frøkataloger

av

På’n igjen!

Nå er det på tide å starte hagesesongen! Selv om vinteren ikke riktig har festet grepet her på østlandet (kanskje den egentlig ikke kommer “på ordentlig” i år?), er disse siste ukene i januar ideelle for å så stauder (flerårige planter): Vi putter frø ned i jord, vanner litt, venter noen dager – og setter sådden ut.
Etpar spatak med snø over sikrer at fuglene ikke spiser opp frøene. Og når snøen forsvinner, forhåpentlig om 10-12 uker, vil de fleste frøene spire etterhvert – og vi har plutselig tilgang til mange titalls (eller hundretalls) nye planter til hagene våre!

For meg er den viktigste grunnen til å så planter fremfor å kjøpe dem, at jeg får tilgang til et langt større utvalg enn det hagesentrene tilbyr. Et kjapt eksempel: I fjor tror jeg Plantasjen her i mitt område hadde 5-6 forskjellige sorter av akeleie. En kikk gjennom bare tre frøkataloger gir meg mulighet til å bestille frø til 21 forskjellige sorter. Sorter med helt andre vekstformer, farger, blomstringstider. Det finnes til og med høstblomstrende akeleier!

De fleste akeleiene er tofarget – denne er rent blå. Sådd i januar, plantet ut i april, blomstret i mai – og har blomstret i mai/juni her på Lørenskog siden 2006

Visste du at det finnes minst 13 kornell-sorter som er herdige hos oss, og som er gode, dekorative og hurtigvoksende busker og hekkplanter? I hagesenteret får du kanskje tilgang på 2-3 ulike korneller. Hvis du sår dem nå, har du en 2 meter høy hekk i 2014. En pakke frø, nok til å plante en 25 meter lang hekk, koster kanskje femti kroner……

av

Nå stiger sevjen snart opp……

På denne tiden av året har jeg alltid litt motstridende følelser: Det er godt at hagesesongen er over – jeg er egentlig litt lei av hagearbeid nå….. Men så kommer frøkatalogene dumpende ned i postkassen, med sine entusiastiske beskrivelser av all verdens spennende planters fortrinn og unike egenskaper. Jeg leser så øyet blir stort og vått, og markerer med rød strek i margen det jeg absolutt bare MÅ ha, streker under med blått det som er interessant og bør vurderes, og markerer med grønt det som kan være spennende, nye prosjekter. Det blir ganske fargerikt etterhvert…….. Jeg har noen klare nyttårsforsetter for 2012 innenfor “hagedelen” av livet mitt: For det første vil jeg skrive ferdig den boken jeg har jobbet med lenge, som handler om økologisk hageglede. Delvis en praktisk håndbok i økologisk hagebruk, og delvis en inspirasjonsbok for alle som liker å leve tett innpå planter, og bruke kunnskapen om dem i hverdagen. (Timian, solhatt og ingefær er faktisk mye mer virksomt enn Ibux og Paracet for å ta knekken på en gryende forkjølelse!) Så vil jeg bli ferdig med anleggsfasen her i min egen hage: En del masse må flyttes på (minigraver), noen terrasser skal anlegges og det skal lages noen stenbed. Mye arbeid! Forhåpentlig kan vi starte allerede i april. Og så vil jeg bli flinkere til å blogge regelmessig (det skrev jeg i fjor også….) Et riktig godt og spennende nytt år ønskes alle mine bloggvenner!
av

Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut…….

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid – og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater…….  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på “målet”: Når vil jeg kunne høste egne tomater – og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å “google” for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til “hjemme hos oss”. Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging…..

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt – og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september……..

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater….. ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten ‘Gardener’s Delight’. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter – kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 ‘Gardener’s Delight’ får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten ‘Outdoor Girl’. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai…….. 

Tomatsorten ‘Outdoor Girl’ produserer tomater med “vanlig” størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte – og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta…. 

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen – og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er ‘Marmande’ – den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår ‘Marmande’ i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så ‘Marmande’ til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak – og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt – både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt – til min store sorg. Men i “gartnersammenheng” betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse “mellomtidlige” mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren…… 

av

Frø. Drømmer. Muligheter.

I disse dager dumper frøkatalogene ned i postkassen. Min yndlingskatalog kommer fra britiske Chiltern Seeds. (www.chilternseeds.co.uk). Katalogen er en anakronisme: Systematikken er basert på botaniske navn i alfabetisk rekkefølge, og den er kjemisk fri for bilder (unntatt på omslagene). Helt middelaldersk, med andre ord. Men for et utvalg! Og for en kunnskapsmengde den inneholder! Her finnes opplysninger om hvor plantene stammer fra, erfaringer fra dyrking, beskrivelser som holder botanisk faglig høy standard – alt på et praktfullt engelsk.

