Jeg er en varm tilhenger av mangfold i alle mulige sammenhenger. Mangfold er simpelthen berikende og sunt og moralsk og riktig! Ikke minst i hagen. Jeg holder til og med foredrag om viktig- og riktigheten av mangfold i hagen!
Mangfolds-begeistringen har vært min begrunnelse for manglende orden og luking i hagen. Se, hvordan innsekter og fugler trives, når alt ikke er “striglet” og velstelt!
Nå er jeg kommet i tvil. Jeg plukker brunsnegler hver kveld ved solnedgang. Mange! I kveld talte jeg 372…… Og nå har jeg oppdaget at sneglene trives ekstra godt i hullene til jordrottene, som også har invadert hagen min. Hittil har de, jordrottene, tatt knekken på to epletrær (derav ett gammelt aakerø-tre….), et 9 meter langt staudebed langs nordveggen, to solbærbusker og en pallekarm med kepaløk.
Når jordrotter og brunsnegler slår seg sammen, tar “mangfoldet” overhånd……….
Joda, “mangfold i hagen” er selvfølgelig bra og ønskelig og …….. Men akkurat nå kunne jeg godt klart meg med litt mindre! 😀
Epsomsalt gir plantene “superkrefter” – litt som Langbeins supernøtter. Bruk det! 🙂
Epsomsalt??? De færreste kjenner til det, og enda færre tar det i bruk. Det er dumt, for Epsomsalt er et allsidig og nyttig hjelpemiddel i hagen – som er helt uten skadevirkninger, nesten ikke kan overdoséres, er fullstendig nedbrytbart og godkjent i økologisk drift. Bedre blir det vel ikke?
Epsomsalt er egentlig ikke “salt” i det hele tatt: Salt har kjemisk formel NaCl – natriumklorid, mens Epsomsalt har formelen MgSO4 og heter magnesiumsulfat.
“Epsomsalt”: Ser ut som salt. Kommer i mange oppmalingsgrader: Finmalt, medium, grovmalt, flaket, kornet – akkurat som salt. Men er ikke salt i det hele tatt……..
Folk som er glad i britisk litteratur vil ha kommet over rådet om å “take some Epsom Salt” i ulike sammenhenger: Mot treg mage, mot kvalme, mot “nerver”, mot uren hud og kviser, mot svimmelhet……. Men her i Norge har liksom ikke Epsomsalt “slått gjennom” som en del av husapoteket. Noen bruker det kanskje som et badesalt som lindrer muskelverk og stølhet?
Selv bruker jeg ganske store mengder Epsomsalt både i husholdning og i hage, og blir stadig imponert over hvor effektivt det er! Det geniale med Epsomsalt i hagen er at det også tas effektivt opp gjennom stilk og blad, i tillegg til gjennom jorden.
Akkurat nå er det supert å gjødsle både planter i drivhus (tomater, agurker, chili, paprika) og alle frukttrær og bærbusker med Epsomsalt: Planter trenger ekstra magnesium for å sette frukt!
Tomatene trives godt med både gjødsling og dusjing med Epsomsalt
Til drivhusplantene bruker jeg ca. 1 spiseskje som jeg dytter litt ned i jorden en gang i uken. I tillegg blander jeg 2-3 teskjeer i en 1,5 liters spruteflaske og dusjer over plantene 1-2 ganger i uken. Ute drysser jeg 3-4 spiseskjeer Epsomsalt rundt frukttrær og bærbusker tidlig om våren; omtrent nå når fruktsettingen starter – og om 3-4 uker før frukt og bær er ordentlig modne. I grønnsakshagen bruker jeg 1-2 spiseskjeer Epsomsalt i en pallekarm eller pr. m2 på samme tidspunkter: Tidlig om våren, omtrent nå, og et par uker før høsting.
Som om ikke dette er nok: Epsomsalt gir god spiring og rotutvikling ved frøsåing. Dryss litt Epsomsalt rundt i jorden når du sår – også når du sår stauder nå utover høsten. Det gir bedre spiring og sterkere småplanter.
Jeg kjøper Epsonsalt på nettet: Det er mange tilbydere og store prisforskjeller. Jo mer du kjøper jo billigere er det, selvfølgelig. Men du får også kjøpt mindre kvanta i helsekostbutikker – og kjempestore sekker på Felleskjøpet 🙂 Prøv, da vel!
Jeg ser at mange lurer på når og hva de skal gjødsle med – og hvor mye. Svaret er: Dette er egentlig veldig enkelt! Når vi dyrker økologisk, gjødsler vi nemlig jorda – ikke plantene.
Da kan – og bør – vi gjødsle nesten hele tiden: Vi legger ugressplantene vi har luket opp rett på jorda i både pryd- og nyttebed. Da går den næringen disse plantene har “brukt” tilbake til den jorda de kom fra. Hvis vi synes det blir stygt med visnende planter i prydbedene, dekker vi simpelthen til med litt kompost eller f.eks. kakaoflis – eller bark, i surjordsbed.
Det ugresset vi ikke legger tilbake på jorda, legger vi i vann. Det blir til god gjødsel! En bøtte eller to med gjæret ugressvann i et bed – og du “hører” plantene gro!
Her er løvetann, brennesle, kveke, skvallerkål og valurt luket bort fra et rosebed, og skal bli til næringsrikt gjødselvann for det samme bedet (og mange andre steder) ………
Gressklipp er en fantastisk næringskilde i grønnsakshagen, hvor det trengs mer nitrogen enn i prydbedene: “Dyng opp” med gressklipp en eller to ganger i uken rundt alle grønnsaksplantene, spe på med regelmessig gjødselvann, så har kjøkkenhagen mer enn nok næring hele sesongen.
Hva med potteplanter? Akkurat det samme gjelder: Noen ugressplanter oppå jorda i potten, litt gjødselvann, litt gressklipp og kanskje litt kompost: WOW – gjett om plantene trives!
Gjødsel = plantenæring – er vi vant til å tenke. Men i økologisk dyrking blir gjødsel vår “avlat” til jorda: Det vi tilfører, enten fordi vi har fjernet noe (høstet/plukket grønnsaker eller blomster) eller fordi jorda ikke er i god nok stand og trenger “tilskudd”. Litt sånn som oss mennesker her nord i mars……
Det ble en dårlig start på hageåret 2019: Vel hjemme etter fire uker i varmere strøk, oppdaget jeg at en takplate på drivhuset har løsnet mens jeg var borte, revet med seg “innerteltet” av bobleplast, og veltet ovnen – som heldigvis skrudde seg av automatisk.
Det kunne gått verre: Lampen henger fortsatt på plass – hvis den hadde blitt trukket med i fallet er det lett å tenke seg at det kunne oppstått brann.
Resultat: Alle plantene har frosset ihjel. Det handler om ganske mange geranier og fuchsia’er, noen av dem opptil 10 år gamle, en haug krydderurter (bl.a. en kjempestor, superflott fem år gammel rosmarin 😱) og litt annet.
Et trist syn……… Ti år gamle geranier blir nesten som gamle venner!
I morgen skal jeg forsøke litt gjenoppliving på utvalgte planter. Det kan jo være at det finnes en del av en rot som har unngått frost – selv om sjansen ikke er stor: Vannet i kannene var bunnfrosset……
Nå blir våren ørlite mer utfordrende enn vanlig: Jeg er bortskjemt med å kunne flytte tidlig-sådde planter ut fra planterommet og inn i et temperert drivhus. Kanskje kan jeg greie å reparere drivhuset såpass at det fortsatt kan brukes? Jeg er ikke veldig optimistisk – det er mye, tung snø rundt huset, og vanskelig å komme til.
Vanligvis er jeg opptatt av hageglede. I dag kjenner jeg på noe som kanskje kan kalles hagesorg?
