4. juli 2013 av Nina

Hagens beste salatplante

Vassarve – Stellaria media – burde være kjent for de fleste: Den vokser nesten over alt, og dukker raskt opp hvis en jordflekk står bar. I hagebøkene står det ofte at den trives best på fuktig jord og i halvskygge – her i min hage ser den ut til å trives best på tørr jord og i full sol…….. Men den trives jo selvfølgelig godt de fleste steder i år, da – med kjølig vær og mye regn.

Vassarve danner raskt store kolonier – den sprer seg både ved rotutløpere og ved frø,

og den setter frø tidlig i sesongen!

Hvis den dukker opp på et sted hvor man absolutt ikke vil ha den, kan planten være ganske vanskelig å bli kvitt. Rotsystemet er grunt, så en mulighet er å fjerne all jord i 7-8 centimeters dybde – da skulle man få med seg det aller meste av røttene. En annen mulighet er å dekke jorden med et tykt lag våte aviser, legge duk oppå – og vente til neste år med å plante eller så.

Og en tredje mulighet er, som overskriften antyder: Å spise opp plantene! Selv synes jeg vassarve smaker mye bedre enn f.eks. løvetannblader. Faktisk synes jeg at det er den beste viltvoksende salatplanten jeg finner – i alle fall her på min hageflekk!

Den smaker nydelig både alene eller blandet med andre villplanter eller hagesalat. Og så er den veldig delikat å servere, fordi bladene er små og stilkene er tynne – den trenger ikke hakkes eller kuttes opp sånn som f.eks. skvallerkål eller løvetann. Når jeg klipper den ned jevnlig, får jeg konstant tilgang på unge, friske skudd – vassarven ser ut til å “like” å bli trimmet ned, og kvitterer med fersk forsyning av salat til langt utpå høsten. Den kan også tilberedes som spinat – smaker nesten likt, men ofte litt friskere!

Siden den er så frisk og mild på smaken, synes jeg det passer best med en rund og mild dressing til: En blanding av rømme og yoghurt, evnt. med litt majones, tilsatt ørlite sukker (eller stevia) pluss salt og pepper…..nam, nam!

Jeg bruker også vassarve i min “spesial-ost”: 2 deler cottage cheese, 1 del yoghurt naturell, litt salt og rikelig med oppklipt “grønt”: Gressløk, løpstikke (gir en helt annen smak!), skvallerkål – eller vassarve. Supergodt på knekkebrød!

I år har vassarven riktig slått seg ned blant akeleiene. Jeg klipper og klipper – og spiser og spiser….. Og, som med så mange villplanter: Den er jo faktisk ganske vakker, når vi slutter å betrakte den som “et ugress”? Grønnfargen på bladene er lys og frisk, og står i fin kontrast til akeleienes mørkere bladfarge, synes jeg. Helt uten “hagedesign” har jeg fått det ekspertene kaller en “woodland beplantning” rundt den gamle trestammen. Ikke verst?

Vassarven er ikke bare velsmakende, den kan også brukes medisinsk. Jeg har enda ikke testet ut alle bruksområdene – den sies bl.a. å ha kjølende, antibiotiske og antiinflammatoriske egenskaper. (Jeg er spesielt nysgjerrig på den antibiotiske effekten: Ethvert mulig alternativ til antibiotika bør etter min mening utprøves!) Imidlertid har jeg i mange år brukt den som effektiv førstehjelp mot kløe og utslett. Jeg har gode erfaringer med å bruke vassarve trukket i olje eller vann på alt fra innsektsstikk til brenneslekløe til allergisk eksem og tørr, flassende hud f.eks. som følge av solbrenthet.

