hagen

av

Har du begynt å så?

Det aller beste med «haging» er at det er faktisk ingenting vi verken MÅ eller BØR. Akkurat nå renner blogger og Facebook-grupper over av råd om hva som bør/MÅ sås når. Er det lov å si at jeg er lei av sånne «absolutte» påstander? Jeg synes det er både bortkastet og tullete å påstå at f.eks. chili MÅ sås i januar. For det er jo ikke riktig!

Neida, du MÅ ikke så chili i januar. Du kan godt vente til juni, hvis det passer bedre!

Det viktigste vi bør vite om frøene vi sår, er det som på «gartnersk» heter «kulturtiden». Det er som oftest tiden fra frøene spirer, til planten er klar for høsting. Og denne kulturtiden varierer aldeles vilt, avhengig av hvilken sort vi har valgt. Hvis vi fortsetter chili-eksemplet, kan du lett finne sorter med en kulturtid på 3 måneder. Men de fleste chilisortene bruker 4-5 måneder på å produsere moden frukt, og noen trenger enda lenger tid. Så, regel nummer 1: Ikke heng deg opp i «såtid», sjekk kulturtiden! Du kan fint så en chili-sort med tre måneders kulturtid i juni – den blir bare ikke høsteklar før i oktober.

Og så er det viktig å huske på at den kulturtiden som opplyses på frøpakningene, forutsetter «ideelle forhold». Det er de forholdene profesjonelle dyrkere med profesjonelt utstyr kan gi plantene. Vi hobbydyrkere kommer ikke i nærheten av dette, selv om vi har investert i plantelys på kjøkkenbenken eller vifteovn i drivhuset! Basert på ganske mange års erfaring, pleier jeg å legge til ca. 20% på den opplyste kulturtiden. Hvis frøposen sier at det tar 18 uker fra spiring til høsting, regner jeg med at det tar ca. 22 uker i drivhus hos meg.

Hvis vi snakker om frø som skal sås ute, blir marginene og usikkerheten enda større: Da kommer vær og vann og temperatur og jordas beskaffenhet og gjødslingstidspunkter og -mengder og mye annet inn i bildet. Konklusjon: Det er bare profesjonelle dyrkere som kan greie å planlegge høstetidspunktet med ganske stor nøyaktighet. Vi andre må rett og slett dytte noen frø eller småplanter i jorda, og glede oss til resultatet!

Men én ting har jeg lært, gjennom mange år med grønnsaksdyrking og prøving og feiling: Det viktigste er faktisk å ta utgangspunkt i hva og hvor mye familien faktisk spiser og hvor stor oppbevaringskapasitet som finnes, og begrense såingen til et fornuftig omfang i forhold til dette. Det er en gedigen nedtur å være nødt til å kaste grønnsaker man møysommelig har sådd og stelt i komposten! For det vi ofte glemmer når vi sår, er at nesten alle frøene faktisk blir til planter!

Hvor mange squash spiser du/familien pr. uke? Hvis svaret er ca. tre/, er det dumt å ha 35 høsteklare squash på samme tid i august!

Ta f.eks. squash: En deilig plante – ingenting går galt med squash! Den vokser og trives og produserer nesten uansett. Men: Hvor mye squash spiser dere egentlig, sånn til daglig? Squash kan jo heller ikke fryses, så mesteparten av avlingen må spises ganske fersk. For meg er konsekvensen av dette helt klar: Jeg sår 4 – fire! – squash-frø i uken fra ca. påske og utover våren. Tankegangen er: Ikke alle frø spirer. Men med en spireprosent på 50, vil jeg ha moden squash fra to nye planter hver uke – og det er fortsatt mer enn vi greier å spise! Det føles litt pinglete å så fire frø, men jeg blir veldig glad for denne selvbeherskelsen til høsten!

