Det er ikke for sent å plante Amaryllis – men det må gjøres raskt!
For meg er Amaryllis Juleblomsten over alle. Joda, jeg er glad i både julestjerner og julegleder og juletulipaner, men Amaryllis er i en klasse for seg. Det finnes mange varianter, og det kommer nye hvert eneste år. Og har du først en amaryllisløk, er det ingen sak å få den til å blomstre igjen og igjen…..
Du kan fortsatt rekke å få løken i blomst til jul, men da er det et par triks du kanskje bør kunne:
Legg løken i lunkent vann i en times tid før du planter den, så røttene blir godt gjennomfuktet. Det bør ikke komme vann i toppen av løken.
Løken liker å stå litt trangt i potten: Det holder med 1-1,5 cm. mellom løk og pottekant.
La ca. halvparten av løken stå over jorden.
Sett løken varmt og lunt med det samme du har plantet den. Det er slett ikke nødvendig å sette den kaldt på forhånd – jo varmere jo bedre, hvis den skal rekke å blomstre til jul.
Snu på potten flere ganger i uken etter at løken har begynt å spire, så den får jevnt lys på alle kanter.
Sett ned støtter for stilken samtidig med planting.
Drømte du om vårblomstring og kjøpte inn masse løk? Som fortsatt ligger i uteboden eller garasjen, fordi du aldri riktig rakk å få dem i jorda? Du er ikke alene! Her kommer litt trøst: Det er ikke for sent!
Løk tåler frost
Litt avhengig av hvor du bor i landet, selvfølgelig. Men husk: De aller fleste blomsterløk tåler godt frost. Det er faktisk sånn at mange av dem trenger en kuldeperiode for å komme i gang med blomstringen til våren.
Hvis jorda bare er delvis frossen, er det bare å bruke spade og/eller spett. Grav et hull som er litt dypere enn det vanlige “tre-ganger-løkens-høyde”, legge litt kjøpejord under og fylle opp med kjøpejord eller kompost over.
Vent på mildvær
Hvis du ikke har tid nå, kan du godt ta sjansen på å vente til “kakelinna” nærmere jul: Det pleier å gå helt greit å plante løk i desember. Jeg har satt ned løk i mildværsperioder i januar, og fått blomstring om våren.
Plant i kjøpejord
Et annet triks du kan bruke er rett og slett å tømme ut en sekk med kjøpejord i et bed eller på plenen. Legg løkene du skal sette oppå jordlaget, og tøm to-tre jordsekker over. Hvis du i tillegg har litt løv eller granbar å legge på toppen, har løkene dine det aldeles utmerket!
Plant i potter
Og så kan du selvfølgelig putte løk i jord i potter og kasser og pallekarmer når som helst. Det kan være lurt å sette potter/kasser inn i en bod e.l: Ikke så mye på grunn av kulda, men for å unngå at de blir stående fuktig når temperaturen varierer. Uansett må du ha god drenering.
Vent til våren (risikosport)
Det går også an å oppbevare løkene mørkt og tørt og kjølig, f.eks. i en kasse med avispapir i bunnen og på toppen i en garasje eller en utebod. Antakelig kan de klare seg godt gjennom vinteren. Problemet oppstår til sommeren: Det er vanskelig å få det kjølig nok til at de ikke begynner å spire, og vanskelig å holde det akkurat passe tørt uten at de tørker ut. Men når snøen går kan de godt settes i jorda – da vil de antakelig ikke blomstre før våren etter. Gamle, robuste sorter som f.eks. Apeldoorn-tulipaner vil greie denne behandlingen helt fint. Andre, f.eks. papegøyetulipaner, vil nok ikke overleve.
Og det finnes vel ikke særlig vakrere vårdrømmer enn de som handler om overdådig blomstring i hagen fra februar til juni?
I dag kom en diger trailer med 10.000 høstløk direkte fra en nederlandsk leverandør. Nå står alt trygt i garasjen, og jeg er opptatt med å lage navnelapper og beskrivelser.
