brennesle

av

Fullgjødsel  – helt gratis

NPK-gjødsel, kalles det. Fullgjødsel. Alt plantene våre trenger av næring. Vi kan kjøpe det i sekker. Eller lage det selv, helt gratis!

Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium. Det er plantenes viktigste næringsstoffer. Vi kaller dem Makronæringstoffer. Hvis en av disse stoffene mangler, kan plantene ikke leve.

Vi trenger ikke kjøpe NKP-gjødsel i sekker. Vi har rikelig tilgang på disse plantenæringstoffene i hagen. Alle planter inneholder store mengder natrium, fosfor og kalium – det er selve byggestenene i planten. Det betyr at ugressplantene vi luker bort fra bedene våre inneholder masse plantenæring!

I dag har jeg startet årets første runde med ugressvann: Fullgjødsel for både kjøkkenhagen og prydbed. Oppskriften er enkel: Ugressplanter som er fjernet fra bedene legges i en tønne eller bøtte med vann, som får stå og “godgjøre seg” i etpar uker før det vannes ut i bedene. Dagens “fangst” består av masse brennesle og løvetann og en god del valurt. Bedre fullgjødsel finns ikke!

av

Husapoteket fylles: Brenneslefrø gir gode ledd!

Nå er sesongen for å fornye husapoteket. Hagen bugner av gratis råstoff til virksom hjelp for plager gjennom vinteren! Tørkemaskinen min går døgnet rundt, og jeg tar i bruk alt jeg har sanket og samlet av glass og poser og esker.

I fjor oppdaget jeg en ny “ressurs”: Brenneslefrø! Mange har sikkert smakt brenneslete – den er laget på tørkede blader. Men frøene har jeg aldri tenkt på å ta i bruk, før jeg fikk vite at de inneholder et stort antall stoffer som er både betennelseshemmende, stimulerende for immunforsvaret, og er styrkende for gjenoppbygging av muskelvev og brusk. Med andre ord: Akkurat det vi litt-oppi-årene sårt trenger!

Så i dag har jeg sanket brenneslefrø. Nå ligger avklipte plantedeler på brett ute. Der skal de få ligge til frøene drysser av, og jeg kan samle dem i tynne lag på matpapir på tørkebrett. Når de er ferdig tørket vil jeg lage både tinktur til innvortes bruk: Da legger jeg frøene på sprit og lar dem trekke i noen uker. Dessuten vil jeg lage olje til å smøre på verkende ledd og vonde knær: Da legger jeg brenneslefrø og tørket rosmarin (stimulerer blodomløpet) lagvis i et glass og heller over den beste oljen jeg har. I fjor brukte jeg en blanding av mandelolje og olivenolje. En “tørr” og en “fet”. Oljene kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi: http://www.teleurt.no. De har et godt utvalg, god omtale av de forskjellige oljene, greie priser og veldig god kvalitet!

Det gir en god følelse å sørge for egen medisin fra egen hage.

Tid for å samle frø fra brennesle: De er ikke vanskelige å finne på denne tiden

IMG_3293

av

Nytteplanter akkurat nå: Oppskrifter og tips

Nå er det like før hagene våre “eksploderer” – i alle fall her på Østlandet. Derfor vil jeg gjerne dele noen av mine yndlingsoppskrifter, basert på råvarer fra hagen akkurat nå. Her hos meg spirer vassarve såvidt, brennesla er godt i gang og den første skvallerkålen er blitt opp mot 10 centimeter høy.

Men først et tilbakeblikk: Har dere forsøkt å tappe sevje? Det er kjempegøy! De fleste har vel lest om å tappe bjørkesevje, men lønn (lønnesirup!) og gran har også sevje som er næringsrik og kjempegod. Jeg bruker sevja delvis som saft og styrkedrikk (den er rik på vitaminer og mineraler) – men først og fremst koker jeg den inn til sirup og bruker den som søtningsmiddel til den saften jeg lager senere i sesongen av løvetannblomster, hylleblomster, mjødurt – og senere eple, solbær osv. osv.  Mye bedre og sunnere enn raffinert sukker! Den beste tiden å tappe sevje på er mens vi fortsatt har frostnetter, men varmegrader om dagen. Så nordover og i høyden her sørpå er det fortsatt muligheter.

Og så kommer hestehoven. Som ikke er giftig! (Joda, den inneholder noen virkestoffer som kan ha “giftvirkning” i leveren hvis planten blir inntatt i store mengder over lang tid. Litt som den gamle vitsen om at vann er livsfarlig: Noen forskere sprøytet fem liter vann inn i en mus, og den døde umiddelbart….Vi bør antakelig ikke spise mer enn 1/2 kilo hestehov hver dag i mer enn tre måneder……..)

