Jeg er forelsket i mynter!  På denne tiden blir forelskelsen intens: Jeg klipper og høster og nyder, og plantene kvitterer med å vokse og vokse – langt raskere enn jeg klarer å bruke den. Dvs: Det er ikke lenger helt riktig, for jeg har oppdaget at mynte er en flott plante å bruke mot skadedyr og sykdommer, både i kjøkkenhagen og på rosene!

Dette er helt vanlig peppermynte. Den trives overalt. Jeg har en liten «koloni» like ved drivhuset, så er den lett tilgjengelig når jeg trenger å ta den i bruk i sprøytevann.
Sprøytevann med mynte ser ut til å avskrekke både kål- og gulrotfluer, fjerner skadedyr i bringebær og solbær, og  tar knekken på lus på en lang rekke planter. Bare prøv! Mynter virker også avskrekkende på flere skadedyr ved sitt blotte nærvær, så et par potter med mynter i kjøkkenhagen er en riktig god ide!

Etter min erfaring får myntene bedre smak når de blir klippet ned ofte. Store mynteblader kan bli ganske grove, og smaken nesten litt påtrengende. Men små, nye blader er en ren nytelse av duft og smak!

Eplemynte er litt mildere i smaken enn de andre myntene. Og har litt mindre blader. Men det er fortsatt de minste, nyeste bladene som har den fineste smaken!
Det finnes mange sorter, og de krysser seg gjerne med hverandre. Hvis du vil eksperimentere kan du plante to-tre forskjellige mynter sammen i et bed eller en potte, så får du etterhvert din helt egne myntevariant.

Nå om dagen bruker jeg ganske store mengder mynte til iste. Jeg klipper opp friske blader og stilker til jeg har en full beholder (kjele, mugge, kopp, bøtte….), og heller kokende vann over til det dekker. Lar det trekke i opptil en halv time, og siler fra. Så tilsetter jeg ca 3 gode spiseskjeer honning og saften av 1/4 sitron pr. liter væske, og setter i kjøleskapet. Som regel blir dette brygget så sterkt at det kan tynnes med ca halvparten isvann før det skal drikkes.  Smaker nydelig og er en god tørsteslukker  varme dager – både for store og små!

Her er grønnmynte i to varianter: Den vanlige, og en med brokete blad. Jeg smaker ikke særlig forskjell, men dekorasjonsverdien blir mye større med litt variasjon.

I år har jeg to nye myntesorter: Vassmynte og gråmynte. Vassmynten smaker markant mindre søtt enn de andre myntene. Gråmynten minner litt om eplemynten, både i fasong og smak. Synes jeg. Men jeg har erfart at myntene kan smake vidt forskjellig, avhengig av hvor de vokser. Jeg synes de får «finest» smak når de står i halvskygge, i sol blir de ofte litt skarpe.

Gråmynten til venstre sådde jeg fra frø i mars. Vassmynten kommer fra en liten stikling som ble puttet i jorden i februar. Ingenting å si  på vekstkraften!
Myntene mine vokser i store potter, for å unngå spredning. Der holder de seg flott, bare de får generøst med gjødsel og vann.  Jeg vanner med plantevann som inneholder mye brennesle hele sommeren, og det trives de godt med. Til vinteren flytter jeg nok de fleste pottene inn i drivhuset – peppermynte og grønnmynte overvintrer ute i potter uten problemer.

Men før det har jeg flere måneder igjen, fylt med duft og smak fra disse villige, vekstkraftige plantene!

Visste du forresten at mynten opprinnelig var en gudinne? Hun het Mintha, og guden Hades (han i underverdenen) ble aldeles betatt av henne. Hades’ kone, Persephone, var mektig lei av ektemannens mange sidesprang og tok saken i egne hender: Hun forvandlet rett og slett den vakre Mintha til en plante. Til glede for oss alle – kanskje unntatt Hades………