Da har vi sortert og merket mer nesten 100 ulike løksorter, og tar sjansen på å si: Velkommen til Hageflekkens løksalg!
Åpningstidene er:
Lørdag 30/9 kl. 16:00-18:00
Søndag 1/10 kl. 13:00- 17:00
Onsdag 4/10 kl. 15:00-18:00
Ta kontakt hvis du ønsker å komme utover åpningstidene, enten ved en kommentar her på bloggen, eller en melding på Facebook (Hageflekken).
Og det finnes vel ikke særlig vakrere vårdrømmer enn de som handler om overdådig blomstring i hagen fra februar til juni?
I dag kom en diger trailer med 10.000 høstløk direkte fra en nederlandsk leverandør. Nå står alt trygt i garasjen, og jeg er opptatt med å lage navnelapper og beskrivelser.
Til helgen åpner vi for salg, og håper at riktig mange kommer og får påfyll til vårdrømmene, for her er det potensiale for mye vakkert! Se for eksempel på denne tulipanen:
Her er en oversikt over hva jeg kan tilby:
Velkomme til Stavern og til vårdrømmer!
Fra tre mål til 80 m2…….
En litt krevende omstilling, å gå fra tre mål til to bittesmå, separate “hageflekker”: En på sørsiden av husets, og en på nordsiden. Til nå har begge stort sett bestått av gressplen. Men nå har jeg lagt en plan, og tatt det første skrittet til å få planen realisert: Gode hjelpere har jobbet knallhardt med å grave opp begge gressplenene og snu gresstorven.
Jeg skal gjødsle godt med hønsegjødsel og dekke til bedene med aviser og papp: Forhåpentlig greier jeg å få i gang en god komposteringsprosess med karbon og nitrogen i riktig blandingsforhold. Da blir gresstorven brutt ned til skikkelig god jord i løpet av høsten og neste vår.
Her skal det bli rosehekk langs gjerdet; hasselnøtter og svarthyll og kanskje espalierte frukttrær langs oppkjørselen; og både frukttrær, stauder, sommerblomster, urter og bærbusker i bed mellom gangstier. I tillegg til kant-beplantning har jeg fått plass til ikke mindre enn seks ganske store, opphøyde bed på denne lille hageflekken. Foreløpig dekker jeg gangstiene med aviser, duk og bark. Drømmen er å legge skiferheller – etterhvert. Mye arbeid gjenstår, men jeg tror det kan bli bra! Drømmen er en minihage hvor (nesten) alle planter har en funksjon/nytteverdi utover prydverdien, som er spennende store deler av året, og byr på dufter og smaker og sanseopplevelser. Fortsettelse følger! 🙂
Jeg dyrker ikke lenger mais selv, men er hyppig gjest hos alle som inviterer til selvplukk. Her i familien blir alle henrykt når vi finner frem maiskolber fra fryseren, meierismør fra kjøleskapet, kvernsalt fra krydderhyllen – og tørkerull. Da “slafser” og “gnufser” alle, fra 5 til 80 år, og storkoser seg!
Men jeg har aldri, før nå, tenkt på at mais kan brukes til annet enn mat. Etter selvplukk-runde nummer tre var simpelthen fryseren stappfull. Så jeg satte meg ned og googlet “mais” og “corn” og “bruk” og “uses”, og ble kjempeoverrasket da jeg fikk opp en haug med treff som viste helsekostprodukter basert på “mais-silke”! Jeg ante ikke at disse gule “hårene” som jeg hittil bare har kastet i komposten, simpelthen er stappfulle av virksomme stoffer!
Så da måtte jeg ta en selvplukk-runde til, mest for å ta vare på maissilken. Den kan brukes til både medisin – og til gjødsel: Den er nemlig stappfull av kalium! Og hvilke planter er det vi dyrker som har et (nesten) ubegrenset behov for litt mer kalium? Roser! Siden jeg nettopp har plantet en rosehekk, kom denne informasjonen som en gave! Jeg gjør det (som vanlig) veldig enkelt, og graver simpelthen mais-silken ned rundt rosene.
