Den botaniske hagen her i Washington ligger like ved Kongressen, og er slett ingen “lokal hage”, men bærer det stolte navnet “United States Botanical Garden” – intet mindre. Den inneholder over 60.000 planter, derav mange nytteplanter og historiske planter.  Kanskje aller mest interessant, sett fra mitt ståsted, er at størstedelen av hagen drives uten bruk av kjemiske sprøytemidler.

Denne gangen konsentrerte jeg meg om rosehagen, simpelthen fordi den er på sitt aller vakreste nå. Den er ikke så stor, men inneholder en interessant samling robuste roser – selvom alle nok ikke er hardføre i Norge.

Siden de ikke sprøyter rosene, legger de vekt på samplanting – dvs. at de bruker bunndekkere og “companion plants” (naboplanter) som har som funksjon å avskrekke skadedyr og forebygge sykdommer (f.eks. sopp).  Derfor er det nesten like interessant å legge merke til hvilke planter de har valgt som “naboplanter”, som å beundre rosene – nettopp fordi disse valgene ikke bare er basert på estetikk, men absolutt for å fremme plantehelse!  

To planteslekter går igjen:  Artemisia og Thymus.  Av hjemlige planter i artemisia-slekten finner vi både burot, malurt og reinfann – for å nevne noen viltvoksende arter. Jeg har lenge brukt uttrekk fra disse plantene som sprøytevann, både på roser og andre vekster. Samplantingen i rosehagen her i Washington forteller at jeg er på rett spor!