I morgen skal jeg undersøke om det finnes rester av liv der ute…🥺 Og så må jeg sjekke “hagesparekontoen” og se om det finnes muligheter for å skaffe nytt drivhus. Kanskje til og med et større……? (åhh, tenk om! Et sånt i vinkel, med teglstensmur og plass til alt!) Og så må jeg kontakte noen av de mange dyktige gartnerne jeg kjenner som har spesialisert seg på geranier og fuchsia og krydderurter, og forhøre meg om de har eller kan skaffe “mine” sorter. Og når jeg tenker meg om kan jeg sikkert henge opp vekstlys og sette inn en vifteovn i uteboden, som “mellomlagringsplass” for småplanter.
Og så tenker jeg at…….. og håper på…….. og får en idé om at……….😂
Bare en ørlite “reminder” til alle som lengter etter vår og sommer og ny dyrkingsesong, og som allerede har begynt å så frø inne: Det er en sammenheng mellom lys og varme!
De aller fleste frø trenger varme for å spire – og det er lett å få til: Vi drysser ut frø i potter og såbrett og pluggbrett og doruller og yoghurtbegre, og setter det varmt: I en vinduskarm over en varmovn, under sofaen, oppå peisen, på badet med varmekablene på – og fryder oss og føler oss som riktig vellykkede gartnere når såjorden etter bare noen dager er dekket med ørsmå, lysegrønne spirer.
Den gode gartnerfølelsen får fort en knekk når de ørsmå spirene etter få dager er blitt lange, myke, blekgrønne stengler med to slaskete småblader øverst. Plutselig sitter vi der med et helt (eller flere) såbrett med spirer som bare blir lengre og mer “strantne”for hver dag -og hva gjør vi da?
Vi plasserer dem kjølig. Vi ønsker å begrense det som på “gartnersk” heter strekningsveksten og fremme rotvekst. Stikk i strid med det vi egentlig ønsker (grønn overflod), bør vi altså satse på at de grønne plantedelene – stengler og blader – utvikler seg så lite som mulig de første ukene etter spiring. Da trenger vi en kombinasjon av lav temperatur og mye lys. Masse lys! Og (nesten) så lav temperatur vi kan greie å få til inne.
Når jeg holder foredrag om dette, pleier alltid noen å protestere: “Jammen, i gartnerier er det alltid varmt!” Ja, det er det (som regel). Men det er også mye mer lys enn vi hobbydyrkere noen gang kan greie å gi plantene våre, uansett hvor mye “proff” plantebelysning vi investerer i.
På samme måte som det er stor forskjell på dyrking i kjøkkenhage og profesjonell grønnsaksdyrking, er det et hav av forskjell på planteoppal i et gartneri og på hobbybasis. I et gartneri skaper man så ideelle forhold som mulig for en plantekultur som skal være leveringsklar på et gitt tidspunkt. (Hvis du satser på dyrking av julestjerner, har du et problem hvis plantene først er ferdige i januar….) Man beregner kulturlengden ut fra lysmengde, ideell temperatur, optimal næringstilgang osv. osv. For oss hobbydyrkere spiller det mindre rolle om paprikaen er moden i juli eller september, så lenge planten er frisk og sunn og bærer frukt. Og vi har ingen muligheter til å gi plantene noe i nærheten av “optimale forhold”: Ikke får de nok lys, temperaturen er langt fra ideell – og ikke bruker vi spesiallagede næringsløsninger.
Da må vi jenke til forholdene så godt vi kan. Og da kan det være ganske avgjørende at temperaturen holdes mye lavere enn det vi tror er riktig. Selv er jeg så heldig at jeg har et eget planterom, med rikelig plantebelysning. Allikevel får jeg best resultater om jeg holder temperaturen så lav som 13-15 grader i flere uker etterat småplantene har spirt. Det gir langsom strekningsvekst, god rotvekst, og robuste planter som skyter i været i helt normalt tempo når våren gjør sitt inntog og temperaturen stiger på naturlig vis.
