gartnertips

av

Burot til katter

Burot, Artemisia vulgaris, er en forhatt plante: Super-allergen og et invaderende ugress. Men se om ikke også denne planten har en funksjon: Jeg har i mange år brukt den til ormemiddel til hund og katt, og til sprøytemiddel på småplanter som jeg sår inne.

Nå er tiden for å høste burot, i alle fall her på Østlandet: Planten er flott og bladrik, men har enda ikke satt frø. Jeg plukker og samler og tørker: Alle de overjordiske plantedelene kan brukes til mitt formål.
Burot, reinfann og kjerringrokk

Vi har ikke lenger katter, men mine erfaringer med burot har gjort at mange katte-eiere kjøper tørket burot av meg. Det er et mye mer effektivt ormemiddel enn det vetrinæren skriver resept på. Alle vet at katter kan være veldig sære når det kommer til kosthold, og burot kan gis på mange ulike vis: Tørkede burotblader kan drysses over kattematen, te brygget på tørket burot kan helles over den vanlige maten, burot-te kan blandes i vannet, tørkete burotblader kan blandes inn i kattematen……… Mine katter elsket burot-te med honning: Jeg laget simpelthen burot-te på tørkete burotblader, søtet med honning – og helte over tørrforet til kattene. Dine katter foretrekker kanskje en annen type servering? Uansett: Burot er verdens beste ormekur for katter! Burot tilført fòr/vann i en-eller-annen form en uke pr. måned holder simpelthen kattene ormefrie. Enkelt og greit!

av

Mynter: Overflod av duft og smak!

Jeg er forelsket i mynter!  På denne tiden blir forelskelsen intens: Jeg klipper og høster og nyder, og plantene kvitterer med å vokse og vokse – langt raskere enn jeg klarer å bruke den. Dvs: Det er ikke lenger helt riktig, for jeg har oppdaget at mynte er en flott plante å bruke mot skadedyr og sykdommer, både i kjøkkenhagen og på rosene!

Dette er helt vanlig peppermynte. Den trives overalt. Jeg har en liten “koloni” like ved drivhuset, så er den lett tilgjengelig når jeg trenger å ta den i bruk i sprøytevann.
Sprøytevann med mynte ser ut til å avskrekke både kål- og gulrotfluer, fjerner skadedyr i bringebær og solbær, og  tar knekken på lus på en lang rekke planter. Bare prøv! Mynter virker også avskrekkende på flere skadedyr ved sitt blotte nærvær, så et par potter med mynter i kjøkkenhagen er en riktig god ide!

Etter min erfaring får myntene bedre smak når de blir klippet ned ofte. Store mynteblader kan bli ganske grove, og smaken nesten litt påtrengende. Men små, nye blader er en ren nytelse av duft og smak!

Eplemynte er litt mildere i smaken enn de andre myntene. Og har litt mindre blader. Men det er fortsatt de minste, nyeste bladene som har den fineste smaken!
Det finnes mange sorter, og de krysser seg gjerne med hverandre. Hvis du vil eksperimentere kan du plante to-tre forskjellige mynter sammen i et bed eller en potte, så får du etterhvert din helt egne myntevariant.

Nå om dagen bruker jeg ganske store mengder mynte til iste. Jeg klipper opp friske blader og stilker til jeg har en full beholder (kjele, mugge, kopp, bøtte….), og heller kokende vann over til det dekker. Lar det trekke i opptil en halv time, og siler fra. Så tilsetter jeg ca 3 gode spiseskjeer honning og saften av 1/4 sitron pr. liter væske, og setter i kjøleskapet. Som regel blir dette brygget så sterkt at det kan tynnes med ca halvparten isvann før det skal drikkes.  Smaker nydelig og er en god tørsteslukker  varme dager – både for store og små!

Her er grønnmynte i to varianter: Den vanlige, og en med brokete blad. Jeg smaker ikke særlig forskjell, men dekorasjonsverdien blir mye større med litt variasjon.

 

I år har jeg to nye myntesorter: Vassmynte og gråmynte. Vassmynten smaker markant mindre søtt enn de andre myntene. Gråmynten minner litt om eplemynten, både i fasong og smak. Synes jeg. Men jeg har erfart at myntene kan smake vidt forskjellig, avhengig av hvor de vokser. Jeg synes de får “finest” smak når de står i halvskygge, i sol blir de ofte litt skarpe.