Jeg liker det så godt når noe som ikke er “perfekt” kan brukes og komme til nytte!
Og, bare for moro skyld, har jeg beholdt litt av denne mais-silken. Tørket, klippet opp, og lagt på sprit. Det blir i løpet av noen uker til tinktur, som skal være veldig virksom bl.a. mot urinveisinfeksjoner. Det kan være nyttig å ha i husapoteket! Se mer om medisinsk bruk av mais-silke her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/zea_mays.htm
Her i Stavern er mais-sesongen slutt nå. Men lenger nord kan man sikkert høste i et par uker til.
Det er spennende å så frø om høsten! Det lykkes ikke alltid – men det gjør jo ikke noe?
Jeg synes det er en viktig del av hagegleden å prøve – og risikere å feile. Da kan man både glede seg når man lykkes, og glede seg over alt man lærer når noe ikke funker.
Og så er jeg opptatt av å gjøre ting så enkelt som mulig. Det er nesten ingen grenser for hvor komplisert “haging” kan fremstilles. Jeg er helt overbevist om at ganske mye hagelitteratur og hage-teori rett og slett er “oversatt” fra lærebøker i landbruk. Det er f.eks. ikke en eneste fornuftig begrunnelse for at grønnsaker skal dyrkes i rette rader – hvis man ikke skal bruke maskiner i dyrkingen. Det er heller ingen fornuftig grunn til å rydde bort all stein fra grønnsaksbedet: Stein virker temperaturegulende og jordforbedrende! Men i åkre som dyrkes ved hjelp av maskiner må man selvfølgelig fjerne stein: Det kan ødelegge maskinene. Det er faktisk heller ikke nødvendig å luke særlig mye eller grundig: Ugressplanter bør klippes av og brukes som jorddekke. Etc. etc.
Derfor sår jeg om høsten, selv om konvensjonell kunnskap tilsier at det er våren som er så-tid. På gartnerskolen lærte vi om stratifisering – kuldebehandling – av frø, og leste omfattende skjemaer om ulike plantesorter og stratifiseringstid. I egen hage tenker jeg: Når jeg sår frø om høsten blir de jo “stratifisert” helt uten at jeg trenger å gjøre noe?
Det sier seg selv at vi ikke kan så frø som ikke tåler kulde nå om høsten. Det utelukker de fleste sommerblomster og en god del grønnsaker. Men ikke alle! Når sommerblomster “selvsår seg”, så betyr jo det at frøene overvintrer i jorda og danner nye planter. Jeg tenker at f.eks. ringblomster godt kan sås nå. Som et eksperiment vil jeg også forsøke å så stokkroser: De er jo toårige, og det må jo bety at de tåler vinteren? Og de aller fleste stauder kan vi jo absolutt så ute nå, så kommer de tidlig “i gang” til våren. Jeg strør ut frø fra anisisop, fioler og stemorsblomster!
Faren ved å så nå, er vårt uforutsigbare nordiske vær. Hvis det kommer en varmeperiode like etter at vi har sådd, risikerer vi at noen av frøene spirer raskt. Da tar antakelig kulda knekken på plantene senere, særlig hvis det blir tidlig frost. Hvis høsten blir mild og snøen kommer tidlig, er sjansen for overlevelse stor. Hvis kulda kommer før frøene har rukket å spire, kan vi glede oss til tidlig vekst til våren. Hvis det blir mye regn kan frøene rett og slett drukne. Det er en grunn til at bønder er opptatt av været!
Jeg har ikke lenger stor hage med egen kjøkkenhagedel. Men jeg har vært superheldig og fått leid en “helårsparsell” på en gård i nærheten! Så til uken starter høst-såingen, og jeg gleder meg veldig!