For alle som er glade i språk er katalogen verd å lese bare for ren nytelse! Og innimellom tar katalogforfatteren helt av, og etterlater leseren i et slags kaos hvor den eneste mulige konklusjonen er at akkurat denne frøposen bare må jeg ha…….


Et eksempel, fra katalogens nummer 1138A , Salvia horminum, Mixed, Clary:

“(Although this English name was originally applied to S. sclarea, it has over the years been used for other plants and is perhaps now most commonly associated with this species. Readers will doubtless share the writer’s regret that another use of the word Clary – a sweet liquor of a mixture of wine, clarified honey and spices – appears to have dropped out of use, along with the beverange.) Another of the writer’s mother’s favorites is this very easily raised annual grown for its spikes of very colourful, somewhat petal-like bracts which make excellent material for flower arrangements either fresh or cut and dried for winter use. Colours include shades of pink, deep violet, rose, blue and white. 18 ins. Hardy annual.”

Jeg tror bestemt at jeg må bestille en pose Salvia horminun, mixed. Og finne en gammel oppskrift på “Clary”!


En annen favoritt blant frøkatalogene er Plants of Distinction (www.plantsofdistinction.co.uk). Her er det mye spennende! 
For fem-seks år siden kjøpte jeg frø til Kitaibelia vitifolia der, bare ut fra beskrivelsen. Det er en nydelig plante! Mine vokser til to meters høyde på rekordtid hver vår/tidlig sommer, og er dermed glimrende til å fylle tomrom og skjerme for innsyn. Selve blomstene er kanskje ikke så slående sett på avstand, men de er til å bli forelsket i når man kommer på nært hold. Merkelig at ikke denne planten er mer utbredt!

Er den ikke nydelig!
 



En annen flott og nyttig plante er lett å så fra frø, og som kan fylle mange funksjoner i hagen er løpstikke – Levisticum officinale. I pakt med gamle tradisjoner har jeg hatt en plante stående ved inngangen i flere år: Plassert ved inngangsdøren beskytter den nemlig både mot onde ånder, uhell og hoggorm – og sikrer dessuten at kjærligheten varer! På grunn av oppussingen måtte jeg flytte den i fjor, og plasserte den rett og slett midt på plenen bak huset. Der står den helt alene og later som om den er en sjelden prydbusk! 

Løpstikken er også en plante som raskt vokser til omtrent en meters høyde. Det vakre grønne bladverket er tett og dufter nydelig. I år skal jeg så flere planter, og lage en hekk av løpstikke på nordsiden av kjøkkenhagen. Den vil ta godt av for nordavinden, og sikkert heve gjennomsnittstemperaturen for småplantene med minst etpar grader!
 

Jeg har lagt merke til at alle som går forbi stryker fingrene gjennom løpstikken: Sikkert fordi den dufter så godt!
 

Jeg bruker løpstikke mye som te og i matlaging. Den virker avgiftende og vanndrivende, og er god mot revmatiske symptomer. I tillegg er den oppfriskende og bakteriehemmende, og kan godt brukes i badevann og i fotbad mot trette, hovne føtter. Sammen med ryllik gir den et supert ansiktsvann mot kviser og uren hud. Og så er den selvfølgelig uunværlig i supper og sauser, med sin fyldige nesten buljonglignende smak. (På tysk kalles den for Maggie-urt, nettopp på grunn av buljongsmaken). Jeg synes ikke det blir særlig vellykket å tørke løpstikke – den mister mye av både smak og duft. Men jeg fryser den på samme måten som gressløk og persille: Oppklipt i små plastbegre med lokk.


Et tips ved frøbestilling fra utlandet: Be frøleverandøren pakke forsendelsen i henhold til norske import- og tollbestemmelser. Frø med en verdi på under 200 kroner er ikke moms- eller tollpliktig. Og man kan gjerne bestille mange pakker! Selvom portoen blir litt høyere, har jeg funnet ut at det lønner seg stort å få frøene tilsendt i flere, mindre forsendelser med 10 frøposer i pakken. Hos Chiltern er de til og med så hyggelige at de stempler pakkene med “No commercial value”, bare for å være helt sikre på at tollvesenet holder fingrene fra fatet.