Hold avstand i familien:-)

Mange av oss er i gang med å planlegge kjøkkenhagen nå. De fleste vet at vi bør “rotere” avlingene, og ikke ha samme sort på samme sted flere år på rad.

Noen er systematiske, og har opptegnelser fra år tilbake om hva som har vært plantet hvor. Andre tar det litt “på gefühlen”, og mener bestemt at i fjor sto kålplantene til høyre…… 🙂

Grunnen til at vi ikke bør ha samme sort på samme sted hvert år, er at det lett kan føre til en opphoping av plantesykdommer, og av skadeinnsekter. Plantesykdommer som kommer fra jordbundne bakterier, sopp og virus vil ha veldig gode vekstvilkår hvis vi de får mye mat! Og skadeinnsekter som navigerer etter lukt eller farge, vil selvfølgelig mye lettere finne frem til femti kålhoder enn til ett……. Med andre ord: Mangfold bidrar sterkt til at vi får sunne og friske grønnsaker!

Hvis vi skal få til mangfold, er det lurt å vite litt om familier og slektskap. Derfor tenkte jeg det kunne være nyttig med en kort oversikt over de viktigste familiemedlemmene i de vanligste grønnsaksfamiliene:

Ertefamilien: Erter, bønner, vikker

Gresskarfamilien: Gresskar, squash, agurk

Korsblomstfamilien: Kål, brokkoli, kålrot, nepe, reddik, pepperrot, ruccola, sennep

Kurvplantefamilien: Salat, endivie, artiskokk, jordskokk

Liljefamilien: Løk, hvitløk, purre, gressløk, asparges

Meldefamilien: Rødbeter, spinat

Skjermplantefamilien: Gulrot, pastinakk, persillerot, kruspersille, selleri, fennikel, karvekål

Søtvier- og gressfamilien: Poteter, tomater, mais

Helt enkelt betyr dette for eksempel at vi ikke planter verken selleri eller kruspersille sammen med gulrøttene, og ikke gressløk sammen med purre. Hvis vi passer på at medlemmene innen hver familie plantes med litt avstand til hverandre, har vi gitt et solid bidrag til god avling og god plantehelse – uansett om vi dyrker i bed, potter, pallekarmer eller på annen måte.

Hvis vi i tillegg sår/planter rikelig med ryllik, kamille, ringblomster, blomkarse, salvie, kattemynte og tagetes mellom og rundt grønnsaksplantene har vi ikke bare gitt et solid bidrag til god plantehelse, men også til en overdådig vakker kjøkkenhage!

Juleblomster: Bruk og kast?

En litt lite hyggelig opplysning først: Visste du at “kjøpeblomster” sånn generelt ikke skal kastes i den grønne søppelposen? De er rett og slett for mye sprøytet til at de kan brukes til kompostering…..  Ganske ekkelt, ikke sant? Og et godt argument for å ta vare på og “videreforedle” de samme kjøpeblomstene: Jo bedre vi steller med dem, skifter jord, får til gjenblomstring og videre vekst, jo mer “kompostérbare” blir de. Et godt argument for å forlenge livet til juleblomstene, synes jeg.

De fleste av oss har kanskje fortsatt “juleblomster” stående? Omtrent på denne tiden begynner noen av dem å bli litt skrantne: Julestjerner, amaryllis, svibler, juletulipaner, julekaktus……. Så: Hva gjør vi? Kaster vi dem? (NB: Ikke i den grønne posen) Eller forsøker vi å holde liv i dem til neste år? Er det overhodet mulig??

Tja….. Joda, det er mulig. Men mange vil mene at det krever mer enn vi er villig til å yte.  Allikevel kan det være gøy å prøve, så jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om hvordan vi enklest mulig kan ta vare på noen av juleblomstene våre. Det er faktisk veldig, veldig tilfredstillende å kunne plassere en praktfull, blomstrende amaryllis midt på et julepyntet bord, og sånn litt henslengt bemerke: “Denne har jeg hatt i tre år nå…..” 🙂

Amaryllis er så mye mer enn den tradisjonelle, mørkerøde. Særlig hvis vi har fått tak i en litt sjelden variant kan det være bryet verd å forsøke å ta vare på den. Dette er sorten ‘Sweet Nymph’. 