En litt lite hyggelig opplysning først: Visste du at “kjøpeblomster” sånn generelt ikke skal kastes i den grønne søppelposen? De er rett og slett for mye sprøytet til at de kan brukes til kompostering….. Ganske ekkelt, ikke sant? Og et godt argument for å ta vare på og “videreforedle” de samme kjøpeblomstene: Jo bedre vi steller med dem, skifter jord, får til gjenblomstring og videre vekst, jo mer “kompostérbare” blir de. Et godt argument for å forlenge livet til juleblomstene, synes jeg.
De fleste av oss har kanskje fortsatt “juleblomster” stående? Omtrent på denne tiden begynner noen av dem å bli litt skrantne: Julestjerner, amaryllis, svibler, juletulipaner, julekaktus……. Så: Hva gjør vi? Kaster vi dem? (NB: Ikke i den grønne posen) Eller forsøker vi å holde liv i dem til neste år? Er det overhodet mulig??
Tja….. Joda, det er mulig. Men mange vil mene at det krever mer enn vi er villig til å yte. Allikevel kan det være gøy å prøve, så jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om hvordan vi enklest mulig kan ta vare på noen av juleblomstene våre. Det er faktisk veldig, veldig tilfredstillende å kunne plassere en praktfull, blomstrende amaryllis midt på et julepyntet bord, og sånn litt henslengt bemerke: “Denne har jeg hatt i tre år nå…..” 🙂
Amaryllis er så mye mer enn den tradisjonelle, mørkerøde. Særlig hvis vi har fått tak i en litt sjelden variant kan det være bryet verd å forsøke å ta vare på den. Dette er sorten ‘Sweet Nymph’.
Helt generelt er min erfaring at løkplantene er enklest å få til. Bortsett fra kaktusen da: Jo mer jeg neglisjerer den jo mer overdådig blomstrer den hvert år, så lenge den får nok varme og lys. Løkplantene fortsetter jeg simpelthen å stelle som vanlige potteplanter, med regelmessig vanning og (rikelig) gjødsling, til det blir varmt nok til å sette dem ut i hagen (eller på terrassen/balkongen). Tulipaner og svibler tåler litt nattefrost, amaryllis må vente til det er blitt ordentlig sommer. Der står de, i potter eller bed, blir fortsatt vannet regelmessig – innimellom er det faktisk en og annen som bestemmer seg for å blomstre (!), men etterhvert sånn på tidlig høst visner de ned akkurat som de andre hageplantene våre. Da klipper jeg bort alt som er vissent, potter om og planter løkene i ny jord, setter dem i en kjølig bod eller under en seng på et gjesterom – og glemmer dem (en bitteliten skvett vann annenhver eller hver tredje uke er mer enn nok) til sånn cirka slutten av oktober. Så tas de frem, gis hedersplassen i vinduskarmen eller på hyllen, (gjerne med ekstralys: En “klips-lampe” fra IKEA og en blomsterpære gjør susen!), gjødsles og vannes og synges for og prates og dulles med etter alle kunstens regler. Og med litt flaks blomstrer de igjen i desember!
Det som er sesongplanter hos oss, er “helårsplanter” i andre klimaer: Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede på en rigg-dåp i Kina for noen år siden. Se hva de valgte som dekorasjonsplante rundt høytideligheten!
