Nytt år – og nytt liv

Undringen, forventningen og fryden over at jeg kan skape helt nytt liv bare ved å putte et frø fra en pose ned i litt jord, er like stor hvert år.

Innimellom trengs det allikevel et dytt for å komme i gang. I år ble jeg «dyttet» av rosmarinpotten som jeg blogget om i forrige innlegg: Jeg vet enda ikke om det lykkes å redde planten. Den står varmt og lyst under lampe på planterommet, så det er fortsatt håp. Men se hva som plutselig dukket opp blant nedklipte rosmarinstengler: Tomatplantespirer!

 

img_4888

Forklaringen er selvfølgelig at rosmarinpotten ble satt inn i drivhuset tidlig i høst, og så har en (eller flere) tomater falt ned i den; tomatkjøttet har råtnet, frøene har fått jordkontakt etterhvert – og nå spirer de. Naturen går sin gang 🙂

Nå er de omsorgsfullt gravd opp og fått hver sin egen potte. Jeg liker godt å merke småplantene mine med riktig botanisk navn: Det er nyttig å minne seg selv på hvor plantene hører hjemme i hierarkiet. Tomat tilhører søtvier-slekten (Solanum – samme som potet), og har sin egen familie: Lycopersicum.  Disse spirene har fått merkelappen Solanum lycopersicum ‘Anonymous’. 🙂

img_0018

Og når jeg først var i gang, kom det flere frø i jorden: Forleden ryddet jeg i uteboden, og under noen gamle plantekasser lå det plutselig en plastpose med flere frøposer i. Ganske gamle – jeg tipper de eldste er fra 2009. Rett og slett gjenglemt. Og halvveis oppspist av fugler og mus. Men noen av frøposene inneholdt fortsatt frø, og hva hadde jeg å tape?

Så da ble det sådd frø jeg ikke lenger husket hva var, eller hvorfor de ble bestilt. For eksempel Betula pendula ‘Tristis’: Hengebjørk eller sørgebjørk. Hva gjør jeg hvis mange av de frøene spirer, tro? Planter en sørgeskog? (bilder hentet fra nettet). Jeg har lært at bjørk ikke skal beskjæres, men jeg synes jo at bjørka til høyre er blitt et fint tre.

En annen frøpose het «Spaeralcea ambigua ‘Apricot Delight’ «. Jeg har ingen peiling på selve planten. Men i flere år har jeg forsøkt å lage et oransje, flammende, knall staudebed midt i innkjørselen vår. Ingen tvil om hvorfor jeg bestilte Spaeralcea ambigua!!

spaeralcea_ambigua_apricot_delight

Chilifrø bør i jorden nå. Jeg føler meg flink og behersket siden jeg bare har sådd to sorter hittil i år: ‘Pot Black’ og ‘Elisabeth’. Sterk og ganske mild. Det er gøy å dyrke chili, men det er grenser for hvor mye vi bruker…..

Frø som skal stratifiseres (kuldebehandles) er det også greit å få sådd nå. Storkonvall, Såpeurt, Rosenrot og Rotkjørvel var blant frøene i den gjenglemte posen. Jeg har puttet dem i potter og satt dem under lys. Hvis de ikke spirer i løpet av 3-4 uker blir de satt ut i kulden, gjerne under snø (hvis den finnes) i noen uker, før de blir tatt inn i varmen igjen.

«Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror», skrev Elias Blix. Og jeg tenker: For en gave, å få lov til å skape nytt liv!

 

 

 

 

 

Har du begynt å så enda?

På denne tiden er det mange som lurer på hva de skal så når. Er det for tidlig eller sent å så tomater? Hva med blomkarse og kål? Jeg observerer at noen flinke hage-eksperter er skråsikre på tidspunkter og tider. Men jeg tror ikke de har rett!

Det er nesten umulig å si noe om riktige såtider for oss hobbydyrkere, fordi forholdene vi dyrker under varierer voldsomt. Noen har egne planterom og/eller drivhus, hvor temperaturen kan tilpasses og gjøres ideell for enkelte planteslag. Andre må bruke vinduskarm og kjøkkenbenk. Noen har profesjonelt dyrkingslys, andre nøyer seg med en ekstra skrivebordslampe. Generelt gjelder det: Alle avvik fra «ideelle forhold», vil forsinke plantene på en eller annen måte. Og «ideelle forhold» kan vi hobbydyrkere se langt etter! Jeg husker vagt fra gartnerskolen at ved å øke lysmengden i en tomatkultur fra 7000 til 10.000 lux og samtidig øke temperaturen fra 20 til 22-23 grader får vi ferdige planter opptil 10 døgn tidligere. Men slike «finjusteringer» er jo helt uaktuelt for de fleste av oss: Vi må simpelthen gjøre det beste vi kan ut fra det vi har til rådighet.

Her står så forskjellige planter som stauder, ettårig prydgress, krydderplanter og noen trær tett i tett i såbrettene. Det sier seg selv at med så mange forskjellige planteslag, får ingen av dem «ideelle forhold»! 

IMG_1732Derfor velger jeg å snu på spørsmålet: Istedenfor å spørre meg selv om når jeg «bør» så, spør jeg rett og slett om når det passer meg å prikle, plante om, plante ut og høste.

I år blir jeg mye bortreist helt frem til påske, og blir også en del borte i mai. Da er det dumt om planterommet fylles med småplanter som må ha individuelt stell og omsorg! Derfor utsetter jeg såingen både av sommerblomster og grønnsaksplanter i noen uker. Vi skal dessuten ha tidlig sommerferie – dermed trenger ikke satse på tomater i mai/juni: Jeg får mest glede av dem i slutten av juli og utover høsten.

Det betyr at i år får jeg satse på sorter som ikke trenger så lang kulturtid. Les på frøposer og søk på nettet: Det finnes f.eks. tomatsorter som bare trenger drøye to måneder på å sette frukt! Da går det an å stresse ned, og senke skuldrene i hele februar og mars – og allikevel få egen avling av tomater til sommeren.

Det er lurt å lese på frøposene: Der står mye nyttig informasjon! Denne posen med grønnkål-frø fra i fjor forteller at det kan ta minst seks måneder fra såing til høsting! Men så vet vi at grønnkål faktisk tåler frost, og kan høstes til langt utpå vinteren. Da gjør det ikke noe om jeg ikke rekker å så før i mai eller juni!IMG_0329

Jeg har stor tro på å tilpasse hage-aktivitetene våre til det som er praktisk mulig. Plantedyrking skal være en glede, en energikilde, et overskuddsarbeid – ikke preget av hva vi «bør» og «må»! Og så er det jo faktisk sånn at det aller meste lykkes sånn nogenlunde: De fleste frø spirer opp, og de fleste spirer utvikler seg til planter. Vi lever godt med at hverken de eller vi er perfekte!