Putt frø i jorden – når som helst

Man kan lett få prestasjonsangst av å lese hageblader og hagebøker: Alt vi ikke vet! Kaldstratifisering og varmstrafisering av frø, for eksempel: Det var pensum på gartnerskolen – men bruker jeg kunnskapen? Nei, hovedsaklig ikke. Fordi slik spesialisert kunnskap er beregnet på å hjelpe profesjonelle dyrkere til å få mest mulig lønnsom produksjon. Den er ikke myntet på oss hagebrukere! Vi kan – og bør- eksperimentere i vilden sky, og tilpasse «hagingen» til det som passer akkurat oss.

Selv sår jeg frø hele året. Det blir ikke alltid like vellykket. Men noe lykkes, og gir resultater over all forventning. Som for eksempel dette: Høsten 2015 strødde jeg en frøpose med Campanula punctata ‘Silver Bells’ ut i noen potter med jord. I fjor, sommeren 2016, hadde frøene dannet bladrosetter. Jeg plantet rosettene over i større potter, en i hver, og vannet og gjødslet . I år blomstrer én plante. De andre har utviklet blad og stengel, og kommer til å blomstre neste år.


Jeg synes det er en utrolig vakker plante! Og føler meg litt som en Skaper: Denne vakre planten er mitt verk – den hadde ikke eksistert hvis jeg ikke hadde sådd disse frøene…… Nå skal den –  og søsknene, som ikke blomstrer i år- plantes ut i bedet ved inngangen. Der skal den blomstre etter tulipanene, sammen med roser, løytnantshjerte og peoner. Det blir vakkert!

«Sår du frø i november???»

Den som stilte dette spørsmålet trodde visst jeg var gått helt fra forstanden der jeg drev og bar ut såbrett og potter og plasserte dem i nysnøen utenfor drivhuset 🙂

Joda, jeg sår frø i november! Og i desember og i januar og…….. når jeg tenker etter, sår jeg frø nesten hele året!

Hvis vi sår lavendel nå, kan vi ha småplanter i blomst allerede i juni neste år – hvis vi er riktig heldige……

IMG_0657

Tidligere «overvintret» jeg frøposer i kjøleskapet, og begynte aldri å så før tidligst i slutten av januar. Nå har jeg stor glede av å fylle brett og potter med jord og frø og sette dem ut til overvintring: Det gir tidlig spiring og flotte planter!

En tilleggsglede er at jeg får brukt opp det meste jeg har liggende av frø, og med god samvittighet kan gå litt berserk igjen når frøkatalogene dukker opp om en måned eller to………

Selvfølgelig kan vi ikke så alle typer planter nå: Sommerblomster og ettårige grønnsaksvekster (som er de fleste) vil ikke spire til våren hvis frøene blir utsatt for frost. Men alt annet: Trær, busker og ikke minst stauder, kommer til å spire flott til våren hvis frøene kommer i jorden nå!

En sak er alle pengene jeg sparer: I år plantet jeg nok ut bortimot 50 lavendelplanter blant rosene. Hva ville det kostet i et hagesenter, tro? I tillegg kommer den store tilfredstillelsen av å dyrke frem sine egne planter. Og når det kan gjøres så enkelt som dette: Putte noen frø i en potte nå, sette den ut – og se hva som spirer frem til våren, ja, da er det jo ingen grunn til å la være!

Helt vanlige plastpotter klare til overvintring ute. Halve potten er fyllt opp med småstein og lecakuler for drenering. Jorden er enten vanlig hagejord, kompost eller såjord.

Frøene dekkes med et lag jord eller vermiculite (fås i hagesentre)

002

To ting er jeg nøye med i «vinterpottene» mine: God drenering og god merking! God drenering er ekstra viktig når pottene blir stående ute: Jorden synker lett sammen og blir kompakt, og hvis vi får en våt vinter og vår kan frøene lett rett og slett drukne. Jeg fyller såpottene halvveis opp med lecakuler og småstein/singel – ofte halvparten av hver. Stein er fint å bruke, for det gjør pottene mer stabile: De velter ikke, og blåser ikke så lett bort.

Skikkelig merking er viktig: Vi husker aldri hva vi har sådd hvor om noen måneder! Trepinner med skrift i vannfast tusj duger ikke, etter min erfaring. Jeg har kjøpt meg en liten lamineringsmaskin (200 kroner hos Claes Ohlsson), og putter simpelthen frøposene inn i en plastlomme som kjøres gjennom lamineringsmaskinen. Da har jeg alle opplysningene jeg trenger om plantene  – og plastlommene er gode som nye etter en vinter ute. Vannfast tusj på flate steiner fungerer også bra.

Noen frø i potter nå gir overflod og planteglede til våren!

Bergenia, gul valmuesøster, lammeøre, hosta, løytnantshjerte og akeleier er bare noen få eksempler på planter jeg har i hagen som ble sådd som høsten, spirte neste vår, og ble plantet rett ut i bedet. 

bergenia 23062010768 lammeøre 02072010813 løytnantshjerte1 akeleie

Nå pakker vi ned hagene våre…….

Senhøsten i hagen er for meg en merkelig blanding av lettelse og melankoli. Jeg har stort behov for ettertanke og ro: Tenke over hva som ble utført – og hva som ikke ble gjort, evaluere valg som ble tatt, tenke videre, legge planer…. Og lettelse over at nå kan jeg konsentrere meg om andre ting enn planter i noen uker!