amaryllis

Helt generelt er min erfaring at løkplantene er enklest å få til. Bortsett fra kaktusen da: Jo mer jeg neglisjerer den jo mer overdådig blomstrer den hvert år, så lenge den får nok varme og lys. Løkplantene fortsetter jeg simpelthen å stelle som vanlige potteplanter, med regelmessig vanning og (rikelig) gjødsling, til det blir varmt nok til å sette dem ut i hagen (eller på terrassen/balkongen). Tulipaner og svibler tåler litt nattefrost, amaryllis må vente til det er blitt ordentlig sommer. Der står de, i potter eller bed, blir fortsatt vannet regelmessig – innimellom er det faktisk en og annen som bestemmer seg for å blomstre (!), men etterhvert sånn på tidlig høst visner de ned akkurat som de andre hageplantene våre. Da klipper jeg bort alt som er vissent, potter om og planter løkene i ny jord, setter dem i en kjølig bod eller under en seng på et gjesterom – og glemmer dem (en bitteliten skvett vann annenhver eller hver tredje uke er mer enn nok) til sånn cirka slutten av oktober.  Så tas de frem, gis hedersplassen i vinduskarmen eller på hyllen, (gjerne med ekstralys: En “klips-lampe” fra IKEA og en blomsterpære gjør susen!), gjødsles og vannes og synges for og prates og dulles med etter alle kunstens regler. Og med litt flaks blomstrer de igjen i desember!

Det som er sesongplanter hos oss, er “helårsplanter” i andre klimaer: Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede på en rigg-dåp i Kina for noen år siden. Se hva de valgte som dekorasjonsplante rundt høytideligheten!

kinaturmedriggdåp

Julestjernene krever litt mer.  Jeg steller dem i utgangspunktet på nøyaktig samme måte som løkplantene: Som vanlige potteplanter utover våren, og setter dem ut i hagen/på terrassen til sommeren. Med god gjødsling blir de store som en liten busk! Men uten de røde dekkbladene som er så dekorative: Hele planten blir grønn. Lenge før det blir kaldt tar jeg planten inn, potter om og gjødsler sparsomt – og setter den helt mørkt om natten. Hemmeligheten er: Julestjerner er det som på fagspråket kalles en “kortdagsplante”. Det betyr at den må ha en lang periode med mindre enn 12 timer lys i døgnet for å bringes i blomst. I gartnerier er man så redd for lys i en julestjernekultur at hele veksthuset dekkes med skyggegardiner: Lysene fra en bil som kjører forbi natterstid kan være nok til å “bryte hvilen” og dermed hindre blomstring. Hos meg har jeg løst denne utfordringen med å sette pottene i et skap/en bod oppi i en sort søppelsekk. Den gode nyheten er: Julestjerner trenger ikke å stå spesielt kjølig. De kan godt stå i vanlig romtemperatur – så lenge det er mørkt i minst 12 timer. Så der står de hele høsten, frem til sånn cirka slutten av oktober. Den litt dårlige nyheten er: De må jo ut av sin mørke tilværelse, hver eneste dag! Opp av søppelsekken, bort i vinduskarmen, litt prating og en sang hver dag og vann minst en gang i uken og regelmessig gjødsling….. og så tilbake i søppelsekken om kvelden, NB: mindre enn tolv timer etter at de ble tatt ut i lyset!  Med andre ord: Hvis du vil holde liv i julestjernen din kan du ikke planlegge noe ferie til høsten! Hvis du tar ut planten(e) før du går på jobb kl. 07, må den/de opp i søppelsekken og inn i skapet igjen rundt kl. 18:00.  Sånn må man holde på i dag etter dag, helt frem til slutten av oktober. Da tas de frem, sammen med løkplantene, og må “dulles med” minst like mye – og innimellom (men ikke alltid) lykkes man: De øverste grønne bladene forvandles til praktfulle røde stjerner akkurat i tide til julefeiringen!

Lykke til, hvis du vil forsøke! Del gjerne erfaringene!

Nå planlegger vi kjøkkenhagen!

Joda, vi gjør det 🙂  Selv om snøen ligger meterhøy (og i dag kom det enda mer…..), og absolutt ingenting minner om vår her på mine breddegrader.

Men for bare noen få måneder siden så det sånn ut – så vi får fortsette å håpe!

kjokkenhagen

Med så skiftende vær og klima vi har, er planlegging helt nødvendig hvis vi ønsker oss en nogenlunde brukbar avling fra hagen. Ikke minst fordi så mye av de grønnsakene vi dyrker trenger forkultivering for å rekke å bli modne: Vi må så inne, og flytte småplanter ut etterhvert. Da er det smart å lese på frøposene: Der står det bl.a. hvor lang tid de ulike sortene trenger inne før de er store nok til å plantes ut. Purre, for eksempel, bør få opp mot 8 uker inne. Hvis jeg sår nå, i begynnelsen av mars, har jeg purreplanter ferdig til utplanting i begynnelsen av mai. Det kan passe bra: Purre tåler litt kulde, så selv om mai blir kald bør det gå fint. Men squash må jeg opplagt vente med: På frøposen står det at tiden for forkultur er tre uker! Jeg har ingen tro på at jeg kan plante ut små squashplanter i hagen her om tre uker……… Så squash får vente. Mais, selleri og bønner også – det er varmekjære planter som uansett ikke bør plantes ut før i juni her på Lørenskog (herdighetsone H5).

Purre, gulrøtter og kål tåler kulde

Kål kan jeg så nå. Både grønnkål, svartkål, rosenkål og brokkoli trenger tid på å utvikle seg – og tåler litt kulde. Jeg kan til og med sette såbrettene ut, så spirer frøene i sitt eget tempo etterhvert som temperaturen (forhåpentlig) stiger. Godt for alt som er gjort! På samme måten med gulrøtter: De sår jeg helst i melkekartonger eller dorullhylser, som jeg setter i store kasser. Ut med kassene – og gjerne med et par spatak snø over. Enkelt og greit!

Plantevenner

Men hva når småplantene skal plantes ut i kjøkkenhagen? Hva skal stå hvor? Hvem trives sammen  – og hvilke planter liker hverandre slett ikke? Da må jeg frem med notatbok, blyant og viskelær. “Samplanting” er ingen eksakt vitenskap, og det er et område hvor vi har overraskende lite kunnskap. Men det finnes mye erfaring, og det er spennende å eksperimentere! Det er faktisk med planter som med mennesker: Noen trives sammen, og noen har rett og slett dårlig innvirkning på hverandre.

Fennikel, denne lekre grønnsaken som vi bør bruke mye mer av, er kjøkkenhagens definitive mobbeoffer: Nesten ingen liker å vokse i nærheten av den! Så den må få en kasse eller et hjørne helt for seg selv. Kanskje forsøker jeg å så litt salat rundt den – det kunne jo være det gikk bra……. Og kanskje tagetes og hvitløk?

De fleste har kanskje fått med seg at bønner og løk ikke trives særlig godt sammen? Ikke fullt så kjent er det at bønner og solsikker heller ikke liker hverandre særlig godt.  Det oppdaget jeg for et par år siden da jeg plantet høye solsikker som en skjerm i ytterkant av kjøkkenhagen, og tenkte at det var en god ide å la stangbønner klatre i de robuste solsikkene. Resultatet var fasinerende: Både bønneplantene og solsikkene vokste bare til halv høyde der de sto sammen. Noen meter bort, plantet hver for seg, raget de et par meter over bakken…….

Her hos meg trives ikke reddiker sammen med andre kålplanter. Reddik er jo en sånn hyggelig, rasktvoksende grønnsak som kan sås litt innimellom overalt, men jeg har lært meg å holde den borte fra f.eks. brokkoli, rosenkål, svartkål og grønnkål. De har rett og slett dårlig innflytelse på hverandres vekst og velbefinnende!

Alt dette, og mere til, er det lurt å ta hensyn til når kjøkkenhagen planlegges. Og så er det lurt å sette av litt ekstra plass til å plante inn “hjelpeplanter”, som både holder skadeinnsekter borte og forebygger sykdom. Ryllik. Hvitløk. Tagetes. Blomkarse. Abrodd. Malurt. Kattemynte. Persille. Salvie. Og mange andre. Som kan sås nå……..

Da går raskt “planlegging” over i “drømming”. Og så stiger forventningene, og det kribler i fingrene – og en stakket stund greier jeg nesten å forestille meg at snøen kommer til å forsvinne……… 🙂

 

 

 

Småplanter+kanel=smart

Mange av oss har begynt å så planter inne nå – i trassig tro på at våren kanskje kommer en gang. Her på Østlandet er det ikke så lett å se for seg at snømengdene kommer til å forsvinne, men vi fortsetter å håpe…….

