Fullgjødsel  – helt gratis

NPK-gjødsel, kalles det. Fullgjødsel. Alt plantene våre trenger av næring. Vi kan kjøpe det i sekker. Eller lage det selv, helt gratis!

Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium. Det er plantenes viktigste næringsstoffer. Vi kaller dem Makronæringstoffer. Hvis en av disse stoffene mangler, kan plantene ikke leve.

Vi trenger ikke kjøpe NKP-gjødsel i sekker. Vi har rikelig tilgang på disse plantenæringstoffene i hagen. Alle planter inneholder store mengder natrium, fosfor og kalium – det er selve byggestenene i planten. Det betyr at ugressplantene vi luker bort fra bedene våre inneholder masse plantenæring!

I dag har jeg startet årets første runde med ugressvann: Fullgjødsel for både kjøkkenhagen og prydbed. Oppskriften er enkel: Ugressplanter som er fjernet fra bedene legges i en tønne eller bøtte med vann, som får stå og «godgjøre seg» i etpar uker før det vannes ut i bedene. Dagens «fangst» består av masse brennesle og løvetann og en god del valurt. Bedre fullgjødsel finns ikke!

Valurt: Sort gull fra hagen!

Valurt (Symphytum officinale) er en omstridt plante i urtemedisinen. Men i hagebruket er den gull verdt! Den kommer opp med stor bladmasse tidlig om våren, og kan brukes til jorddekke lenge før vi har annet grønt materiale tilgjengelig. Nå om høsten kan det fort bli for mye av den: Den dukker opp overalt!  Og er ikke lett å få opp: Roten er kjempestor og sitter godt fast. symphytum officinale, comfrey, valurt_1024

Men hele planten er utrolig næringsrik, og en selvfølgelig ingrediens i ugressvann/gjødselvann gjennom hele sesongen. Og nå, når det lakker mot høst, får denne utrolig livskraftige planten enda en anvendelse: Jeg lager flytende plantenæring ved å presse plantedelene sammen. Da dannes det om litt en mørk, gylden væske som er gull verdt for stueplantene våre gjennom hele vinteren, for småplantene som vokser opp når vi sår grønnsaker og sommerblomster inne til vinteren – og for terrasse-, potte-, og drivhusplanter gjennom hele neste sesong.

Prosessen er enkel: Jeg brekker og trykker og «knørver» sammen blader, blomster, stilker og røtter og trykker dem sammen så tett jeg kan i en beholder. Når beholderen er stappfull legger jeg enda et stort lass på toppen. Så legger jeg en tung plate oppå – jeg bruker gjerne en skiferhelle el.l. Oppå den setter jeg enda en bøtte, fyllt med «tunge greier»: Stein og/eller vann.

Huff, så dårlige disse bildene ble! Til venstre er bøtten fyllt helt opp med valurt. I midten har jeg lagt en skiferhelle oppå valurten, og satt en tung bøtte med stein oppå. Til høyre har jeg fylt den ferdige valurtgjødselen fra i fjor over på en kanne og en karaffel. Karaffelen har jeg stående mellom potteplantene: Den er helt luktfri, og er den tilgjengelig når jeg ser at en plante trenger «litt ekstra». Kannen setter jeg på planterommet: Den blir god å ha når spirene (forhåpentlig) dukker opp i potter og brett utpå senvinteren.

IMG_3303

Første innhøsting!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første «høste-dag». Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt – har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel – og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) – og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett.  Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor – og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller «luking», men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!

Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten – og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek – og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter.  Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!

Deler av «høsten» går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er «stinnest» (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar «ugresset» i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?