frøposer

av

Nytt år – og nytt liv

Undringen, forventningen og fryden over at jeg kan skape helt nytt liv bare ved å putte et frø fra en pose ned i litt jord, er like stor hvert år.

Innimellom trengs det allikevel et dytt for å komme i gang. I år ble jeg “dyttet” av rosmarinpotten som jeg blogget om i forrige innlegg: Jeg vet enda ikke om det lykkes å redde planten. Den står varmt og lyst under lampe på planterommet, så det er fortsatt håp. Men se hva som plutselig dukket opp blant nedklipte rosmarinstengler: Tomatplantespirer!

 

img_4888

Forklaringen er selvfølgelig at rosmarinpotten ble satt inn i drivhuset tidlig i høst, og så har en (eller flere) tomater falt ned i den; tomatkjøttet har råtnet, frøene har fått jordkontakt etterhvert – og nå spirer de. Naturen går sin gang 🙂

Nå er de omsorgsfullt gravd opp og fått hver sin egen potte. Jeg liker godt å merke småplantene mine med riktig botanisk navn: Det er nyttig å minne seg selv på hvor plantene hører hjemme i hierarkiet. Tomat tilhører søtvier-slekten (Solanum – samme som potet), og har sin egen familie: Lycopersicum.  Disse spirene har fått merkelappen Solanum lycopersicum ‘Anonymous’. 🙂

img_0018

Og når jeg først var i gang, kom det flere frø i jorden: Forleden ryddet jeg i uteboden, og under noen gamle plantekasser lå det plutselig en plastpose med flere frøposer i. Ganske gamle – jeg tipper de eldste er fra 2009. Rett og slett gjenglemt. Og halvveis oppspist av fugler og mus. Men noen av frøposene inneholdt fortsatt frø, og hva hadde jeg å tape?

Så da ble det sådd frø jeg ikke lenger husket hva var, eller hvorfor de ble bestilt. For eksempel Betula pendula ‘Tristis’: Hengebjørk eller sørgebjørk. Hva gjør jeg hvis mange av de frøene spirer, tro? Planter en sørgeskog? (bilder hentet fra nettet). Jeg har lært at bjørk ikke skal beskjæres, men jeg synes jo at bjørka til høyre er blitt et fint tre.

En annen frøpose het “Spaeralcea ambigua ‘Apricot Delight’ “. Jeg har ingen peiling på selve planten. Men i flere år har jeg forsøkt å lage et oransje, flammende, knall staudebed midt i innkjørselen vår. Ingen tvil om hvorfor jeg bestilte Spaeralcea ambigua!!

spaeralcea_ambigua_apricot_delight

Chilifrø bør i jorden nå. Jeg føler meg flink og behersket siden jeg bare har sådd to sorter hittil i år: ‘Pot Black’ og ‘Elisabeth’. Sterk og ganske mild. Det er gøy å dyrke chili, men det er grenser for hvor mye vi bruker…..

Frø som skal stratifiseres (kuldebehandles) er det også greit å få sådd nå. Storkonvall, Såpeurt, Rosenrot og Rotkjørvel var blant frøene i den gjenglemte posen. Jeg har puttet dem i potter og satt dem under lys. Hvis de ikke spirer i løpet av 3-4 uker blir de satt ut i kulden, gjerne under snø (hvis den finnes) i noen uker, før de blir tatt inn i varmen igjen.

“Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror”, skrev Elias Blix. Og jeg tenker: For en gave, å få lov til å skape nytt liv!

 

 

 

 

 

av

“Sår du frø i november???”

Den som stilte dette spørsmålet trodde visst jeg var gått helt fra forstanden der jeg drev og bar ut såbrett og potter og plasserte dem i nysnøen utenfor drivhuset 🙂

Joda, jeg sår frø i november! Og i desember og i januar og…….. når jeg tenker etter, sår jeg frø nesten hele året!

Hvis vi sår lavendel nå, kan vi ha småplanter i blomst allerede i juni neste år – hvis vi er riktig heldige……

IMG_0657

Tidligere “overvintret” jeg frøposer i kjøleskapet, og begynte aldri å så før tidligst i slutten av januar. Nå har jeg stor glede av å fylle brett og potter med jord og frø og sette dem ut til overvintring: Det gir tidlig spiring og flotte planter!

En tilleggsglede er at jeg får brukt opp det meste jeg har liggende av frø, og med god samvittighet kan gå litt berserk igjen når frøkatalogene dukker opp om en måned eller to………

Selvfølgelig kan vi ikke så alle typer planter nå: Sommerblomster og ettårige grønnsaksvekster (som er de fleste) vil ikke spire til våren hvis frøene blir utsatt for frost. Men alt annet: Trær, busker og ikke minst stauder, kommer til å spire flott til våren hvis frøene kommer i jorden nå!

En sak er alle pengene jeg sparer: I år plantet jeg nok ut bortimot 50 lavendelplanter blant rosene. Hva ville det kostet i et hagesenter, tro? I tillegg kommer den store tilfredstillelsen av å dyrke frem sine egne planter. Og når det kan gjøres så enkelt som dette: Putte noen frø i en potte nå, sette den ut – og se hva som spirer frem til våren, ja, da er det jo ingen grunn til å la være!

Helt vanlige plastpotter klare til overvintring ute. Halve potten er fyllt opp med småstein og lecakuler for drenering. Jorden er enten vanlig hagejord, kompost eller såjord.

Frøene dekkes med et lag jord eller vermiculite (fås i hagesentre)

002

To ting er jeg nøye med i “vinterpottene” mine: God drenering og god merking! God drenering er ekstra viktig når pottene blir stående ute: Jorden synker lett sammen og blir kompakt, og hvis vi får en våt vinter og vår kan frøene lett rett og slett drukne. Jeg fyller såpottene halvveis opp med lecakuler og småstein/singel – ofte halvparten av hver. Stein er fint å bruke, for det gjør pottene mer stabile: De velter ikke, og blåser ikke så lett bort.

Skikkelig merking er viktig: Vi husker aldri hva vi har sådd hvor om noen måneder! Trepinner med skrift i vannfast tusj duger ikke, etter min erfaring. Jeg har kjøpt meg en liten lamineringsmaskin (200 kroner hos Claes Ohlsson), og putter simpelthen frøposene inn i en plastlomme som kjøres gjennom lamineringsmaskinen. Da har jeg alle opplysningene jeg trenger om plantene  – og plastlommene er gode som nye etter en vinter ute. Vannfast tusj på flate steiner fungerer også bra.

Noen frø i potter nå gir overflod og planteglede til våren!

Bergenia, gul valmuesøster, lammeøre, hosta, løytnantshjerte og akeleier er bare noen få eksempler på planter jeg har i hagen som ble sådd som høsten, spirte neste vår, og ble plantet rett ut i bedet. 

bergenia 23062010768 lammeøre 02072010813 løytnantshjerte1 akeleie

av

Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut…….

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid – og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater…….  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på “målet”: Når vil jeg kunne høste egne tomater – og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å “google” for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til “hjemme hos oss”. Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging…..

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt – og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september……..

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater….. ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten ‘Gardener’s Delight’. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter – kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 ‘Gardener’s Delight’ får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten ‘Outdoor Girl’. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai…….. 

Tomatsorten ‘Outdoor Girl’ produserer tomater med “vanlig” størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte – og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta…. 

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen – og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er ‘Marmande’ – den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår ‘Marmande’ i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så ‘Marmande’ til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak – og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt – både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt – til min store sorg. Men i “gartnersammenheng” betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse “mellomtidlige” mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren……