artemisia

av

Roser uten sprøyting

Washington DC:
Her i USAs hovedstad forsøker jeg alltid å få tid til et besøk i “The National Botanical Garden”. Den ligger ved foten av trappene opp til Capitol Hill, og ble i sin tid laget av en tverrpolitisk gruppe senatorer for å ta vare på nordamerikanske nytteplanter. (Tenk om en tverrpolitisk gruppe av våre stortingsrepresentanter kunne gjøre det samme i Spikersuppa eller på Tullinløkka!)

Selve hagen er ganske liten, og en vesentlig del av den er en rosehage plantet i renessansestil. Det spennende med akkurat denne rosehagen er at rosene dyrkes uten sprøytemidler eller kunstgjødsel, og med utstrakt bruk av bunndekkende planter som avskrekker skadeinnsekter.  Mange planter i myntefamilien anbefales ofte brukt i samplanting med roser – og det gjøres også her:

Her har te-rosen ‘Manou Meilland’ fått selskap av Calamintha nepeta ‘Blue Cloud’. Praktisk, lekkert – og når det samtidig gir god plantehelse er det ingen grunn til å ikke kopiere ideen……

Selvom det er mange “mynter” i rosehagen, er det enda flere planter fra Artemisia-slekten. Og det er spennende, fordi det gir inspirasjon til å eksperimentere videre med villplanter som burot og reinfann brukt som sprøytemiddel mot skadedyr! Både burot og reinfann tilhører artemisia-slekten, de er viltvoksende og finnes overalt – og jeg har selv brukt dem som gratis og effektivt plantevernmiddel i mange år.

Vi ønsker vel ikke å plante inn verken burot eller reinfann i rosebedet. Men det finnes bl.a. mange flotte malurt-sorter (fortsatt er vi i artemisia-slekten) som er nydelige sammen med roser – og som antakelig har de samme egenskapene når det gjelder å holde skadeinnsekter borte. Særlig de sortene som har hvite, grå og sølvskimrende blader er lekre!

Her har Auston-rosen ‘AUSmum’ fått selskap av Artemisia stellariana ‘Silver Brocade’. Det finnes mange andre artemisia-sorter som også “kler” rosene våre.

 
Vakre, robuste bunndekkere som avskrekker skadeinnsekter, bidrar til bedre plantehelse og dessuten fremhever rosenes skjønnhet – det må vel kunne konkurrere med et hvilket som helst Kinder-egg?
Jeg skriver dette mens jeg venter på flyet hjem fra USA. Har vært borte i halvannen uke. Og selv om jeg elsker å reise og har hatt en alle tiders tur, kjenner jeg at jeg er hoppende forventningsfull og veldig klar for å komme hjem til hagen og se hva som har skjedd mens jeg har vært borte. Hva blomstrer? Hva spirer? Har noen av de plantene jeg flyttet ut før jeg dro bukket under for frostnettene som har vært? Om noen timer får jeg svarene……..

av

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

I går besøkte vi “parfymehagen” utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter – som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima – for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin
 

Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!

Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor – og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy – veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme…….

Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på  samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!

Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!