38FB77DC-6110-4BC2-844B-CCF6EFD94A4C

Og mens vi håper, sår vi planter inne. Alskens stauder, chili og paprika, tomater – og kanskje et par agurkplanter for å kunne høste agurker i veksthuset allerede i mai.

Frøene havner i såkasser og avispotter og minidrivhus og yoghurtbegre. Som settes på badegulv, i vinduskarmer, i provisoriske planterom med vifteovn og tilleggslys………. Poenget er at frøene må få det varmt og fuktig for i det hele tatt å spire. Med andre ord: Et perfekt miljø for alskens sopp!  Og også perfekte omgivelser for forskjellige innsekter, som gjerne legger eggene sine i den varme, fuktige såjorden vår.  Det er ikke særlig morsomt å løfte plastlokket av et minidrivhus og bli møtt av en sverm med ubestemmelige, men definitivt ekle (!) innsekter!

Som (nesten) alltid når det gjelder planter finnes det gode råd – og de er sjelden dyre!

AF09D902-1B9D-45D6-950F-0D9569042EA0

Kanel! De fleste av oss har en boks stående i kjøkkenskapet. Et fantastisk hjelpemiddel, som er både sopp-, bakterie- og virushemmende! Et riktig Kinderegg, med andre ord.

Et dryss kanel oppå jorden til småplantene våre forebygger en lang rekke sykdommer forårsaket av sopp, bakterier og virus. Og er helt uskadelig for plantene. Jeg drysser kanel på jorden rett etter at frøet har spiret, og så ca. hver 2. uke helt frem til utplanting.

Litt utpå våren stikker jeg biter av kanelstenger ned i alle potteplantene, både inne og i de som har overvintret i drivhuset. Sånn for sikkerhets skyld.

Enkelt, billig og virksomt. Akkurat sånn som vi vil ha det 😀

Nå beskjærer vi frukttrærne – eller kanskje ikke?

Nå er tiden inne til å beskjære frukttrærne i hagen. Nå, mens det fortsatt er frost, tåler trærne godt de hardhendte inngrepene vi utsetter dem for når vi klipper og kutter og sager.

Men det kan kanskje være interessant å spørre seg  hvorfor der er så viktig å beskjære frukttrærne. Svaret er: Det er ikke viktig i det hele tatt! Trærne trives aldeles utmerket uten å bli beskåret!

Grunnen til at vi beskjærer frukttrær er at vi ønsker så stor avling som mulig. Grunnen til at beskjæringsråd og -“regler” avogtil virker både kompliserte og motstridende, er at ulike profesjonelle fruktdyrkere har forskjellige erfaringer – og også etterhvert kanskje har noen kjepphester……

For oss hagebrukere betyr dette at vi egentlig ikke trenger å bry oss om beskjæring overhodet. Hvis trærne våre bærer nok frukt til vårt behov, kan vi simpelthen la dem greie seg selv. Da vil størrelsen på avlingen etterhvert minske. Men det kan kanskje være greit? Særlig når vi ser hvilke store mengder nedfallsfrukt som går til spille hver eneste høst…….

Så hvis vi ikke har noe ønske om å “øke produktiviteten” fra hagetrærne våre, kan vi rett og slett la dem være i fred. Hvis vi synes det er hyggelig å “pusle litt”, kan vi ta med beskjæringsaksen og fjerne gamle kvister/greiner, tynne litt i kronen, kutte inn på de lengste greinene og generelt forme treet slik vi ønsker.

Og den “puslingen” er det fint å gjøre nå, mens treet fortsatt er i vinterdvale.

 

Løkblomstring neste år?

Bare et par tips før det er for sent: Det er nemlig nå vi legger grunnlaget for at løkplantene våre skal blomstre igjen til neste år.

1. bud: Klipp av blomstene før planten setter frø.  Planten bruker mye energi på frødannelse og når vi bokstavlig talt avskjærer muligheten for å lage frø, går denne energien tilbake til løken og danner godt grunnlag for blomstring neste år.

2. bud: Benmel. Fås kjøpt i de fleste plantesentra. Vidundergjødning for alle løkplanter. Min “gjødselplan” ser sånn ut: Strø litt i løkbedene nå på tampen av blomstringen, og enda litt når bladene har visnet ned. Litt mer til høsten – og ganske mye til våren. 🙂

3. bud: La bladene stå og visne. Nei, det ser ikke så pent ut, men er på en måte prisen vi betaler for å øke muligheten for gjenblomstring neste år. Det går jo an å plante sommerblomster eller stauder rundt og foran……

Når tulipanene ser sånn ut er det på tide å klippe av blomstene. 
Da øker vi sjansen for god blomstring neste år.

 

Spennende uforutsigbarhet!

I fjor startet våren i februar – i år kom den rundt 17. mai….. Da var det så tørt at da varmen kom, var det bare de aller tøffeste plantene hadde energi nok til å spire opp. Siden har det høljet ned – og dermed har hagen eksplodert, i løpet av bare noen få dager.
Jammen er det store variasjoner! Og tilsvarende vanskelig å planlegge, eller mene noe fornuftig om når man bør starte hageforberedelsene. Men hvis vi legger bort ambisjoner om å “ha kontroll” eller å kunne planlegge, er jo disse variasjonene ganske fasinerende, da!

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg er “hobbydyrker”, og ikke er nødt til å leve av grønnsaksdyrkingen min. Som hagebruker kan jeg tillate meg å så grønnkål nå, og håpe på at den rekker å bli moden. Og jeg kan plante ut småplanter av mais, og være såre fornøyd med å høste en håndfull kolber i september.

All respekt til de profesjonelle grønnsaksdyrkerne, som må forsøke å få avlinger “i tide” under så skiftende vær- og temperaturforhold som vi opplever nå!

Tulipaner varer i mange år!

Her på Hageflekken er det alltid spennende å se hvilke løkblomster som kommer opp. Jeg har mange av dem – det er liksom ingenting som slår de aller første blomstene i hagen…….  For noen år siden sto det å lese i Norsk Hagetidende at det var nærmest bortkastet å sette tulipaner, fordi de sjelden kom i blomst mer enn ett år. Snakk om tøys! Jeg har tulipanløk i hagen som har blomstret hvert eneste år i 10 år!

Dette er et løkbed jeg er veldig glad i: Tulipanene og narcissene blomstrer på samme tid, og “trompeten” i narcissen har nøyaktig samme farge som tulipanen. 

I går plukket/høstet/luket jeg årets første bøtte med løvetann.  Disse unge plantene legges på “tørka”, og gir nydelig, helsebringende te gjennom neste vinter. Som revmatiker er jeg nesten avhengig av løvetann: Den virker rensende og vanndrivende, og inneholder samtidig viktige mineraler (spesielt kalium): En skikkelig leddverk-kriger!

Årets første bøtte med løvetann: Her står plantene i vann over natten for å rense bort jord og skitt. I morgen lempes de over i tørkemaskinen bak bøtten – og så har jeg helsebringende te til vinteren!


Løvetann er jo en fantastisk plante: Knoppene må absolutt tas i bruk! Den enkleste måten er rett og slett å frese dem lett i godt smør på middels sterk varme – nydelig tilbehør til f.eks. speilegg, omelett og eggerøre!  Eller de kan sursyltes: Legges ned på glass med eddik og salt og sukker. Da kan de tas i bruk til vinteren som sursøtt tilbehør til både kjøtt og fisk.

De aller mest velsmakende løvetannknoppene sitter midt i planten, langt ned. 


For to år siden fikk jeg oppfylt en drøm: En utebod rett ved det lille drivhuset mitt, med et tak som strekker seg over området mellom boden og drivhuset. En deilig ute-arbeidsplass under tak. Der har jeg “innredet” med hyller og arbeidsbord og knagger og kroker og tønner og bøtter til alskens formål. I går foretok jeg enda en oppgradering: Jeg skrudde opp en infrarød varmovn, kjøpt på Jula for et par hundrelapper. Og den funker! Nå kan jeg så og plante og potte om, uavhengig av både vær og temperatur ute. Så da kan vær og temperatur være så uforutsigbare som  de bare vil: Jeg er så priviligert at jeg kan fortsette å pusle med mitt……… 🙂

Infrarød varmovn som funker! Kanskje jeg skulle montere en hengekøye her på ute-arbeidsplassen? Fristende……. 


Stadige overraskelser……..

