Økologisk hageglede – en liten refleksjon

Da Gud skapte menneskene, satte Hun dem ikke på et svaberg eller i en skog eller på et fjell eller i en jungel. Hun plasserte dem i en hage. Et stykke kultivert natur.

Edens hage er et urgammelt symbol på overflod, harmoni, lykke og fullkommenhet – og drømmen om denne hagen ligger dypt i oss alle.

I dag bygges det hoteller i ørkenen med hager og parkanlegg som symbol på den ultimate luksus. Nylig reklamerte et rederi med «egen tropisk hage» på sitt siste cruiseskip. Det ser ut til at vi knapt kan forestille oss et perfekt liv uten at en hage er med i bildet.

Allikevel opplever mange mennesker hagen sin som enda et krav, en frustrasjon, noe som krever tid (som man ikke har), noe man alltid er på etterskudd med, noe man hele tiden har dårlig samvittighet for.  Noen avbryter ferien for å reise hjem og klippe plenen – ikke for plenens skyld (den har bare godt av å få vokse seg lang) – men av hensyn til naboene!

Da er ikke lenger hagen en gave, et paradis. Da har vi gjort (også) den til et utstillingsvindu, en del av vårt «image», en del av den overflaten vi ønsker å vise frem til omverdenen. Veltrimmet, uklanderlig – og dødsens kjedelig!

Økologisk hageglede handler ikke om velstelte bed og golfplen. Det handler om gleden ved å følge med på livsprosesser, oppdage nye sammenhenger, være med i en skapende prosess, gjøre feil, lære av feilene, forsøke omigjen, og høste resultatene.

Økologisk hageglede handler om gleden og stoltheten ved å dyrke frem planter som gir duft og smak og vitaminer og mineraler og te og salat og medisin. Det handler om undring over plantenes historie og betydning for mange generasjoner før oss. Om respekt for samspillet, balansen og dynamikken i naturen, og om interesse for de fantastiske prosessene som skjer i den jorda vi dyrker planter i.

Og så handler det om å kunne reise bort og overlate hagen til seg selv, i trygg forvissning om at hagen klarer seg og naboen overlever…….

Legg inn en kommentar