Kronbladene til hestehov ser utrolig lekre ut i f.eks. risretter – men de smaker ikke noe særlig. Jeg bruker hestehov først og fremst som hostemedisin:  Blomster og stilker dyttes nokså fast opp i et glass, honning (helst ikke varmebehandlet) helles over til det er fullt, og “brygget” får trekke i 5-8 uker. Snu på glasset innimellom: Plantedelene flyter gjerne opp på overflaten. Det kan være nødvendig å helle på mer honning underveis. Når tiden er omme siles plantedelene fra (bruk et dørslag og la det stå og dryppe fra seg en hel dag), og honningen helles over på et mindre glass. Ved akutt hoste eller halskatarr er 1 ss (1 ts til barn) hver 3. time en vanlig dosering. Forebyggende – når man kjenner at det begynner å krible i halsen – 2-3 ss (ts) hver 3. time det første døgnet, deretter 3 ganger om dagen i noen dager.  Dette hekse-hoste-brygget er effektivt, smaker godt, og har ingen bivirkninger – rene Kinderegget! (Honningmedisinen kan godt røres ut i yoghurt, te eller f.eks. solbærsaft).

Og etter hestehoven begynner “det grønne” å spire: Brennesle, skvallerkål, vassarve, veikarse, marikåpe – og ganske snart løvetann, meldestokk, geitrams og ryllik – for å nevne noen få. Da er det tid for litt “nyskapning” på kjøkkenet! Og så er det kjempegøy å eksperimentere og være kreativ – oppskriftene nedenfor er ment til inspirasjon, ikke til å følge slavisk.

“Grøntstuing”:
Stuing brukes mye mindre nå enn tidligere. Men dette er nydelig tilbehør til kjøttkaker, vilt og fisk av alle slag – og kan dessuten brukes som deilig pastasaus hvis vi tilsetter litt mer væske.

Utgangspunktet er en vanlig tykk hvit saus av mel, smør og melk. Men hvis man vil unngå mel, er det fullt mulig (og aldeles nydelig) å isteden la kremfløte tykne under stadig omrøring mens den småkoker, og vispe inn smørterninger litt etter litt. (Lavkarbo!)
Til 1/4 liter saus/væske passer det å røre inn ca. 1/2 liter hakkede blader og stilker fra de plantene vi ønsker å bruke: Skvallerkål, meldestokk, brennesle, marikåpe, karseplanter, løvetannblader, ryllik, geitrams….. bare fantasien setter grenser.  NB: Det er lurt å smake på hver enkelt ingrediens før man bruker den: Smaken på f.eks. skvallerkål, løvetann og ryllik varierer veldig bl.a. med voksested og solforhold.

Når “det grønne” er blandet i sausen varmes den opp nesten til kokepunktet, og tilsettes litt salt eller buljong – eller hakkede løpstikkeblader, hvis det er tilgjengelig. Kanskje pepper og hvitløk også?

Skvallerkål – plagsomt ugress og næringsrik, allsidig nytteplante……….

Grateng:
5 egg, 4 dl. melk/fløte, ca. 125 g. revet ost.
Piskes og helles over ca. 1/2 liter “grønt”: Hakkede blader av f.eks. meldestokk groblad, skvallerkål, vassarve, geitrams, løvetann……
Stek gratengen i ovnen ved ca. 200 grader i rundt en halv time.
Nydelig sammen med ferskt brød og godt smør; veldig godt til skinke og annen salt/røkt mat.

“Ryllikrømme”
Min absolutte favoritt!
Ta utgangspunkt i:
1 dl. rømme, 1 dl. fløte, 1 dl. yoghurt naturell, 1 revet eple (grønt, syrlig), en bunt gressløk (finklippet), en stor neve ryllikblader (finhakket).
Stivpisk fløten, rør alle ingrediensene inn i rømmen, og bland alt sammen. La det hele “hvile” noen timer i kjøleskapet, slik at smaken får “satt seg”.
Kjempegodt til alle typer sild og skinkeretter – men også fantastisk til vafler, ostekake og friske bær. En sikker vinner på 17. mai-bordet!

Til slutt, til mine faste blogglesere og bloggvenner: Unnskyld, unnskyld, unnskyld for manglende regularitet her på bloggen! Opphold på flere uker og måneder mellom hvert blogginnlegg er mildt sagt beklagelig. Det har skjedd før – og det kommer antakelig til å skje igjen, men jeg håper det blir lenge til neste gang det går så lang tid mellom innleggene. Lysten til å blogge og ambisjonene om å gjøre det er i hvertfall tilstede. Så håper jeg at vrange ledd og motvillige muskler snart blir med “på laget”…….! Uansett: Takk for at dere er trofast tilstede! 🙂

av

Urtetørking for vinteren

I dag startet årets innsamling av planter og frø for tørking og lagring. For noen år siden kjøpte jeg meg en tørkemaskin til å tørke sopp. Nå bruker jeg den til stadig mer! Blant annet tørker jeg ofte rester av grønnsaker, kjøtt og fisk og bruker i supper og lapskaus. Enkelt, praktisk når man har begrenset plass i fryseren – og veldig godt!

Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader.  Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.

Her er et tørkebrett fylt med kamilleblomster. Teen fra friske kamilleblomster plukket i hagen smaker ganske annerledes enn kamillete fra butikken!

Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også – det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt – f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv – den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.

De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens “heksebrygg” mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te – helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har “slått seg på magen”, og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.

Her i huset er det “tvungen omgang” med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene – først og fremst forebyggende, men også helbredende.

Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!