Dette er tiden for stadige overraskelser. Det vil si: Egentlig hadde vi vel alle håpet at “overraskelsestiden” var i april….. Men med så sen vår som vi har i år, i alle fall her på Østlandet, så er det først nå overraskelsene kommer. En av mine inntraff i går: En julerose som er plantet i et bed rett ved inngangsdøren, og som jeg trodde var aldeles død. Bladene har ligget brune og klisne og stygge, og jeg har tenkt mange ganger at nå må jeg bare grave opp hele planten – men plutselig, midt mellom alt det stygge og råtne:

En helt annen overraskelse inntraff i drivhuset forleden. I vinter har jeg eksperimentert litt med hva som skal til for at planter kan overvintre: “Pakket dem inn” litt forskjellig, brukt ulik tykkelse på ispor som isolasjon etc. etc. Noe har vært veldig vellykket – og jeg har lært mye! Blant annet har jeg lært at fuchsia må få litt mer vinterbeskyttelse enn bare å bli flyttet inn i drivhuset, selv når det er isolert med bobleplast og vifteovnen står på. De fuchsiaene jeg har oppbevart på den måten er uten unntak døde. Men se: I en av pottene dukket det opp et par spirer, og jeg trodde ikke mine egne øyne: Det er jo tomatplanter! Antakelig har en liten cherrytomat havnet i fuchsia-potten i fjor høst, uten at jeg har lagt merke til det. Og så har altså frøet overlevet – og enda merkeligere: Spirt!

Gjett om jeg har kastet meg over disse to småplantene med potter og vann og næring og omsorg!

Til sist nok et bilde av fikentreet mitt – det som startet ut som en 8-10 cm. pinne i fjor. Er det ikke flott?

Overraskelser inntreffer på andre plan også: Selv er jeg (forhåpentlig midlertidig) såpass dårlig til beins at det er umulig å jobbe i hagen. Jeg halter rundt ved hjelp av en krykke – og kjenner på en frustrasjon så stor at den lett kan ta aldeles overhånd, hvis jeg ikke skjerper meg…….

Det hele blir ikke bedre av at jeg hadde tenkt å bruke egen hage som grunnlag for fotos til det bokmanuset jeg skal levere til Cappelen Damm til høsten. Jeg kan jo ikke fotografere noe som ikke “skjer”! Huff!! Nå undersøker jeg muligheter for å få hjelp til anlegg og vedlikehold – og dermed få grunnlag for fotoseanser…….

Stadige overraskelser….. 🙂

Plukk hestehov til husapoteket nå!

Hestehov lagt ned i honning gir verdens beste hostemedisin. Og det er enkelt: Fyll et glass med hestehov (blomst og stilk), dytt plantene tett sammen, hell over honning – og la trekke i 6-8 uker. Snu litt på glasset av og til. Det kan være nødvendig å etterfylle med honning etterhvert som plantedelene skrumper inn. Etter 6-8 siles plantene fra (jeg bruker et dørslag og lar honning/plantemassen stå å dryppe minst en dag), honningen has over i en egnet beholder og merkes “Hostemedisin” eller noe lignende – og så kan du se høsten lyst i møte: 1-2 ss hestehovhonning hver 3. time når det begynner å krible i halsen tar vanligvis knekken på halsbetennelsen før den har kommet i gang. For små barn er en teskje hver 3. time passe. Honningen kan godt blandes i te, melk e.l.

Dette kjærkomne vårtegnet gjør mer enn å lyse opp på bakken: 
Hestehovhonning er effektiv og sunn medisin mot sår hals, hoste og halsbetennelser.
Hvis du vil sikre deg helt mot halsvondt, kan du i tillegg stappe et glass fullt med hvitløksbåter (det er unødvendig å skrelle dem), helle eplesidereddik over, og la trekke i 6-8 uker. Hvitløksedikken blandes inn i hesthovhonningen. Doseringen er den samme. 
Og hvis du mener å ha lest eller hørt at “hestehov er giftig”, har du helt rett: Planten inneholder et stoff som kan hope seg opp i leveren, og dermed virke forgiftende. Jeg har regnet litt på de funnene som er gjordt, og kommet frem til at for å være på den sikre siden bør vi nok ikke spise mer enn 2,5 kilo fersk hesthov pr dag over et tidsrom utover fire måneder………
Hvis vi sammenligner dette med mulige bivirkninger av de medisinene vi kjøper på apoteket, kan vi trygt slå fast at hesthovhonning er betydelig mindre risikabelt å bruke!