Nå spirer vassarven – Stellaria media. Finnes det noen som ikke har vassarve i hagen, tro? Dette ugresset er utbredt i hele verden unntatt i tropene. Vanskelig å fjerne er det jo ikke, for røttene stikker ikke dypt. Men det sprer seg fort, og kan lett få bed til å se ganske overgrodde ut.

Vassarve inneholder nesten ikke mineraler, og er derfor ikke særlig verdifull til bruk i gjødselvann. Men planten smaker kjempegodt! Som en blanding av spinat og vanlig bladsalat. Her på Lørenskog er løvetannbladene blitt beske nå, og jeg har enda ikke rukket å slå ned “første avling” av skvallerkål – så der er det ingen unge spirer nå. Da blir det vassarve i salaten – og her er ikke mangel på råvaren!

Det er en annen grunn til å sette pris på vassarven: Den er utrolig effektiv mot kløe. Mange planter kan lindre kløe fra f.eks. insektsstikk, men vassarven er antakelig den mest effektive. Ta en håndfull planter, knus dem så plantesaften pipler frem, og gni godt inn over vepse- eller myggestikket (eller brennesle-blemmene) – og vips er plagene borte! Mye bedre enn å måtte løpe inn etter dyre apotekvarer – som slett ikke alltid virker særlig godt.

Løvetannsaft og syltede knopper
Selv om  løvetannbladene begynner å bli litt for beske til salaten, er løvetannknopper en delikatesse langt flere burde bli oppmerksom på. Jeg bruker dem på to måter: Sursøte/syltede nedlagt på glass, og ferske i omeletter og wok-blandinger med andre grønnsaker.  Jo mindre knoppene er, jo bedre er de. Derfor er det lurt å titte oppi løvetannrosetten: Der finner man de minste og nyeste knoppene. De syltede bruker jeg som tilbehør til både fisk og kjøtt – de smaker himmelsk sammen med rødbeter og dill!

Og så er jo blomstene nydelige til saft.  Jeg fyller en kjele med blomster (pass på at ikke en millimeter av stilken kommer med – den er veldig besk og ødelegger smaken!), fyller helt opp med vann, dytter etpar sitroner skåret i båter oppi kjelen, setter den på komfyren og koker opp, skrur ned varmen og lar saften trekke sånn like under kokepunktet i flere timer. Gjerne over natten. Så siler jeg “brygget” og tilsetter søtningsmiddel. Hvis du bruker sukker må det hele kokes opp igjen for at sukkeret skal løse seg opp. Selv foretrekker jeg honning – da må kjelen bare såvidt varmes mens honningen røres inn. Eller planten Stevia – den er mange ganger søtere enn sukker.  Noen spiseskjeer friske, hakkede Stevia-blader gir kjempegod søtsmak!

Som oftest kan denne saften tynnes med vann før den drikkes. Da har jeg “rå-saften” i en mugge i kjøleskapet. Hvis jeg har laget mye heller jeg den over på flasker som jeg setter i fryseren. Da har vi løvetannsaft i mange måneder. En god variant er å tilsette noen spiseskjeer hakket mynte – det kan gjøres i ettertid: Det er enda etpar uker til myntene dukker opp her.

Hosta: God plante på skyggefulle steder
Til tross for ganske kaldt vær de siste dagene spirer og gror det på alle kanter. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp av planter jeg sådde eller plantet ut i fjor – eller året før.

Jeg trenger en haug med planter langs veggen på nordsiden. Der er det knapt et solgløtt! For to år siden sådde jeg mange forskjellige typer Hosta, og i fjor sommer plantet jeg småplantene ut i et “baby-bed” hvor de skal få stå og vokse seg store før jeg plasserer dem på “bestemmelsesstedet”. Og jammen dukker de opp i år også – alle sammen! Men de skyver seg litt opp av jorden, så jeg får fylle på med litt kompost og jord. Veldig spennende med alle de forskjellige bladfargene og -mønstrene!