Jeg har god erfaring fra tidligere med å så beter, salat, gulrøtter og reddiker i september. Etter å ha lest og googlet og tenkt, vil jeg i år også forsøke å så løk (som blir til setteløk neste år), og spinat. Og så vil jeg rett og slett ta ca. halvparten av alle de staudefrøene som fortsatt ligger i kjøleskapet og drysse ut – og huske å merke godt! Jordbærplanter (på salg) skal plantes ut, hvitløk og jordskokk skal også i jorda nå. Så får vi se! Fortsettelse følger 🙂
I dag snublet jeg over en stor skråning med viltvoksende roser, Rosa rugosa, som bugnet av nyper. Hvilken skatt!
Jeg har ikke tålmodighet til å rense store mengder nyper, så det blir verken syltetøy eller gelé. Derimot blir det kjempegod forkjølelsesmedisin! Et par håndfull nyper, et par hvitløk og litt honning på et glass kurerer både sår hals og rennende nese, og virker forebyggende hvis man tar en spiseskje eller to daglig utover høsten og vinteren.
Istedenfor å plundre med mykt fruktkjøtt fullt av frø og “kløpulver”, deler jeg rett og slett nypene i to og putter dem inn i stekovnen på 50 grader med litt “gløtt” på stekovnsdøren for å slippe ut fuktighet. De er mye lettere å rense når de er tørre!
På det nederste brettet tørker jeg en bunt med ryllikblader. Det blir også forkjølelsesmedisin (og mye annet), men i en annen form: Tørket ryllik legger jeg på sprit og lager tinktur. Mer om ryllik her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/498
Nå begynner glasset å fylles: Jeg legger nyper og hvitløksfedd lagvis og fyller på med honning underveis. Når glasset er fullt setter jeg det i vinduskarmen i noen uker (minst 3-4), før jeg regner med at “brygget” er klart.
Det er ingen grunn til å sile bort nyper og hvitløk: Honningen kan brukes akkurat som den er.
Forleden dumpet jeg også over en bugnende hekk av svartsurbær på torvet i Stavern. Jeg fylte en stor kurv uten at det syntes – det var mer enn nok igjen både til pryd og til fugler 🙂
Av svartsurbær lager jeg råsaft, altså ren saft uten noen tilsetning, tapper på plastflasker, og putter i fryseren. Det går fint å ta frem og tine, koke/varme opp med sukker eller honning, og få “ordentlig” saft av råsaften. Men her i huset vi bruker den mest som den er, som “helsedrikk”: Et fullt drammeglass “shottes” ned hver morgen hele høst- og vinterhalvåret. Mer om aronia her: https://wordpress.com/post/hageflekken.online/1261
Så da blir det en spiseskje tran og en spiseskje nype-/hvitløkshonning sammen med et “shot” med råsaft av svartsurbær før frokost hver dag, fra sånn ca. 1. oktober. Så kan høstforkjølelsen bare prøve seg! Og hvis den prøver seg allikevel, har jeg ryllik- og svarthylltinktur i bakhånd! 🙂
De fleste av oss litt “hagegale” har vel bokstavlig talt hendene fulle nå, med høsting og plukking og sylting og tørking. For en overflod selv bittesmå hager kan gi oss!
Selv driver jeg for tiden og sanker noen planter som ikke så mange andre bryr seg om: Burot (Artemisia vulgare) og Reinfann (Tanacetum vulgare). Det burde flere gjøre, for dette er nyttige planter for oss som liker å dyrke! De er nemlig effektive mot skadeinsekter, virker forebyggende mot en lang rekke plantesykdommer, og gir lubne småplanter med et stort rotsystem. Rene Kinderegget! 🙂
Begge disse plantene er fantastiske hjelpere både i drivhuset, på planterommet, i vinduskarmen og i hagen. Både lus, midd og sopp forsvinner (nesten) på et blunk, når jeg sprøyter med burot og reinfann. Siden jeg begynte å sprøyte med burot og reinfann har jeg f.eks. aldri hatt lus på paprikaplantene – det var et tilbakevendende problem hvert eneste år! I tillegg virker de forebyggende mot en lang rekke plantesykdommer. Men, forsiktig: Dette er sterke saker!
