rosmarin

av

Rosmarin: Bruk og overvintring

I dag har jeg drevet førstehjelp for min fem år gamle rosmarinplante. Den var blitt stor og flott, og så ut til å trives i potte på planterommet om vinteren. Jeg forsøkte å overvintre rosmarinplanter i frostfritt drivhus i flere år, uten særlig suksess. Nå graver jeg opp planten om høsten, gir den mager jord og stor potte, og lar den stå i 10-15 grader med litt vanning innimellom. Det har fungert godt. Men da jeg var borte i nesten tre måneder i høst, ble rosmarinen helt glemt. Tre grener var fortsatt grønne da jeg kom hjem, de andre var tørre og visne. Et sørgelig syn!

I håp om at deler av roten fortsatt lever, forsøker jeg å redde den. Jeg satte den i badekaret og ga den en lunken dusj før alle grenene ble klippet helt ned.  Så har den fått en omgang med kompost fra markkompostbingen, og er satt under en drivhuslampe som avgir mye varme. Nå er det bare å krysse fingrene.

De få bladene som var friske bruker jeg til å lage vaskemiddel. Bladene dekkes med eddik, og får trekke (helst mørkt og kjølig) i et par uker før brygget siles og helles over på en spruteflaske. Effektivt mot fett og flekker, og gir deilig duft! Denne eddiken kan selvfølgelig også brukes i matlaging – og som kosttilskudd: To-tre teskjeer i et glass vann om morgenen dekker dagsbehovet for verdifulle mineraler (og smaker godt).

rosmarin

Jeg er så heldig at jeg har tilgang til rosmarin store deler av året: Ved huset vårt i Portugal vokser det nemlig en rosmarinhekk! Duften slår i mot oss når vi parkerer utenfor porten. Jeg pleier å ta ettermiddagskaffen ved rosmarinhekken: Det  føles fantastisk luksuriøst….

Troy (3) liker også godt å oppholde seg ved rosmarinhekken: Han gnir på grenene og går rundt og lukter på hendene sine etterpå.

img_3256-2

I vårt klima vil nok ikke rosmarinplanter bli så store som disse, men med litt stell og omsorg kan vi sikkert greie å få dem store nok til at vi kan ta planten i bruk, både på kjøkkenet, badet og i husapoteket.

I plantemedisin har rosmarin vært brukt i uminnelige tider – særlig i Sør-Europa. Generelt er planten kjent for å bedre både hukommelse og fordøyelse, motvirke hodepine, stabilisere blodtrykk og stimulere blodomløp. I magien er rosmarin en mye brukt plante til alle slags ritualer og som beskyttelse mot onde krefter. Og hageféer elsker å slå seg ned i nærheten av en rosmarinbusk. Med andre ord: En plante det er bryet verd å overvintre og ta i bruk!

 

 

av

Min første sitron!

Som noen av mine trofaste blogglesere vet, er vi stolte eiere av et hus på Algarvekysten i Portugal. Med på kjøpet fulgte en knøttliten hageflekk. Det er utrolig spennende å eksperimentere med planter i et klima jeg overhodet ikke kan noe om! Og så er det gøy å erfare hvor mye hageglede det går an å få fra noen kvadratmeter. Her er et peppertre, som forsyner meg med friskt pepper hele året, og en utrolig livskraftig hekk av rosmarin. En fantastisk duftopplevelse! Jeg plukker og tørker og legger i olje og nyter!

IMG_0951-0.JPG

Siden vi foreløpig ikke tilbringer så lange perioder av gangen her nede, må jeg ha hjelp. Gartner Jose er nesten nabo, kjører forbi her hver dag, og synes visst at det er litt hyggelig å “pusle” i mini-hagen til en kollega fra nord. Hver gang jeg er her, har han plantet en liten overraskelse: En gressløktue utenfor kjøkkenvinduet, to koriandere like inntil min fantastiske rosmarinhekk, en chiliplante stinn av kruttsterke frukter ved utegrillen….

I fjor betrodde jeg ham at jeg lenge har drømt om å eie et sitrontre. Da vi kom ned hit til jul var drømmen gått i oppfyllelse: Et sitrontre var plantet rett ved inngangen. Men ved nærmere ettersyn så det ganske stusselig ut: Bladene krøllet seg og falt av, noen nye skudd var kjempelange og tynne mens andre grener ikke hadde skudd i det hele tatt. Siden treet var en gave kunne jeg ikke godt klage. Og siden jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan man dyrker sitroner, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre…..

IMG_0626.JPG

Jeg har puslet og dullet. Tømt ut kaffegrut og hakket opp kålblader. Dusjet med kamillete og sunget for. Men all denne omsorgen har jo bare kunnet utvises sporadisk: En uke i februar, to uker i mars/april, halvannen uke i august.

For to uker siden kom jeg ned hit igjen, full av bange anelser. Parkerte leiebilen, løftet ut kofferten, åpnet porten, og – Under over alle Under: Så rett på min Aller Første Sitron!

IMG_5615.JPG

Er den ikke fantastisk flott? 😄

av

Husapoteket fylles: Brenneslefrø gir gode ledd!

Nå er sesongen for å fornye husapoteket. Hagen bugner av gratis råstoff til virksom hjelp for plager gjennom vinteren! Tørkemaskinen min går døgnet rundt, og jeg tar i bruk alt jeg har sanket og samlet av glass og poser og esker.

I fjor oppdaget jeg en ny “ressurs”: Brenneslefrø! Mange har sikkert smakt brenneslete – den er laget på tørkede blader. Men frøene har jeg aldri tenkt på å ta i bruk, før jeg fikk vite at de inneholder et stort antall stoffer som er både betennelseshemmende, stimulerende for immunforsvaret, og er styrkende for gjenoppbygging av muskelvev og brusk. Med andre ord: Akkurat det vi litt-oppi-årene sårt trenger!

Så i dag har jeg sanket brenneslefrø. Nå ligger avklipte plantedeler på brett ute. Der skal de få ligge til frøene drysser av, og jeg kan samle dem i tynne lag på matpapir på tørkebrett. Når de er ferdig tørket vil jeg lage både tinktur til innvortes bruk: Da legger jeg frøene på sprit og lar dem trekke i noen uker. Dessuten vil jeg lage olje til å smøre på verkende ledd og vonde knær: Da legger jeg brenneslefrø og tørket rosmarin (stimulerer blodomløpet) lagvis i et glass og heller over den beste oljen jeg har. I fjor brukte jeg en blanding av mandelolje og olivenolje. En “tørr” og en “fet”. Oljene kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi: http://www.teleurt.no. De har et godt utvalg, god omtale av de forskjellige oljene, greie priser og veldig god kvalitet!

Det gir en god følelse å sørge for egen medisin fra egen hage.

Tid for å samle frø fra brennesle: De er ikke vanskelige å finne på denne tiden

IMG_3293

av

Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute – de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen – og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren – og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt – der får vi aldri nok til å fryse eller sylte…. de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt “moll-stemt”: Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren – hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk – og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til “høstakkefest” og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper…..

av

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

I går besøkte vi “parfymehagen” utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter – som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima – for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin
 

Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!

Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor – og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy – veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme…….

Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på  samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!

Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!