Paradoksalt nok føler jeg også lettelse over mange av de tingene som ikke ble realisert i år:  En bekreftelse på at livet går videre selv om jeg ikke greier å sette alle planer ut i livet…..

Samtidig er det hektisk: Så mye må gjøres før frosten setter inn, og den kan komme i morgen eller om to-tre uker…..

Og så er det selvfølgelig viktig å nyte det som fortsatt blomstrer: 

Jeg sår mye stauder om høsten. Det er enkelt og lettvint. Men det skal allikevel gjøres……. Hittil har jeg gjort klar noen såbrett – lenger er jeg ikke kommet. Da er det godt å vite at jeg kan fortsette å så utover høsten og vinteren: Staudefrø tåler jo (selvfølgelig!) frost! Jeg kan være «vitenskapelig» og så frø inne, oppbevare sådden i romtemperatur i 1-2 uker, og så flytte den ut – og så inn igjen på senvinteren.

Eller jeg kan dytte frø ned i et brett eller en potte, sette det ut nå – og de neste månedene – og la naturen gå sin gang. Som oftest kommer det masse spirer om våren i potter som ble satt ut i løpet av høsten og vinteren! (Viktig å ha merkepinner med navn……) Et godt råd er å dekke disse pottene/brettene med fiberduk: Da hindrer vi mose, sopp og frø å slå seg ned blant staudespirene våre.

Stauder bør deles og/eller plantes om senhøstes (eller tidlig vår). Jeg har spadd noen plantehull og forsøker å rekke så mye som mulig – men det tar tid! Et helt «barnebed» med bergenia som jeg sådde for to år siden er nå overmodent for omplanting. Jeg vet hvor de skal, men får jeg tid til å flytte dem….? Mange titalls frøsådde hostaer venter også på å bli plantet på sitt «endelige» sted – huff……

I år har jeg for første gang «vinterisolert» det lille hagedrivhuset mitt. Jeg har trukket bobleplast fra gulv til tak, og funnet smarte måter å tilpasse og henge opp bobleplasten på kortveggene.

Innenfor all plasten har jeg laget et slags podium av isopor, og satt alle overvintrings-plantene mine på isopor-trappetrinn. Så har jeg laget et «vinterhus» rundt plantene ved å «tape» sammen isoporplater på alle sider, sånn at plantene blir stående inne i en kasse av isopor.

Over isoporkassen henger en veksthuslampe, av den typen som avgir mye varme. Oppi kassen vil jeg dytte tørket løv og muligens halm, hvis jeg får tak i det. Jeg raker løv, setter til tørk under tak i luftige kasser eller kurver – og tenker at det tørkede løvet vil gi ytterligere isolasjon til de plantene jeg vil overvintre.

Foreløpig står vifteovnen i drivhuset på om natten, og sikrer en grei temperatur for planter som skal gå i hvile. Om dagen lar jeg lampen stå på noen timer. Så håper jeg at jeg greier å tilpasse lys og temperatur til plantenes behov: Nå vil jeg jo at de skal hvile – gå i vinterdvale. Om etpar uker kommer jeg nok til å klippe ned fuchsiaene, og geraniene, og fjerne resten av bladene fra fikentreet. Når alle grønne plantedeler er visnet eller fjernet, kutter jeg ut lyset og legger «lokk på» isoporkassen min. Da kopler jeg også fra varmovnen.

Da står de nedklipte plantene mine tett i tett, med tørket løv og kanskje halm dyttet innimellom kvister og grener, mellom vegger av isopor – og med et lokk av isopor eller bobleplast over. Der kan de stå til februar/mars – tror jeg. Da starter vekstsesongen igjen – så da bør jeg nok slå på lyset og finne frem vannslangen.

Spennende å se om det funker!

På’n igjen!

Nå er det på tide å starte hagesesongen! Selv om vinteren ikke riktig har festet grepet her på østlandet (kanskje den egentlig ikke kommer «på ordentlig» i år?), er disse siste ukene i januar ideelle for å så stauder (flerårige planter): Vi putter frø ned i jord, vanner litt, venter noen dager – og setter sådden ut.
Etpar spatak med snø over sikrer at fuglene ikke spiser opp frøene. Og når snøen forsvinner, forhåpentlig om 10-12 uker, vil de fleste frøene spire etterhvert – og vi har plutselig tilgang til mange titalls (eller hundretalls) nye planter til hagene våre!

For meg er den viktigste grunnen til å så planter fremfor å kjøpe dem, at jeg får tilgang til et langt større utvalg enn det hagesentrene tilbyr. Et kjapt eksempel: I fjor tror jeg Plantasjen her i mitt område hadde 5-6 forskjellige sorter av akeleie. En kikk gjennom bare tre frøkataloger gir meg mulighet til å bestille frø til 21 forskjellige sorter. Sorter med helt andre vekstformer, farger, blomstringstider. Det finnes til og med høstblomstrende akeleier!

De fleste akeleiene er tofarget – denne er rent blå. Sådd i januar, plantet ut i april, blomstret i mai – og har blomstret i mai/juni her på Lørenskog siden 2006

Visste du at det finnes minst 13 kornell-sorter som er herdige hos oss, og som er gode, dekorative og hurtigvoksende busker og hekkplanter? I hagesenteret får du kanskje tilgang på 2-3 ulike korneller. Hvis du sår dem nå, har du en 2 meter høy hekk i 2014. En pakke frø, nok til å plante en 25 meter lang hekk, koster kanskje femti kroner……