Jeg tørker plantene nå (alle plantedelene), knuser dem til “te”, og legger på glass eller i poser. Når jeg skal bruke dem, fyller jeg en beholder (f.eks. en kopp med lokk) med de tørkede urtene, heller over kokende vann til det dekker, lar trekke i noen timer, og bruker ca 1/2 dl av dette “brygget” utblandet i 4-5 liter vann til å dusje/sprøyte med. Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. bladlus, dobler jeg styrken. Men obs. obs: Begge plantene inneholder veksthemmende plantehormoner. Det betyr at du risikerer å hemme (midlertidig) veksten til de plantene du sprøyter hvis du bruker for sterk oppløsning. Det er forøvrig ikke bare negativt: Hvis en plante er hardt angrepet av skadedyr kan det være bra at den bruker energien på å “bli frisk”, ikke på å vokse.
Veksthemmende plantehormoner er jo i tillegg supernyttige når vi sår inne. Hvem har ikke opplevd at spirene fra frøene vi sår i februar/mars blir lange, lysegrønne og “strantne”? Bla.a. mangel på lys kan føre til for mye såkalt strekningsvekst. For å motvirke dette, og for å sikre at mest mulig av plantens energi de første ukene brukes til rotvekst, sprøyter jeg de bittesmå spirene regelmessig med veldig fortynnet burotvann. Da legger jeg et papirark el.l. over jorda i potten, for at ikke røttene skal hemmes i veksten, og dusjer de grønne plantedelene lett med en veldig tynn oppløsning. Kanskje ca 1/10 av styrken jeg bruker som innsektsmiddel. Det gir tette og lubne småplanter med et solid rotsystem – akkurat det vi ønsker oss!
Reinfann skal vi forøvrig behandle med respekt: Den kan bl.a. gi utslett og eksem. Hvis du begynner å klø i huden når du høster den er det lurt å ta på hansker.
Burot er også en god medisinplante: Både mot mageplager og mot betennelser. Jeg lager tinktur: Fyller en beholder med tørkede plantedeler, heller over ren vodka, lukker og lar trekke i 3-4 uker før jeg siler fra plantedelene og heller “brygget” i en flaske med dråpeteller. 3-5 dråper i et glass vann sammen med mat et par ganger daglig i en ukes tid pleier å være nok til å berolige og “normalisere” tarm- og magefunksjon. Enkelt, gratis og virksomt! 🙂
Tenk at så vanlige og tildels forhatte planter kan være så nyttige!
Flere tips finner du her:
hageflekken.online/2017/09/13/smart-a-plukke-ugress/
hageflekken.online/2015/07/09/burot-til-katter
hageflekken.online/2010/06/22/burot-reinfann-og-kjerringrokk
Etter en laang pause blåser jeg nytt liv i “Hageflekken”. Både som blogg (www.hageflekken.wordpress.com), og som mitt bittelille gartnerfirma som tilbyr kurs, foredrag, rådgivning og litt salg av utvalgte planter og produkter. Først ut etter “oppstandelsen” er salg av høstløk: Jeg har importert en del løk direkte fra velrennomerte produsenter i Nederland, og ønsker å tilby disse til gunstige priser. Foreløpig tar jeg ikke imot bestilling. Hvis alt går etter planen vil løkene ankomme senest siste uke av september. Da vil jeg ha utsalg fra Bestemorhuset på Solstad (Skaubakken 21), og muligens også kunne tilby kurs/foredrag om høstløk, planting og skjøtsel. Følg med – ny informasjon kommer etterhvert. I mellomtiden håper jeg listen over løk jeg har bestilt kan være til glede og nytelse og bidra til drømmer om en ny, blomstrende vår 🙂
I 23 år har jeg hatt nesten tre mål hage å “boltre meg” på. Det har vært mye prøving og feiling. Mange planer som aldri ble satt ut i livet – og mange prosjekter som oppsto ut fra et øyeblikks innskytelse. Jeg har hatt drivhus og kjøkkenhage, urtespiral, bålplass, surjordsbed, pilhekk og pilgjerde, skyggebed, oppmurte bed, vegger dekket med klatreplanter, og masse mer. Mye gøy, mye arbeid, mye frustrasjon, og ikke minst mye læring!
