Som noen av mine trofaste blogglesere vet, er vi stolte eiere av et hus på Algarvekysten i Portugal. Med på kjøpet fulgte en knøttliten hageflekk. Det er utrolig spennende å eksperimentere med planter i et klima jeg overhodet ikke kan noe om! Og så er det gøy å erfare hvor mye hageglede det går an å få fra noen kvadratmeter. Her er et peppertre, som forsyner meg med friskt pepper hele året, og en utrolig livskraftig hekk av rosmarin. En fantastisk duftopplevelse! Jeg plukker og tørker og legger i olje og nyter!

Siden vi foreløpig ikke tilbringer så lange perioder av gangen her nede, må jeg ha hjelp. Gartner Jose er nesten nabo, kjører forbi her hver dag, og synes visst at det er litt hyggelig å “pusle” i mini-hagen til en kollega fra nord. Hver gang jeg er her, har han plantet en liten overraskelse: En gressløktue utenfor kjøkkenvinduet, to koriandere like inntil min fantastiske rosmarinhekk, en chiliplante stinn av kruttsterke frukter ved utegrillen….

I fjor betrodde jeg ham at jeg lenge har drømt om å eie et sitrontre. Da vi kom ned hit til jul var drømmen gått i oppfyllelse: Et sitrontre var plantet rett ved inngangen. Men ved nærmere ettersyn så det ganske stusselig ut: Bladene krøllet seg og falt av, noen nye skudd var kjempelange og tynne mens andre grener ikke hadde skudd i det hele tatt. Siden treet var en gave kunne jeg ikke godt klage. Og siden jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan man dyrker sitroner, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre…..

Jeg har puslet og dullet. Tømt ut kaffegrut og hakket opp kålblader. Dusjet med kamillete og sunget for. Men all denne omsorgen har jo bare kunnet utvises sporadisk: En uke i februar, to uker i mars/april, halvannen uke i august.

For to uker siden kom jeg ned hit igjen, full av bange anelser. Parkerte leiebilen, løftet ut kofferten, åpnet porten, og – Under over alle Under: Så rett på min Aller Første Sitron!

Er den ikke fantastisk flott? 😄