plantevern

av

Mynter: Overflod av duft og smak!

Jeg er forelsket i mynter!  På denne tiden blir forelskelsen intens: Jeg klipper og høster og nyder, og plantene kvitterer med å vokse og vokse – langt raskere enn jeg klarer å bruke den. Dvs: Det er ikke lenger helt riktig, for jeg har oppdaget at mynte er en flott plante å bruke mot skadedyr og sykdommer, både i kjøkkenhagen og på rosene!

Dette er helt vanlig peppermynte. Den trives overalt. Jeg har en liten “koloni” like ved drivhuset, så er den lett tilgjengelig når jeg trenger å ta den i bruk i sprøytevann.
Sprøytevann med mynte ser ut til å avskrekke både kål- og gulrotfluer, fjerner skadedyr i bringebær og solbær, og  tar knekken på lus på en lang rekke planter. Bare prøv! Mynter virker også avskrekkende på flere skadedyr ved sitt blotte nærvær, så et par potter med mynter i kjøkkenhagen er en riktig god ide!

Etter min erfaring får myntene bedre smak når de blir klippet ned ofte. Store mynteblader kan bli ganske grove, og smaken nesten litt påtrengende. Men små, nye blader er en ren nytelse av duft og smak!

Eplemynte er litt mildere i smaken enn de andre myntene. Og har litt mindre blader. Men det er fortsatt de minste, nyeste bladene som har den fineste smaken!
Det finnes mange sorter, og de krysser seg gjerne med hverandre. Hvis du vil eksperimentere kan du plante to-tre forskjellige mynter sammen i et bed eller en potte, så får du etterhvert din helt egne myntevariant.

Nå om dagen bruker jeg ganske store mengder mynte til iste. Jeg klipper opp friske blader og stilker til jeg har en full beholder (kjele, mugge, kopp, bøtte….), og heller kokende vann over til det dekker. Lar det trekke i opptil en halv time, og siler fra. Så tilsetter jeg ca 3 gode spiseskjeer honning og saften av 1/4 sitron pr. liter væske, og setter i kjøleskapet. Som regel blir dette brygget så sterkt at det kan tynnes med ca halvparten isvann før det skal drikkes.  Smaker nydelig og er en god tørsteslukker  varme dager – både for store og små!

Her er grønnmynte i to varianter: Den vanlige, og en med brokete blad. Jeg smaker ikke særlig forskjell, men dekorasjonsverdien blir mye større med litt variasjon.

 

I år har jeg to nye myntesorter: Vassmynte og gråmynte. Vassmynten smaker markant mindre søtt enn de andre myntene. Gråmynten minner litt om eplemynten, både i fasong og smak. Synes jeg. Men jeg har erfart at myntene kan smake vidt forskjellig, avhengig av hvor de vokser. Jeg synes de får “finest” smak når de står i halvskygge, i sol blir de ofte litt skarpe.

Gråmynten til venstre sådde jeg fra frø i mars. Vassmynten kommer fra en liten stikling som ble puttet i jorden i februar. Ingenting å si  på vekstkraften!
Myntene mine vokser i store potter, for å unngå spredning. Der holder de seg flott, bare de får generøst med gjødsel og vann.  Jeg vanner med plantevann som inneholder mye brennesle hele sommeren, og det trives de godt med. Til vinteren flytter jeg nok de fleste pottene inn i drivhuset – peppermynte og grønnmynte overvintrer ute i potter uten problemer.

Men før det har jeg flere måneder igjen, fylt med duft og smak fra disse villige, vekstkraftige plantene!

Visste du forresten at mynten opprinnelig var en gudinne? Hun het Mintha, og guden Hades (han i underverdenen) ble aldeles betatt av henne. Hades’ kone, Persephone, var mektig lei av ektemannens mange sidesprang og tok saken i egne hender: Hun forvandlet rett og slett den vakre Mintha til en plante. Til glede for oss alle – kanskje unntatt Hades………

