Juleblomster: Bruk og kast?

En litt lite hyggelig opplysning først: Visste du at «kjøpeblomster» sånn generelt ikke skal kastes i den grønne søppelposen? De er rett og slett for mye sprøytet til at de kan brukes til kompostering…..  Ganske ekkelt, ikke sant? Og et godt argument for å ta vare på og «videreforedle» de samme kjøpeblomstene: Jo bedre vi steller med dem, skifter jord, får til gjenblomstring og videre vekst, jo mer «kompostérbare» blir de. Et godt argument for å forlenge livet til juleblomstene, synes jeg.

De fleste av oss har kanskje fortsatt «juleblomster» stående? Omtrent på denne tiden begynner noen av dem å bli litt skrantne: Julestjerner, amaryllis, svibler, juletulipaner, julekaktus……. Så: Hva gjør vi? Kaster vi dem? (NB: Ikke i den grønne posen) Eller forsøker vi å holde liv i dem til neste år? Er det overhodet mulig??

Tja….. Joda, det er mulig. Men mange vil mene at det krever mer enn vi er villig til å yte.  Allikevel kan det være gøy å prøve, så jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om hvordan vi enklest mulig kan ta vare på noen av juleblomstene våre. Det er faktisk veldig, veldig tilfredstillende å kunne plassere en praktfull, blomstrende amaryllis midt på et julepyntet bord, og sånn litt henslengt bemerke: «Denne har jeg hatt i tre år nå…..» 🙂

Amaryllis er så mye mer enn den tradisjonelle, mørkerøde. Særlig hvis vi har fått tak i en litt sjelden variant kan det være bryet verd å forsøke å ta vare på den. Dette er sorten ‘Sweet Nymph’. 

amaryllis

Helt generelt er min erfaring at løkplantene er enklest å få til. Bortsett fra kaktusen da: Jo mer jeg neglisjerer den jo mer overdådig blomstrer den hvert år, så lenge den får nok varme og lys. Løkplantene fortsetter jeg simpelthen å stelle som vanlige potteplanter, med regelmessig vanning og (rikelig) gjødsling, til det blir varmt nok til å sette dem ut i hagen (eller på terrassen/balkongen). Tulipaner og svibler tåler litt nattefrost, amaryllis må vente til det er blitt ordentlig sommer. Der står de, i potter eller bed, blir fortsatt vannet regelmessig – innimellom er det faktisk en og annen som bestemmer seg for å blomstre (!), men etterhvert sånn på tidlig høst visner de ned akkurat som de andre hageplantene våre. Da klipper jeg bort alt som er vissent, potter om og planter løkene i ny jord, setter dem i en kjølig bod eller under en seng på et gjesterom – og glemmer dem (en bitteliten skvett vann annenhver eller hver tredje uke er mer enn nok) til sånn cirka slutten av oktober.  Så tas de frem, gis hedersplassen i vinduskarmen eller på hyllen, (gjerne med ekstralys: En «klips-lampe» fra IKEA og en blomsterpære gjør susen!), gjødsles og vannes og synges for og prates og dulles med etter alle kunstens regler. Og med litt flaks blomstrer de igjen i desember!

Det som er sesongplanter hos oss, er «helårsplanter» i andre klimaer: Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede på en rigg-dåp i Kina for noen år siden. Se hva de valgte som dekorasjonsplante rundt høytideligheten!

kinaturmedriggdåp

Julestjernene krever litt mer.  Jeg steller dem i utgangspunktet på nøyaktig samme måte som løkplantene: Som vanlige potteplanter utover våren, og setter dem ut i hagen/på terrassen til sommeren. Med god gjødsling blir de store som en liten busk! Men uten de røde dekkbladene som er så dekorative: Hele planten blir grønn. Lenge før det blir kaldt tar jeg planten inn, potter om og gjødsler sparsomt – og setter den helt mørkt om natten. Hemmeligheten er: Julestjerner er det som på fagspråket kalles en «kortdagsplante». Det betyr at den må ha en lang periode med mindre enn 12 timer lys i døgnet for å bringes i blomst. I gartnerier er man så redd for lys i en julestjernekultur at hele veksthuset dekkes med skyggegardiner: Lysene fra en bil som kjører forbi natterstid kan være nok til å «bryte hvilen» og dermed hindre blomstring. Hos meg har jeg løst denne utfordringen med å sette pottene i et skap/en bod oppi i en sort søppelsekk. Den gode nyheten er: Julestjerner trenger ikke å stå spesielt kjølig. De kan godt stå i vanlig romtemperatur – så lenge det er mørkt i minst 12 timer. Så der står de hele høsten, frem til sånn cirka slutten av oktober. Den litt dårlige nyheten er: De må jo ut av sin mørke tilværelse, hver eneste dag! Opp av søppelsekken, bort i vinduskarmen, litt prating og en sang hver dag og vann minst en gang i uken og regelmessig gjødsling….. og så tilbake i søppelsekken om kvelden, NB: mindre enn tolv timer etter at de ble tatt ut i lyset!  Med andre ord: Hvis du vil holde liv i julestjernen din kan du ikke planlegge noe ferie til høsten! Hvis du tar ut planten(e) før du går på jobb kl. 07, må den/de opp i søppelsekken og inn i skapet igjen rundt kl. 18:00.  Sånn må man holde på i dag etter dag, helt frem til slutten av oktober. Da tas de frem, sammen med løkplantene, og må «dulles med» minst like mye – og innimellom (men ikke alltid) lykkes man: De øverste grønne bladene forvandles til praktfulle røde stjerner akkurat i tide til julefeiringen!

Lykke til, hvis du vil forsøke! Del gjerne erfaringene!

Legg inn en kommentar