Svarthyll: Beskytter mot virus – og er magisk!

Svarthyll, Sambucus Nigra, er en av de aller viktigste anti-virale plantene vi kjenner til. I disse tider burde vi alle få i oss en dose svarthyll hver eneste dag!

Svarthyllens anti-virale egenskaper er godt dokumentert. Svarthyll hindrer virus fra å trenge inn i cellene. Noen hevder til og med at en liten slurk svarthyll-medisin daglig gir bedre forsvar mot virussykdommer enn alskens vaksiner. (Men dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten! Selv tar jeg både influensavaksine, og drikker svarthyllekstrakt hver dag) 😀

Alle burde ha et (eller flere) svarthylltre i hagen –
det er vakkert, lettstelt, og et veritabelt medisinskap!

Svarthyll-ekstrakt selges både på apotek og i helsekostbutikker, under merkenavnet Sambucol. Løp og kjøp – hvis du ikke gjør som meg: Lager din egen svarthyllmedisin. Det er veldig enkelt: Jeg fyller en beholder med svarthyllbær, fyller helt opp med 40-45% sprit (vodka eller brandy), topper ofte opp med andre godsaker som litt hvitløk, ingefær, hel pepper, gurkemeie og honning, og lar brygget trekke i to-tre uker før jeg siler av og heller over på mindre glass/flasker.

Dobbel avling!

To “avlinger” pr sesong er ikke dagligdags i vårt klima. Det er bare en av mange, mange gode egenskaper ved svarthyllen. I vår høstet jeg blomstene, og laget deilig saft og nydelig syltetøy. Nå har jeg høstet bærene, og laget saft og medisin.

Beskyttende livskraft

I folketro og folkemedisin er svarthyll et tre fullt av motsetninger: Det representerer både liv og død. Det har beskyttende krefter, men kan også være farlig. Det er assosiert med heksekunst og helbredelse. Alt dette forteller oss uansett at treet har kraftfulle egenskaper! Det faktum at treet er så livskraftig, er lett å formere og trives nær sagt overalt (men liker mye nitrogen!), bidrar nok også til både myter og respekt.

Insekts- og myggmiddel

En lite kjent egenskap ved svarthyll er at bladene er fine å bruke i sprøytemiddel mot lus og andre skadedyr. Enkelte hevder at både jordrotter og mus forsvinner hvis man dytter svarthyllblader ned i ganger og inn i hull. Verdt å prøve!

Helt sikkert er det at et uttrekk av bladene kan være effektivt mot bladlus og andre skadeinnsekter: Fyll en beholder med hylleblader (og gjerne noen kvister og litt bark), hell kokende vann over og la trekke i minst ett døgn. Fortynn med vann 50/50 og sprøyt direkte på angrepne plantedeler.

Og bruk uttrekket direkte på huden istedenfor myggolje: Det virker – også mot fluer!

HYLDEMOER

I mange tradisjoner er svarthyll en portal til underverdenen. Portalen voktes av en klok, gammel dame-ånd: The Elder Tree Mother. På dansk (i Dannmark har de lange tradisjoner med å bruke hyll – blant annet til leplanting) heter hun Hyldemoer. Se H.C. Andersens eventyr om henne her.

En av hennes oppgaver er å beskytte treet fra å bli hugget ned. Noen mener at hvis man hugger ned en svarthyll, slipper man løs onde krefter. Andre mener at treet er så verdifullt som mat, drikke og medisin, og at det er derfor det må beskyttes mot hugging.

Uansett er det helt sikkert at et møbel laget av hyll er hjemsøkt av ulykke og ondskap. Aller verst er det hvis man skulle finne på å lage en vugge av hyll: Da sørger Hyldemoer for at babyen aldri finner ro eller får sove, og dessuten blir klypt og plaget så den blir både gul og blå!

Og du må selvfølgelig aldri bruke hyll som ved: Da slipper du løs allverdens onde ånder!

Begynnelse og slutt – liv og død

I den keltiske “tre-kalenderen” Ogham, representerer Svarthyll slutten på ett år og begynnelsen på det neste. Eller, som det står i kalenderen: “It represents the end in the beginning and the beginning in the end and so teaches us the cycle of death & rebirth.”

Og i The Herbal Tarot, er Svarthyll tilegnet Døden – og dermed også begynnelsen på noe nytt. En legende sier at apostelen Judas begikk selvmord ved å henge seg fra en svarthyll, og at Jesu kors også var laget av svarthyll.

Da er det vel helt klart for alle at vi må ha minst en svarthyll i hagen? 🙂

Svartsurbær: Ut og plukk!

Sommeren er definitivt over her på Østlandet. Men fortsatt gjenstår mye hageglede: Det skal høstes og syltes og saftes og kanskje finner jeg nye, måter å bruke hagens overflod på?

Utfordringen – i alle fall her i huset – er å lage noe som blir brukt og spist og ikke blir liggende på bunnen av fryseren eller innerst i matboden.

IMG_5338

Svartsurbær (Aronia), epler og/eller plommer er en god kombinasjon, og en sikker vinner både som saft og syltetøy. Det er gøy å eksperimentere: Tilsette einerbær for å få smak som passer til vilt, eller fenikkel for å få tilbehør til fisk. For eksempel. Jeg bruker ingefær, timian, rognebær, forskjellige mynter, hvitløk, revet appelsinskall, sitron, chili, pepperrot, hakket løk, hakket purre ………. søler og smaker og koser meg. Ikke alt blir like godt – så har man lært litt av det også.