For å lage “akuttmedisin” gjør man sånn: Fyll en beholder (et halvlitermål eller en bøtte – så mye eller lite som man trenger) med fersk vassarve, hell over kokende vann til det dekker, sett lokk på og la brygget trekke minst i 2-3 timer eller over natten. Hvis det er nødvendig med førstehjelp (f.eks. ved hylende barn), fisker man opp noen planter fra det kokende vannet etter bare noen minutter og legger dem rett på stikket eller forbrenningen. Det kjøler ned og lindrer ganske øyeblikkelig!
Når vannet har trukket ferdig, dynker man litt gas eller en bomullsdott eller et stykke stoff med væsken og legger rett på huden. Som regel vil pasienten føle at kløen eller svien dempes nokså umiddelbart, men det er lurt å la omslaget ligge på en stund og evnt. gjenta behandlingen – for eksempel ved vepsestikk eller maurbitt.

Dette uttrekket kan selvfølgelig fryses: Hell vannet over i isbitposer – så har du kløstillende og kjølende medisin tilgjengelig gjennom vinteren.

I husapoteket har jeg som regel stående en flaske med oljeuttrekk av vassarve : Trukket ut i olje blir selvfølgelig holdbarheten bedre enn om man lager et avkok eller uttrekk.

Mange anbefaler olivenolje – og det må man selvfølgelig gjerne bruke: Olivenolje har mange gode egenskaper. Jeg synes imidlertid den blir litt fet og trenger litt dårlig inn i huden – særlig ved stikk og forbrenninger, hvor “kløen” og “vondtet” sitter dypere ned enn like under overhuden. Både solsikkeolje og raspolje finnes i dagligvarebutikkene, og er lettere å massere inn i huden enn olivenolje. Telemark Urtebrænderi er en nettbutikk jeg gjerne reklamerer for: De har et fantastisk utvalg med skikkelig gode oljer. Mandeloljen derfra er et godt utgangspunkt for “remedier” som skal smøres på huden: Den er luktfri, lett, næringsrik og trenger godt inn i huden. Et riktig luksusprodukt får man hvis man i tillegg tilsetter f.eks. noen dråper med tamanuolje, olje fra nyperosefrø eller hvetekimolje.

Jeg bruker en litt annen fremgangsmåte når jeg skal lage “klø-olje” enn når jeg lager “klø-vann”, men utgangspunktet er det samme: En beholder (f.eks. et lite norgesglass) fylles helt opp med oppklipte plantedeler, og olje helles over til det dekker. Sett på lokk, og la trekke i minst 6-8 uker. Sil plantedelene fra gjennom et dørslag eller et kaffefilter. Og så kommer min lille hemmelighet: Legg nye, friske plantedeler oppi den avsilte oljen, og la trekke i nye 6-8 uker. Jeg gjentar dette gjennom hele sesongen – og ender opp med en “knallsterk” kløstillende olje til vinterbruk. I fjor “forsterket” jeg oljeuttrekket fire eller fem ganger, og endte opp med en skikkelig vidundermedisin: Noen dråper tok knekken på såvidt forskjellige plager som bleieutslett, sprukne fingre pga forfrysning, flassete hud etter for mye solarium, vonde myggestikk fra reise i Sørøst-Asia, kløe mellom tærne (kanskje sopp?) og tørr, kløende hodebunn.

En medisinsk anvendelse jeg enda ikke har testet ut, er omtalt i Culpepers berømte “Herbal”: “It is used also in hot and virulent ulcers and sores in the privy parts of man or woman….” Muligens betyr det at vassarve kan brukes mot hemoroider? Mine trofaste blogglesere vil bli informert om eventuelle resultater….. 🙂

Og, selvfølgelig: På engelsk heter vassarve Chickenweed. Kylling(u)gress. Høner og kyllinger elsker planten, og den utgjør skikkelig sikringskost for dem – spør en hvilken som helst oppdretter som er opptatt av dyrehelse! Andre “tamme” fugler setter også pris på vassarve – undulater og papegøyer, for eksempel.

En kuriositet: De fleste beitedyr spiser vassarve. Griser elsker den. Mens geiter overhodet ikke rører den…….

Litt magi til slutt: Med en neve vassarve i lommen eller vesken, vil du tiltrekke deg kjærlighet…….

Med andre ord: Ingen grunn til å luke bort vassarven!

