Pil og høstløv kan brukes til så mangt

Det sies ofte at høstarbeidet er det viktigste i økologisk hagebruk. Og det er selvfølgelig riktig at vi kan bruke høsten til å legge et godt grunnlag for plantevekst neste år. Min «høstonn» består for det meste i å sørge for at all bar jord er dekket til med et tykt lag organisk materiale.

«Organisk materiale» høres jo flott ut – men hva er det egentlig? Noen bruker uttrykket om alt som kan omdannes, inkludert kartong og aviser. Andre mener helst planterester og jord.

Selv tar jeg lykkelig og nokså ukritisk i bruk alt som er tilgjengelig – inkludert oppklipte sokker og kjøkkenkluter i bomull og lin. Hensikten er å skape et godt mikroklima, som gir meg levende jord! På stiv leirjord her på Lørenskog gjør skikkelig jorddekking om høsten et hav av forskjell til våren!

I dag har jeg laget et 30-40 cm tykt jordekke under «klatrestativet» i kjøkkenhagen. Til neste år sår jeg sukkererter her. I år har jeg bare hatt litt erteblomster og salat – og masse rotugress!

image

Nå har jeg dekket jorden med et tykt lag aviser som jeg har vannet godt. Oppå der har jeg strødd et lag skjellsand, både for å bedre jordstrukturen og for at jorden ikke skal bli for sur. Så et tykt og luftig lag med ugress fra årets siste luking i prydbedene. Deretter et tykt lag med løv fra i fjor, som har vært oppbevart i luftige nettingsekker men allikevel var lite omdannet. Så litt hønsegjødsel: Lurt med litt ekstra nitrogen.  Og så, kronen på verket: Et lag med kvist og løv fra beskjæringen av pilhekken.

Pil er en fantastisk ressurs i hagen, ikke minst fordi den vokser så raskt! En riktig overflodsplante er det, som man aldri trenger å «spare på»!

Og løv har vel de fleste av oss nok av omtrent på denne tiden. Det er gøy å ta det i bruk – forvandle det fra «avfall» til «ressurs»!

Til våren rufser og raker jeg litt i dette dekket, men lar det ligge på. Når jeg skal plante ut småplanter dytter jeg det bare vekk akkurat der jeg planter – ellers får det ligge til godt utpå sommeren. Da er stiv leirjord forvandlet til levende, næringsrik, porøs plantejord! Bare ved hjelp av litt løv, noen pilkvister og litt ugress. 🙂

Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen – selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja – og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel – helt til jeg starter beskjæringen.

Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter – og min siste ambisjon: Potteskjulere.

Vi har ny, stor terrasse – som jeg selvfølgelig gjerne vil «møblere» med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast – de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre «remser» av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:

Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal «skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk – for sikkerhets skyld.
Resten av «avskjæret» bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å «tette igjen» en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da………..
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg – fordi det er så innmari gøy å holde på med.