Til helgen åpner vi for salg, og håper at riktig mange kommer og får påfyll til vårdrømmene, for her er det potensiale for mye vakkert! Se for eksempel på denne tulipanen:
En litt krevende omstilling, å gå fra tre mål til to bittesmå, separate “hageflekker”: En på sørsiden av husets, og en på nordsiden. Til nå har begge stort sett bestått av gressplen. Men nå har jeg lagt en plan, og tatt det første skrittet til å få planen realisert: Gode hjelpere har jobbet knallhardt med å grave opp begge gressplenene og snu gresstorven.
Sørsiden før:
….og nå
Jeg skal gjødsle godt med hønsegjødsel og dekke til bedene med aviser og papp: Forhåpentlig greier jeg å få i gang en god komposteringsprosess med karbon og nitrogen i riktig blandingsforhold. Da blir gresstorven brutt ned til skikkelig god jord i løpet av høsten og neste vår.
Her skal det bli rosehekk langs gjerdet; hasselnøtter og svarthyll og kanskje espalierte frukttrær langs oppkjørselen; og både frukttrær, stauder, sommerblomster, urter og bærbusker i bed mellom gangstier. I tillegg til kant-beplantning har jeg fått plass til ikke mindre enn seks ganske store, opphøyde bed på denne lille hageflekken. Foreløpig dekker jeg gangstiene med aviser, duk og bark. Drømmen er å legge skiferheller – etterhvert. Mye arbeid gjenstår, men jeg tror det kan bli bra! Drømmen er en minihage hvor (nesten) alle planter har en funksjon/nytteverdi utover prydverdien, som er spennende store deler av året, og byr på dufter og smaker og sanseopplevelser. Fortsettelse følger! 🙂
Jeg dyrker ikke lenger mais selv, men er hyppig gjest hos alle som inviterer til selvplukk. Her i familien blir alle henrykt når vi finner frem maiskolber fra fryseren, meierismør fra kjøleskapet, kvernsalt fra krydderhyllen – og tørkerull. Da “slafser” og “gnufser” alle, fra 5 til 80 år, og storkoser seg!
Men jeg har aldri, før nå, tenkt på at mais kan brukes til annet enn mat. Etter selvplukk-runde nummer tre var simpelthen fryseren stappfull. Så jeg satte meg ned og googlet “mais” og “corn” og “bruk” og “uses”, og ble kjempeoverrasket da jeg fikk opp en haug med treff som viste helsekostprodukter basert på “mais-silke”! Jeg ante ikke at disse gule “hårene” som jeg hittil bare har kastet i komposten, simpelthen er stappfulle av virksomme stoffer!
Så da måtte jeg ta en selvplukk-runde til, mest for å ta vare på maissilken. Den kan brukes til både medisin – og til gjødsel: Den er nemlig stappfull av kalium! Og hvilke planter er det vi dyrker som har et (nesten) ubegrenset behov for litt mer kalium? Roser! Siden jeg nettopp har plantet en rosehekk, kom denne informasjonen som en gave! Jeg gjør det (som vanlig) veldig enkelt, og graver simpelthen mais-silken ned rundt rosene.
Denne maiskoblen er åpenbart “over the top”. Men hårene kan fortsatt brukes som kaliumrik gjødsel, halvparten av kolben kan fryses og bli velsmakende mat, og resten – både kolben, dekkbladene og hårene – kan graves nedeller komposteres.
Jeg liker det så godt når noe som ikke er “perfekt” kan brukes og komme til nytte!
Og, bare for moro skyld, har jeg beholdt litt av denne mais-silken. Tørket, klippet opp, og lagt på sprit. Det blir i løpet av noen uker til tinktur, som skal være veldig virksom bl.a. mot urinveisinfeksjoner. Det kan være nyttig å ha i husapoteket! Se mer om medisinsk bruk av mais-silke her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/zea_mays.htm
Her i Stavern er mais-sesongen slutt nå. Men lenger nord kan man sikkert høste i et par uker til.