Svartsurbær blir, akkurat som rognebær, søtere etter et opphold i fryseren. Jeg plukker hele klaser og lar ligge i fryseren i noen dager. Når bærene skal syltes/moses må de etter min mening siles etter koking: Skallet er nokså hardt og surt og egner seg dårlig i syltetøy.

Jeg bruker en enkel oppskrift til mos/syltetøy: 1 kg moste bær/frukt, 1/4 kg sukker eller tilsvarende mengde sukrin og/eller honning, litt vann (avhengig av hvor mye væske det er i mosen), 1 pose syltepulver, 1 ss sitronsyre.  Kokes opp, tilsettes det man ønsker av smak, has på steriliserte glass – og nytes!

Godt som både pålegg og middagstilbehør. Med ekstra søtstoff, vanilje og litt løvetannsirup blir det kjempegodt tilbehør til iskrem. Og selvfølgelig: Vellykkete jule- og vertinnepresanger.

Råsaft av svartsurbær er kjempesunt, men smaker nokså surt. Vi bruker den som frokost-“shot” hele vinteren: Et drammeglass er nok til å få i seg masse C-vitaminer og antioksydanter og andre godsaker. Jeg fryser halvlitersflasker med råsaft. Blir det noe igjen til våren koker jeg råsaften inn til ca. 1/3 eller 1/4, tilsetter sukker/søtstoff – så har jeg deilig sirup til bruk i sauser og desserter.

Kanskje noen av mine lesere har flere kreative måter å bruke svartsurbær på?

 

 

 

Dagens suppe: Skvallerkål, spinat og løpstikke

 

En tusletur i hagen mellom regnbygene ga råstoff til kjempegod og kjempesunn middagssuppe:

Spinat fra fryseren og løpstikke og skvallerkål fra hagen ble hovedingredienser. Pluss litt røde linser, for å gjøre den mer mettende.  Et par skudd fra rosenroten, som har vært i god vekst lenge, gir litt tyggemotstand. En kvast sitrontimian, som har greid vinteren godt i år, gir karakter. Løvetannblomster og en fiol til pynt: Voila! Nydelig både å se på og å spise – og moro med egne råvarer!

 

Image

 

Omtrentlig oppskrift til 3 personer: La ca 3 dl kremfløte småkoke under omrøring til den tykner, tilsett ca 50 gram meierismør i terninger, rør godt. Spe med vann eller hønsebuljong til konsistensen er passe. Tilsett like deler (ca to never av hver) finhakket spinat, løpstikke og skvallerkål. La koke opp, og så stå og trekke på svak varme i noen minutter. Tilsett evnt kokte linser, smak til med salt, pepper, timian og litt karri, server med pynt fra hagen og en klatt rømme.

Løvetann – en flott nytteplante

Tenkte jeg ville skrive litt mer om hva løvetann kan brukes til: Her på Østlandet er det akkurat riktig tid for å nyttigjøre seg denne flotte planten nå.  Hvis løvetann hadde vært en sjelden plante, hadde vi garantert betalt i dyre dommer for å kunne ha den i bedene våre: Den er jo aldeles nydelig!

Men selvfølgelig: Den sprer seg som…… ugress. 🙂 Derfor er det faktisk ganske lurt å plukke så mye som mulig av den nå, før den rekker å sette frø.

Løvetann er en av disse vidunderplantene hvor hele planten kan brukes til nesten alt: Mat, medisin, skjønnhet og velvære.

Her er noe av det jeg bruker den til:

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker – gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel – det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Ansiktsvann mot uren hud
Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for “kvisete” tenåringer!

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje – olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Plantesaften mot stikk og forbrenninger
Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger – for eksempel fra brennmanet eller nesle. “Skjær” stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. Kjekt å vite, ikke sant?

Noen oppskrifter med løvetann:

Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter – prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

Urte-ost av løvetannblader:
Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!
Dip av løvetannblomster:
Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!
Løvetannsuppe:
Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).
La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.
Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.
Saft av løvetann:
Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre.
Og til slutt, alle barns favoritt:
Løvetannsirup
Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!
Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass.

Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

Et tips:
Det kan være litt av en jobb å plukke nok løvetannblomster hvis man skal lage mange liter saft og/eller sirup. Jeg pleier å bestikke nabolagets unger: Det startet med at jeg betalte 10 øre per blomst, men da tok det jo litt tid å telle opp.  Nå betaler jeg 10 kroner per liter – og ryktet sprer seg hvert eneste år som ild i tørt gress: Plutselig har jeg en hel liten kø av barn med poser fulle av løvetannblomster i oppkjørselen! Jeg er ganske streng: Ikke noe av stilken får være med, og de må “rense fangsten” selv før jeg måler opp og høytidelig betaler ut blanke ti-kroninger. En vinn-vinn situasjon: Jeg får tilgang på masse råmateriale uten å få vond rygg eller verkende knær; nabolaget fylles av glade unger som i tillegg til ekstra ukepenger også har fått en liten innføring i bruk av naturens gaver – og familien kan drikke deilig løvetannsaft av hjertens lyst, helt uten rasjonering.  🙂