Julestjernene krever litt mer. Jeg steller dem i utgangspunktet på nøyaktig samme måte som løkplantene: Som vanlige potteplanter utover våren, og setter dem ut i hagen/på terrassen til sommeren. Med god gjødsling blir de store som en liten busk! Men uten de røde dekkbladene som er så dekorative: Hele planten blir grønn. Lenge før det blir kaldt tar jeg planten inn, potter om og gjødsler sparsomt – og setter den helt mørkt om natten. Hemmeligheten er: Julestjerner er det som på fagspråket kalles en “kortdagsplante”. Det betyr at den må ha en lang periode med mindre enn 12 timer lys i døgnet for å bringes i blomst. I gartnerier er man så redd for lys i en julestjernekultur at hele veksthuset dekkes med skyggegardiner: Lysene fra en bil som kjører forbi natterstid kan være nok til å “bryte hvilen” og dermed hindre blomstring. Hos meg har jeg løst denne utfordringen med å sette pottene i et skap/en bod oppi i en sort søppelsekk. Den gode nyheten er: Julestjerner trenger ikke å stå spesielt kjølig. De kan godt stå i vanlig romtemperatur – så lenge det er mørkt i minst 12 timer. Så der står de hele høsten, frem til sånn cirka slutten av oktober. Den litt dårlige nyheten er: De må jo ut av sin mørke tilværelse, hver eneste dag! Opp av søppelsekken, bort i vinduskarmen, litt prating og en sang hver dag og vann minst en gang i uken og regelmessig gjødsling….. og så tilbake i søppelsekken om kvelden, NB: mindre enn tolv timer etter at de ble tatt ut i lyset! Med andre ord: Hvis du vil holde liv i julestjernen din kan du ikke planlegge noe ferie til høsten! Hvis du tar ut planten(e) før du går på jobb kl. 07, må den/de opp i søppelsekken og inn i skapet igjen rundt kl. 18:00. Sånn må man holde på i dag etter dag, helt frem til slutten av oktober. Da tas de frem, sammen med løkplantene, og må “dulles med” minst like mye – og innimellom (men ikke alltid) lykkes man: De øverste grønne bladene forvandles til praktfulle røde stjerner akkurat i tide til julefeiringen!
Lykke til, hvis du vil forsøke! Del gjerne erfaringene!
Det er gøy og enkelt å drive frem Amaryllis (Ridderstjerne) inne. Hvis vi skal få blomstring til jul passer det akkurat å sette løkene i jorden nå. Vi regner normalt 8-10 uker fra løken er satt i jorden til blomstring, men det kan variere mye med temperaturen og sortene.
Løkene må settes i mager jord, ellers blir det mest blader og lite blomster. Jeg bruker vanlig plantejord blandet med minst 50% sand/leca/grus/perlite. Det er helt unødvendig å gjødsle før blomstring – og helt nødvendig å gjødsle under og etter (gjennom hele våren og sommeren!) hvis vi vil bruke løken igjen til neste år.
Fire sorter Amaryllis som jeg importerte fra Verver Export i Nederland i fjor: Øverst fra venstre: ‘Apple Blossom’, ‘Benfica Double’, ‘Papillon’ og ‘Double White’. De blomstret overdådig og lenge!
Jeg pleier å sette pottene i vanlig stuetemperatur, og så følge med på veksten. Hvis de vokser fort må de kanskje settes litt kjøligere etterhvert. Hvis det ikke skjer noe særlig i løpet av en ukes tid, må de kanskje i nærheten av en ovn: Amaryllis liker varme! Jeg vanner sparsomt, og lar jorden tørke helt opp mellom hver vanning. Og så kommer “tusentipset”: La løken stå mørkt de første dagene! Jeg pleier å sette en vanlig, ganske stor plastpotte opp-ned over løken, og så legge et putevar/skjerf/stoffstykke/alu-folie over. Kombinasjonen av mørke og varme er uslåelig for å få fin blomstring!
I hagesentra selges ofte Amaryllis i veldig trange potter. Jeg har god erfaring med å gi løkene rikelig plass og masse jord rundt røttene: Store potter, gjerne med litt stein og grus for å sikre stødighet i bunnen: Amaryllis kan bli ganske topptung i full blomst. I år tenker jeg å forsøke å sette flere Amaryllis sammen i en stor gulvpotte med undervanning. Med litt mose og reinlav og kanskje litt julepynt tror jeg det kan bli en fin dekorasjon i stuen!
Det finnes masse varianter av Amaryllis. Enkle og fylte, småblomstrete og kjempesvære, og noen med “tråd-lignende” blomster. Ensfargete og med sjatteringer. De fleste går i rødt/rosa/hvitt, men det finnes også gule varianter. Faktisk finnes det så mange sorter at vi godt kunne drive frem Amaryllis hele året, ikke bare til jul!