Gråmynten til venstre sådde jeg fra frø i mars. Vassmynten kommer fra en liten stikling som ble puttet i jorden i februar. Ingenting å si  på vekstkraften!
Myntene mine vokser i store potter, for å unngå spredning. Der holder de seg flott, bare de får generøst med gjødsel og vann.  Jeg vanner med plantevann som inneholder mye brennesle hele sommeren, og det trives de godt med. Til vinteren flytter jeg nok de fleste pottene inn i drivhuset – peppermynte og grønnmynte overvintrer ute i potter uten problemer.

Men før det har jeg flere måneder igjen, fylt med duft og smak fra disse villige, vekstkraftige plantene!

Visste du forresten at mynten opprinnelig var en gudinne? Hun het Mintha, og guden Hades (han i underverdenen) ble aldeles betatt av henne. Hades’ kone, Persephone, var mektig lei av ektemannens mange sidesprang og tok saken i egne hender: Hun forvandlet rett og slett den vakre Mintha til en plante. Til glede for oss alle – kanskje unntatt Hades………

av

Ta kontroll over sneglene nå

De fleste av oss opplever heldigvis ingen snegleinvasjon i hagen. Men det er lurt å forebygge, for det er ingen tvil om at sneglene kan ødelegge mye hageglede hvis de får boltre seg som de vil. Og forebyggingen bør skje nå, før småsneglene spiser seg store, og ikke minst før de begynner å formere seg! Det skjer i august/september.

Fra media får vi lett inntrykk av at “Mordersneglen” er ustoppelig: Den har angivelig ingen naturlige fiender, er altetende og formerer seg ustoppelig. “Let frem snegle-eggene nå!” leste jeg i mars. Bare tøys: Brunskogsneglen legger ikke egg før i august/september. Eggene klekkes på senhøsten, og det er de små sneglene som overvintrer, ikke eggene. Både brunskogsneglen og andre snegler har flere naturlige fiender: Løpebiller, skolopendere, store fugler som trost og stær, frosk og padder – for å nevne noen. Så “mangfold i hagen” er smart, også for å holde sneglebestanden nede.

Det er skapt mange myter rundt brunskogsneglen. Ikke alle er sanne. (foto: Bioforsk)


Selv har jeg god erfaring med enkle sneglefeller. Jeg klipper noen åpninger i vanlige blomsterpotter av plast, setter dem opp-ned med en flat stein oppå for å holde dem på plass, og legger lokkemat inni. Lokkematen kan være alt mulig som snegler liker: En skål med øl, en halv potet, salatblader, noen eplebiter, en bløt tomat……. Sneglene samler seg til det som blir deres siste måltid, jeg plukker dem opp i en plastpose som jeg legger i fryseren i et døgn eller to – og bruker de døde sneglene som ny lokkemat.

Fellene setter jeg opp der jeg vet at sneglene liker seg godt: I nærheten av komposthauger og rundt kjøkkenhagen. På denne måten sanker jeg jevnt og trutt inn småsnegler om våren og forsommeren. Da rekker de ikke å bli store eller gjøre mye skade, og best av alt: De rekker ikke å formere seg!

I tillegg gir jeg noen prydbed og enkeltplanter litt ekstra beskyttelse ved å strø rikelig med skjellsand rundt f.eks. salatsengen, og bruke kakaoflis (som sneglene hater!) som bunndekke.

For dem som opplever en plutselig invasjon av snegler, er dette ikke nok. Da må man til med sneglegift. Men for oss som har et “overkommelig” snegleproblem fungerer kombinasjonen av feller og fysiske stengsler aldeles utmerket 🙂

av

Tid for lat luking

Noen steder i landet ligger det fortsatt mye snø, og noen steder er det nesten sommer. Da blir “tid for”-anbefalinger i hagen ganske meningsløse.

Men her på Østlandet er det definitivt vår: Bjørka har museører, og hvitveisen danner hvite tepper i hvert eneste lille skogholt. Da er det lurt å gjøre noen enkle tiltak for å redusere luking senere i sommer.

Det gjør vi ved å dekke til all naken jord, sånn at ikke den første runden med ugressplanter får lov til å spire frem.

Her på Hageflekken har jeg noen områder hvor det er spesielt viktig å dekke til:  Mellom bærbusker, mellom frukttrær, på åpen jord i kjøkkenhagen og der jeg skal dyrke grønnsaker, under hekker og grensebeplantninger.

Jeg bruker mest aviser. Men det er bare fantasien som setter grenser for hva man tar i bruk: Et år var potetlandet mitt dekket med komdemnerte sokker, t-skjorter og håndklær. Det ser jo ikke så vakkert ut, så jeg er nokså raskt ute med bark, kakaoflis, plast, duk, halm, høy, sagflis e.l. for å dekke til.

Poenget er: Et tett dekke som fuktes for best mulig jordkontakt hindrer oppspiring av ugress. Og hvis vi greier å hindre det mest energiske ugresset i å spire nå, har vi spart oss for mange timer med luking senere i sommer.

Dette er et bed på ca. 6 m2. Tidligere hadde jeg jordbær her. Da jeg flyttet jordbærplantene i fjor ble jorden liggende åpen. Nå har bringebærskudd forvillet seg inn (og de er vriene å få opp!), løvetannen stortrives, noen burotplanter slo seg ned her – kort sagt:  Dette kan bli arbeidskrevende! Men nå har jeg dekket til med et tykt lag våte aviser, i morgen legger jeg løv fra i fjor over, og holder det hele på plass med kvister og grener fra beskjæring andre steder i hagen. Så kan det få ligge urørt helt til i slutten av mai. Da skal jeg plante ut mais, bondebønner (som klatrer i maisplantene) og squash (som bunndekker) her.

Det tror jeg blir bra!

IMG_0951

av

“Sår du frø i november???”

Den som stilte dette spørsmålet trodde visst jeg var gått helt fra forstanden der jeg drev og bar ut såbrett og potter og plasserte dem i nysnøen utenfor drivhuset 🙂

Joda, jeg sår frø i november! Og i desember og i januar og…….. når jeg tenker etter, sår jeg frø nesten hele året!

Hvis vi sår lavendel nå, kan vi ha småplanter i blomst allerede i juni neste år – hvis vi er riktig heldige……

IMG_0657

Tidligere “overvintret” jeg frøposer i kjøleskapet, og begynte aldri å så før tidligst i slutten av januar. Nå har jeg stor glede av å fylle brett og potter med jord og frø og sette dem ut til overvintring: Det gir tidlig spiring og flotte planter!

En tilleggsglede er at jeg får brukt opp det meste jeg har liggende av frø, og med god samvittighet kan gå litt berserk igjen når frøkatalogene dukker opp om en måned eller to………

Selvfølgelig kan vi ikke så alle typer planter nå: Sommerblomster og ettårige grønnsaksvekster (som er de fleste) vil ikke spire til våren hvis frøene blir utsatt for frost. Men alt annet: Trær, busker og ikke minst stauder, kommer til å spire flott til våren hvis frøene kommer i jorden nå!

En sak er alle pengene jeg sparer: I år plantet jeg nok ut bortimot 50 lavendelplanter blant rosene. Hva ville det kostet i et hagesenter, tro? I tillegg kommer den store tilfredstillelsen av å dyrke frem sine egne planter. Og når det kan gjøres så enkelt som dette: Putte noen frø i en potte nå, sette den ut – og se hva som spirer frem til våren, ja, da er det jo ingen grunn til å la være!

Helt vanlige plastpotter klare til overvintring ute. Halve potten er fyllt opp med småstein og lecakuler for drenering. Jorden er enten vanlig hagejord, kompost eller såjord.

Frøene dekkes med et lag jord eller vermiculite (fås i hagesentre)

002

To ting er jeg nøye med i “vinterpottene” mine: God drenering og god merking! God drenering er ekstra viktig når pottene blir stående ute: Jorden synker lett sammen og blir kompakt, og hvis vi får en våt vinter og vår kan frøene lett rett og slett drukne. Jeg fyller såpottene halvveis opp med lecakuler og småstein/singel – ofte halvparten av hver. Stein er fint å bruke, for det gjør pottene mer stabile: De velter ikke, og blåser ikke så lett bort.

Skikkelig merking er viktig: Vi husker aldri hva vi har sådd hvor om noen måneder! Trepinner med skrift i vannfast tusj duger ikke, etter min erfaring. Jeg har kjøpt meg en liten lamineringsmaskin (200 kroner hos Claes Ohlsson), og putter simpelthen frøposene inn i en plastlomme som kjøres gjennom lamineringsmaskinen. Da har jeg alle opplysningene jeg trenger om plantene  – og plastlommene er gode som nye etter en vinter ute. Vannfast tusj på flate steiner fungerer også bra.

Noen frø i potter nå gir overflod og planteglede til våren!

Bergenia, gul valmuesøster, lammeøre, hosta, løytnantshjerte og akeleier er bare noen få eksempler på planter jeg har i hagen som ble sådd som høsten, spirte neste vår, og ble plantet rett ut i bedet. 

bergenia 23062010768 lammeøre 02072010813 løytnantshjerte1 akeleie