Eller ta kål: Det finnes tidlig, middels tidlig og sen kål av mange varianter. Hvor mye kål bruker dere i husholdningen ukentlig? Jeg må med skam bekjenne at vi bruker ganske lite. Da er det dumt å så tredve frø av en tidlig sort. Tre frø i uken i 4-5 uker holder i massevis til vårt bruk!

Og så var det dette med oppbevaring og evnt. videreforedling, da. Hvor stor kapasitet har du i fryseren? Jeg pleier å så ganske mye blomkål, rosenkål, brokkoli, sukkererter, bønner, og rotvekster. Rett og slett fordi dette er grønnsaker det er enkelt å fryse. Da gjør det jo ikke noe om 20 kålrot er høstemoden på samme tid (bortsett fra at jeg må ha tid til å forvelle og fryse!). Men: Mitt fryseskap skal også ha plass til opptil mange flasker råsaft av aronia og svarthyll og ganske mye bær. Da er det lurt å ta en lynrask vurdering på hvor mye grønnsaker jeg har plass til FØR jeg begynner å så!

I år er jeg bortreist i hele februar, til midten av mars. Så her blir det ikke sådd et eneste frø før det. Så får vi se om jeg greier å beherske meg og følge mine egne råd om å så noen få frø av hver sort i uken når vi kommer til påske – eller om jeg får så-abstinens og går fullstendig berserk og plutselig står der med åtte løpemeter ferdigsådd spisskål…….. 🙂

Uansett: Lykke til med såingen din!

av

Ny hage og nye prosjekter

Fra tre mål til 80 m2…….

En litt krevende omstilling, å gå fra tre mål til to bittesmå, separate «hageflekker»: En på sørsiden av husets, og en på nordsiden. Til nå har begge stort sett bestått av gressplen. Men nå har jeg lagt en plan, og tatt det første skrittet til å få planen realisert: Gode hjelpere har jobbet knallhardt med å grave opp begge gressplenene og snu gresstorven.

Sørsiden før:

….og nå

Jeg skal gjødsle godt med hønsegjødsel og dekke til bedene med aviser og papp: Forhåpentlig greier jeg å få i gang en god komposteringsprosess med karbon og nitrogen i riktig blandingsforhold. Da blir gresstorven brutt ned til skikkelig god jord i løpet av høsten og neste vår.

Her skal det bli rosehekk langs gjerdet; hasselnøtter og svarthyll og kanskje espalierte frukttrær langs oppkjørselen; og både frukttrær, stauder, sommerblomster, urter og bærbusker i bed mellom gangstier. I tillegg til kant-beplantning har jeg fått plass til ikke mindre enn seks ganske store, opphøyde bed på denne lille hageflekken. Foreløpig dekker jeg gangstiene med aviser, duk og bark. Drømmen er å legge skiferheller – etterhvert. Mye arbeid gjenstår, men jeg tror det kan bli bra! Drømmen er en minihage hvor (nesten) alle planter har en funksjon/nytteverdi utover prydverdien, som er spennende store deler av året, og byr på dufter og smaker og sanseopplevelser. Fortsettelse følger! 🙂

av

Valp i hagen

Vi har ny valp! Og det har faktisk ganske stor innvirkning på hagen og hagearbeidet……

Dette er Barolo. Ganske skjønn…?

IMG_2155

Hagearbeidet blir litt annerledes med en valp rundt føttene:  Han knabber småplanter fra plantebrett, graver hull i urtebedet, spiser opp geranier og valmuesøstre, tisser i drivhuset, tygger spadehåndtak til fliser, og angriper jordsekker.

Han blir uavlatelig tilgitt. Først og fremst fordi han er så morsom og søt, selvfølgelig.

Men i går oppdaget jeg en egenskap ved ham som sikrer evig tilgivelse for rampestreker: Han dreper snegler! Snuser seg frem, fanger dem, og tygger dem til døde med de skarpe, små hvalpetennene sine. Han spiser dem ikke: Tygger og biter og spytter ut, og mister interessen når de er steindøde og ikke beveger seg lenger.