Det forrige blogginnlegget mitt handlet om å planlegge kjøkkenhagen. Nå blogger jeg om å planlegge juleblomstring. En hel hagesesong uten ett eneste blogginnlegg er nokså drøyt for en hageblogg……… Jeg kan bare si: Beklager! Livet går ikke alltid som planlagt, og innimellom må man kaste om både på planer og prioriteringer. Jeg håper jeg skal greie å blogge mer regelmessig i tiden fremover. Takk til alle trofaste lesere!
Joda, vi gjør det 🙂 Selv om snøen ligger meterhøy (og i dag kom det enda mer…..), og absolutt ingenting minner om vår her på mine breddegrader.
Men for bare noen få måneder siden så det sånn ut – så vi får fortsette å håpe!
Med så skiftende vær og klima vi har, er planlegging helt nødvendig hvis vi ønsker oss en nogenlunde brukbar avling fra hagen. Ikke minst fordi så mye av de grønnsakene vi dyrker trenger forkultivering for å rekke å bli modne: Vi må så inne, og flytte småplanter ut etterhvert. Da er det smart å lese på frøposene: Der står det bl.a. hvor lang tid de ulike sortene trenger inne før de er store nok til å plantes ut. Purre, for eksempel, bør få opp mot 8 uker inne. Hvis jeg sår nå, i begynnelsen av mars, har jeg purreplanter ferdig til utplanting i begynnelsen av mai. Det kan passe bra: Purre tåler litt kulde, så selv om mai blir kald bør det gå fint. Men squash må jeg opplagt vente med: På frøposen står det at tiden for forkultur er tre uker! Jeg har ingen tro på at jeg kan plante ut små squashplanter i hagen her om tre uker……… Så squash får vente. Mais, selleri og bønner også – det er varmekjære planter som uansett ikke bør plantes ut før i juni her på Lørenskog (herdighetsone H5).
Purre, gulrøtter og kål tåler kulde
Kål kan jeg så nå. Både grønnkål, svartkål, rosenkål og brokkoli trenger tid på å utvikle seg – og tåler litt kulde. Jeg kan til og med sette såbrettene ut, så spirer frøene i sitt eget tempo etterhvert som temperaturen (forhåpentlig) stiger. Godt for alt som er gjort! På samme måten med gulrøtter: De sår jeg helst i melkekartonger eller dorullhylser, som jeg setter i store kasser. Ut med kassene – og gjerne med et par spatak snø over. Enkelt og greit!
Plantevenner
Men hva når småplantene skal plantes ut i kjøkkenhagen? Hva skal stå hvor? Hvem trives sammen – og hvilke planter liker hverandre slett ikke? Da må jeg frem med notatbok, blyant og viskelær. “Samplanting” er ingen eksakt vitenskap, og det er et område hvor vi har overraskende lite kunnskap. Men det finnes mye erfaring, og det er spennende å eksperimentere! Det er faktisk med planter som med mennesker: Noen trives sammen, og noen har rett og slett dårlig innvirkning på hverandre.
Fennikel, denne lekre grønnsaken som vi bør bruke mye mer av, er kjøkkenhagens definitive mobbeoffer: Nesten ingen liker å vokse i nærheten av den! Så den må få en kasse eller et hjørne helt for seg selv. Kanskje forsøker jeg å så litt salat rundt den – det kunne jo være det gikk bra……. Og kanskje tagetes og hvitløk?
De fleste har kanskje fått med seg at bønner og løk ikke trives særlig godt sammen? Ikke fullt så kjent er det at bønner og solsikker heller ikke liker hverandre særlig godt. Det oppdaget jeg for et par år siden da jeg plantet høye solsikker som en skjerm i ytterkant av kjøkkenhagen, og tenkte at det var en god ide å la stangbønner klatre i de robuste solsikkene. Resultatet var fasinerende: Både bønneplantene og solsikkene vokste bare til halv høyde der de sto sammen. Noen meter bort, plantet hver for seg, raget de et par meter over bakken…….