av

Friske epler med kjerringrokk

De av oss som ikke liker å bruke kjemikalier mot sykdommer og skadedyr i hagen, har innimellom noen utfordringer: Vi vil jo gjerne høste friske avlinger av frukt, bær og grønnsaker. Men av og til synes det helt umulig – alt blir liksom “spist opp” og ødelagt rett foran øynene våre, og vi føler oss litt maktesløse.
Her på min Hageflekk virker det som om utviklingen i år er ørlite utav balanse sammenlignet med andre år: Stikkelsbærene er knøttsmå og bladverket på buskene er nesten oppspist – av “noen”. Solbærene tørket inn tidlig – det er nok min egen skyld, siden jeg ikke vannet. Bringebærene var knallgode, kom tidlig – og forsvant tidlig. Nå er det bjørnebær, hageblåbær og frukt som står for tur. Epletrærne bugner! Jeg husker det jeg har lært på gartnerskolen om tynning, men det sitter langt inn å “luke bort” flotte eplekart…….

Men plutselig er det klart at alt er ikke bare fryd og gammen i disse bugnende epletrærne. Litt skurv må vi nok regne med – men når jeg ser nøye etter finner jeg ikke bare skurv men også skadedyr (antakelig epleviklere) og litt sopp og noen skader som kanskje er bakteriesykdommer.
Da er det på tide å slå alarm, for dette er saker som kan smitte og spre seg!

Kjerringrokk (Equisetum arvense) er litt av en vidunderplante: Den er et helt lite husapotek i seg selv! Det kommer jeg nærmere tilbake til. I dag har vi brukt denne flotte planten som forebyggende “medisin” på epletrærne.  Sprøyting med kjerringrokk er super-effektivt mot alskens plantesykdommer!

Denne uken er vi så heldige at vi har to barnebarn (6 og 8 år) på besøk. De er flotte gartnerassistenter!  Med felles anstrengelse fylte vi raskt en kurv med kjerringrokk. (Da fikk vi samtidig lukt litt i det bedet bak huset hvor vi enda ikke har rukket å plante, og som derfor er fullt av blant annet hestehovblader og kjerringrokk). Så klipte vi opp kjerringrokkplantene så fint vi bare kunne opp i en gryte. Da gryten var full helte vi over kokende vann, og satte den på komfyren på full varme. Det fosskokte i noen minutter, så skrudde vi varmen ned – og “heksebrygget” vårt fikk stå og småkoke og godgjøre seg i et par timer.

Se den fargen! Tenk at grønn-gul kjerringrokk kan bli burgunder-gull-gylden!
 

Siden kjerringrokk-avkoket skal sprøytes på eplene gjennom en liten, trang dyse i en sprøytekanne, er det viktig å sile brygget godt, så ikke det kommer rusk i dysen. Vi brukte et kaffefilter oppi en mugge, før vi helte brygget videre over på flasker. Så fant vi frem sprøyteflasken, og fylte den kanskje 1/4 opp med heksebrygget vårt og så tappet vi oppi vann fra springen.

Så bár det ut. Her skulle det sprøytes! Bort med bakterier og virus og sopp og skadedyr – vi vil ha friske epler!

Det er tungt arbeid å “pumpe opp” en trykksprøyte! Sara Kristin jobbet som en helt!
 

Sara Kristin, Johanna og jeg vekslet på å bruke sprøytekannen. Vi var nøye med at hvert enkelt eplekart skulle få en dusj, i tilfelle det var smittet.

Johanna er treffsikker, og sørger for at alle eplekartene får en dusj

 

Da tullene var vel i seng, hellte jeg fire liter kjerringsrokk-avkok over i en kjele, satte platen og viften på komfyren på full, og kokte brygget vårt inn – akkurat på samme måte som man gjør når man “reduserer” en saus: Det handler om å bli kvitt vannet…….  I et kjerringrokk-avkok er det mineralene vi ønsker å ta vare på. De forsvinner ikke ved koking. (I motsetning til f.eks. noen av vitaminene). Dermed kan vi brutalt koke inn/redusere heksebrygget, så det blir til et høykonsentrat.

Når de fire literne med kjerringrokkavkok er redusert til en halv liter, må jeg selvfølgelig fortynne det ganske kraftig neste gang jeg sprøyter. Da holder det nok med 1/2 desiliter i en toliterskanne.

Jeg tenker at vi kommer til å sprøyte eplene våre sånn cirka en gang i uken fra nå og frem til de er høsteklare. Og hvis vi oppdager sykdommer, må vi gjøre akkurat som vi gjør med syke mennesker: Gi litt “medisin” hver eneste dag.

av

Friske planter neste år!

