Senhøsten i hagen er for meg en merkelig blanding av lettelse og melankoli. Jeg har stort behov for ettertanke og ro: Tenke over hva som ble utført – og hva som ikke ble gjort, evaluere valg som ble tatt, tenke videre, legge planer…. Og lettelse over at nå kan jeg konsentrere meg om andre ting enn planter i noen uker!
Paradoksalt nok føler jeg også lettelse over mange av de tingene som ikke ble realisert i år: En bekreftelse på at livet går videre selv om jeg ikke greier å sette alle planer ut i livet…..
Samtidig er det hektisk: Så mye må gjøres før frosten setter inn, og den kan komme i morgen eller om to-tre uker…..
Og så er det selvfølgelig viktig å nyte det som fortsatt blomstrer:
Jeg sår mye stauder om høsten. Det er enkelt og lettvint. Men det skal allikevel gjøres……. Hittil har jeg gjort klar noen såbrett – lenger er jeg ikke kommet. Da er det godt å vite at jeg kan fortsette å så utover høsten og vinteren: Staudefrø tåler jo (selvfølgelig!) frost! Jeg kan være “vitenskapelig” og så frø inne, oppbevare sådden i romtemperatur i 1-2 uker, og så flytte den ut – og så inn igjen på senvinteren.
Eller jeg kan dytte frø ned i et brett eller en potte, sette det ut nå – og de neste månedene – og la naturen gå sin gang. Som oftest kommer det masse spirer om våren i potter som ble satt ut i løpet av høsten og vinteren! (Viktig å ha merkepinner med navn……) Et godt råd er å dekke disse pottene/brettene med fiberduk: Da hindrer vi mose, sopp og frø å slå seg ned blant staudespirene våre.
Stauder bør deles og/eller plantes om senhøstes (eller tidlig vår). Jeg har spadd noen plantehull og forsøker å rekke så mye som mulig – men det tar tid! Et helt “barnebed” med bergenia som jeg sådde for to år siden er nå overmodent for omplanting. Jeg vet hvor de skal, men får jeg tid til å flytte dem….? Mange titalls frøsådde hostaer venter også på å bli plantet på sitt “endelige” sted – huff……
I år har jeg for første gang “vinterisolert” det lille hagedrivhuset mitt. Jeg har trukket bobleplast fra gulv til tak, og funnet smarte måter å tilpasse og henge opp bobleplasten på kortveggene.
Innenfor all plasten har jeg laget et slags podium av isopor, og satt alle overvintrings-plantene mine på isopor-trappetrinn. Så har jeg laget et “vinterhus” rundt plantene ved å “tape” sammen isoporplater på alle sider, sånn at plantene blir stående inne i en kasse av isopor.
Over isoporkassen henger en veksthuslampe, av den typen som avgir mye varme. Oppi kassen vil jeg dytte tørket løv og muligens halm, hvis jeg får tak i det. Jeg raker løv, setter til tørk under tak i luftige kasser eller kurver – og tenker at det tørkede løvet vil gi ytterligere isolasjon til de plantene jeg vil overvintre.
Foreløpig står vifteovnen i drivhuset på om natten, og sikrer en grei temperatur for planter som skal gå i hvile. Om dagen lar jeg lampen stå på noen timer. Så håper jeg at jeg greier å tilpasse lys og temperatur til plantenes behov: Nå vil jeg jo at de skal hvile – gå i vinterdvale. Om etpar uker kommer jeg nok til å klippe ned fuchsiaene, og geraniene, og fjerne resten av bladene fra fikentreet. Når alle grønne plantedeler er visnet eller fjernet, kutter jeg ut lyset og legger “lokk på” isoporkassen min. Da kopler jeg også fra varmovnen.
Da står de nedklipte plantene mine tett i tett, med tørket løv og kanskje halm dyttet innimellom kvister og grener, mellom vegger av isopor – og med et lokk av isopor eller bobleplast over. Der kan de stå til februar/mars – tror jeg. Da starter vekstsesongen igjen – så da bør jeg nok slå på lyset og finne frem vannslangen.
Spennende å se om det funker!
