Ny hage og nye prosjekter

Fra tre mål til 80 m2…….

En litt krevende omstilling, å gå fra tre mål til to bittesmå, separate “hageflekker”: En på sørsiden av husets, og en på nordsiden. Til nå har begge stort sett bestått av gressplen. Men nå har jeg lagt en plan, og tatt det første skrittet til å få planen realisert: Gode hjelpere har jobbet knallhardt med å grave opp begge gressplenene og snu gresstorven.

Sørsiden før:

….og nå

Jeg skal gjødsle godt med hønsegjødsel og dekke til bedene med aviser og papp: Forhåpentlig greier jeg å få i gang en god komposteringsprosess med karbon og nitrogen i riktig blandingsforhold. Da blir gresstorven brutt ned til skikkelig god jord i løpet av høsten og neste vår.

Her skal det bli rosehekk langs gjerdet; hasselnøtter og svarthyll og kanskje espalierte frukttrær langs oppkjørselen; og både frukttrær, stauder, sommerblomster, urter og bærbusker i bed mellom gangstier. I tillegg til kant-beplantning har jeg fått plass til ikke mindre enn seks ganske store, opphøyde bed på denne lille hageflekken. Foreløpig dekker jeg gangstiene med aviser, duk og bark. Drømmen er å legge skiferheller – etterhvert. Mye arbeid gjenstår, men jeg tror det kan bli bra! Drømmen er en minihage hvor (nesten) alle planter har en funksjon/nytteverdi utover prydverdien, som er spennende store deler av året, og byr på dufter og smaker og sanseopplevelser. Fortsettelse følger! 🙂

En slutt – og en begynnelse

I 23 år har jeg hatt nesten tre mål hage å “boltre meg” på. Det har vært mye prøving og feiling. Mange planer som aldri ble satt ut i livet – og mange prosjekter som oppsto ut fra et øyeblikks innskytelse. Jeg har hatt drivhus og kjøkkenhage, urtespiral, bålplass, surjordsbed, pilhekk og pilgjerde, skyggebed, oppmurte bed, vegger dekket med klatreplanter, og masse mer. Mye gøy, mye arbeid, mye frustrasjon, og ikke minst mye læring!

Men kan få til mye på stor plass!

Det er flere grunner til at det var riktig å flytte: Det er meningsløst at to godt voksne mennesker skal bo på 300 m2, og ha nesten 3 mål hage! Vi hadde ikke lenger krefter til å holde verken hus eller hage ordentlig vedlike – eller, sagt på en annen måte: Vi ønsker å bruke krefter og tid på mer enn hus og hage! I tillegg har jeg både leddgikt og artoseknær, og greide ikke lenger å holde hagen i stand. Tanken på at alt skulle gro igjen var mye verre enn tanken på å forlate hagen 🙂

Så da ble det salg. For meg er vemodet først og fremst knyttet til jorda: Jeg har vel stort sett spadd og pleid og stelt med hver eneste kvadratmeter av denne stive leirjorda, og gradvis forvandlet den til levende, næringsrik plantejord. Men, du verden, så mye glede jeg har hatt av å bidra til denne prosessen!

Nå er det slutt: Hus (og hage) er solgt, og vi har flyttet til et mindre hus og 3/4 mål tomt.

Tomt, ikke hage…….. En gjengrodd, bratt skråning; en stygg aldeles malplassert garasje midt på det området som kunne ha vært noe vakkert; noen kvadratmeter mosegrodd gress; to vanskjøttede hekker av sibirertebusk, et falleferdig gjerde og to gamle plommetrær……..

To gamle plommetrær, litt ustelt plen, en bratt skråning….. her er nok å ta fatt på!

Det ble litt paradoksalt: Vi flyttet blant annet for at jeg skulle kunne bruke mindre tid på hagen. Her er det så mange utfordringer at det vil være en heldagsjobb i hvert fall i et par år å skape noe spennende, morsomt og harmonisk ut av dette fullstendig kjedelige….. 🙂

En 24 meter lang skråning med knusktørr, steinhard, jord stappfull av røtter fra trær og busker som har fått vokse vilt i minst 7–8 år…….

Skråningen bak huset blir en stor utfordring. Den er 24 meter lang og 2-3 meter høy. Foreløpig har vi kuttet ned alt: Det var et eneste, viltvoksende buskas. Men jorda er håpløs, og røttene står igjen…….. Jeg, som er motstander av å bruke maskiner i hagebruket, er sterkt fristet til å erklære: Bring them in!

Det stygge gjerdet øverst i skråningen er en kommunal støyskjerm. Enda en utfordring………

Plen????

Tomten har også noen merkelige høydeforskjeller………..

Grensen til naboen er helt åpen og gir fritt innsyn akkurat ved inngangspartiet – en aldeles merkelig løsning!
Her er en annen del av grensen mot den samme naboen……… det fremstår som ganske krevende å få til en fornuftig grensebeplantning!

Så: Dette er min nye utfordring. På gode dager, når knærne oppfører seg skikkelig og verden rundt meg er lite krevende, tenker jeg at dette blir skikkelig spennende. Men når knærne svikter og er vonde og barn og/eller barnebarn gir grunn til bekymring og livet generelt byr på litt oppoverbakke, tenker jeg at dette er helt håpløst og jeg gidder ikke engang prøve………..

Det er bra det går mot vinter – den kan uansett brukes til å planlegge 🙂