10. mai 2012 av Nina

Kom Mai, du skjønne milde?

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor. Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter – og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid “behersket meg” når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen – og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer…..

I år har jeg det “roligere” når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden – og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket – flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt “rundt forbi” på hele området – men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer – og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år – og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili – og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som “avskrekker” mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende – men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene “krefter” på rotutvikling – og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking – så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd. Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller “fiskepepper”: En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig – og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging – og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig – både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober…….. Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater……. den som bare hadde et større veksthus…..! Et “prosjekt” som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost…….

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes – og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen – skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?

…og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:

Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!

25. april 2012 av Nina

Nytteplanter akkurat nå: Oppskrifter og tips

Nå er det like før hagene våre “eksploderer” – i alle fall her på Østlandet. Derfor vil jeg gjerne dele noen av mine yndlingsoppskrifter, basert på råvarer fra hagen akkurat nå. Her hos meg spirer vassarve såvidt, brennesla er godt i gang og den første skvallerkålen er blitt opp mot 10 centimeter høy.

Men først et tilbakeblikk: Har dere forsøkt å tappe sevje? Det er kjempegøy! De fleste har vel lest om å tappe bjørkesevje, men lønn (lønnesirup!) og gran har også sevje som er næringsrik og kjempegod. Jeg bruker sevja delvis som saft og styrkedrikk (den er rik på vitaminer og mineraler) – men først og fremst koker jeg den inn til sirup og bruker den som søtningsmiddel til den saften jeg lager senere i sesongen av løvetannblomster, hylleblomster, mjødurt – og senere eple, solbær osv. osv. Mye bedre og sunnere enn raffinert sukker! Den beste tiden å tappe sevje på er mens vi fortsatt har frostnetter, men varmegrader om dagen. Så nordover og i høyden her sørpå er det fortsatt muligheter.

Og så kommer hestehoven. Som ikke er giftig! (Joda, den inneholder noen virkestoffer som kan ha “giftvirkning” i leveren hvis planten blir inntatt i store mengder over lang tid. Litt som den gamle vitsen om at vann er livsfarlig: Noen forskere sprøytet fem liter vann inn i en mus, og den døde umiddelbart….Vi bør antakelig ikke spise mer enn 1/2 kilo hestehov hver dag i mer enn tre måneder……..)

Kronbladene til hestehov ser utrolig lekre ut i f.eks. risretter – men de smaker ikke noe særlig. Jeg bruker hestehov først og fremst som hostemedisin: Blomster og stilker dyttes nokså fast opp i et glass, honning (helst ikke varmebehandlet) helles over til det er fullt, og “brygget” får trekke i 5-8 uker. Snu på glasset innimellom: Plantedelene flyter gjerne opp på overflaten. Det kan være nødvendig å helle på mer honning underveis. Når tiden er omme siles plantedelene fra (bruk et dørslag og la det stå og dryppe fra seg en hel dag), og honningen helles over på et mindre glass. Ved akutt hoste eller halskatarr er 1 ss (1 ts til barn) hver 3. time en vanlig dosering. Forebyggende – når man kjenner at det begynner å krible i halsen – 2-3 ss (ts) hver 3. time det første døgnet, deretter 3 ganger om dagen i noen dager. Dette hekse-hoste-brygget er effektivt, smaker godt, og har ingen bivirkninger – rene Kinderegget! (Honningmedisinen kan godt røres ut i yoghurt, te eller f.eks. solbærsaft).

Og etter hestehoven begynner “det grønne” å spire: Brennesle, skvallerkål, vassarve, veikarse, marikåpe – og ganske snart løvetann, meldestokk, geitrams og ryllik – for å nevne noen få. Da er det tid for litt “nyskapning” på kjøkkenet! Og så er det kjempegøy å eksperimentere og være kreativ – oppskriftene nedenfor er ment til inspirasjon, ikke til å følge slavisk.

“Grøntstuing”:
Stuing brukes mye mindre nå enn tidligere. Men dette er nydelig tilbehør til kjøttkaker, vilt og fisk av alle slag – og kan dessuten brukes som deilig pastasaus hvis vi tilsetter litt mer væske.