Maisåkeren på “vår” selvplukk-gård er nesten ferdig høstet. Men her er det mye kalium-rik gjødsel! Jeg er så heldig at bonden som eier vinterparsellen min har gitt meg tilgang på “mais-avfall”. Gjødsel og jordekke – for en rikdom!
Det er spennende å så frø om høsten! Det lykkes ikke alltid – men det gjør jo ikke noe?
Jeg synes det er en viktig del av hagegleden å prøve – og risikere å feile. Da kan man både glede seg når man lykkes, og glede seg over alt man lærer når noe ikke funker.
Og så er jeg opptatt av å gjøre ting så enkelt som mulig. Det er nesten ingen grenser for hvor komplisert “haging” kan fremstilles. Jeg er helt overbevist om at ganske mye hagelitteratur og hage-teori rett og slett er “oversatt” fra lærebøker i landbruk. Det er f.eks. ikke en eneste fornuftig begrunnelse for at grønnsaker skal dyrkes i rette rader – hvis man ikke skal bruke maskiner i dyrkingen. Det er heller ingen fornuftig grunn til å rydde bort all stein fra grønnsaksbedet: Stein virker temperaturegulende og jordforbedrende! Men i åkre som dyrkes ved hjelp av maskiner må man selvfølgelig fjerne stein: Det kan ødelegge maskinene. Det er faktisk heller ikke nødvendig å luke særlig mye eller grundig: Ugressplanter bør klippes av og brukes som jorddekke. Etc. etc.
Mye hagelittertur forteller oss at vi må spa opp bed i faste bredder før vi starter grønnsaksdyrking. Hvorfor? Faste bed-bredder tilhører landbruket, ikke hagebruket!
Derfor sår jeg om høsten, selv om konvensjonell kunnskap tilsier at det er våren som er så-tid. På gartnerskolen lærte vi om stratifisering – kuldebehandling – av frø, og leste omfattende skjemaer om ulike plantesorter og stratifiseringstid. I egen hage tenker jeg: Når jeg sår frø om høsten blir de jo “stratifisert” helt uten at jeg trenger å gjøre noe?
Det sier seg selv at vi ikke kan så frø som ikke tåler kulde nå om høsten. Det utelukker de fleste sommerblomster og en god del grønnsaker. Men ikke alle! Når sommerblomster “selvsår seg”, så betyr jo det at frøene overvintrer i jorda og danner nye planter. Jeg tenker at f.eks. ringblomster godt kan sås nå. Som et eksperiment vil jeg også forsøke å så stokkroser: De er jo toårige, og det må jo bety at de tåler vinteren? Og de aller fleste stauder kan vi jo absolutt så ute nå, så kommer de tidlig “i gang” til våren. Jeg strør ut frø fra anisisop, fioler og stemorsblomster!
Ringblomster får vi aldri nok av, verken i blomsterbed eller i kjøkkenhagen. Og de kan vi så nå!
Faren ved å så nå, er vårt uforutsigbare nordiske vær. Hvis det kommer en varmeperiode like etter at vi har sådd, risikerer vi at noen av frøene spirer raskt. Da tar antakelig kulda knekken på plantene senere, særlig hvis det blir tidlig frost. Hvis høsten blir mild og snøen kommer tidlig, er sjansen for overlevelse stor. Hvis kulda kommer før frøene har rukket å spire, kan vi glede oss til tidlig vekst til våren. Hvis det blir mye regn kan frøene rett og slett drukne. Det er en grunn til at bønder er opptatt av været!
Jeg har ikke lenger stor hage med egen kjøkkenhagedel. Men jeg har vært superheldig og fått leid en “helårsparsell” på en gård i nærheten! Så til uken starter høst-såingen, og jeg gleder meg veldig!
