tomater

av

Har du begynt å så enda?

På denne tiden er det mange som lurer på hva de skal så når. Er det for tidlig eller sent å så tomater? Hva med blomkarse og kål? Jeg observerer at noen flinke hage-eksperter er skråsikre på tidspunkter og tider. Men jeg tror ikke de har rett!

Det er nesten umulig å si noe om riktige såtider for oss hobbydyrkere, fordi forholdene vi dyrker under varierer voldsomt. Noen har egne planterom og/eller drivhus, hvor temperaturen kan tilpasses og gjøres ideell for enkelte planteslag. Andre må bruke vinduskarm og kjøkkenbenk. Noen har profesjonelt dyrkingslys, andre nøyer seg med en ekstra skrivebordslampe. Generelt gjelder det: Alle avvik fra “ideelle forhold”, vil forsinke plantene på en eller annen måte. Og “ideelle forhold” kan vi hobbydyrkere se langt etter! Jeg husker vagt fra gartnerskolen at ved å øke lysmengden i en tomatkultur fra 7000 til 10.000 lux og samtidig øke temperaturen fra 20 til 22-23 grader får vi ferdige planter opptil 10 døgn tidligere. Men slike “finjusteringer” er jo helt uaktuelt for de fleste av oss: Vi må simpelthen gjøre det beste vi kan ut fra det vi har til rådighet.

Her står så forskjellige planter som stauder, ettårig prydgress, krydderplanter og noen trær tett i tett i såbrettene. Det sier seg selv at med så mange forskjellige planteslag, får ingen av dem “ideelle forhold”! 

IMG_1732Derfor velger jeg å snu på spørsmålet: Istedenfor å spørre meg selv om når jeg “bør” så, spør jeg rett og slett om når det passer meg å prikle, plante om, plante ut og høste.

I år blir jeg mye bortreist helt frem til påske, og blir også en del borte i mai. Da er det dumt om planterommet fylles med småplanter som må ha individuelt stell og omsorg! Derfor utsetter jeg såingen både av sommerblomster og grønnsaksplanter i noen uker. Vi skal dessuten ha tidlig sommerferie – dermed trenger ikke satse på tomater i mai/juni: Jeg får mest glede av dem i slutten av juli og utover høsten.

Det betyr at i år får jeg satse på sorter som ikke trenger så lang kulturtid. Les på frøposer og søk på nettet: Det finnes f.eks. tomatsorter som bare trenger drøye to måneder på å sette frukt! Da går det an å stresse ned, og senke skuldrene i hele februar og mars – og allikevel få egen avling av tomater til sommeren.

Det er lurt å lese på frøposene: Der står mye nyttig informasjon! Denne posen med grønnkål-frø fra i fjor forteller at det kan ta minst seks måneder fra såing til høsting! Men så vet vi at grønnkål faktisk tåler frost, og kan høstes til langt utpå vinteren. Da gjør det ikke noe om jeg ikke rekker å så før i mai eller juni!IMG_0329

Jeg har stor tro på å tilpasse hage-aktivitetene våre til det som er praktisk mulig. Plantedyrking skal være en glede, en energikilde, et overskuddsarbeid – ikke preget av hva vi “bør” og “må”! Og så er det jo faktisk sånn at det aller meste lykkes sånn nogenlunde: De fleste frø spirer opp, og de fleste spirer utvikler seg til planter. Vi lever godt med at hverken de eller vi er perfekte!

av

Kom Mai, du skjønne milde?

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor.  Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter – og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid “behersket meg” når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen – og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer…..

I år har jeg det “roligere” når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden – og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket – flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt “rundt forbi” på hele området – men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er  på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer – og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år – og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili – og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som “avskrekker” mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende – men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene “krefter” på rotutvikling – og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking – så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd.  Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller “fiskepepper”: En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig – og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging – og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig – både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober…….. Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater…….  den som bare hadde et større veksthus…..! Et “prosjekt” som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost…….

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes – og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen – skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?

…og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:

Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!

av

Fortsatt mange hagegleder!

I går slo jeg av varmen i drivhuset, og koplet fra vannslangen. Det er alltid litt vemodig: Nok en sesong er over.

Tid for ettertanke. Tid for læring: Hva fungerte? Hva gikk galt?

Tid for takknemlighet. Tid for å akseptere naturens syklus, og se skjønnheten også i forråtnelse, forfall og død. Hagen er en fantastisk læremester.

Nå er de siste tomatene lagt i tørkeapparatet: De vil gi smak og duft av sommer i hele vinter!

