av

Stauder i hagen akkurat nå

Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over – og til!

Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.

Hvit buskrose – robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker. 
Mer kan man vel ikke forvente?

Jasminbusken dufter nydelig – nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.

Bladliljer er en av  få  plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.
 

Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene. 

Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress – og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:

Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint – de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge – den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned – den kommer villig igjen neste vår.  Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!

Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom “urplanten” når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt.  Mine er lysende lyseblå:

Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!

En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.

 
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir “roligere” og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.

…..og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten……

Legg inn en kommentar