 

Jeg innbiller meg at jeg stort sett er ganske fredsommelig, men det er to ting jeg hater intenst og rødglødende: Snegler og liljebiller. Og nå har jeg altså fått en snegle-dreper i husstanden! Fantastisk! Kanskje jeg kan leie ham ut til andre hage-eiere og bli rik? 😄 Og lære ham å drepe liljebiller? Jeg blir rent euforisk ved tanken på mulighetene…..

Snakk om å få en valp som er «skreddersydd» for oss!

Velkommen, Barolo!

 

av

Ønskeliste for neste vår?

Omsider kom våren hit til Østlandet også. Nå eksploderer hagene våre – og vi skal absolutt bare nyte og «være i nuet»!

Men dette er også en god tid for litt langtidsplanlegging – særlig for oss som er glad i løkplanter!

En liten runde i hagen nå, med fotoapparat/mobil, blokk og blyant kan legge grunnlaget for en enda mer fantastisk vår i 2018!

Ett eksempel: Dette bildet er fra et område i hagen min, tatt 18. mai. Som dere ser: Ikke særlig interessant. Noen gule narcisser er det eneste som blomstrer. I mars og  april blomstret krokus og tidlige tulipaner, og senere kommer peoner og roser og riddersporer og lammører og hosta, og bedet fylles helt. Men på denne tiden trengs det tydeligvisl en liten «boost».


Det kan være vanskelig å «tro på» de blomstringstidene som står på løkpakkene. Narcissene på bildet skulle blomstret i april, ikke i slutten av mai…… Da kan det være lurt å bruke øynene, og se hva som ellers blomstrer – i egen hage, eller i nabolaget.

Her hos meg blomstrer f.eks. Darwin-tulipanen ‘American Dream’ akkurat nå.


….og narcissen ‘Palmares’



…..og narcissen ‘Flower Record’.

Kanskje kunne noen av disse passe?

Eller kanskje jeg bare noterer: «Slutten av mai: Bare gule narcisser. Trenger litt farger her!»

Så har jeg en pekepinn på hva jeg skal se etter i løkkatalogene til høsten. Samtidig som jeg nyter øyeblikket!

av

Overlever vårblomstene??

Svaret er ganske enkelt: Ja, antakelig!

Her på Østlandet er det nok mange som stiller spørsmålet nå, etter et ganske voldsomt snøfall de siste dagene, hvor alle de nye, grønne spirene ble helt dekket av snø – som ble liggende i over ett døgn.

Da er det viktig å tenke på at vårblomster som er herdige i vårt klima er noen skikkelig tøffinger. De fleste overlever både snø, haglbyger og noen kuldegrader. Men det er selvfølgelig litt forskjell på «tøffheten» hos de ulike plantene. Jeg har en egen liten bok hvor jeg fører inn observasjoner over hvordan de ulike plantene greier seg gjennom året. Løkplanter har et eget «kapittel». Veldig greit å slå opp i når jeg skal bestille nye løk til høsten. Det kan jo komme flere snøfall både i april og mai……. Og så er det viktig at ikke våryr hageglede får utløp i overdreven raking og rydding i mars/april: Alt rusk og løv og gamle planterester som får bli liggende i bedene, øker de tidlige spirenes evne til å overleve.

Fra venstre: Botanisk iris ‘Katharine Hodgin’, Julerose (Helleborus) med tulipan ‘Corona’, og storblomstret krokus ‘Pickwick’

 

Her hos meg har den botaniske irisen ‘Katharine Hodgin’ (til venstre) ramlet litt sammen etter snøfallet og kulda. Den er rett og slett blitt litt pjuskete! Jeg har vannet godt med temperert vann, for å tine opp røttene skikkelig, og dyttet litt rusk og løv rundt plantene for å «lune litt». Så får vi se. Men generelt overlever jo ofte løkplanter selvom de overjordiske delene får hard medfart. Det er viktig at de får stå og visne helt ned, uansett.