“Forebyggende helsearbeid” i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for – så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt – spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken

Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

 

Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!

Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la “brygget” trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten.  Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut – men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også – all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen ‘Peace’. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk – men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer – og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å “rydde og rengjøre” i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt!  Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire – eller ta med seg en pose fra skog eller utmark.   Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!

av

Burot, reinfann og kjerringrokk

Etter en ukes tid på reise er jeg på etterskudd med absolutt alt i hagen. Så nå må jeg prioritere!
Jeg bruker litt tid på å strø benmel i alle bed hvor jeg har løkplanter, som nå er avblomstret. Det er viktig for gjenvekst og blomstring neste år.
Og så bruker jeg ganske mye tid og krefter på å sørge for skikkelig markdekke i både blomster- og grønnsaksbed: Kakaoflis, aviser, bark, duk, gress, oppklipte plantedeler, oppklipte tekstiler (joda, strimler av gamle lakner og t-skjorter fungerer glimrende!)…….. Hensikten er først og fremst å hindre ugress, men også å holde på fuktigheten i jorda. Hvis all “bar jord” i alle bed er skikkelig dekket, kan jeg dra på ferie uten å møte et vilniss når jeg kommer tilbake!
Men først og fremst sanker jeg nytteplanter. Løvetannen er for det meste avblomstret. Til høsten vil jeg grave opp løvetannrøtter – men akkurat nå lar jeg løvetannen være. Skvallerkålen er blitt stor og smaker beskt. Jeg tørker blader til te, men bruker den ikke frisk lenger. Brennesle sanker jeg stadig: Putter i vann sammen med annet ugress – det blir næringsrikt gjødselvann til både kjøkkenhagen og prydbedene. Når jeg finner unge planter tørker jeg bladene til te.

Men det er burot, reinfann og kjerringrokk som er aller viktigst akkurat nå! Alle disse tre plantene er uunværlige til plantevern: Jeg lager avkok og uttrek og sprøyter i drivhus og kjøkkenhage – og sopp og skadedyr forsvinner som dugg for solen! (Nesten, da ……)

Kjerringrokk er en verdifull kilde til bla. kiselsyre

I tillegg tørker jeg plantene, så jeg har et “forråd” gjennom vinteren. Tørket burot bruker jeg blant annet som ormemiddel til kattene. Et dryss (ca. 1 ts) tørket burot over maten deres en gang i uken, og kattene er fullstendig fri for orm! Enklere, billigere og bedre enn de evinnelige ormekurene vi kjøper på apoteket….. Når jeg føler meg riktig “dyrevennlig” koker jeg burot-te med honning til kattene: De elsker “brygget” og holder seg ormefrie. (Obs, obs: Burot (og reinfann) bør ikke tas av gravide – og det gjelder også gravide katter!)

Kjerringrokk inneholder kiselsyre, som bl.a. styrker negler og hår (og cellevekst). Dessuten virker kjerringrokk vanndrivende. Jeg tørker ganske store mengder for å ha til te til vinteren: Effektivt mot væskeansamlinger som følge av betennelser eller inaktivitet. Og forebyggende mot urinveis- og nyrelidelser.

Burot har vært brukt mot revmatisme i folkemedisinen. Og mot andre typer betennelser. Jeg har god erfaring med å bruke en blanding av kjerringrokk og burot mot hud- og neglerotbetennesler: Stryk avkoket på huden eller sitt med fingrene i avkoket i minst 20 minutter – og gjenta behandlingen, gjerne flere ganger daglig.

Burot tilhører Artemisia-slekten. Alle planter i denne slekten kan brukes til å avskrekke skadedyr og til å sprøyte mot sykdommer. Samplanting med planter fra Artemisia-slekten gjør både grønnsaker, frukt og bær sunnere og mer motstandsdyktige mot sykdom.

Reinfann gir et utrolig effektivt sprøytemiddel mot lus, midd og sopp. Lag et avkok av reinfann (en full kjele oppklippet reinfann, så mye vann at det dekker, kokes i minst en halv time). Bruk en halv desiliter av dette avkoket til fem liter vann: Dette er sterke greier! Hvis du ikke fortynner nok, risikerer du at plantene du sprøyter får varige vekstproblemer. Både reinfann og burot inneholder veksthemmende plantehormoner.