Her er parsellen min: 30m2 med Muligheter og Potensiale!
Jeg har god erfaring fra tidligere med å så beter, salat, gulrøtter og reddiker i september. Etter å ha lest og googlet og tenkt, vil jeg i år også forsøke å så løk (som blir til setteløk neste år), og spinat. Og så vil jeg rett og slett ta ca. halvparten av alle de staudefrøene som fortsatt ligger i kjøleskapet og drysse ut – og huske å merke godt! Jordbærplanter (på salg) skal plantes ut, hvitløk og jordskokk skal også i jorda nå. Så får vi se! Fortsettelse følger 🙂
I dag snublet jeg over en stor skråning med viltvoksende roser, Rosa rugosa, som bugnet av nyper. Hvilken skatt!
Jeg har ikke tålmodighet til å rense store mengder nyper, så det blir verken syltetøy eller gelé. Derimot blir det kjempegod forkjølelsesmedisin! Et par håndfull nyper, et par hvitløk og litt honning på et glass kurerer både sår hals og rennende nese, og virker forebyggende hvis man tar en spiseskje eller to daglig utover høsten og vinteren.
Å rense nyper er no’ skikkelig herk!
Istedenfor å plundre med mykt fruktkjøtt fullt av frø og “kløpulver”, deler jeg rett og slett nypene i to og putter dem inn i stekovnen på 50 grader med litt “gløtt” på stekovnsdøren for å slippe ut fuktighet. De er mye lettere å rense når de er tørre!
På det nederste brettet tørker jeg en bunt med ryllikblader. Det blir også forkjølelsesmedisin (og mye annet), men i en annen form: Tørket ryllik legger jeg på sprit og lager tinktur. Mer om ryllik her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/498
Nå begynner glasset å fylles: Jeg legger nyper og hvitløksfedd lagvis og fyller på med honning underveis. Når glasset er fullt setter jeg det i vinduskarmen i noen uker (minst 3-4), før jeg regner med at “brygget” er klart.
Det er ingen grunn til å sile bort nyper og hvitløk: Honningen kan brukes akkurat som den er.
Forleden dumpet jeg også over en bugnende hekk av svartsurbær på torvet i Stavern. Jeg fylte en stor kurv uten at det syntes – det var mer enn nok igjen både til pryd og til fugler 🙂
Av svartsurbær lager jeg råsaft, altså ren saft uten noen tilsetning, tapper på plastflasker, og putter i fryseren. Det går fint å ta frem og tine, koke/varme opp med sukker eller honning, og få “ordentlig” saft av råsaften. Men her i huset vi bruker den mest som den er, som “helsedrikk”: Et fullt drammeglass “shottes” ned hver morgen hele høst- og vinterhalvåret. Mer om aronia her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/1261
Så da blir det en spiseskje tran og en spiseskje nype-/hvitløkshonning sammen med et “shot” med råsaft av svartsurbær før frokost hver dag, fra sånn ca. 1. oktober. Så kan høstforkjølelsen bare prøve seg! Og hvis den prøver seg allikevel, har jeg ryllik- og svarthylltinktur i bakhånd! 🙂
De fleste av oss litt “hagegale” har vel bokstavlig talt hendene fulle nå, med høsting og plukking og sylting og tørking. For en overflod selv bittesmå hager kan gi oss!
Selv driver jeg for tiden og sanker noen planter som ikke så mange andre bryr seg om: Burot (Artemisia vulgare) og Reinfann (Tanacetum vulgare). Det burde flere gjøre, for dette er nyttige planter for oss som liker å dyrke! De er nemlig effektive mot skadeinsekter, virker forebyggende mot en lang rekke plantesykdommer, og gir lubne småplanter med et stort rotsystem. Rene Kinderegget! 🙂
Burot (til venstre) og Reinfann
Virker mot skadeinsekter
Begge disse plantene er fantastiske hjelpere både i drivhuset, på planterommet, i vinduskarmen og i hagen. Både lus, midd og sopp forsvinner (nesten) på et blunk, når jeg sprøyter med burot og reinfann. Siden jeg begynte å sprøyte med burot og reinfann har jeg f.eks. aldri hatt lus på paprikaplantene – det var et tilbakevendende problem hvert eneste år! I tillegg virker de forebyggende mot en lang rekke plantesykdommer. Men, forsiktig: Dette er sterke saker!