De tidlige tulipanene overlever det meste. Faktisk ser det ut til at de riktig trives med litt snø og kulde: De retter seg opp og riktig strutter der de står!  Og julerosene (Helleborus) er det ingen fare med – de tåler alt (unntatt altfor mye vann over lang tid).  Krokusene har reagert litt forskjellig på været: Noen storblomstrende har lagt seg ned og ser ikke helt glade ut, mens andre – som ‘Pickwick’ på bildet er helt uaffisert, akkurat som de botaniske krokusene og snøklokkene.

Stemorsblomstene har også reagert litt forskjellig, ettersom hvor de er plassert. Mange ligger langstrake utover. De kommer igjen. Knip av blomstene og stilken over nederste bladpar og vann godt, så tar det ikke så lang tid før de blomstrer igjen. Det er alltid smart å potte fioler og stemorsblomster over i større potter, hvis man kjøper dem i «six-packs»: Røttene får bedre beskyttelse i større potter.

Chinodoxa ‘sardensis’

IMG_1875

En annen løkplante som tåler stort sett alt, både av kulde og snø og tørke, er Chinodoxa. Jeg kaller den for snøstjerne, men jeg tror det riktige navnet er «Snøpryd». Den finnes i blått, rosa, lilla og hvitt, og kan godt plantes både i hekk og plen. Anbefales!

av

Rosmarin: Bruk og overvintring

I dag har jeg drevet førstehjelp for min fem år gamle rosmarinplante. Den var blitt stor og flott, og så ut til å trives i potte på planterommet om vinteren. Jeg forsøkte å overvintre rosmarinplanter i frostfritt drivhus i flere år, uten særlig suksess. Nå graver jeg opp planten om høsten, gir den mager jord og stor potte, og lar den stå i 10-15 grader med litt vanning innimellom. Det har fungert godt. Men da jeg var borte i nesten tre måneder i høst, ble rosmarinen helt glemt. Tre grener var fortsatt grønne da jeg kom hjem, de andre var tørre og visne. Et sørgelig syn!

I håp om at deler av roten fortsatt lever, forsøker jeg å redde den. Jeg satte den i badekaret og ga den en lunken dusj før alle grenene ble klippet helt ned.  Så har den fått en omgang med kompost fra markkompostbingen, og er satt under en drivhuslampe som avgir mye varme. Nå er det bare å krysse fingrene.

De få bladene som var friske bruker jeg til å lage vaskemiddel. Bladene dekkes med eddik, og får trekke (helst mørkt og kjølig) i et par uker før brygget siles og helles over på en spruteflaske. Effektivt mot fett og flekker, og gir deilig duft! Denne eddiken kan selvfølgelig også brukes i matlaging – og som kosttilskudd: To-tre teskjeer i et glass vann om morgenen dekker dagsbehovet for verdifulle mineraler (og smaker godt).

rosmarin

Jeg er så heldig at jeg har tilgang til rosmarin store deler av året: Ved huset vårt i Portugal vokser det nemlig en rosmarinhekk! Duften slår i mot oss når vi parkerer utenfor porten. Jeg pleier å ta ettermiddagskaffen ved rosmarinhekken: Det  føles fantastisk luksuriøst….

Troy (3) liker også godt å oppholde seg ved rosmarinhekken: Han gnir på grenene og går rundt og lukter på hendene sine etterpå.

img_3256-2

I vårt klima vil nok ikke rosmarinplanter bli så store som disse, men med litt stell og omsorg kan vi sikkert greie å få dem store nok til at vi kan ta planten i bruk, både på kjøkkenet, badet og i husapoteket.

I plantemedisin har rosmarin vært brukt i uminnelige tider – særlig i Sør-Europa. Generelt er planten kjent for å bedre både hukommelse og fordøyelse, motvirke hodepine, stabilisere blodtrykk og stimulere blodomløp. I magien er rosmarin en mye brukt plante til alle slags ritualer og som beskyttelse mot onde krefter. Og hageféer elsker å slå seg ned i nærheten av en rosmarinbusk. Med andre ord: En plante det er bryet verd å overvintre og ta i bruk!

