| Jeg tenkte kanskje noen kunne være interessert i å vite litt mer om planter og lys? Litt tørt stoff, kanskje – men forhåpentligvis også litt nyttig…….. | Hvis vi skal ale opp planter inne må vi gi tilleggslys. Punktum. Det finnes unntak. Men vi hobbydyrkere liker jo å så mange forskjellige planteslag og sorter: Grønnsaker, krydder, sommerblomster i flere varianter – og da trenger vi mer og «annerledes» lys enn det vi vanligvis bruker hjemme.
Riktig frekvens Det første som er viktig å vite er at det lyset som brukes i plantenes fotosyntese har bølgelengder som ligger innenfor området 400 til 700 nanometer (nm). Ofte markedsføres slike lys med at de «ligner dagslys», men man bør uansett dobbeltsjekke at bølgelengden ligger innenfor dette området. Alle som forhandler lyskilder skal kunne opplyse hvilken frekvens de ulike pærene/rørene har – det er bare å spørre! Hvorfor er dette viktig? Enkelt sagt fordi plantene «bruker» lys med ulik bølgelengde (og dermed ulik farge, slik vi oppfatter det) på forskjellig måte. For eksempel er rødt lys ofte avgjørende for frøspiring, mens blått lys kan påvirke plantens formdanning. Men det holder ikke bare å sørge for at lyset har den riktige sammensestningen (bølgelengden): Det må også være nok av det! Nå er det sånn at ulike planter har forskjellig lysbehov. Men for våre hobby-dyrkingsformål kan vi bruke en tommelfingerregel som sier at vi bør gi plantene våre minst 5000 Lux, som er målet på lysmengde pr. areal. Kan vi få til mer lys er det bra: Plantene kan nyttigjøre seg både det dobbelte og tredobbelte (og mere til) av denne lysmengden. Med andre ord: Jo mere lys, jo bedre! Ørlite realfag: Litt enkel fysikk og matematikk: Lysmengden måles i Lumen. Formelen er sånn: Lux = Lumen/m2 (Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Eller: Lux x m2 = Lumen (Lux ganger areal = Lumen). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lux lik antall Lumen. Sparepærer En sparepære på 20W oppgis å gi en lysmengde på ca. 950 Lumen. Hvis vi har f.eks. 3 miniveksthus stående på et bord eller i en hylle, tar de kanskje opp et areal på ca. 0,5 kvadratmeter. Det betyr at sparepæren på 20W gir plantene en lysmengde på 950 lumen x 0,5 m2 = 1900 Lux. Det er med andre ord altfor lite i forhold til minimumet på 5000! Vi bør ha minst tre slike pærer til et planteareal på 0,5 kvadratmeter, for at plantene våre skal få nok lys. Da kommer vi opp i 5700 Lux, noe som er forholdsvis akseptabelt. Sparepærer gir godt plantelys, men vi må ha mange av dem for at plantene skal få nok:
Minst tre 20W-pærer til 0,5 m2 – gjerne dobbelt så mange!
 Det markedsføres «plantelys» som består av to lysrør på 18W hver. Ett slikt armatur vil gi oss i overkant av 2000 Lumen, og dermed nesten 5000 Lux på 0,5 m2. Med andre ord: Helt på grensen av hva som trengs. Jeg ville definitivt supplert med etpar sparepærer! (Egentlig ville jeg unngått denne løsningen: Den er uforholdsmessig kostbare i forhold til effekten. Mye bedre å investere noen hundrelapper til, og få lysrør med større effekt!) De lys-løsningene vi velger er selvfølgelig både avhengig av hvor god plass vi har og ikke minst av lommebokens størrelse. Selv bruker jeg både lysrør, natriumlamper og sparepærer. Natriumlamper Natriumlamper (høytrykks) er de «gammeldagse» drivhuslampene – de koster litt i innkjøp, men er veldig effektive hvis man aler opp planter på et areal som er større enn noen hyller eller bord: Hver lampe har en lysmengde på ca. 55.000 lumen – det gir nok lys til å dyrke småplanter på hele 10 m2 fra én lyskilde. I f.eks. et lite hobbyveksthus på 10-12 m2 gir en slik lampe, sammen med dagslyset, veldig gode vekstvilkår. Ulempen med dem er at de er relativt kostbare i innkjøp (1500-2000 kroner), og at de avgir ganske mye varme. (I et uoppvarmet hobbyveksthus kan det være en fordel: Man får den lille tilleggsvarmen som trengs fra lampen, og slipper utgifter til ekstra oppvarming. Men obs. obs: Hvis lampen ikke står på hele døgnet – og det bør den ikke – må vi sette på litt varme om natten). Natrium høytrykkslamper er en tradisjonell veksthuslampe. Den gir flott plantelys, og varmer opp hobbyveksthuset i tillegg. Brukt inne må vi passe på å holde lav temperatur i rommet, fordi lampen avgir så mye varme. Den må henge høyt over plantene: Nesten 1,5 meter.