I år har jeg ikke hatt noen skadedyr eller sykdommer på plantene i drivhuset. Det er første gang på mange år. Selv chiliplantene har vært fri for skadedyr hele sesongen – det har jeg aldri opplevd før!
Nå skal jeg bære ut plantene og legge dem i komposten – og så gidder jeg ikke vaske ned drivhuset før til våren. I mellomtiden håper jeg kulden dreper riktig mange soppsporer og bakterier og egg……

Hittil er det blitt over 20 glass med tørkede tomater i olje fra årets avling. Noen blir julegaver, men de fleste beholder vi selv. Det er knallgodt følge til fisk, kjøtt, ost, pasta, pizza, pølser, gryteretter……… Smaken kan varieres i det uendelige: Jeg foretrekker å legge de tørkede tomatene ned i god olivenolje bare tilsatt noen hele pepperkorn. Senere dytter jeg etter behov og lyst ingefærskiver, hvitløksbåter, løkringer, og all verdens urter ned i glassene. Det smaker sommer!

Det går ubønnhørlig mot slutten av innhøsting og matauk. Men helt slutt er det ikke. Jeg graver fortsatt opp løvetannrøtter: Tinktur av løvetannrot virker avgiftende og betennelseshemmende – og har ingen bivirkninger. Som revmatiker er jeg helt avhengig av det! Jeg putter opphakket, tørket løvetannrot i glass, fyller opp med rent brennevin (vodka eller brandy), lar stå og trekke i noen uker før jeg siler fra – og heller “brygget” over på flasker med dråpeteller. 5-6 dråper i et glass vann etpar-tre ganger daglig gir god virkning når det tas over tid. Det går også an å la etpar spiseskjeer tørket rot trekke i kokende vann, men da må man innta langt større mengder: Jeg har sett anbefalinger opp mot 6-8 kopper pr. dag.

Og fortsatt sanker jeg mynte, timian, solbærblader, valurtblader, salvie og oregano. Det blir te og tinkturer til glede og nytte gjennom hele vinteren. Fortsatt finnes det også frø som kan sankes inn og sås – enten nå og settes rett ut i potter, eller inne utpå vinteren.  Staudefrø som har blitt liggende i kjøleskap eller fryser kan også sås nå: Dryss dem ut i potter og brett og kar (pass på drenering), og sett dem ute på et litt beskyttet sted – gjerne med en fiberduk over, så ikke grådige fugler forsyner seg av sådden. 

Kjøkkenhagen har lært meg en viktig lekse i år: Pass på å sprøyte/vanne for å forebygge sykdommer og skadedyr – det er så mye lettere å forebygge enn å hindre skadevirkninger når sykdommen/skadedyrene har fått etablere seg. Rosenkålen min var så uvanlig fin i år. Jeg plantet tagetes tett rundt plantene – og så ikke en eneste kålflue eller andre ufyseligheter i mange uker. Det gjorde at jeg slappet av og trodde at “jobben var gjordt”: Jeg droppet all forebyggende sprøyting, og glemte helt å legge fiberduk over kålplantene da vi reiste bort i august. Resultatet er oppspiste planter – har jeg flaks får jeg nok rosenkål til nyttårskalkunen….. huff!

Disse rosenkålhodene hadde knapt gitt ståkarakter til eksamen i grønnsaksdyrking!

Grønne og umodne tomater legger jeg ned i sur-søt lake, gjerne med litt urter. Det blir godt “følge” til julens pinnekjøtt – og kan brukes som en spennende erstatning for tradisjonell agurksalat til  laks og ørret.

Umodne og halvmone tomater i sur-søt lake: Om etpar uker dytter jeg noen laubærblader oppi krukken. Så kan den stå og godgjøre seg helt til årets første pinnekjøttmiddag på “Juleverkstedet” vårt i begynnelsen av adventstiden.

Noen lavendelplanter blomstrer fortsatt. Og hvert eneste år er det vanskelig å bestemme seg for enten å ta sjansen og la lavendelplantene overvintre ute – eller å spa dem opp, klippe dem ned, og la pottene stå i uteboden eller garasjen over vinteren. I år tror jeg at jeg klipper opp litt granbar og legger rundt og over som beskyttelse, og lar dem stå ute. 
Det er viktig å drysse litt skjellsand rundt plantene før man legger på granbar, for å motvirke at barnålene gjør jorden sur (dvs. lav pH). Mange planter greier ikke å ta opp de næringstoffene de trenger hvis jorden er for sur – og da hjelper det altså ikke å gjødsle!  Hvis det er vanskelig å få tak i skjellsand, kan man bruke vanlig hagekalk – men da bør man nok kalke litt nå og litt mer til våren. Skjellsand har en langsiktig kalkvirkning: Strø på et tynt lag under granbaret nå – og jobben er gjordt. 

Sukkerertene vokser stadig iherdig – det ser ikke ut til at temperaturer ned mot frysepunktet enkelte netter affiserer dem det minste! Hver eneste dag produseres det nye blomster og belger. Jeg vurderer å legge fiberduk over klatrestativene, for å se om det er mulig å forlenge vekstsesongen til disse fabelaktige plantene enda mer.

Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å så mye mer sukkererter til neste år. I år har jeg sådd omtrent 12 løpemeter: Tre “klatrestativer” på to meter hver, og med erteplanter på begge sider. Allikevel får jeg aldri nok til å lage et vinter-forråd: Sukkerertene er simpelthen så utrolig gode at de spises opp på veien fra hagen til kjøkkenet. Hver gang! 

Jeg er litt forelsket i hjertetreet – Cercidiphyllum japonicum.  Det er så nydelig! Med høstfarger i motlys er det en åpenbaring! Se denne lenken for mer informasjon om dette vakre, lille treet: http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hjertetre-cercidiphyllum-japonicum/
Ett år laget jeg bokmerker av høstbladene til hjertetreet: Jeg presset bladene og la dem inn i plastlommer som jeg laminerte. Det ble kjempelekkert! 
Tidligere i sommer plantet jeg om litt peppermynte, og var spent på plasseringen: I skyggen under et gammelt grantre, omgitt av heller og en treplatting. Men mynten stortrives der, og jeg høster og tørker og fryder meg over overfloden fra hagen.
Man får aldri nok mynte. Men disse vekstkraftige plantene sørger greit for at mynte heller aldri blir mangelvare: Det kan være en utfordring å holde plantene i sjakk: De sprer seg særdeles villig.

Hortensia kommer i mange ulike farger og med forskjellige blomsterformer. Bildet gjengir ikke riktige rødfarger: I virkeligheten går de mer over mot rustrødt enn lilla. Jeg må tilstå at jeg avogtil synes disse plantene grenser mot det vulgære, der de liksom står og spjåker seg til i bedet. Men samtidig utgjør de kjærkomne fargeklatter i hagen nå når så mye er avblomstret. Og ser man nærmere på blomsterklasene, er de jo som små kunstverk!

Hortensia: Vakkert eller spjåkete? Eller kanskje litt av begge deler?
Fortsatt finnes det en og annen forvokst squash i kjøkkenhagen. Det er jo faktisk grenser for hvor mye squash man greier å sette til livs i løpet av noen korte høstuker,  så det blir som regel noen til overs til komposten.
Husk å skrape ut frøene fra en av de (mange) squashene som blir til overs – legg dem til tørk i et kaffefilter. Så har du frø til nye planter til våren.

Eiketreet som jeg plantet i fjor så lenge ut til å mistrives – men jammen har det kommet seg igjen. Nå har det fått en rødfarge som er prikk lik husfargen!

Det er alltid høytidstemt å plante trær: De skal stå på samme sted i mange, mange år. Denne eika skal (forhåpentlig) stå akkurat her lenge etter at jeg er borte. Trær gjør meg ydmyk……..

Ett skarve glass gelé av prydepler har jeg laget i år. Det får holde. Resten av avlingen blir til verdifull fuglemat utover vinteren.

Bær og frukt som henger igjen på trærne blir verdifull mat for fuglene til vinteren.

Reddikker kan vi fortsatt høste av hver dag – og de smaker fremdeles friskt og godt. Men nå må jeg nok snart høste resten. Jeg pleier å bestemme meg for en siste innhøstingsdag fra kjøkkenhagen. Da høster jeg alt som er igjen, skjærer og kutter opp – og tørker.  Hvis jeg er misfornøyd med utvalget i “restavlingen” hender det jeg jukser litt, og kjøper inn noen økologiske kålrot, blomkål, persillerot og sellerirot som jeg tørker sammen med kjøkkenhage-avlingen. Det blir som regel noen norgesglass med blandede tørkete grønnsaker. Som gir en utrolig velsmakende og sunn basis for grønnsaksupper gjennom hele vinteren.

Tørkede reddiker er en utmerket ingrediens i grønnsaksuppe

Det er mange grunner til å ha noen busker med svartsurbær (Aronia) i hagen: Bærene er utrolig rike på vitaminer. Vi sverger til et “shot” med ren juice hver morgen vinteren gjennom. Jeg fyller saftkjelen med bær, og tapper saften over på isbitposer som puttes i fryseren. To “biter” er nok til en supersunn frokostdram.
Men selvom man ikke nyttigjør seg bærene, er buskene verd å ha for sin prydverdi om høsten: Fargene er nydelige!

Aroniabusk i høstskrud – en pryd for hagen!

Solhatten står fortsatt og lyser opp – men er absolutt over sin glansperiode.

Høstanemonene kommer trofast igjen hvert år. Disse måtte plantes om da vi bygget ny terrasse, men ser ut til å ha klart omplasseringen godt: Masse blomster – og enda flere knopper! Til våren tror jeg de kan deles.

