
Løvetannsirup
Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!
Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass.

Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

Et tips:
Det kan være litt av en jobb å plukke nok løvetannblomster hvis man skal lage mange liter saft og/eller sirup. Jeg pleier å bestikke nabolagets unger: Det startet med at jeg betalte 10 øre per blomst, men da tok det jo litt tid å telle opp.  Nå betaler jeg 10 kroner per liter – og ryktet sprer seg hvert eneste år som ild i tørt gress: Plutselig har jeg en hel liten kø av barn med poser fulle av løvetannblomster i oppkjørselen! Jeg er ganske streng: Ikke noe av stilken får være med, og de må “rense fangsten” selv før jeg måler opp og høytidelig betaler ut blanke ti-kroninger. En vinn-vinn situasjon: Jeg får tilgang på masse råmateriale uten å få vond rygg eller verkende knær; nabolaget fylles av glade unger som i tillegg til ekstra ukepenger også har fått en liten innføring i bruk av naturens gaver – og familien kan drikke deilig løvetannsaft av hjertens lyst, helt uten rasjonering.  🙂

 
 
 

 

 

av

Spennende uforutsigbarhet!

I fjor startet våren i februar – i år kom den rundt 17. mai….. Da var det så tørt at da varmen kom, var det bare de aller tøffeste plantene hadde energi nok til å spire opp. Siden har det høljet ned – og dermed har hagen eksplodert, i løpet av bare noen få dager.
Jammen er det store variasjoner! Og tilsvarende vanskelig å planlegge, eller mene noe fornuftig om når man bør starte hageforberedelsene. Men hvis vi legger bort ambisjoner om å “ha kontroll” eller å kunne planlegge, er jo disse variasjonene ganske fasinerende, da!

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg er “hobbydyrker”, og ikke er nødt til å leve av grønnsaksdyrkingen min. Som hagebruker kan jeg tillate meg å så grønnkål nå, og håpe på at den rekker å bli moden. Og jeg kan plante ut småplanter av mais, og være såre fornøyd med å høste en håndfull kolber i september.

All respekt til de profesjonelle grønnsaksdyrkerne, som må forsøke å få avlinger “i tide” under så skiftende vær- og temperaturforhold som vi opplever nå!

Tulipaner varer i mange år!

Her på Hageflekken er det alltid spennende å se hvilke løkblomster som kommer opp. Jeg har mange av dem – det er liksom ingenting som slår de aller første blomstene i hagen…….  For noen år siden sto det å lese i Norsk Hagetidende at det var nærmest bortkastet å sette tulipaner, fordi de sjelden kom i blomst mer enn ett år. Snakk om tøys! Jeg har tulipanløk i hagen som har blomstret hvert eneste år i 10 år!

Dette er et løkbed jeg er veldig glad i: Tulipanene og narcissene blomstrer på samme tid, og “trompeten” i narcissen har nøyaktig samme farge som tulipanen. 

I går plukket/høstet/luket jeg årets første bøtte med løvetann.  Disse unge plantene legges på “tørka”, og gir nydelig, helsebringende te gjennom neste vinter. Som revmatiker er jeg nesten avhengig av løvetann: Den virker rensende og vanndrivende, og inneholder samtidig viktige mineraler (spesielt kalium): En skikkelig leddverk-kriger!

Årets første bøtte med løvetann: Her står plantene i vann over natten for å rense bort jord og skitt. I morgen lempes de over i tørkemaskinen bak bøtten – og så har jeg helsebringende te til vinteren!


Løvetann er jo en fantastisk plante: Knoppene må absolutt tas i bruk! Den enkleste måten er rett og slett å frese dem lett i godt smør på middels sterk varme – nydelig tilbehør til f.eks. speilegg, omelett og eggerøre!  Eller de kan sursyltes: Legges ned på glass med eddik og salt og sukker. Da kan de tas i bruk til vinteren som sursøtt tilbehør til både kjøtt og fisk.

De aller mest velsmakende løvetannknoppene sitter midt i planten, langt ned. 


For to år siden fikk jeg oppfylt en drøm: En utebod rett ved det lille drivhuset mitt, med et tak som strekker seg over området mellom boden og drivhuset. En deilig ute-arbeidsplass under tak. Der har jeg “innredet” med hyller og arbeidsbord og knagger og kroker og tønner og bøtter til alskens formål. I går foretok jeg enda en oppgradering: Jeg skrudde opp en infrarød varmovn, kjøpt på Jula for et par hundrelapper. Og den funker! Nå kan jeg så og plante og potte om, uavhengig av både vær og temperatur ute. Så da kan vær og temperatur være så uforutsigbare som  de bare vil: Jeg er så priviligert at jeg kan fortsette å pusle med mitt……… 🙂

Infrarød varmovn som funker! Kanskje jeg skulle montere en hengekøye her på ute-arbeidsplassen? Fristende……. 


av

Første innhøsting!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første “høste-dag”. Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt – har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel – og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) – og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett.  Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor – og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller “luking”, men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!

Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten – og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek – og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter.  Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!

Deler av “høsten” går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er “stinnest” (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar “ugresset” i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?

av

Løvetannknopper – oppskrifter

Flere har sendt epost og spurt om oppskrift for bruk av løvetannknopper. Her kommer to jeg selv har brukt mye:

Sursyltede løvetannknopper:
 La nyplukkede løvetannknopper trekke i kokende vann i etpar minutter, bare så de er såvidt møre. Kok opp to deler vann og en del 7% edikk (2 dl. vann + 1 dl. eddik pleier å være omtrent passe til et litermål fylt med løvetannknopper – har du flere knopper må væskemengden økes), ha i halvparten så mye sukker som du har knopper (1/2 liter sukker til 1 liter knopper), kok laken inn til den blir tykk og hell over knoppene. De må dekkes helt.

Løvetannknopper i olje:
La løvetannknoppene trekke (like under kokepunktet) i ca. 10 minutter i en 50/50 blanding av hvitvinseddik og hvitvin, tilsatt etpar-tre spiseskjeer havsalt.  Ta knoppene opp og spre dem utover et brett med tørkepapir e.l. for å luftørke. Eller legg dem på bakepapir i stekovnen, sett på svak varmluftvarme med ovnsdøren på gløtt – da tørker de raskt.
Ha de tørkede knoppene over på et glass, gjerne med litt flaksalt mellom lagene, og hell over olivenolje (økologisk!) slik at knoppene er helt dekket.

Begge disse oppskriftene kan også lages med løvetannblomster, og med en blanding av knopper og blomster.

🙂