Her hos meg trives ikke reddiker sammen med andre kålplanter. Reddik er jo en sånn hyggelig, rasktvoksende grønnsak som kan sås litt innimellom overalt, men jeg har lært meg å holde den borte fra f.eks. brokkoli, rosenkål, svartkål og grønnkål. De har rett og slett dårlig innflytelse på hverandres vekst og velbefinnende!
Alt dette, og mere til, er det lurt å ta hensyn til når kjøkkenhagen planlegges. Og så er det lurt å sette av litt ekstra plass til å plante inn “hjelpeplanter”, som både holder skadeinnsekter borte og forebygger sykdom. Ryllik. Hvitløk. Tagetes. Blomkarse. Abrodd. Malurt. Kattemynte. Persille. Salvie. Og mange andre. Som kan sås nå……..
Da går raskt “planlegging” over i “drømming”. Og så stiger forventningene, og det kribler i fingrene – og en stakket stund greier jeg nesten å forestille meg at snøen kommer til å forsvinne……… 🙂
Mange av oss har begynt å så planter inne nå – i trassig tro på at våren kanskje kommer en gang. Her på Østlandet er det ikke så lett å se for seg at snømengdene kommer til å forsvinne, men vi fortsetter å håpe…….
Og mens vi håper, sår vi planter inne. Alskens stauder, chili og paprika, tomater – og kanskje et par agurkplanter for å kunne høste agurker i veksthuset allerede i mai.
Frøene havner i såkasser og avispotter og minidrivhus og yoghurtbegre. Som settes på badegulv, i vinduskarmer, i provisoriske planterom med vifteovn og tilleggslys………. Poenget er at frøene må få det varmt og fuktig for i det hele tatt å spire. Med andre ord: Et perfekt miljø for alskens sopp! Og også perfekte omgivelser for forskjellige innsekter, som gjerne legger eggene sine i den varme, fuktige såjorden vår. Det er ikke særlig morsomt å løfte plastlokket av et minidrivhus og bli møtt av en sverm med ubestemmelige, men definitivt ekle (!) innsekter!
Som (nesten) alltid når det gjelder planter finnes det gode råd – og de er sjelden dyre!
Kanel! De fleste av oss har en boks stående i kjøkkenskapet. Et fantastisk hjelpemiddel, som er både sopp-, bakterie- og virushemmende! Et riktig Kinderegg, med andre ord.
Et dryss kanel oppå jorden til småplantene våre forebygger en lang rekke sykdommer forårsaket av sopp, bakterier og virus. Og er helt uskadelig for plantene. Jeg drysser kanel på jorden rett etter at frøet har spiret, og så ca. hver 2. uke helt frem til utplanting.
Litt utpå våren stikker jeg biter av kanelstenger ned i alle potteplantene, både inne og i de som har overvintret i drivhuset. Sånn for sikkerhets skyld.
Enkelt, billig og virksomt. Akkurat sånn som vi vil ha det 😀
I dag tittet årets aller første spire opp i såkassen på planterommet. Det er et like stort under hver gang, og jeg føler meg (nesten) like stolt som en nybakt forelder! Hvis alt går bra skal denne lille spiren om bare ca. to og en halv måned forsyne hele husholdningen med ferske agurker i mange uker. Så da er hage- og dyrkingssesongen definitivt i gang igjen, og det er bare å kaste seg over frøkatalogene og glede seg 🙂
Bildet er tatt med en vanlig iPhone med en 14x macro-linse som bare “klipses” på telefonen. Frøet har vært dekket med vermiculite. Det er et vulkansk materiale som bl.a. gjør at jorden holder på fuktigheten. Jeg har god erfaring med å bruke både vermiculite, perlite og vanlig sand til frødekking istedenfor såjord, særlig fordi det er lettere å holde jevn fuktighet rundt frøet med disse dekkematerialene. Tror jeg 🙂