Det er flere grunner til at det var riktig å flytte: Det er meningsløst at to godt voksne mennesker skal bo på 300 m2, og ha nesten 3 mål hage! Vi hadde ikke lenger krefter til å holde verken hus eller hage ordentlig vedlike – eller, sagt på en annen måte: Vi ønsker å bruke krefter og tid på mer enn hus og hage! I tillegg har jeg både leddgikt og artoseknær, og greide ikke lenger å holde hagen i stand. Tanken på at alt skulle gro igjen var mye verre enn tanken på å forlate hagen 🙂
Så da ble det salg. For meg er vemodet først og fremst knyttet til jorda: Jeg har vel stort sett spadd og pleid og stelt med hver eneste kvadratmeter av denne stive leirjorda, og gradvis forvandlet den til levende, næringsrik plantejord. Men, du verden, så mye glede jeg har hatt av å bidra til denne prosessen!
Nå er det slutt: Hus (og hage) er solgt, og vi har flyttet til et mindre hus og 3/4 mål tomt.
Tomt, ikke hage…….. En gjengrodd, bratt skråning; en stygg aldeles malplassert garasje midt på det området som kunne ha vært noe vakkert; noen kvadratmeter mosegrodd gress; to vanskjøttede hekker av sibirertebusk, et falleferdig gjerde og to gamle plommetrær……..
Det ble litt paradoksalt: Vi flyttet blant annet for at jeg skulle kunne bruke mindre tid på hagen. Her er det så mange utfordringer at det vil være en heldagsjobb i hvert fall i et par år å skape noe spennende, morsomt og harmonisk ut av dette fullstendig kjedelige….. 🙂
Skråningen bak huset blir en stor utfordring. Den er 24 meter lang og 2-3 meter høy. Foreløpig har vi kuttet ned alt: Det var et eneste, viltvoksende buskas. Men jorda er håpløs, og røttene står igjen…….. Jeg, som er motstander av å bruke maskiner i hagebruket, er sterkt fristet til å erklære: Bring them in!
Det stygge gjerdet øverst i skråningen er en kommunal støyskjerm. Enda en utfordring………
Tomten har også noen merkelige høydeforskjeller………..
Så: Dette er min nye utfordring. På gode dager, når knærne oppfører seg skikkelig og verden rundt meg er lite krevende, tenker jeg at dette blir skikkelig spennende. Men når knærne svikter og er vonde og barn og/eller barnebarn gir grunn til bekymring og livet generelt byr på litt oppoverbakke, tenker jeg at dette er helt håpløst og jeg gidder ikke engang prøve………..
Det er bra det går mot vinter – den kan uansett brukes til å planlegge 🙂
Her på i lavlandet på Østlandet er det sen og kald vår. Men bjørka har fått museører, både hestehov og hvitveis blomstrer villig vekk, og jammen finnes det også en og annen løvetann blant brennesle- og skvallerkålspirene i hagen. Det betyr at tiden er akkurat riktig for å ta stiklinger av busker og trær. Spar penger og ha det gøy med å gjøre en enslig busk om til en hel hekk!
Det er mange gode grunner til å lage sine egne busker og trær: Det er gøy, det er enkelt og det er gratis! Man kan på en enkel måte få mange planter, som kan brukes til mye: I egen hage, som gaver til familie og venner, som bidrag til det lokale hagelaget – eller man kan lage seg et lite planteutsalg og tjene en slant.