 

 

av

Godt Nytt Hageår!

I dag har jeg tuslet årets første hagerunde. Jeg har vært bortreist i nesten tre måneder, så dagens tuslerunde var nesten som en (gjen)oppdagelsesferd: Jeg hadde glemt at vi beskar de to epletrærne på vestsiden i høst. Og at jeg startet å legge opp et kompostbed utenfor drivhuset. Og ble minnet på at den svære, gamle granen ikke har lenge igjen – og at vi klippet pilhekken helt ned: Det blir spennende å se hvordan den tar seg opp.

Jeg ble minnet på hvor vakker hagen er om vinteren: Manglende fargeprakt oppveies av former; Hele hagen formidler potensiale og muligher og løfter og håp!

Vi hagefolk er forskjellige. Noen synes det er godt med hage-frie vintermåneder. Noen kan ikke vente med å gå igang med et nytt hageår. Selv veksler jeg mellom ytterlighetene: Noen år er jeg «fed up» og lei – andre år bobler jeg over av hageplaner og hagelyst.

I år «bobler jeg over». Dagens hagerunde resulterte i en liste over hva jeg vil/skal/må gjøre i hagen i januar. Den ser omtrent sånn ut: Ta stiklinger av sibirkornell, svartsurbær, solbær. Så ute: Diverse salatplanter, alle frø som skal kaldstratifiseres, mange stauder. Så inne: Diverse sommerblomster. Bestille frø fra kataloger. Bestille nytt vanningssystem til drivhuset. Beskjære bærbusker og frukttrær.

Et nyttårsforsett er å blogge om «boblingen». 😄

av

Kraft av løpstikke = Superenkelt!

Omsider kom jeg på hva mormor brukte løpstikke til: Hun kokte kraft av den!

Løpestikke er en av disse urtene som man enten ikke har, eller har altfor mye av. Den har deilig duft og smak, og kan brukes til både kjøtt- og fiskeretter – og mye mer. Men smaken er kraftig! Det holder med ett eller to av de store bladene i f.eks. en stor fiskegeyte. Når planten raskt blir to meter høy og en halv meter i omkrets er det umulig å «bruke den opp»! Jeg har forsøkt å fryse den, uten særlig hell: Den mistet både smak og duft og ble seig og lite egnet i mat. Tørking ga samme resultat: Nesten all smak og duft forsvant.

På denne tiden blir løpstikken ofte litt stygg: De ytterste stilkene og øverste bladene blir brune og halvvisne, og det er fristende å klippe planten helt ned.


Det var da jeg sto der med saksen klar til kutting at jeg plutselig kom på: Mormor kokte kraft på løpstikke om høsten! Gryten sto på komfyren i mange dager, friske plantedeler ble fyllt på i flere omganger. Til slutt ble de utkokte plantedelene silt fra og kastet i komposten, og kjelen med kraft ble satt til koking. I flere timer. Resultatet ble en tykk grøt som ble øst over i små glass med lokk og satt i kjelleren. Ett glass sto alltid fremme og ble brukt til det aller meste.

I dag kalles denne prosessen «å redusere» sausen/kraften. Jeg kaller det å «koke inn». Hensikten er å bli kvitt vannet, men beholde mineraler og smakstoffer. Til slutt kan 20 liter kraft bli noen få desiliter konsentrert «fond», som det heter på fint.

Innenfor de brune, visne stilkene og bladene finnes det alltid grønne, friske skudd. Hvilken overflod!

