Tid for lat luking

Noen steder i landet ligger det fortsatt mye snø, og noen steder er det nesten sommer. Da blir «tid for»-anbefalinger i hagen ganske meningsløse.

Men her på Østlandet er det definitivt vår: Bjørka har museører, og hvitveisen danner hvite tepper i hvert eneste lille skogholt. Da er det lurt å gjøre noen enkle tiltak for å redusere luking senere i sommer.

Det gjør vi ved å dekke til all naken jord, sånn at ikke den første runden med ugressplanter får lov til å spire frem.

Her på Hageflekken har jeg noen områder hvor det er spesielt viktig å dekke til:  Mellom bærbusker, mellom frukttrær, på åpen jord i kjøkkenhagen og der jeg skal dyrke grønnsaker, under hekker og grensebeplantninger.

Jeg bruker mest aviser. Men det er bare fantasien som setter grenser for hva man tar i bruk: Et år var potetlandet mitt dekket med komdemnerte sokker, t-skjorter og håndklær. Det ser jo ikke så vakkert ut, så jeg er nokså raskt ute med bark, kakaoflis, plast, duk, halm, høy, sagflis e.l. for å dekke til.

Poenget er: Et tett dekke som fuktes for best mulig jordkontakt hindrer oppspiring av ugress. Og hvis vi greier å hindre det mest energiske ugresset i å spire nå, har vi spart oss for mange timer med luking senere i sommer.

Dette er et bed på ca. 6 m2. Tidligere hadde jeg jordbær her. Da jeg flyttet jordbærplantene i fjor ble jorden liggende åpen. Nå har bringebærskudd forvillet seg inn (og de er vriene å få opp!), løvetannen stortrives, noen burotplanter slo seg ned her – kort sagt:  Dette kan bli arbeidskrevende! Men nå har jeg dekket til med et tykt lag våte aviser, i morgen legger jeg løv fra i fjor over, og holder det hele på plass med kvister og grener fra beskjæring andre steder i hagen. Så kan det få ligge urørt helt til i slutten av mai. Da skal jeg plante ut mais, bondebønner (som klatrer i maisplantene) og squash (som bunndekker) her.

Det tror jeg blir bra!

IMG_0951

Valurt: Sort gull fra hagen!

Valurt (Symphytum officinale) er en omstridt plante i urtemedisinen. Men i hagebruket er den gull verdt! Den kommer opp med stor bladmasse tidlig om våren, og kan brukes til jorddekke lenge før vi har annet grønt materiale tilgjengelig. Nå om høsten kan det fort bli for mye av den: Den dukker opp overalt!  Og er ikke lett å få opp: Roten er kjempestor og sitter godt fast. symphytum officinale, comfrey, valurt_1024

Men hele planten er utrolig næringsrik, og en selvfølgelig ingrediens i ugressvann/gjødselvann gjennom hele sesongen. Og nå, når det lakker mot høst, får denne utrolig livskraftige planten enda en anvendelse: Jeg lager flytende plantenæring ved å presse plantedelene sammen. Da dannes det om litt en mørk, gylden væske som er gull verdt for stueplantene våre gjennom hele vinteren, for småplantene som vokser opp når vi sår grønnsaker og sommerblomster inne til vinteren – og for terrasse-, potte-, og drivhusplanter gjennom hele neste sesong.

Prosessen er enkel: Jeg brekker og trykker og «knørver» sammen blader, blomster, stilker og røtter og trykker dem sammen så tett jeg kan i en beholder. Når beholderen er stappfull legger jeg enda et stort lass på toppen. Så legger jeg en tung plate oppå – jeg bruker gjerne en skiferhelle el.l. Oppå den setter jeg enda en bøtte, fyllt med «tunge greier»: Stein og/eller vann.

Huff, så dårlige disse bildene ble! Til venstre er bøtten fyllt helt opp med valurt. I midten har jeg lagt en skiferhelle oppå valurten, og satt en tung bøtte med stein oppå. Til høyre har jeg fylt den ferdige valurtgjødselen fra i fjor over på en kanne og en karaffel. Karaffelen har jeg stående mellom potteplantene: Den er helt luktfri, og er den tilgjengelig når jeg ser at en plante trenger «litt ekstra». Kannen setter jeg på planterommet: Den blir god å ha når spirene (forhåpentlig) dukker opp i potter og brett utpå senvinteren.

IMG_3303