 Lysrør Fordelene med lysrør (Hvite! Husk fargespekteret: 400-700 nanometer) er at de kan henge veldig nær plantene, fordi de avgir lite varme – dermed går lite lys tapt. Men det er viktig å huske på at vi må ha lysrør med skikkelig effekt: Jeg bruker armaturer med 2 x 58W – det gir ca. 10.000 Lumen. Et slikt armatur montert over en hylle som er ca. 2 meter lang og 40-50 cm bred gir plantene 10.000 Lux – det er kjempebra! Det fungerer godt å henge slike armaturer i en hylle: Da kan man ale opp planter i minst tre høyder f.eks. i et kjellerrom, og får effektiv arealutnyttelse og godt lys. Her har jeg hengt opp lysrør i tre «etasjer» i en Ivar-hylle fra Ikea
(fikk bare med to etasjer på bildet….).
Det gir godt plantelys og god plassutnyttelse.
 Det kan også være greit å vite at en skikkelig rengjøring av de rørene/pærene man har kan ha stor effekt på lysmengden til plantene: I min lærebok fra gartnerskolen står det at tapet av lys på grunn av støv og skitt på lampene kan være så stort som 30%. M.a.o: Frem med støvklut og grønnsåpe! De fleste planter liker 8 timers søvn – akkurat som oss Hvor lenge skal lyset stå på? Huff! Det er absolutt ingen grense for hvor komplisert svaret på det spørsmålet kan være!! Profesjonelle plantedyrkere må forholde seg til begreper som obligate kortdagsplanter, kvantitative langdagsplanter, dagnøytrale planter, kort-lang-dagsplanter og dessuten vite at noen planter er langdagsplanter ved høy temperatur og dagnøytrale ved lav temperatur – og mye mer……. Men for vårt bruk tar jeg sjansen på å si at de fleste plantene vi dyrker hjemme/inne for å plante ut i hagen senere «liker» god belysning i 15-16 timer pr. døgn. Med andre ord: Ca. 8 timers «søvn» – omtrent som oss. |
daglengde
Toåringer: vanskelige å bli klok på!
«Jeg blir ikke riktig klok på disse toårige plantene», skriver Helga Sofia i en kommentar til forrige blogginnlegg. Nei, det er neimen ikke rart! Forvirringen vår blir ikke mindre av at frøkatalogene ofte bruker begrepene litt forskjellig. For våre praktiske formål er det nok å vite at toårige planter normalt ikke vil blomstre før i sin andre vekstsesong.
Den enkle definisjonen av en toårig plante er en plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livsløpet sitt. De aller fleste av dem bruker den første vekstsesongen på å lage en rot eller et rotsystem med opplagsnæring, og en bladrosett eller lavt bladverk over bakken. Neste sesong utvikler planten stilk, blomst, frukt og frø. Så blir botanikken litt vanskelig: I teorien dør de toårige plantene etter frøsettingen det andre året. I praksis vil mange toåringer utvikle seg som stauder, hvis vi hindrer den i å sette frø f.eks. ved å klippe av blomstene når de er avblomstret. Stokkroser (Alcea rosea) er et godt eksempel på dette. Samtidig vet alle som har stokkroser at hvis de virkelig trives kommer det stadig nye planter: Dette er såkalt selvsådde planter som vokser frem fra frøene til de opprinnelige plantene. Og innimellom hender det også at enkeltplanter fortsetter inn i et nytt livsløp også etter frøsetting, og altså helt på egen hånd bestemmer seg for å være flerårig istedenfor toårig……
Ryllik er et godt eksempel på en viltvoksende plante som er toårig i den forstand at den ikke blomstrer før i sin andre vekstsesong – men så fortsetter den jo å blomstre hvert eneste år i mange år.
Disse stokkrosene bestemte seg for å bli stauder for mange år siden……
Det kan være morsomt å vite at mange av rotgrønnsakene våre er toårige: Hvis vi lar persillerot, gulrot eller kålrot bli i jorden, vil de utvikle blomster og frø neste år.
For noen planter er det daglengde som avgjør når planten setter igang en ny vekstsesong – for andre er det temperatur. Og for mange er det en kombinasjon. Plantefysiologi er innviklet – og vi trenger ikke kunne så mye om det for å lykkes med plantene våre. Men tipset om å fjerne døde blomsterhoder før plantene setter frø kan være vel verd å ta med seg – og kanskje lettere å huske på når vi skjønner hvorfor vi gjør det!