Pil og høstløv kan brukes til så mangt

Det sies ofte at høstarbeidet er det viktigste i økologisk hagebruk. Og det er selvfølgelig riktig at vi kan bruke høsten til å legge et godt grunnlag for plantevekst neste år. Min “høstonn” består for det meste i å sørge for at all bar jord er dekket til med et tykt lag organisk materiale.

“Organisk materiale” høres jo flott ut – men hva er det egentlig? Noen bruker uttrykket om alt som kan omdannes, inkludert kartong og aviser. Andre mener helst planterester og jord.

Selv tar jeg lykkelig og nokså ukritisk i bruk alt som er tilgjengelig – inkludert oppklipte sokker og kjøkkenkluter i bomull og lin. Hensikten er å skape et godt mikroklima, som gir meg levende jord! På stiv leirjord her på Lørenskog gjør skikkelig jorddekking om høsten et hav av forskjell til våren!

I dag har jeg laget et 30-40 cm tykt jordekke under “klatrestativet” i kjøkkenhagen. Til neste år sår jeg sukkererter her. I år har jeg bare hatt litt erteblomster og salat – og masse rotugress!

image

Nå har jeg dekket jorden med et tykt lag aviser som jeg har vannet godt. Oppå der har jeg strødd et lag skjellsand, både for å bedre jordstrukturen og for at jorden ikke skal bli for sur. Så et tykt og luftig lag med ugress fra årets siste luking i prydbedene. Deretter et tykt lag med løv fra i fjor, som har vært oppbevart i luftige nettingsekker men allikevel var lite omdannet. Så litt hønsegjødsel: Lurt med litt ekstra nitrogen.  Og så, kronen på verket: Et lag med kvist og løv fra beskjæringen av pilhekken.

Pil er en fantastisk ressurs i hagen, ikke minst fordi den vokser så raskt! En riktig overflodsplante er det, som man aldri trenger å “spare på”!

Og løv har vel de fleste av oss nok av omtrent på denne tiden. Det er gøy å ta det i bruk – forvandle det fra “avfall” til “ressurs”!

Til våren rufser og raker jeg litt i dette dekket, men lar det ligge på. Når jeg skal plante ut småplanter dytter jeg det bare vekk akkurat der jeg planter – ellers får det ligge til godt utpå sommeren. Da er stiv leirjord forvandlet til levende, næringsrik, porøs plantejord! Bare ved hjelp av litt løv, noen pilkvister og litt ugress. 🙂

Husapoteket fylles: Brenneslefrø gir gode ledd!

Nå er sesongen for å fornye husapoteket. Hagen bugner av gratis råstoff til virksom hjelp for plager gjennom vinteren! Tørkemaskinen min går døgnet rundt, og jeg tar i bruk alt jeg har sanket og samlet av glass og poser og esker.

I fjor oppdaget jeg en ny “ressurs”: Brenneslefrø! Mange har sikkert smakt brenneslete – den er laget på tørkede blader. Men frøene har jeg aldri tenkt på å ta i bruk, før jeg fikk vite at de inneholder et stort antall stoffer som er både betennelseshemmende, stimulerende for immunforsvaret, og er styrkende for gjenoppbygging av muskelvev og brusk. Med andre ord: Akkurat det vi litt-oppi-årene sårt trenger!

Så i dag har jeg sanket brenneslefrø. Nå ligger avklipte plantedeler på brett ute. Der skal de få ligge til frøene drysser av, og jeg kan samle dem i tynne lag på matpapir på tørkebrett. Når de er ferdig tørket vil jeg lage både tinktur til innvortes bruk: Da legger jeg frøene på sprit og lar dem trekke i noen uker. Dessuten vil jeg lage olje til å smøre på verkende ledd og vonde knær: Da legger jeg brenneslefrø og tørket rosmarin (stimulerer blodomløpet) lagvis i et glass og heller over den beste oljen jeg har. I fjor brukte jeg en blanding av mandelolje og olivenolje. En “tørr” og en “fet”. Oljene kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi: http://www.teleurt.no. De har et godt utvalg, god omtale av de forskjellige oljene, greie priser og veldig god kvalitet!

Det gir en god følelse å sørge for egen medisin fra egen hage.

Tid for å samle frø fra brennesle: De er ikke vanskelige å finne på denne tiden

IMG_3293

Friske planter neste år!

“Forebyggende helsearbeid” i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for – så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt – spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken

Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

 

Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!

Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la “brygget” trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten.  Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut – men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også – all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen ‘Peace’. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk – men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer – og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å “rydde og rengjøre” i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt!  Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire – eller ta med seg en pose fra skog eller utmark.   Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!