Sterke greier
Jeg tørker plantene nå (alle plantedelene), knuser dem til “te”, og legger på glass eller i poser. Når jeg skal bruke dem, fyller jeg en beholder (f.eks. en kopp med lokk) med de tørkede urtene, heller over kokende vann til det dekker, lar trekke i noen timer, og bruker ca 1/2 dl av dette “brygget” utblandet i 4-5 liter vann til å dusje/sprøyte med. Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. bladlus, dobler jeg styrken. Men obs. obs: Begge plantene inneholder veksthemmende plantehormoner. Det betyr at du risikerer å hemme (midlertidig) veksten til de plantene du sprøyter hvis du bruker for sterk oppløsning. Det er forøvrig ikke bare negativt: Hvis en plante er hardt angrepet av skadedyr kan det være bra at den bruker energien på å “bli frisk”, ikke på å vokse.
Gir sterke røtter
Veksthemmende plantehormoner er jo i tillegg supernyttige når vi sår inne. Hvem har ikke opplevd at spirene fra frøene vi sår i februar/mars blir lange, lysegrønne og “strantne”? Bla.a. mangel på lys kan føre til for mye såkalt strekningsvekst. For å motvirke dette, og for å sikre at mest mulig av plantens energi de første ukene brukes til rotvekst, sprøyter jeg de bittesmå spirene regelmessig med veldig fortynnet burotvann. Da legger jeg et papirark el.l. over jorda i potten, for at ikke røttene skal hemmes i veksten, og dusjer de grønne plantedelene lett med en veldig tynn oppløsning. Kanskje ca 1/10 av styrken jeg bruker som innsektsmiddel. Det gir tette og lubne småplanter med et solid rotsystem – akkurat det vi ønsker oss!
Reinfann skal vi forøvrig behandle med respekt: Den kan bl.a. gi utslett og eksem. Hvis du begynner å klø i huden når du høster den er det lurt å ta på hansker.
Gratis magemedisin
Burot er også en god medisinplante: Både mot mageplager og mot betennelser. Jeg lager tinktur: Fyller en beholder med tørkede plantedeler, heller over ren vodka, lukker og lar trekke i 3-4 uker før jeg siler fra plantedelene og heller “brygget” i en flaske med dråpeteller. 3-5 dråper i et glass vann sammen med mat et par ganger daglig i en ukes tid pleier å være nok til å berolige og “normalisere” tarm- og magefunksjon. Enkelt, gratis og virksomt! 🙂
Tenk at så vanlige og tildels forhatte planter kan være så nyttige!
Etter en laang pause blåser jeg nytt liv i “Hageflekken”. Både som blogg (www.hageflekken.wordpress.com), og som mitt bittelille gartnerfirma som tilbyr kurs, foredrag, rådgivning og litt salg av utvalgte planter og produkter. Først ut etter “oppstandelsen” er salg av høstløk: Jeg har importert en del løk direkte fra velrennomerte produsenter i Nederland, og ønsker å tilby disse til gunstige priser. Foreløpig tar jeg ikke imot bestilling. Hvis alt går etter planen vil løkene ankomme senest siste uke av september. Da vil jeg ha utsalg fra Bestemorhuset på Solstad (Skaubakken 21), og muligens også kunne tilby kurs/foredrag om høstløk, planting og skjøtsel. Følg med – ny informasjon kommer etterhvert. I mellomtiden håper jeg listen over løk jeg har bestilt kan være til glede og nytelse og bidra til drømmer om en ny, blomstrende vår 🙂