Høstanemoner er en av disse plantene som liksom forsikrer oss om at “livet lever” selvom det går mot høst og vinter. Jeg blir glad hvert eneste år over den overdådige blomstringen fra anemonene på en tid hvor det meste visner og enten dør eller går i dvale. 

En av mange grunner til å plante roser er den høstgleden de gir. Selv etter denne regnfulle sommeren, står flere av både busk- og stilkrosene i nydelig flor fortsatt.

Klematisen blomstrer også fortsatt

Denne stauden kaller jeg “soløye”, men det er muligens helt galt? I hvert fall blomstrer den trofast år etter år, og sprer seg forholdsvis mye. Den lyser godt opp!
Storkenebb er en plante jeg blir mer og mer glad i. Foreløpig har jeg fire sorter – og denne rosa/lilla varianten blomstrer helt til frosten kommer. Nydelig kantplante!

Og nå kommer høstastersen. Jeg synes vel egentlig ikke den er så vakker, men den gjør seg godt som kantplante i et bed med avblomstrede stauder og sommerblomster.

Gullris – Solidago – er en typisk mormor-plante, eller “cottage garden plant”, hvis vi vil ha det på engelsk. Den fyller godt i bedet, og kommer trofast igjen. Denne plantet jeg da vi flyttet hit i 1998. Gullris er en gammel medisinplante, som absolutt forsvarer sin plass i husapoteket: Tørkede blomster og blader kan brukes mot magekatarr – særlig hos barn; mot hoste og som munnvann mot munnskold eller blemmer i munnhulen. Blandet med litt mynte eller timian gir gullris en smaksrik og god te – anbefales sterkt til alle som ikke har forsøkt den!

Når vi i tillegg vet at hvis du putter en bit av planten i lommen, vil du få møte din hjertens utkårede i morgen; når du holder planten hånden vil blomsten “nikke” i den retningen hvor du har mistet noe eller hvor en skatt er begravet; og at hvis gullris selvsår seg nær huset vil husstanden snart få uventet rikdom – ja, da bør selvsagt ingen hage være uten gullris!

Gullris trives overalt, fyller godt i bedet, sprer seg moderat, lar seg lett dele og flytte, blomstrer lenge utover høsten med en litt neddempet gulfarge – og er et nyttig tilskudd til husapoteket. Kan man egentlig forvente mer av en staude? 

Lammeøre (Stachys byzantina) regnes oftest som toårig. I fjor plantet jeg ut småplanter, og barnebarna var ganske fasinert av å klappe på de myke, vakre bladene. I år blomstret plantene, og fikk et mer uryddig utseende. Antakelig har plantene avsluttet sitt livsløp med denne blomstringen. Men se om ikke det dukker opp en haug med nye småplanter som har selvsådd seg! Her blir det absolutt masse lammeører til neste år også!

Fortsatt er det mulig å høste frø fra Lammeøre: Noen av frøene sitter fremdeles fast inne i “hamsen”. Jeg tror jeg vil strø noen av dem rett ut i bedet – og putte noen i potter.  Lammeøre er en flott “utfyllingsplante” i staude- og sommerblomstbed, og gir nydelig kontrast til f.eks. buskroser.

Kitaibela vitifolia heter denne skjønnheten. Jeg kjøpte frø hos Impecta for mange år siden, fordi blomsten så så nydelig ut på bildet. I katalogen står det at den kan bli 125 cm. høy, og kalles “Balkanmalva” på svensk. Plantene mine er delt og plantet om mange ganger. Blomstene er praktfulle! Men: De nøyer seg slett ikke med å stoppe veksten på 125 cm. Mine planter er nå over tre meter høye……. De visner helt ned om høsten, og skyter i været med rekordfart fra tidlig sommer.

Kitaibela vitifolie – lettdyrket, tåler alt, blir så stor at den kan brukes som “skjerming” f.eks. mot innsyn, sprer seg bare moderat – og er nydelig. Impecta (http://eline.impecta.se) har frø!

Nå er det tid for løkplanting! Det er en av høstens store gleder: Å ligge på knærne og sette løk, og drømme om vårblomstringen………

av

Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut…….

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid – og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater…….  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på “målet”: Når vil jeg kunne høste egne tomater – og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å “google” for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til “hjemme hos oss”. Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging…..

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt – og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september……..

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater….. ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten ‘Gardener’s Delight’. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter – kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 ‘Gardener’s Delight’ får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten ‘Outdoor Girl’. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai…….. 

Tomatsorten ‘Outdoor Girl’ produserer tomater med “vanlig” størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte – og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta…. 

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen – og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er ‘Marmande’ – den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår ‘Marmande’ i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så ‘Marmande’ til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak – og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt – både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt – til min store sorg. Men i “gartnersammenheng” betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse “mellomtidlige” mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren……