Uncategorized

av

Løkblomstring neste år?

Bare et par tips før det er for sent: Det er nemlig nå vi legger grunnlaget for at løkplantene våre skal blomstre igjen til neste år.

1. bud: Klipp av blomstene før planten setter frø.  Planten bruker mye energi på frødannelse og når vi bokstavlig talt avskjærer muligheten for å lage frø, går denne energien tilbake til løken og danner godt grunnlag for blomstring neste år.

2. bud: Benmel. Fås kjøpt i de fleste plantesentra. Vidundergjødning for alle løkplanter. Min “gjødselplan” ser sånn ut: Strø litt i løkbedene nå på tampen av blomstringen, og enda litt når bladene har visnet ned. Litt mer til høsten – og ganske mye til våren. 🙂

3. bud: La bladene stå og visne. Nei, det ser ikke så pent ut, men er på en måte prisen vi betaler for å øke muligheten for gjenblomstring neste år. Det går jo an å plante sommerblomster eller stauder rundt og foran……

Når tulipanene ser sånn ut er det på tide å klippe av blomstene. 
Da øker vi sjansen for god blomstring neste år.

 

av

Spennende uforutsigbarhet!

I fjor startet våren i februar – i år kom den rundt 17. mai….. Da var det så tørt at da varmen kom, var det bare de aller tøffeste plantene hadde energi nok til å spire opp. Siden har det høljet ned – og dermed har hagen eksplodert, i løpet av bare noen få dager.
Jammen er det store variasjoner! Og tilsvarende vanskelig å planlegge, eller mene noe fornuftig om når man bør starte hageforberedelsene. Men hvis vi legger bort ambisjoner om å “ha kontroll” eller å kunne planlegge, er jo disse variasjonene ganske fasinerende, da!

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg er “hobbydyrker”, og ikke er nødt til å leve av grønnsaksdyrkingen min. Som hagebruker kan jeg tillate meg å så grønnkål nå, og håpe på at den rekker å bli moden. Og jeg kan plante ut småplanter av mais, og være såre fornøyd med å høste en håndfull kolber i september.

All respekt til de profesjonelle grønnsaksdyrkerne, som må forsøke å få avlinger “i tide” under så skiftende vær- og temperaturforhold som vi opplever nå!

Tulipaner varer i mange år!

Her på Hageflekken er det alltid spennende å se hvilke løkblomster som kommer opp. Jeg har mange av dem – det er liksom ingenting som slår de aller første blomstene i hagen…….  For noen år siden sto det å lese i Norsk Hagetidende at det var nærmest bortkastet å sette tulipaner, fordi de sjelden kom i blomst mer enn ett år. Snakk om tøys! Jeg har tulipanløk i hagen som har blomstret hvert eneste år i 10 år!

Dette er et løkbed jeg er veldig glad i: Tulipanene og narcissene blomstrer på samme tid, og “trompeten” i narcissen har nøyaktig samme farge som tulipanen. 

I går plukket/høstet/luket jeg årets første bøtte med løvetann.  Disse unge plantene legges på “tørka”, og gir nydelig, helsebringende te gjennom neste vinter. Som revmatiker er jeg nesten avhengig av løvetann: Den virker rensende og vanndrivende, og inneholder samtidig viktige mineraler (spesielt kalium): En skikkelig leddverk-kriger!

Årets første bøtte med løvetann: Her står plantene i vann over natten for å rense bort jord og skitt. I morgen lempes de over i tørkemaskinen bak bøtten – og så har jeg helsebringende te til vinteren!


Løvetann er jo en fantastisk plante: Knoppene må absolutt tas i bruk! Den enkleste måten er rett og slett å frese dem lett i godt smør på middels sterk varme – nydelig tilbehør til f.eks. speilegg, omelett og eggerøre!  Eller de kan sursyltes: Legges ned på glass med eddik og salt og sukker. Da kan de tas i bruk til vinteren som sursøtt tilbehør til både kjøtt og fisk.

De aller mest velsmakende løvetannknoppene sitter midt i planten, langt ned. 


For to år siden fikk jeg oppfylt en drøm: En utebod rett ved det lille drivhuset mitt, med et tak som strekker seg over området mellom boden og drivhuset. En deilig ute-arbeidsplass under tak. Der har jeg “innredet” med hyller og arbeidsbord og knagger og kroker og tønner og bøtter til alskens formål. I går foretok jeg enda en oppgradering: Jeg skrudde opp en infrarød varmovn, kjøpt på Jula for et par hundrelapper. Og den funker! Nå kan jeg så og plante og potte om, uavhengig av både vær og temperatur ute. Så da kan vær og temperatur være så uforutsigbare som  de bare vil: Jeg er så priviligert at jeg kan fortsette å pusle med mitt……… 🙂

Infrarød varmovn som funker! Kanskje jeg skulle montere en hengekøye her på ute-arbeidsplassen? Fristende……. 


av

Stadige overraskelser……..

Dette er tiden for stadige overraskelser. Det vil si: Egentlig hadde vi vel alle håpet at “overraskelsestiden” var i april….. Men med så sen vår som vi har i år, i alle fall her på Østlandet, så er det først nå overraskelsene kommer. En av mine inntraff i går: En julerose som er plantet i et bed rett ved inngangsdøren, og som jeg trodde var aldeles død. Bladene har ligget brune og klisne og stygge, og jeg har tenkt mange ganger at nå må jeg bare grave opp hele planten – men plutselig, midt mellom alt det stygge og råtne:

En helt annen overraskelse inntraff i drivhuset forleden. I vinter har jeg eksperimentert litt med hva som skal til for at planter kan overvintre: “Pakket dem inn” litt forskjellig, brukt ulik tykkelse på ispor som isolasjon etc. etc. Noe har vært veldig vellykket – og jeg har lært mye! Blant annet har jeg lært at fuchsia må få litt mer vinterbeskyttelse enn bare å bli flyttet inn i drivhuset, selv når det er isolert med bobleplast og vifteovnen står på. De fuchsiaene jeg har oppbevart på den måten er uten unntak døde. Men se: I en av pottene dukket det opp et par spirer, og jeg trodde ikke mine egne øyne: Det er jo tomatplanter! Antakelig har en liten cherrytomat havnet i fuchsia-potten i fjor høst, uten at jeg har lagt merke til det. Og så har altså frøet overlevet – og enda merkeligere: Spirt!

 

Gjett om jeg har kastet meg over disse to småplantene med potter og vann og næring og omsorg!

Til sist nok et bilde av fikentreet mitt – det som startet ut som en 8-10 cm. pinne i fjor. Er det ikke flott?

Overraskelser inntreffer på andre plan også: Selv er jeg (forhåpentlig midlertidig) såpass dårlig til beins at det er umulig å jobbe i hagen. Jeg halter rundt ved hjelp av en krykke – og kjenner på en frustrasjon så stor at den lett kan ta aldeles overhånd, hvis jeg ikke skjerper meg…….

Det hele blir ikke bedre av at jeg hadde tenkt å bruke egen hage som grunnlag for fotos til det bokmanuset jeg skal levere til Cappelen Damm til høsten. Jeg kan jo ikke fotografere noe som ikke “skjer”! Huff!! Nå undersøker jeg muligheter for å få hjelp til anlegg og vedlikehold – og dermed få grunnlag for fotoseanser…….

Stadige overraskelser….. 🙂

av

Plukk hestehov til husapoteket nå!

Hestehov lagt ned i honning gir verdens beste hostemedisin. Og det er enkelt: Fyll et glass med hestehov (blomst og stilk), dytt plantene tett sammen, hell over honning – og la trekke i 6-8 uker. Snu litt på glasset av og til. Det kan være nødvendig å etterfylle med honning etterhvert som plantedelene skrumper inn. Etter 6-8 siles plantene fra (jeg bruker et dørslag og lar honning/plantemassen stå å dryppe minst en dag), honningen has over i en egnet beholder og merkes “Hostemedisin” eller noe lignende – og så kan du se høsten lyst i møte: 1-2 ss hestehovhonning hver 3. time når det begynner å krible i halsen tar vanligvis knekken på halsbetennelsen før den har kommet i gang. For små barn er en teskje hver 3. time passe. Honningen kan godt blandes i te, melk e.l.

Dette kjærkomne vårtegnet gjør mer enn å lyse opp på bakken: 
Hestehovhonning er effektiv og sunn medisin mot sår hals, hoste og halsbetennelser.
Hvis du vil sikre deg helt mot halsvondt, kan du i tillegg stappe et glass fullt med hvitløksbåter (det er unødvendig å skrelle dem), helle eplesidereddik over, og la trekke i 6-8 uker. Hvitløksedikken blandes inn i hesthovhonningen. Doseringen er den samme. 
Og hvis du mener å ha lest eller hørt at “hestehov er giftig”, har du helt rett: Planten inneholder et stoff som kan hope seg opp i leveren, og dermed virke forgiftende. Jeg har regnet litt på de funnene som er gjordt, og kommet frem til at for å være på den sikre siden bør vi nok ikke spise mer enn 2,5 kilo fersk hesthov pr dag over et tidsrom utover fire måneder………
Hvis vi sammenligner dette med mulige bivirkninger av de medisinene vi kjøper på apoteket, kan vi trygt slå fast at hesthovhonning er betydelig mindre risikabelt å bruke! 
av

Er det for sent å så tomater nå?

Jeg har enda ikke begynt å så! Som regel begynner jeg i januar. Enkelte år greier jeg å “holde igjen” til ut i februar. I år har jeg ikke kommet i gang før nå.

Årsakene er ikke så interessante. Men spørsmålet er jo selvfølgelig: Funker det å så alt “det vanlige” nå? Paprika og chili, tomat og agurk, brokkoli og rosenkål, rødbeter og kålrot – rekker det å modnes, tro?

Selvfølgelig gjør det det! Jeg må bare sørge for litt mer “optimale forhold” enn vanlig.
Mer fokus på forholdet mellom lys og temperatur.
Jeg må sørge for raskere og bedre plantevekst – for å “ta igjen” for kortere veksttid.
I år må jeg rett og slett være litt mer “profesjonell” en vanlig!

Litt høyere spiretemperatur enn “vanlig romtemperatur” – så går oppspiringen raskere.

Litt mer lys etter oppspiring (ekstra lysrør), kombinert med “riktig” temperatur for hvert enkelt planteslag (nokså varmt for paprika, chili, tomat og agurk – litt kjøligere for brokkoli og rosenkål).

I praksis betyr det antakelig høy temperatur på planterommet inne + tidlig (lav) varme i drivhuset.

Jeg skriver dette mest for å minne meg selv og andre om noe av det viktigste jeg lærte på gartnerskolen: “Du er sjefen over planta”!

Det er fasinerende å se hvordan profesjonelle plantedyrkere planlegger kulturene sine. De starter “bakfra”: Når skal planten blomstre/gi frukt?  Så teller de uker, beregner gjødsel- og lysmengder, plotter inn topping og eventuell sprøyting eller annen spesialbehandling – og sår/planter småplanter på et tidspunkt som er så godt “timet” at blomstringen inntreffer nesten nøyaktig dato-presist!

Tenk på julestjerne-produsentene: De starter med stiklinger tidlig om høsten, og økonomien deres avhenger av at plantene er røde (eller hvite eller rosa) og struttende nøyaktig fra 1. til 23. desember. Det er ingen som kjøper julestjerner efter julaften……..

Det går faktisk an å planlegge våre “hobby-kulturer” med samme presisjon – men da må vi vite litt om hvordan lys og temperatur påvirker plantene våre.

Visste du at blomsterklasene hos tomatplanter kan være enkle, doble eller med flere grener? Og at det er temperatur og lys som er avgjørende for hvordan klasene utvikler seg? At det dannes vekstpunkter ved såkalte internodier under blomstene, og at det er temperaturen som styrer utviklingen av blomsterstandene og dermed dannelsen av vekstpunktene? Og, endelig, at det er temperaturer i området 12-16 grader C som stimulerer dannelsen av vekstpunkter?

Nei, jeg vedder for at det visste du ikke.
Jeg visste det heller ikke (enda jeg har eksamen i det….), men måtte slå opp i læreboken.

Men akkurat i år er dette nyttig kunnskap for meg: Det betyr at hvis jeg gir mine altfor sent sådde tomatplanter en temperatur på 12-16 grader når  de starter å blomstre, så får jeg større avling tidligere, og kan “ta igjen” for at jeg sådde plantene sent.

Så da sår jeg når jeg har tid, og lar meg ikke stresse opp: Vi minner hverandre om at det er hageglede og dyrkingsglede som gjelder, som er viktig – og så tar vi rett og slett utgangspunkt i det……… 🙂

av

Overvintring og overlevelse

I dag tok jeg drivhuset i bruk. Dvs – det gjorde jeg egentlig ikke: Jeg puslet litt med de plantene som står der for overvintring, sjekket hvilke som har overlevet, vannet og gjødslet litt – og satt en halvtimes tid godt innpakket i sovepose på saueskinn med en halv øl, og riktig nøt å tilbringe tid der igjen! Da var jeg godt gjennomfrossen – men det var allikevel årets første “seanse” i drivhuset: En god følelse!

Det er interessant å se at de plantene som har stått til overvintring oppi fiskekasser plassert på gulvet (som er dekket av treheller), har klart seg dårligere enn de plantene som har stått på “isopor-sokler”: Tykke isoposplater lagt oppå hverandre. Forskjellen er bare 35 cm i høyden, men den ser ut til å være avgjørende for eksempel for rosmarin og basilikum. Fuksiaer har tålt godt å stå lavt.

I vinter har jeg for første gang “isolert” mitt lille hagedrivhus med bobleplast.  I hele vinter har jeg hatt en liten vifteovn stående på – ikke først og fremst for varmens skyld, men for å få luftsirkulasjon inni dette “plast-teltet”. Her har jeg oppbevart fuchsiaer, “svake” lavendelsorter, blodbeger, begonia, rosmarin, hortensiaer – og et fikentre. De fleste har overlevet – og fikentreet har begynt å vokse allerede!

Flere skudd og ett ganske stort blad på fikentreet, som har overvintret i drivhuset
 

Vifteovnen har ikke gitt store utslag på strømregningen, og jeg er godt fornøyd med omsider å ha funnet en praktisk måte å vinteroppbevare ikke-herdige planter på!

Nå har jeg altså så smått begynt å vekke plantene til live etter vinterdvalen. Mange mener at man skal begynne å vanne sånn litt etter litt. Det har jeg liten tro på: Enten er planten i dvale, eller så begynner den å vokse. Og hvis den først begynner å vokse, skal den verken sulte eller tørste her hos meg! Vekstprosessen går nok ikke kjemperaskt, all den stund temperaturen fortsatt faller ned mot null i drivhuset om natten. Men rikelig med lunkent vann har “de overvintrende” fått – og masse mark-kompost. Det føles godt at det spirer og gror rundt meg, selvom snøen fortsatt ligger meterhøy!

For noen uker siden overtok vi et hus i Portugal. Til huset hører noen få kvadratmeter jord: En hekk, litt gressplen og et lite bed inntil en mur. Gjett om jeg følte at vi har gjordt et godt kjøp, da jeg oppdaget at deler av hekken er en svær, frodig, duftende rosmarinbusk! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få små, unnselige rosmarinplanter til å overleve vinteren i hagen her hjemme – det har aldri lykkes. Nå eier jeg en hel hekk!

Den lave hekken i forgrunnen er rosmarin. Gjett om den dufter deilig!

Neste prosjekt der nede er å plante et sitrontre…… O, lykke! I mellomtiden gleder jeg meg stort over at så mange plantevenner har overlevet vinteren i drivhuset mitt, bare ved hjelp av litt bobleplast, isopor  og en vifteovn.

av

Markompost – enkelt og nyttig

I dag fikk jeg endelig somlet meg til å tømme markompostbingen min. Det er tre måneder siden sist. Tre måneders matavfall er blitt til 5 liter næringsrik, levende kompost – helt uten anstrengelse eller innsats fra min side og aldeles kostnadsfritt. Markompost anbefales på det sterkeste!

Fem liter flott plantenæring laget av noen ukers husholdningsavfall  – takket være flittige, arbeidssomme mark. Enklere blir det ikke!

Jeg må tilstå at jeg var litt skeptisk da jeg anskaffet markompost første gang. Først og fremst var jeg redd for at det skulle lukte vondt. Dernest var jeg nok litt redd for “rømte mark” – jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i småkryp……  Og så var jeg redd for at det skulle være mye jobb, og vanskelig å reise bort.

Alle mine bekymringer er gjort grundig til skamme!

Når det gjelder lukt, har jeg i dristige perioder eksperimentert litt – men hittil har jeg bare greid å få markomposten til å gi fra seg ubehagelig lukt en gang: Det var da jeg fóret markene med rekeavfall etter et selskap på 9 personer. Da ble rett og slett matmengden for stor, og markene greide ikke å spise unna før avfallet begynte å lukte. Men rekeavfall eller 3-4 personer går helt greit.

Rømte mark har jeg aldri opplevd – hvorfor skulle de forresten rømme fra matfatet? Ikke mange dyr gjør det……

Særlig i vintermånedene har jeg funnet ut at markompostering er et veldig godt alternativ til kompostering i varmkompostbinge ute. Jeg opplever at varmkomposten stanser opp flere ganger i løpet av vinteren: Oftest fordi jeg ikke har “matet” den regelmessig nok, og da blir det rett og slett så kaldt at prosessen stopper opp. Så må jeg til med sukkervann og/eller rekeavfall, og styre og stelle litt i noen dager til jeg får den igang igjen – og etter noen uker stanser den gjerne opp igjen. Derfor synes jeg varmkompostbingen fungerer best vår, sommer og høst.  Dessuten har jeg aldri greid å “time” varmkomposten sånn at den er passe omdannet til at jeg kan bruke den til de småplantene jeg aler opp inne.

Mates hver dag – eller hver måned

Jeg har lest at markene trives best med å bli matet hver eller annenhver dag. Mine marker har vist seg å være usedvanlig tolerante overfor mine manglende rutiner: Innimellom får de litt mat hver eneste dag, vanligvis får de en litt større mengde en gang eller to i uken – og noen ganger har jeg vært bortreist i så mye som fem uker. Såvidt jeg kan bedømme trives de utmerket med under alle disse “foringsregimene”.

Jeg har valgt å plassere markompostkassene på planterommet, under et bord. Der er temperaturen nokså grei hele året, det er kort vei fra komfyr og kjøkkenbenk – og det er praktisk å ha den der jeg skal tømme og bruke komposten.

Oppbyggingen av en markompostbinge er veldig enkel: Noen kasser med nettingbunn settes oppå hverandre, og så man må sørge for at den væsken som samler seg i bunnen kan dreneres ut. Selv valgte jeg å kjøpe en ferdig “binge”, med flere kasser. Kompostmark kan man kjøpe på nettet eller i butikker som selger fiskeutstyr. Alt som trengs i tillegg er noen aviser og regelmessig tilgang på kjøkkenavfall – en ressurs de fleste av oss har alt for mye av, og har dårlig samvittighet for når vi kaster.

Jeg valgte å kjøpe en markompostbinge av denne typen. Den fungerer helt greit. Det finnes mange andre typer og det burde ikke være noen stor sak å bygge en selv. 

Alle planter liker markompost
Den væsken som dannes i bunnen av markomposten er næringsrik og flott å bruke til vanning. Selve kompostmassen er godt omdannet og kan brukes til alle planter. Noen steder har jeg lest at markompost egner seg bedre til potteplanter enn til hageplanter – angivelig fordi den er såpass godt omdannet at næringsverdien er lavere enn i annen kompost. Selv bruker jeg markomposten til alle planter som trenger et næringstilskudd, og har bare gode erfaringer.

Om våren bruker jeg mesteparten av markomposten til småplantene som jeg sår: Jeg pleier å så i ganske store potter (av ren latskap: da slipper jeg å prikle så mye), og disse pottene fyller jeg gjerne opp med 1/3 markompost nederst, 1/3 vanlig plantejord (økologisk!), og 1/3 såjord. På den måten får de første, spede planterøttene den lette jorden de trenger, og får gradvis mer tilgang på næring etterhvert som planten vokser.

Her har markene fått et lag med makulert papir fra hjemmekontoret, litt grønnsaksrester og litt brukt husholdningspapir.  Festmåltid!
Så dekkes herligheten til med et par lag fuktet avispapir (jeg syntes det passet godt med Nationen!)…..

……og etter noen uker er det hele omdannet til flott, næringsrik kompostjord. Er det ikke fantastisk?

av

Om plantelys og planter og lys og litt om "daglengde"

Jeg tenkte kanskje noen kunne være interessert i å vite litt mer om planter og lys? Litt tørt stoff, kanskje – men forhåpentligvis også litt nyttig…….. Hvis vi skal ale opp planter inne må vi gi tilleggslys. Punktum. Det finnes unntak. Men vi hobbydyrkere liker jo å så mange forskjellige planteslag og sorter: Grønnsaker, krydder, sommerblomster i flere varianter – og da trenger vi mer og “annerledes” lys enn det vi vanligvis bruker hjemme.

Riktig frekvens

Det første som er viktig å vite er at det lyset som brukes i plantenes fotosyntese har bølgelengder som ligger innenfor området 400 til 700 nanometer (nm). Ofte markedsføres slike lys med at de “ligner dagslys”, men man bør uansett dobbeltsjekke at bølgelengden ligger innenfor dette området. Alle som forhandler lyskilder skal kunne opplyse hvilken frekvens de ulike pærene/rørene har – det er bare å spørre! Hvorfor er dette viktig? Enkelt sagt fordi plantene “bruker” lys med ulik bølgelengde (og dermed ulik farge, slik vi oppfatter det) på forskjellig måte. For eksempel er rødt lys ofte avgjørende for frøspiring, mens blått lys kan påvirke plantens formdanning.

Men det holder ikke bare å sørge for at lyset har den riktige sammensestningen (bølgelengden): Det må også være nok av det! Nå er det sånn at ulike planter har forskjellig lysbehov. Men for våre hobby-dyrkingsformål kan vi bruke en tommelfingerregel som sier at vi bør gi plantene våre minst 5000 Lux, som er målet på lysmengde pr. areal.  Kan vi få til mer lys er det bra: Plantene kan nyttigjøre seg både det dobbelte og tredobbelte (og mere til) av denne lysmengden. Med andre ord: Jo mere lys, jo bedre!

Ørlite realfag:

Litt enkel fysikk og matematikk: Lysmengden måles i Lumen. Formelen er sånn: Lux = Lumen/m2 (Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Eller: Lux x m2 = Lumen (Lux ganger areal = Lumen). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lux lik antall Lumen.

Sparepærer

En sparepære på 20W oppgis å gi en lysmengde på ca. 950 Lumen. Hvis vi har f.eks. 3 miniveksthus stående på et bord eller i en hylle, tar de kanskje opp et areal på ca. 0,5 kvadratmeter. Det betyr at sparepæren på 20W gir plantene en lysmengde på 950 lumen x 0,5 m2 = 1900 Lux. Det er med andre ord altfor lite i forhold til minimumet på 5000! Vi bør ha minst tre slike pærer til et planteareal på 0,5 kvadratmeter, for at plantene våre skal få nok lys. Da kommer vi opp i 5700 Lux, noe som er forholdsvis akseptabelt.

Sparepærer gir godt plantelys, men vi må ha mange av dem for at plantene skal få nok: 
Minst tre 20W-pærer til 0,5 m2 – gjerne dobbelt så mange!

Det markedsføres “plantelys” som består av to lysrør på 18W hver. Ett slikt armatur vil gi oss i overkant av 2000 Lumen, og dermed nesten 5000 Lux på 0,5 m2. Med andre ord: Helt på grensen av hva som trengs. Jeg ville definitivt supplert med etpar sparepærer! (Egentlig ville jeg unngått denne løsningen: Den er uforholdsmessig kostbare i forhold til effekten. Mye bedre å investere noen hundrelapper til, og få lysrør med større effekt!)

De lys-løsningene vi velger er selvfølgelig både avhengig av hvor god plass vi har og ikke minst av lommebokens størrelse. Selv bruker jeg både lysrør, natriumlamper og sparepærer.

Natriumlamper

Natriumlamper (høytrykks) er de “gammeldagse” drivhuslampene – de koster litt i innkjøp, men er veldig effektive hvis man aler opp planter på et areal som er større enn noen hyller eller bord: Hver lampe har en lysmengde på ca. 55.000 lumen – det gir nok lys til å dyrke småplanter på hele 10 m2 fra én lyskilde.  I  f.eks. et lite hobbyveksthus på 10-12 m2 gir en slik lampe, sammen med dagslyset, veldig gode vekstvilkår. Ulempen med dem er at de er relativt kostbare i innkjøp (1500-2000 kroner), og at de avgir ganske mye varme. (I et uoppvarmet hobbyveksthus kan det være en fordel: Man får den lille tilleggsvarmen som trengs fra lampen, og slipper utgifter til ekstra oppvarming. Men obs. obs: Hvis lampen ikke står på hele døgnet – og det bør den ikke – må vi sette på litt varme om natten).

Natrium høytrykkslamper er en tradisjonell veksthuslampe. Den gir flott plantelys, og varmer opp hobbyveksthuset i tillegg. Brukt inne må vi passe på å holde lav temperatur i rommet, fordi lampen avgir så mye varme. Den må henge høyt over plantene: Nesten 1,5 meter. 

Lysrør

Fordelene med lysrør (Hvite! Husk fargespekteret: 400-700 nanometer) er at de kan henge veldig nær plantene, fordi de avgir lite varme – dermed går lite lys tapt. Men det er viktig å huske på at vi må ha lysrør med skikkelig effekt: Jeg bruker armaturer med 2 x 58W – det gir ca. 10.000 Lumen. Et slikt armatur montert over en hylle som er ca. 2 meter lang og 40-50 cm bred gir plantene 10.000 Lux – det er kjempebra!  Det fungerer godt å henge slike armaturer i en hylle: Da kan man ale opp planter i minst tre høyder f.eks. i et kjellerrom, og får effektiv arealutnyttelse og godt lys.

Her har jeg hengt opp lysrør i tre “etasjer” i en Ivar-hylle fra Ikea 
(fikk bare med to etasjer på bildet….).
 Det gir godt plantelys og god plassutnyttelse.