Utgangspunktet er en vanlig tykk hvit saus av mel, smør og melk. Men hvis man vil unngå mel, er det fullt mulig (og aldeles nydelig) å isteden la kremfløte tykne under stadig omrøring mens den småkoker, og vispe inn smørterninger litt etter litt. (Lavkarbo!)
Til 1/4 liter saus/væske passer det å røre inn ca. 1/2 liter hakkede blader og stilker fra de plantene vi ønsker å bruke: Skvallerkål, meldestokk, brennesle, marikåpe, karseplanter, løvetannblader, ryllik, geitrams….. bare fantasien setter grenser. NB: Det er lurt å smake på hver enkelt ingrediens før man bruker den: Smaken på f.eks. skvallerkål, løvetann og ryllik varierer veldig bl.a. med voksested og solforhold.

Når “det grønne” er blandet i sausen varmes den opp nesten til kokepunktet, og tilsettes litt salt eller buljong – eller hakkede løpstikkeblader, hvis det er tilgjengelig. Kanskje pepper og hvitløk også?

Skvallerkål – plagsomt ugress og næringsrik, allsidig nytteplante……….

Grateng:
5 egg, 4 dl. melk/fløte, ca. 125 g. revet ost.
Piskes og helles over ca. 1/2 liter “grønt”: Hakkede blader av f.eks. meldestokk groblad, skvallerkål, vassarve, geitrams, løvetann……
Stek gratengen i ovnen ved ca. 200 grader i rundt en halv time.
Nydelig sammen med ferskt brød og godt smør; veldig godt til skinke og annen salt/røkt mat.

“Ryllikrømme”
Min absolutte favoritt!
Ta utgangspunkt i:
1 dl. rømme, 1 dl. fløte, 1 dl. yoghurt naturell, 1 revet eple (grønt, syrlig), en bunt gressløk (finklippet), en stor neve ryllikblader (finhakket).
Stivpisk fløten, rør alle ingrediensene inn i rømmen, og bland alt sammen. La det hele “hvile” noen timer i kjøleskapet, slik at smaken får “satt seg”.
Kjempegodt til alle typer sild og skinkeretter – men også fantastisk til vafler, ostekake og friske bær. En sikker vinner på 17. mai-bordet!

Til slutt, til mine faste blogglesere og bloggvenner: Unnskyld, unnskyld, unnskyld for manglende regularitet her på bloggen! Opphold på flere uker og måneder mellom hvert blogginnlegg er mildt sagt beklagelig. Det har skjedd før – og det kommer antakelig til å skje igjen, men jeg håper det blir lenge til neste gang det går så lang tid mellom innleggene. Lysten til å blogge og ambisjonene om å gjøre det er i hvertfall tilstede. Så håper jeg at vrange ledd og motvillige muskler snart blir med “på laget”…….! Uansett: Takk for at dere er trofast tilstede! 🙂

27. mai 2010 av Nina

Det spirer og gror!

Nå spirer vassarven – Stellaria media. Finnes det noen som ikke har vassarve i hagen, tro? Dette ugresset er utbredt i hele verden unntatt i tropene. Vanskelig å fjerne er det jo ikke, for røttene stikker ikke dypt. Men det sprer seg fort, og kan lett få bed til å se ganske overgrodde ut.

Her truer vassarven med å gro helt over mine sådde grantrær fra i fjor

Vassarve inneholder nesten ikke mineraler, og er derfor ikke særlig verdifull til bruk i gjødselvann. Men planten smaker kjempegodt! Som en blanding av spinat og vanlig bladsalat. Her på Lørenskog er løvetannbladene blitt beske nå, og jeg har enda ikke rukket å slå ned “første avling” av skvallerkål – så der er det ingen unge spirer nå. Da blir det vassarve i salaten – og her er ikke mangel på råvaren!

En håndfull salat…….