Min begrunnelse for å stiklingsformere i år, er at vi skal flytte. Og selv om jeg gjerne skulle tatt med meg alle plantene fra hagen her til vår nye bolig, er det selvfølgelig ikke praktisk mulig. Men noen planter betyr så mye for meg at jeg absolutt vil ha dem med. Så da tar jeg stiklinger.
Det finnes mange “oppskrifter” på stiklingsformering av busker og trær. Som alltid er det ikke noe som er helt riktig og noe annet som er helt galt. Men her er i hvert fall “min måte”” som har fungert for meg i mange år.
Jeg starter med å klippe av kvister og grener fra den/de plantene jeg vil ha flere av. Jeg forsøker å finne kvister og grener som er ulike: Noen gamle, noen unge. Noen med utsprungne blader, noen med bare små knopper. Noen med mange vekstpunkter, noen med få. Tanken bak er: Jeg greier ikke å gi stiklingene mine “ideelle forhold”, slik profesjonelle dyrkere kan. Derfor må jeg prøve å satse på at i et mangfoldig utvalg plantemateriale vil noe lykkes.
Lengden på stiklingene må tilpasses de pottene jeg har. En tommelfingerregel er at minst halvparten av kvisten/stammen skal være i jord. Det betyr at hvis jeg har 15 cm jorddybde i potten, kan stiklingen være maks 30 cm. Men dette er ingen eksakt vitenskap. Min erfaring er at man lykkes minst like godt hvis så mye som 2/3 av stiklingen er nede i jorda. Det betyr at en stikling på 30 cm gjerne kan stå 20 cm dypt.
For å øke sjansen for at stiklingen utvikler røtter, skråskjærer jeg snittet i enden – akkurat som man gjør med snittroser. Så skjærer jeg bort de aller fleste greiner og skudd og torner, men lar toppskudd og av og til noen få sideskudd stå. Og så bruker jeg en skarp kniv og flenger av litt bark og sørger for å kutte litt ekstra i vekstpunktene (der det vokser knopper, greiner eller torner). Det kunne jo være at stiklingen bestemte seg for å lage røtter istedenfor blader eller kvister eller torner?
Det finnes mange meninger om hva slags jord som er best for stiklinger. Jeg bruker det jeg har. I noen firedoble pallekarmer har jeg “gjenbruksjord”: Der tømmer jeg pottene fra terrassen og drivhuset om høsten. Det blir en salig blanding av jord og lecakuler og røtter og rotklumper. Perfekt jord, med andre ord! Den trenger tilskudd av næring, men det ordner jeg med gjødselvanning.
Hvis du ikke har “gjenbruksjord” kan du selvfølgelig bruke kjøpejord – eller jord du spar opp fra hagen.
Jeg blander ganske mye perlite i jorda, både når jeg planter, tar stillinger og sår. Perlite er et vulkansk mineral som gjør jorda mindre kompakt. Man kan godt klare seg uten, og man kan bruke sand og grus som alternativer. Men jeg har altså veldig god erfaring med perlite, og kjøper det ganske billig i store sekker.
Jeg er også storforbruker av lecakuler, både i potter og i plantekasser. Lecakuler er jordforbedrende, de gjør jorda mer luftig, og de sørger for drenering. Men: De er ikke nødvendige! Småstein og grus gjør akkurat samme nytten i plantepottene. Poenget er drenering: At vann må kunne renne ut av potten.
Så: Potten fylles med lecakuler i bunnen, gjenbruksjord blandet med lecakuler og perlite fylles helt opp, og så “stikkes” stiklingene ned. De kan gjerne stå tett – det er flere uker til rotsystemet blir så stort at de må plantes om.
Neste skritt er vanning. Og nå er det ikke nok med en liten skvett fra en kanne: pottene må bli gjennomvåte! Skikkelig rotbløyte!
Og så er det bare å vente på resultatet……. 😀