Det kan også være greit å vite at en skikkelig rengjøring av de rørene/pærene man har kan ha stor effekt på lysmengden til plantene: I min lærebok fra gartnerskolen står det at tapet av lys på grunn av støv og skitt på lampene kan være så stort som 30%. M.a.o: Frem med støvklut og grønnsåpe!

De fleste planter liker 8 timers søvn – akkurat som oss

Hvor lenge skal lyset stå på? Huff! Det er absolutt ingen grense for hvor komplisert svaret på det spørsmålet kan være!! Profesjonelle plantedyrkere må forholde seg til begreper som obligate kortdagsplanter, kvantitative langdagsplanter, dagnøytrale planter, kort-lang-dagsplanter og dessuten vite at noen planter er langdagsplanter ved høy temperatur og dagnøytrale ved lav temperatur – og mye mer……. Men for vårt bruk tar jeg sjansen på å si at de fleste plantene vi dyrker hjemme/inne for å plante ut i hagen senere “liker” god belysning i 15-16 timer pr. døgn. Med andre ord: Ca. 8 timers “søvn” – omtrent som oss.

av

Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen – selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja – og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel – helt til jeg starter beskjæringen.

Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter – og min siste ambisjon: Potteskjulere.

Vi har ny, stor terrasse – som jeg selvfølgelig gjerne vil “møblere” med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast – de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre “remser” av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:

Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal “skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk – for sikkerhets skyld.
Resten av “avskjæret” bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å “tette igjen” en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da………..
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg – fordi det er så innmari gøy å holde på med.

av

Det skjer noe, under snøen og isen….

Dette er den tiden på året hvor vår (i alle fall min) evne til å tenke positivt blir satt på prøve. Noen av oss har kanskje allerede sådd de første pottene med urter, stauder eller grønnsaker. Dagene er uomtvistelig lengre. Det går absolutt mot lysere tider. Og allikevel er alt fortsatt stivfrossent og iskaldt og fullstendig uten tegn til liv eller vår.

Da er tiden inne til å lese “Blåveisfamilien” av Arne Paasche Aasen enda en gang. Et dikt som gir håp og varme og inspirasjon og fremtidstro!

BLÅVEISFAMILIEN

Selv trangsynte tvilere tror almanakken,

dens budskap har aldri vakt splid eller strid.

Og melder den mai, – ja, så kaster de frakken,

…for så vidt så er de i pakt med sin tid.

I pakt med sin tid? Hvis nå blåveisen var det

så kom den vel kanskje i juni en gang…

Den kom i april! Jeg gjør rett når jeg tar det

til inntekt for noe jeg vil med min sang.


Den grodde bak snøen før solen fikk tid til 

å gjøre de selsomme undre den kan.

Den drømte om alt det vår verden skal bli til

den er pioneren i løftenes land!

I pakt med sin tid er å komme før tiden,

før bordet er dekket og allting er gjort.

Hver nølende tviler som melder seg siden

skal likevel ikke bli jaget på port.


Men eier du motet og varmen og viljen-

og eier du troen som dreper hver tvil,

da er du en slektning av blåveisfamilien

da varsler du våren i mars og april.

Da gir du deg slett ikke tid til å spørre

om vinden som blåser er syd eller nord.

Når hadde vel blåveisen sitt på det tørre?

Den stod under snøen og visste: Jeg gror!


Vårt liv trenger blåveisens visshet om seier

for alt som er vakkert og godt i vår sjel

Ja, si det til folket på gater og veier

før vannvidd og vondskap slår allting i hjel.

Og husk, kjære venner, når markene våres

selv der hvor kanonene spydde sin skam,

at vel kan all skapningen skjendes og såres

men se hvor den atter står levende fram!


Ja, se hvor det blomstrer og blusser og flammer 

når bare det skapende liv slipper til…

Det grønnes kring skogenes mastranke stammer,

det glitrer i solstrålers lekende spill.

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,

tross alt seirer livet som grønnes og gror.

Og er du en slektning av blåveisfamilien

så har du en gjerning å gjøre på jord!