En liten spiseskje av denne buljongen i en suppe, eller en teskje i en saus gir utrolig smak! En knivsodd i oljen når du wokker grønnsaker, i kokevannet til fisken eller i marinaden til kyllingen……

I dag har jeg fyllt en 18-liters kjele med oppklipt løpstikke (inkludert stilker), fyllt helt opp med vann, og startet kokingen. Nå står kjelen på komfyren og fyller huset med nydelig duft. I morgen siler jeg bort plantedelene og starter «reduseringen».

Et fantastisk tilskudd til matlagingen i hele vinter – og en enkel metode for å føle seg skikkelig flink! 😄

av

Peoner helbreder galskap – og gir bedre vær!

Nå blomstrer peonene her hos meg. Jeg har ikke så mange enda, men kjenner at peoner lett kan bli en ny «dille»: De er så overjordisk vakre når de står i full blomst!

Visste du at i middelalderen ble peoner brukt mot galskap? Man dekket pasienten fullstendig med peoner (blomster og blader) og lot ham/henne ligge og puste inn blomsterduften – og vips! etter en stund – jeg vet ikke hvor lenge – var vedkommende helt normal igjen. Sies det. Jeg vet jo ikke om det er sant, men jeg er helt sikker på at hvis det skulle klikke for meg en dag vil jeg mye heller dekkes med peoner enn dyttes full av medisiner!

Dette er «Paeonia lactiflora ‘Festiva Maxima’. Den er helt vidunderlig: På avstand ser den helt hvit ut, men på nært hold ser man at kronbladene har små rosa og lilla flekker og kanter, vilkårlig «fordelt» utover i blomsten. Navnet er helt riktig: Det betyr rett og slett noe sånt som «Den største og festligste hvite peonen».

IMG_0540

I fjor besøkte jeg Beijing botaniske hage mens trepeonene sto i blomst – en utrolig opplevelse. Forestill deg mange mål med peon-skog! Enkle og doble; høye og lave; i alle nyanser fra hvitt og rosa via dyprødt til lilla; noen duftet sterkt, noen svakt og noen ikke……  De som har greie på det tror at peonene opprinnelig kom fra Kina: Der er det funnet utskjæringer i jade som er mer enn 1200 år gamle, med peoner som motiv. Roten av peoner brukes i kinesisk medisin den dag i dag.

«Peon-skogen» inspirerer til kreativitet og kontemplasjon

IMG_0777

Peoner er lettvinte planter i hagen: Litt gjødsel og litt oppbinding, så er de fornøyde – og kvitterer med overdådig blomstring. Det finnes mange sorter og peoner kan grupperes på ulike måter. Den enkleste grupperingen synes jeg er denne: Enkle blomster, semidoble blomster, doble blomster og anemoneblomster. ‘Festiva Maxima’ som er avbildet over har doble, eller fylte, blomster. I drivhuset fikk jeg en stor overraskelse forleden: En peon jeg ikke har rukket å plante ut har begynt å blomstre!

Dette er en Lactiflora hybrid som heter ‘White Wings’. Jeg tror at den har enkle blomster.

IMG_0543

Peoner er omtalt i det greske eposet Iliaden, som antakelig ble skrevet på 700-tallet. Paean var guden for helbredelse og helse, og ett av sagnene forteller at han fikk en peonplante i presang av Apollos mor Leto. Overrekkelsen skjedde på Olympus, og det var denne planten som ga Paean hans helbredende evner. Han brukte dem blant annet til å helbrede både Pluto og Ares da de var dødelig såret. Et annet sagn forteller at Paeon senere forvandlet seg selv til en plante for å unngå å døden.

Forøvrig kan vi legge peonfrø på nattbordet for å unngå mareritt, og hvis vi trer dem på en hvit tråd og henger om halsen vil dette halsbåndet beskytte oss mot alle (!) onde ånder.

Enda mer matnyttig: Hvis vi er ute på sjøen kan vi bruke tørket peon som røkelse. Hvis vi brenner denne røkelsen på dekk om kvelden har vi sikret oss bedre vær dagen etter. Med andre ord: Peoner er virkelig «et must» for alle båtfolk!