Det er en annen grunn til å sette pris på vassarven: Den er utrolig effektiv mot kløe. Mange planter kan lindre kløe fra f.eks. insektsstikk, men vassarven er antakelig den mest effektive. Ta en håndfull planter, knus dem så plantesaften pipler frem, og gni godt inn over vepse- eller myggestikket (eller brennesle-blemmene) – og vips er plagene borte! Mye bedre enn å måtte løpe inn etter dyre apotekvarer – som slett ikke alltid virker særlig godt.

Løvetannsaft og syltede knopper
Selv om løvetannbladene begynner å bli litt for beske til salaten, er løvetannknopper en delikatesse langt flere burde bli oppmerksom på. Jeg bruker dem på to måter: Sursøte/syltede nedlagt på glass, og ferske i omeletter og wok-blandinger med andre grønnsaker. Jo mindre knoppene er, jo bedre er de. Derfor er det lurt å titte oppi løvetannrosetten: Der finner man de minste og nyeste knoppene. De syltede bruker jeg som tilbehør til både fisk og kjøtt – de smaker himmelsk sammen med rødbeter og dill!

Plukk løvetannknopper – og nyt dem!

Og så er jo blomstene nydelige til saft. Jeg fyller en kjele med blomster (pass på at ikke en millimeter av stilken kommer med – den er veldig besk og ødelegger smaken!), fyller helt opp med vann, dytter etpar sitroner skåret i båter oppi kjelen, setter den på komfyren og koker opp, skrur ned varmen og lar saften trekke sånn like under kokepunktet i flere timer. Gjerne over natten. Så siler jeg “brygget” og tilsetter søtningsmiddel. Hvis du bruker sukker må det hele kokes opp igjen for at sukkeret skal løse seg opp. Selv foretrekker jeg honning – da må kjelen bare såvidt varmes mens honningen røres inn. Eller planten Stevia – den er mange ganger søtere enn sukker. Noen spiseskjeer friske, hakkede Stevia-blader gir kjempegod søtsmak!

Løvetannblomster blir nydelig saft – og den er lettvint å lage!

Som oftest kan denne saften tynnes med vann før den drikkes. Da har jeg “rå-saften” i en mugge i kjøleskapet. Hvis jeg har laget mye heller jeg den over på flasker som jeg setter i fryseren. Da har vi løvetannsaft i mange måneder. En god variant er å tilsette noen spiseskjeer hakket mynte – det kan gjøres i ettertid: Det er enda etpar uker til myntene dukker opp her.

Hosta: God plante på skyggefulle steder
Til tross for ganske kaldt vær de siste dagene spirer og gror det på alle kanter. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp av planter jeg sådde eller plantet ut i fjor – eller året før.

Jeg trenger en haug med planter langs veggen på nordsiden. Der er det knapt et solgløtt! For to år siden sådde jeg mange forskjellige typer Hosta, og i fjor sommer plantet jeg småplantene ut i et “baby-bed” hvor de skal få stå og vokse seg store før jeg plasserer dem på “bestemmelsesstedet”. Og jammen dukker de opp i år også – alle sammen! Men de skyver seg litt opp av jorden, så jeg får fylle på med litt kompost og jord. Veldig spennende med alle de forskjellige bladfargene og -mønstrene!

Småplanter av Hosta, sådd høsten 2008

Hjertebergblomst: Nøysom og dekorativ

Høsten 2008 sådde jeg også Hjertebergblomst (Bergenia cordifolia), og i år blomstrer noen av dem for første gang! Jeg blir visst aldri helt vant til at planter jeg har sådd fra frø faktisk vokser opp og trives: Synes det er et like stort under – og blir kjempestolt – hver gang! I høst kan de plantes ut på vokseplassen sin, som er en “steinrøys” som har blitt til nokså tilfeldig etterhvert som jeg har gravet meg rundt på tomten og stadig støter på stein i alle varianter og størrelser.

Hjertebergblomst – ikke akkurat diskret, men på denne tiden er det deilig med alt som blomstrer! Senere er bladene dekorative og markdekkende – en robust og flott plante!